USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
The role of environmental factors in technology-assisted physical activity intervention studies in older adults: a scoping review
No full textBackground: The rapidly emerging integration of both technological applications and environmental factors in physical activity (PA) interventions among older adults highlights the need for an overarching investigation. Objective: This scoping review compiled the current literature and aimed to provide an overview of the role of physical, social, socioeconomic, and systemic environmental factors in technology-assisted PA interventions for older adults. Methods: We systematically searched 6 common databases up to September 16, 2024, for original longitudinal studies (with at least one preintervention measurement and one postintervention measurement) that reported on the role of environmental factors in technology-assisted PA interventions for independently living, community-dwelling older adults. In a stepwise process, data on study characteristics (step 1), environmental factors and their role in the included studies (step 2), and intervention outcomes and effects by type of environmental factor (step 3) were summarized.Results: A total of 8020 articles were screened, and 25 (0.31%) were included. Most studies were conducted in Europe (11/25, 44%), followed by North America (5/25, 20%), Asia (5/25, 20%), and Oceania (4/25, 16%). Social environmental factors were most often considered (19/25, 76%), followed by factors from the physical (8/25, 32%), socioeconomic (1/25, 4%), and systemic environment (1/25, 4%). Environmental factors were used as the outcome (8/25, 32%), setting variable (7/25, 28%), moderator or facilitator (8/25, 32%), and intervention component (3/25, 12%). In most studies (19/25, 76%), the intervention had a beneficial effect on the outcome of interest, and the included environmental factor played a supportive role in achieving this effect. In some studies, no effect (3/25, 12%), mixed effects (2/25, 8%), or adverse effects (1/25, 4%) of the interventions were reported. Conclusions: This is the first comprehensive description of how environmental factors interact with technology-assisted interventions to increase or optimize PA in older adults. It was found that the investigation of environmental factors in this field is at an early stage. Environmental factors were found to play a supportive role in achieving beneficial effects of technology-assisted PA interventions, but the findings were based on a heterogeneous empirical platform. Still, certain aspects such as the application of virtual reality environments and social (or peer) comparison have shown significant potential that remains to be leveraged. A better understanding of intervention results and support in tailoring intervention programs can be provided through the inclusion of environmental aspects in technology-assisted PA interventions for older adults.publishedVersio
Det digitale i skolen - En diskursanalyse av debatten om skjerm i skolen
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan digital teknologi forstås og artikuleres i offentligheten gjennom en diskursanalyse av debatten om skjermbruk i skolen. Oppgaven benytter Laclau og Mouffes diskursteori som både teoretisk og metodisk rammeverk, og analyserer et utvalg tekster publisert i norske riksdekkende aviser i perioden 2014-2024.
Studien identifiserer og analyserer fem diskurser: Diskursen om ‘det digitale potensialet’, ‘det sårbare barnet’, ‘den progressive skolen’, ‘den gode lærer’ og ‘den ødelagte skolen’. Diskursene analyseres med vekt på hvordan de artikulerer forholdet mellom teknologi, barn og skolens mål, og hvordan de utvikler seg over tid. I tillegg drøftes diskursene i relasjon til kunnskapsregimer og ulike typologiske rammeverk for teknologiforståelser.
Studien viser at debatten om skjerm i skole preges av konkurrerende forestillinger om skole, barn og teknologi, og at ulike verdier rundt disse knyttes sammen på ulike måter. Oppgaven gir et diskursteoretisk bidrag til forståelsen av debatten om skjermbruk i skolen, samt hvordan forståelsen av teknologi og skole forstås i det norske samfunnet
Vårdnadshavares upplevelser av synhabilitering En kvalitativ intervjustudie för att undersöka hur vårdnadshavare upplever sin delaktighet i sina barns habilitering och hur de önskar vara delaktiga
Full text linkUnder senare år har hälso- och sjukvården både i styrande dokument samt rekommenderade dokument ett arbetssätt som innebär att deras förhållningssätt ska vara patient och familjecentrerat. Under senare tid har Socialstyrelsen i Sverige ändrat sin beskrivning till att habiliteringen ska arbeta personcentrerat/familjecentrerat. Barnet/vårdnadshavaren ska ges möjlighet till delaktighet i sin synhabilitering. För att kunna arbeta familjecentrerat är förutsättningarna att det finns kunskap om hur vårdnadshavare upplever sin delaktighet i sitt barns/ungdoms synhabilitering. Syften med denna studien var att få en större förståelse hur vårdnadshavare upplevde sin delaktighet i sitt barns/ungdoms synhabilitering samt om de kunnat påverka sitt barns/ungdomshabilitering. För att få svar på dessa frågeställningar valdes en kvalitativ studie med narrativ inriktning ur ett hermeneutiskt perspektiv. Åtta intervjuer med vårdnadshavare till barn/ungdomar med synnedsättning genomfördes. Resultatet visade stor skillnad på vårdnadshavare som haft mycket insatser och deras upplevelser av delaktighet av synhabiliteringen, jämfört med de som haft färre insatser från synhabiliteringen. Resultatet visade att vårdnadshavare till barn/ungdomar som haft färre insatser beskrev delaktighet i mera praktiska termer där det kunde handla om att de var delaktiga i att bestämma när nästa besök på synhabiliteringen skulle ske eller val av glasögonbågar till sitt barn/ungdom. Medan de som haft mer insatser från synhabiliteringen beskrev delaktighet på ett ”djupare” plan där det handlade mer om relationen, kommunikation med personal på syncentralen eller delaktighet i insatser kring deras barn. Delaktighet uttrycktes alltså olika beroende på antalet genomförda insatser på syncentralen. Andra resultat som framkom var att vårdnadshavare upplevde det som mycket känslosamt att få besked om sitt barns/ungdoms synnedsättning. Att få information om sitt barns/ungdoms synnedsättning var viktigt för vårdnadshavare.In recent years, the health and medical services, both in governing documents and recommended documents, have a working method that means that their approach should be patient and family-centred. Recently, Socialstyrelsen in Sweden has changed its description to state that habilitation should work in a person-centred/family-centred manner. The child and guardian should be given the opportunity to participate in their visual habilitation. The purpose of this study therefore was to gain a greater understanding of how the guardian experienced their participation in their child/youth’s visual habilitation and whether they were able to influence their child or youth´s habilitation. To get answers to these questions, a qualitative study with a narrative focus from a hermeneutic perspective was chosen. Eight interviews with guardians of children/youths with visual impairment were conducted. The results showed a large difference between guardians of children and youths who had many interventions compared to those who had fewer visits. Those with a lower amount of interventions described participation in more practical terms such as, being involved in deciding when the next visit low vision-clinic would take place or choosing spectacle frames for their child or youth. While those who had more interventions from the vision rehabilitation unit described participation on a deeper level where relationship, communication with the staff at the vision centre or participation in interventions around their child were in focus. Participation was thus expressed differently depending on the number of interventions carried out at the vision centre. Other results that emerged were that guardians experienced it as very emotional to receive the news about their child or youth’s visual impairment. Nevertheless, receiving information’s and strategies to move forward and learn more about their childs/youth’s visual impermeant was therefore important for the guardian
Fremtidens Fortellinger: Kunstig intelligens i den kommunale helsesektoren Studien om hvordan Norges sentrale myndigheter konstruerer narrativer, roller, begrunnelser, legitime grunner og forventninger knyttet til bruken av kunstig intelligens (KI) i den offentlige helsesektoren.
Full text linkDenne oppgaven har utforsket hvordan de sentrale myndighetene i Norge konstruerer narrativer, roller, begrunnelser, legitime grunner og forventninger til bruk av kunstig intelligens (KI) i offentlig sektor, med særlig vekt på den kommunale helsesektoren. Studien bygde på en kombinasjon av dokumentanalyse og teoretiske perspektiver knyttet til retorikk og innovative politikker. Gjennom å drøfte tre problemstillinger – hvordan myndighetene konstruerer roller og legitimeringer for KI, hvilke forventninger som rettes mot den kommunale helsesektoren, og hvordan samfunnsperspektivet integreres i styringsdokumentene – belyses innsikt i de strategiske fortellingene som ligger til grunn for den nasjonale KI-politikken.
Studien viser at norske sentrale myndigheter, gjennom sine styringsdokumenter, har presentert KI som en viktig faktor for både innovasjon og samfunnsutvikling. Rollen til KI er konstruert gjennom en retorisk utforming som kombinerer målbare gevinster, normative krav og etiske retningslinjer. Ved å ramme inn teknologien slik at den både stimulerer til effektivisering og sikrer at verdier som personvern, rettferdighet og demokrati opprettholdes, søker myndighetene å balansere innovasjon med samfunnsansvar. For den kommunale helsesektoren blir dette illustrert gjennom konkrete forventninger om implementering av KI som et verktøy for å møte økende utfordringer knyttet til ressursbruk, pasientsikkerhet og tjenestekvalitet. Samtidig stilles krav om at disse digitale initiativene skal integreres med lokale forhold og etiske standarder, noe som understreker den viktige rollen helsesektoren spiller i den nasjonale transformasjonsprosessen. Til sist, ved å integrere et bredt samfunnsperspektiv i styringsdokumentene, viser de norske myndighetene en bevissthet om at teknologisk utvikling må forenes med sosiale og etiske hensyn for å oppnå en bærekraftig og inkluderende digital omstilling.
Oppgaven diskuterer også funnene fra analysen ved hjelp av teoretiske perspektiver om samspillet mellom samfunn og teknologi samt vitenskapelig dissens. Konklusjonen er at selv om dokumentene hovedsakelig har et deterministisk preg, er det også plass til sosialkonstruktivistisk tilnærming i dem. Observasjoner som fokuserer på dybdeforståelse av engasjerte nettverk kan være svært verdifulle. Det reises spørsmål om tilstrekkelig metning av dissens i dokumentene, noe som kunne utfordre etablerte narrativer og gi en mer nyansert forståelse av kunstig intelligens. Styringsdokumentene gir begrenset rom for dissens, noe som kan reflektere et ønske om å bevare kontroll over sannheten.This paper has explored how Norway's central authorities construct narratives, roles, justifications, legitimate reasons, and expectations for the use of artificial intelligence (AI) in the public sector, with particular emphasis on the municipal health sector. The study was based on a combination of document analysis and theoretical perspectives related to rhetoric and innovative policies. By discussing three issues—how the authorities construct roles and legitimizations for AI, what expectations are directed toward the municipal health sector, and how the societal perspective is integrated into the governing documents—the study sheds light on the strategic narratives underlying the national AI policy.
The study shows that Norwegian central authorities, through their governing documents, have presented AI as an important factor for both innovation and societal development. The role of AI is constructed through a rhetorical framing that combines measurable gains, normative demands, and ethical guidelines. By framing the technology in such a way as to both stimulate efficiency and ensure that values such as privacy, fairness, and democracy are maintained, the authorities seek to balance innovation with social responsibility. For the municipal health sector, this is illustrated through concrete expectations regarding the implementation of AI as a tool to address the increasing challenges associated with resource use, patient safety, and service quality. At the same time, it is required that these digital initiatives be integrated with local conditions and ethical standards, which underscores the important role the health sector plays in the national transformation process.
Finally, by integrating a broad societal perspective into the governing documents, the Norwegian authorities demonstrate an awareness that technological development must be combined with social and ethical considerations to achieve a sustainable and inclusive digital transformation.
The paper also discusses the findings from the analysis using theoretical perspectives on the interplay between society and technology as well as scientific dissent. The conclusion is that although the documents predominantly exhibit a deterministic character, there is also room for a social-constructivist approach within them. Observations focusing on a deep understanding of engaged networks can be very valuable. Questions are raised as to whether there is sufficient saturation of dissent in the documents, which could challenge established narratives and provide a more nuanced understanding of artificial intelligence. The governing documents provide limited room for dissent, which may reflect a desire to maintain control over the narrative
Med perler på bringa - revitalisering av perlenettbringeklut til Hardangerbunaden i nye design
No full textDette mastergradsprosjektet handler om perlenettbringekluter brukt i Hardanger, en bringeklut fra folkedraktperioden som med sikkerhet har vært i bruk siden begynnelsen av 1800-tallet. Perlenettbringeklut er en rødlistet håndverksteknikk ifølge Norges Husflidslag, og er i fare for å forsvinne. Dette understreker viktigheten av å gjenoppta håndverket.
Hovedfokuset i denne mastergradsavhandlingen handler om variasjoner i de geometriske mønstrene i historiske perlenettbringekluter brukt til folkedrakten i Hardanger og til dagens Hardangerbunad. Det sentrale spørsmålet som blir undersøkt i dette mastergradsprosjektet handler om hvordan revitalisering av perlenettbringekluter for Hardangerbunaden kan resultere i nye perlenettdesign som utvider tradisjonens mulighetsrom. Datainnsamlingen har blitt strukturert som en case-studie og designprosessen har blitt utført med aksjonsforskning som tilnærming. I løpet av prosjektet har jeg undersøkt ulike perlenettmønstre, motiver, komposisjoner og materialer. Samtaler med eksperter og analyse av tradisjonsmateriale avdekket tradisjonens spilleregler. Jeg har revitalisert fem mønstre fra historiske perlenettbringekluter i ulike komposisjoner for å kartlegge tradisjonens mulighetsrom. Videre har jeg designet to perlenettbringekluter som en personlig tolkning av bringekluter. Designprosessen viser at historisk mangfold kan revitaliseres ved å videreføre historiske mønstre i moderne materialer.
Prosjektet plasserer seg innen praksisbasert forskning innen tradisjonskunst og design, støttet av Gadamers hermeneutikk for å tolke samspillet mellom helhet og deler i perlenettbringekluten til Hardangerbunaden. Videre følger prosjektet Borgdorff (2006) sin inndeling innen kunst med prosess, objekt og kontekst som overordnet prosessmetode.
Forskningen viser at perlebringekluter i drakttradisjonen i Hardanger har utviklet seg fra 1600-tallets grovere materialer og metallband til perlenett og stramei utover 1800-tallet. Utseendet til bringeklutene har blitt påvirket av handel og lokale tilpasninger, med variasjoner i form, størrelse og materialbruk. Perlenett har et rammeverk med faste mønstre, men også rom for kreativ frihet.This master's degree project is about bead netting cloths an embroidered chest panel that is a part of the traditional Norwegian bunad - used in Hardanger, a cloth from the folk costume period that has certainly been in use since the beginning of the 19th century. Bead netting cloth is a red-listed craft technique according to the Norwegian Crafts Association and is in danger of disappearing. This emphasizes the importance of reviving the craft.
The main focus of this master's degree thesis is on variations in the geometric patterns in historical bead netting cloths used for the folk costume in Hardanger and for today's Hardangerbunad. The central question investigated in this master's degree project is how revitalization of bead netting cloths for the Hardanger bunad can result in new bead net designs that expand the possibilities of the tradition. The data collection has been structured as a case-study and the design process has been carried out with an action research approach. During the project, I have investigated different bead netting patterns, motifs, compositions and materials. Conversations with experts and analysis of traditional material revealed the rules of the tradition. I have revitalized five patterns from historical bead net bringekluts´ different compositions to map the possibilities of the tradition. Furthermore, I have designed two bead net bringeklut as a personal interpretation of bringekluts. The design process shows that historical diversity can be revitalized by continuing historical patterns in modern materials.
The project is placed within practice-based research in traditional art and design, supported by Gadamer's hermeneutics to interpret the interaction between whole and parts in the bead net bringeklut of the Hardangerbunad. Furthermore, the project follows Borgdorff's (2006) division categorization of art with process, object and context as the overall process method.
The research shows that beaded bringekluts in the costume tradition in Hardanger have developed from the coarser materials and metal bands of the 17th century to bead net and stramei throughout the 19th century. The appearance of the bringekluts has been influenced by trade and local adaptations, with variations in shape, size and material use. Bead net bringekluts has a framework of fixed patterns, but also room for creative freedom
Elevers kompetanseutvikling i et tenkende klasserom
Full text linkFormålet med dette forskningsprosjektet er å undersøke elevene sin matematiske kompetanse, men også hvilket engasjement elevene utviser i møte med problemløsning. På bakgrunn av dette har vi derfor konstruert problemstillingen: «Hvordan kan noen av praksisene i et tenkende klasserom bidra til å utvikle matematisk kompetanse hos elever på ungdomstrinnet?» Vi har også følgende to forskningsspørsmål for hjelpe oss i å besvare problemstillingen: «Hvordan vises engasjementet til elevene i arbeid på vertikale tavler?» og «Hvordan jobber elevene med en problemløsningsoppgave i lys av Polyas fire faser?»
Vi skal i denne oppgaven presentere en kvalitativ analyse av matematikkelevers kompetanseutvikling under arbeid med problemløsningsoppgaver. Vi har tatt utgangspunkt i fire utvalgte praksiser fra Peter Liljedahl sitt «tenkende klasserom». Disse er; problemløsningsoppgaver og hvordan presentere disse, synlig-tilfeldige grupper og vertikale tavler. Analysen vi har gjennomført er basert på observasjon og lydopptak fra to tiendeklasser på ungdomstrinnet, og vi benytter oss av Polya sine fire faser og Kilpatrick et al, sin trådmodell som et rammeverk. Vi har benyttet oss av Fredricks sin tredeling av begrepet engasjement for å sikre oss en bredere oversikt av et ellers komplekst begrep.
Ut ifra analysen vi har foretatt oss ser vi hvordan elevene i ulik grad utviser engasjement for faget, og vi tror at en slik måte å arbeide på i klasserommet kan bidra til et mer levende og engasjerende klasserom. Våre funn indikerer at «tenkende klasserom» ikke er en magisk løsning som oppfyller læreplanens krav, men som kan være et verktøy en kan implementere i egen undervisning for å få frem matematisk kompetanse og se hvilke strategier elevene bringer med seg inn i problemløsning.
På bakgrunn av egen nysgjerrighet og interesse for en slik arbeidsmåte basert på «tenkende klasserom», ønsket vi å gjennomføre et prosjekt som kan bidra med mer innsikt i hvilken kompetanse elevene får utviklet. Dette er noe vi anser det som relevant sett i lys av læreplanen for matematikk. I dagens skole skal elevene være kritisk tenkende, reflekterte og utforskende i matematikk. Dersom vår forskning kan bidra til å bedre forstå hvordan elevene arbeider, kan lærere bedre tilfredsstille skolen sitt mandat og utdanne elever i tråd med læreplanene
Gruppevurdering i matematikk
Full text linkTemaet i vår masteroppgave er gruppevurderinger i matematikk med søkelys på elevenes opplevde målte kompetanse. Problemstillingen i oppgaven lyder: «Hvordan opplever elever i alderen 15-19 år gruppevurdering i matematikk?»
Teorien til grunn for studien omhandler bl.a. vurderingsbegrepet og kompetansebegrepet. Ved hjelp av teorier for matematisk kompetanse, laget vi et rammeverk for ulike matematiske kompetanser (Niss & Højgaard, 2019; Kunnskapsdepartementet, 2019; Nosrati, 2019, s. 78). Vi benyttet dette rammeverket i tråd med våre forskningsspørsmål for å utarbeide en intervjuguide, samt en kompetanseliste informantene fikk utdelt under elevintervjuene (se vedlegg 2 og 4). Forskningsdesignet vårt er en casestudie med utgangspunkt i to caser som omhandler to klasser med ulike undervisningspraksiser, hvor elevene gjennomførte en gruppeprøve, etterfulgt av elevintervju. For å analysere intervjuene har vi benyttet oss av tematisk analyse og analyseverktøyet NVivo. Vår analyse viser til at de kompetansene elevene trekker frem som mest relevante under en gruppeprøve er tankegangskompetanse, problemløsningskompetanse, resonneringskompetanse og kommunikasjonskompetanse (Niss & Højgaard Jensen, 2002, s. 47-63; Niss & Højgaard, 2019, s. 19).
Til tross for at våre informanter uttrykte flere fordeler og nyttige kompetanser som kan fremheves gjennom gruppeprøver, ønsket de fleste individuelle prøver. Det kan være flere faktorer som spiller inn, men en påvirkningsfaktor kan være at gruppeprøver er en ny setting for elevene, i tillegg til hva de opplevde læreren vurderte. Nesten alle informantene mente de kunne trivdes med gruppeprøver dersom de hadde vært på grupper med samme matematiske nivå som dem selv. Vi så også at elevene ofte vektla de summative aspektene ved gruppevurderingen, i begrunnelsen for hvorfor de trivdes best med individuelle prøvesituasjoner. Noen av elevene begrunnet også ønske om individuelle tilbakemeldinger med et mer formativt perspektiv. De kommenterte at det er lettere å få vite akkurat hva man trenger å jobbe videre med på en individuell prøve. På tross av dette var de fleste av informantene enige i at matematiske samtaler og å dele forskjellige tankemåter gjennom gruppeprøven opplevdes nyttig. Vi anser dette som noen av de mer interessante funnene ved våre undersøkelser
Process Simulation combined with other calculation tools for automated cost optimization of CO2 capture
Full text linkThe increasing urgency to reduce greenhouse gas emissions has placed carbon capture and storage technologies at the forefront of climate mitigation strategies. Among these, post-combustion CO2 capture using amine-based solvents such as monoethanol amine (MEA) is one of the most mature and widely studied methods. However, the high operational and capital costs associated with this process remain a major barrier to large-scale deployment.
The main objective of this project was to develop and evaluate an automated cost optimization framework for a CO2 capture process using Aspen HYSYS simulation combined with external numerical tools. Specifically, the study focused on optimizing the minimum temperature approach (ΔTmin) in the lean/rich heat exchanger and percent CO2 removal and assessing its impact on cost and energy efficiency at various CO2 removal levels.
To achieve this, a base case MEA absorption-desorption model was built in Aspen HYSYS. Python scripting was used to automate simulation runs, vary ΔTmin and CO2 removal efficiency, and extract key performance indicators including CAPEX, OPEX, and Net Present Value (NPV). The simulation incorporated Adjust and Recycle blocks to manage convergence, and different solver configurations were tested to improve result stability. Smoothing and outlier detection techniques were applied using Python for enhanced result interpretation.
The results showed that the most cost-effective performance occurred at ΔTmin values between 8-10 ⸰C for 85% CO2 removal, achieving a cost of approximately €22 per ton of CO2 captured. The lowest capture cost was calculated to be about €21 per ton of CO2 captures for 82-83 % removal.
The integration of Aspen HYSYS with Python enabled robust, repeatable simulations, reduced manual workload, and provided a flexible platform for future multi-objective optimization. This study demonstrates that such automation significantly enhances the efficiency and quality of techno-economic evaluations in carbon capture system design.
In particular, the combined use of Aspen HYSYS and Python proved highly effective for optimizing CO2 removal percentages, allowing high-resolution sensitivity analyses and supporting advanced parametric studies
Mapping the Research Landscape of Maritime Supply Chain Disruptions: A Bibliometric Review
Full text linkPurpose – To map and analyze research trends and themes related to disruption risks in maritime supply chains using bibliometric analysis.
Design/methodology/approach – To retrieve relevant peer-reviewed articles from the Web of Science database, we applied keywords relevant to the research area between 2004 and 2024.
The study utilizes bibliographic coupling as a tool to screen the titles, abstracts, keywords, frameworks, and headings of 259 articles for analysis. For visualization, the study applied Biblioshiny through RStudio and VOSviewer.
Findings – The analysis identifies rapid growth in research on maritime supply chain disruptions, with key themes including risk management, resilience, and digitalization. Leading authors and institutions are mapped, and emerging research clusters on technology and sustainability are highlighted.
Practical implications – The study offers stakeholders a clear overview of major disruption risks and research trends, supporting better-informed decision-making and highlighting areas for strategic focus in maritime supply chain management as well as theoretical directions for further research within the research area. Originality/value – The thesis contributes to business literature by outlining emerging research themes and theoretical clusters on disruption risks for future research within the focus area of this thesis
Modelling and controlling of hybrid converters for renewable energy applications
Full text linkThe focus of this project was to expand on existing work in controlling variable frequency voltage sources like those found in WECS, especially in the conversion from AC to DC. This was done by complementing the PI controllers with sliding mode controller(s) for the control of voltage ripples. The sliding mode control scheme was used together with a buck converter to regulate the output of the rectifier to the desired level. The control approach combines a voltage-oriented controller with a PWM technique. The SVPWM technique requires each switching state of the converter to be represented by a space vector in the Clarke reference frame. In the proposed design, reactive and unstable active currents are effectively mitigated using input/output filters like the LCL filter and the VOC scheme alongside the ac-dc converter. This setup ensures sinusoidal input currents with minimal ripple and distortion. A detailed analysis of the design principles for a sliding mode voltage controlled buck converter was presented, incorporating practical considerations. The ideal sliding surface has been refined to accommodate practical limitations, and a hysteresis band included to address the issue of chattering. The correlation between the hysteresis band and the switching frequency was shown. The developed model, simulations and analysis were carried using Typhoon HIL software to accommodate some practical constraints