USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Hvordan omtaler norske banker klimarisiko i perioden 2018 til 2024? Hvordan har omtalen endret seg, hvilke typer klimarisiko er sentrale og hvilke kilder til klimarisiko er identifisert?
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan norske banker omtaler klimarisiko i sine årsrapporter i perioden 2018 til 2024. Med særlig fokus på typer klimarisiko og hvordan klimarisiko er identifisert. I lys av skjerpede forventinger fra EU og norske myndigheter, gjennom blant annet CSRD og ESRS, er det relevant å undersøke hvordan bankene ikke bare forholder seg til dette, men også omtalen av dette. Denne oppgaven baseres seg på forprosjektet som jeg hadde høsten 2024.
Studien bygger på en kvalitativ dokumentanalyse av årsrapporter fra norske banker. Det er lagt vekt på variasjon i utvalget og størrelse. Analysen er forankret i fire teoretiske perspektiver, signalteori, interessentteori, legitimitetsteori og institusjonell teori. Med hjelp av dette rammeverket har jeg klart å tolke hvordan bankene har utviklet sin omtale av klimarisiko i møte med regulatoriske forhold og samfunnsmessig oppmerksomhet fra kunder og investorer.
Funnen til studien viser at omtalen av klimarisiko har blitt mer fremtredende og strukturert i perioden som er satt. Det observeres en økt vektlegging på klimarisiko i den forstand at fysisk risiko med ekstremvær og naturskader og overgangsrisiko med regulatoriske markedsmessige endringer, har blitt mer omtalt. I tillegg er det en tydelig utvikling i hvordan bankene beskriver egne risikostyringsystemer og tilpassingsevne.
Oppgaven gir et godt bilde på hvordan klimarisiko tematiseres og kommuniseres i norsk banksektor. Dette bidrar til økt forståelse av hvordan sektoren forholder seg til de nye regulatoriske kravene som potensielt kommer og økende samfunnsmessige oppmerksomheten rundt klima. Studien viser at rapportering fungere som et virkemiddel for å tilpasse seg eksternt press.
Klimarisiko har gjennomgått en markant utvikling i perioden 2018 til 2024. Fra symbolsk i 2018, til å bli en integrert del av risikostyringen og utlånspraksisen i 2024. Denne utviklingen er drevet frem av EU, med CSRD og ESRS, men også kundene til bankene. Slik som investorer. Omtalen av fysisk risiko, overgangsrisiko, klimascenarioer og stresstest og utlånsporteføljen har skutt i været. Analysen viser at bankene i utvalget har utviklet seg noe ujevnt over tid
Etniske minoritetskvinners erfaringer med menneskerettighetsundervisning: En kvalitativ casestudie av verksteder arrangert av en norsk NGO
No full textDette masterprosjektet utforsker hvordan kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge opplever menneskerettighetsundervisning, med “Frihet, ja!”-verkstedene arrangert av organisasjonen Menneskerettighetsakademiet som casestudie. Gjennom kvalitativ metode ble det gjennomført fem semistrukturerte intervjuer med kvinner som har deltatt både på introduksjonsverkstedet og kurslederverkstedet. Analysen er forankret i kritisk pedagogikk, interseksjonalitet og feministisk teori, som også danner grunnlaget for diskusjonen. Denne utforsker hvordan deltakerne opplevde verkstedenes struktur og innhold, deres betydning for empowerment, og hvordan de forholdt seg til temaer som LHBTQ+-rettigheter.
Funnene viser at deltakerne følte seg styrket og satte pris på det inkluderende rommet, men noen uttrykte også usikkerhet rundt kulturelt sensitive temaer. Dette peker både på potensialet og begrensningene ved menneskerettighetsundervisning som bygger på multikulturelle rammeverk. Selv om kulturelt trygge rom kan fremme tillit, kan de også hemme dypere og mer transformativ dialog. Resultatene reiser dermed spørsmål om effektiviteten av multikulturelle tilnærminger i menneskerettighetsundervisning. Deltakerne reflekterte også over fraværet av menn, og argumenterte for at likestilling og sosial endring krever at menn inkluderes i menneskerettighetsundervisnings-arbeid, ettersom dette både kan øke bevissthet og utfordre negativ sosial kontroll gjennom gjensidig ansvar.
Ved å løfte frem kvinner med etnisk minoritetsbakgrunns erfaringer, argumenterer oppgaven for et skifte mot en interkulturell menneskerettighetsundervisning. Den understreker betydningen av gjensidig dialog, samskaping av kunnskap og deltakelse på tvers av både kulturelle og kjønnsmessige skillelinjer.This thesis explores how ethnic minority women in Norway experience human rights education (HRE), using the “Freedom, Yes!” workshops conducted by the NGO Human Rights Academy as a case study. Through qualitative methodology, five semi-structured interviews were conducted with women who have both completed the introductory and course-leader workshops. The analysis is grounded in critical pedagogy, intersectionality and feminist theory. These guide the discussion and explore how participants perceived the workshop’s structure and content, impact on their empowerment and engagement with topics such as LGBTQ+ rights.
Findings reveal that participants felt empowered and valued the inclusive space, yet some expressed hesitation around culturally sensitive themes. This suggests both the potential and the limitations of HRE that rely on multicultural frameworks. While culturally safe spaces can promote trust, they may also hinder deeper, transformative dialogue. These results raise questions about the effectiveness of multicultural frameworks in HRE. Participants also reflected on the absence of men, arguing that gender equality and social change require men’s inclusion in HRE efforts, as this both raises awareness and challenge negative social control through mutual responsibility.
By centering the lived experiences of ethnic minority women, this thesis concludes by arguing for a shift toward intercultural human rights education. Moreover, it emphasizes mutual dialogue, co-creation of knowledge, and participation across cultural and gender lines
Vi skal bygge hjerner - En kvalitativ studie om meningsskaping i endring i barnehage
No full textDe første årene i et menneskets liv er kanskje de aller viktigste. I disse årene er vi lett påvirkelige, og utvikling skjer i en forrykende fart (Caspi et al., 2016; Kundsen et al., 2006; OECD, 2017). Barnehage er derfor en arena som kan ha stor betydning for barns utvikling og framtid, samtidig viser forskning at kvaliteten i norske barnehager ikke er så god som først antatt (Alvestad et al., 2019; Bjørnstad et al., 2019). På bakgrunn av dette innførte Bærum kommune en modell for kvalitetsutvikling, TETT PÅ, som satte fokus på hva som skulle til for at barnehagene skulle bli høykvalitetsbarnehager. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i innføringen av TETT PÅ og hvordan en endring kan gi mening for ansatte i barnehage. For å belyse dette har vi valgt følgende problemstilling: Hvordan oppstår tilslutning til et komplekst narrativ i barnehage?
Ved bruk av kvalitativ metode har 20 ansatte i fem barnehager, gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer, beskrevet narrativet til TETT PÅ og hvilke arenaer for samhandling de opplever har bidratt til handling og ny praksis. Vi har avgrenset avhandlingen vår til fem private barnehager i Bærum. Alle barnehagene var med i en av de første puljene i innføringen av TETT PÅ. Teoretisk grunnlag for studien er litteratur knyttet til meningsskaping, der vi med utgangspunkt i Hernes et al. (2015) sin modell for meningsskaping, har sett nærmere på hvordan tilslutning til narrativ kan oppnås. I tillegg til at meningsskapingsmodellen er studiens teoretiske innramming har vi også benyttet teori knyttet til endring i organisasjoner, da innføringen av TETT PÅ representerte en betydelig endring for barnehagene som var involvert.
Gjennom analyse og diskusjon peker studien på hvor tilslutning oppstår i barnehagene og ikke minst, hvordan tilslutning oppstår. Datamaterialet og det teoretiske grunnlaget har gitt oss et bilde av hvordan observerbar samhandling og samhandlingsmønstre, både i møter og i hverdagen, sammen og hver for seg bidrar til å skape mening og tilslutning til TETT PÅ-narrativet. Vi har funnet samhandling og samhandlingsmønstrene i barnehagene som bidrar til kunnskap, forståelse, refleksjon og økt bevissthet, og som har ført til at de ansatte forteller om hvordan dette har endret deres praksis eller handlinger.The first year of a person’s life are possibly the most important of all. During these years, we are easily influenced, and human development happens at a rapid pace (Caspi et al.,2016; Kundsen et al., 2006; OECD, 2017). Kindergarten is therefore an arena that can have a significant impact on children's development and future. However, research indicates that the quality of Norwegian kindergartens is not as high as initially assumed (Alvestad et al., 2019; Bjørnstad et al., 2019). In response to this, Bærum Municipality introduced a model for quality assurance, TETT PÅ, which focused on what was needed for kindergartens to become high-quality institutions. This thesis is based on the introduction of TETT PÅ and how a change can make sense for employees in kindergarten. To discuss this, we have formulated the following question: How does commitment to a complex narrative arise in kindergartens?
Using a qualitative method, twenty employees in five kindergartens, through semi-structured in-depth interviews, described the narrative of TETT PÅ and the arenas for interaction they believe have contributed to action and new practices. We have limited our thesis to five private kindergartens in Bærum. Each of the kindergartens were part of the first set of kindergartens that was used in the introducing of TETT PÅ. The theoretical foundation of the study is literature related to sensemaking. Based on Hernes et al. (2015)’s model of sensemaking, we have looked more closely at how commitment to a narrative can occur. In addition to the sensemaking-model being the theoretical framework of this study, we have also used theory related to change in organisations, as the introduction of TETT PÅ represented a significant change for the kindergartens involved.
Through analysis and discussion, the study points to where commitment to the narrative occurs in kindergartens and, more importantly, how it occurs. The data and theoretical framework have provided us with insight into how observable interactions and patterns of interaction, both in meetings and in everyday situations, together and separately contribute to sensemaking and commitment to the TETT PÅ-narrative. We have found interaction and interaction patterns in kindergartens that contribute to knowledge, understanding, reflection and increased awareness, and which have led employees to describe how this has changed their practice or actions
Development of Real-Time Optimization for CO₂ Purification Process Using Kalman Filter-Based Estimation
No full textBiogassproduksjon avgir betydlig mengde CO2 som biprodukt som gir en unik mulighet til å gjenbruke denne CO2 til næringsmiddelindustrien. Produksjon av CO2 til dette formålet krever høye standarder for produktkvalitet, og selv om det finnes ulike alternativer for å oppnå ønsket renhet, er bruk av en CO2-våtskrubber som forbehandling et interessant alternativ. Denne studien fokuserer på en utvikle en sanntids-optimalisering av væskestrømmen for en CO2-våtskrubber til en slik prosess. Siden væsken som brukes er en delstrøm av sluttproduktet vil en optimalsering av denne knyttes direkte til driftsoptimalsering.
En dynamisk simulator for et slikt CO2-prosessanlegg brukes i kombinasjon med MATLAB® for å realisere løsningen. Prosessmodellen er basert på P&ID’er og tilgjengelige utstyrsdata. For å kvantifisere de ukjente massestrømmene i CO2-våtskrubberen implementeres et Kalman-filter for å gi virtuelle sensorer til sanntids-optimalisering av væskestrømmen. Optimaliseringsstrategien bruker fmincon og genetiske algoritmer (GA) for å bestemme optimalt settpunkt som tilfredsstiller prosessen.
Resultatene viser at Kalman-filteret gir godt tilpassede estimater sammenlignet med de faktiske målingene i den dynamiske modellen. Den opprinnelige kontrollstrategien bruker den totale gass massestrømmen ut av CO2-våtskrubberen med et fast forholdstall for å kalkulere settpunktet til væskestrømmen. Dette sammenlignes med det optimaliserte settpunktet. Resultatet viser at det optimaliserte settpunktet gir betydelig forbedring av produksjonen av flytende CO2. Det er imidlertid identifisert ytterligere forbedringer av denne konfigurasjonen, noe som gir muligheter for videre forskning. Denne studien demonstrerer noe av potensialet ved å bruke tilgjengelige metoder for mer avansert kontroll i en ny kontekst som kan bidra videre inn i det grønne skiftet.Biogas upgrading produces CO2 as a byproduct and this offers a unique opportunity to repurpose the CO2 for the food and beverage industry. The production of food-grade CO2 requires high standards for the product quality and while there are various options for achieving the desired purity, introducing a gas-liquid CO2 scrubber as the pretreatment stage is a solution. This study focuses on real-time optimization of the liquid flow for the scrubber which is linked to OPEX as this is a recycled stream from the final product. By keeping the liquid flow to the minimum required, this will push the production yield to its optimum.
A dynamic simulator for a comprehensive CO2 purification and liquefaction process plant is used in combination with MATLAB®. The plant model is based on P&ID's and available equipment data. To quantify non-measured mass flows of the CO2 scrubber, a Kalman filter is implemented to provide soft-sensors for the real-time optimization of the liquid-to-gas (L/G) ratio. The optimization strategy utilizes fmincon and Genetic Algorithms (GA) to determine an optimal flow setpoint that satisfies the process constraints.
The results show the Kalman filter provides well suited estimates when compared to the true mass flows in the dynamic model. The standard L/G control strategy in the model uses the total gas mass flow and fixed ratio and this is compared to the optimizer’s solution. The results reveal that the optimized control significantly improves the liquid CO2 production. However, further refinements to this configuration are identified, presenting opportunities for further research and improvements. This study demonstrates some of the potential of using available methods for more advanced control in a new context contributing to improved carbon recycling
Drømmen om Skreien. En autoetnografisk undersøkelse i en estetisk skapende prosess om kulturarven skrei
No full text“The Frontex people were the ones who kicked and punched” - A Critical Analysis of Testimonies from People on the Move on EU Police Violence at the Union’s External Borders in Northern Serbia
No full textIn recent years, the securitisation, immigration control, and selective closure of the European Union’s (EU) external borders have intensified, disproportionately and harmfully targeting People on the Move (PoM) seeking protection in Europe. Frontex, the EU Border and Coast Guard Agency, plays a central role in this realm of border externalisation and militarisation, conveying over exponentially growing reach and power. While its involvement in Human Rights violations at EU maritime borders has received some scrutiny, accountability remains absent, and transparency is particularly lacking in its land operations – especially in the Balkans, a key transit region for many seeking protection in Europe. This study examines the Northern Serbia-Hungary border seeking to shed some light on the reality of Frontex’s operation in that region.
Focusing on the experiences and perspectives of PoM, this research critically analyses the role of Frontex and other EU police forces in the unlawful and violent treatment of PoM at EU external borders in Northern Serbia. Additionally, I seek to understand how PoM perceive and navigate this hostile environment. To address these questions, I conduct Reflexive Thematic Analysis (RTA) of testimonies on border violence collected from PoM in Northern Serbia and published through the Border Violence Monitoring Network’s (BVMN) open archive (BVMN, 2024a).
Critical scholarship has highlighted the colonial and racist dynamics embedded in European border management and the treatment of PoM seeking protection. My study builds on this work, drawing on scholars who critically examine these bordering policies (e.g., de Genova, 2002; Gutiérrez Rodríguez, 2018; Moreno-Lax, 2022; Shachar, 2019). Theoretically, I analyse the data through frameworks of power and violence, primarily Mbembe’s concepts of necropolitical brutality and the borderisation of bodies, alongside Quijano’s coloniality of power.
Initially, I aimed to focus solely on Frontex’s role in violence against PoM. However, the findings underscored the Agency’s opacity. Testimonies revealed the involvement of multiple EU police forces, operating under unclear affiliations – some potentially under Frontex’s mandate, others possibly through different multi- or bilateral agreements. Consequently, this research was expanded to include other EU police forces alongside Frontex.
This study exposes Frontex and EU police as enforcers of the EU’s necropolitical border regime. Through systematic violence, dehumanisation, and disregard for fundamental rights, they sustain an exclusionary and colonial order at Europe’s frontiers and beyond. Testimonies from affected PoM further underscore the severity of colonial violence and racist exclusion while offering insight into how they navigate, endure, and resist these brutal practices
Modelling the Climate of the Eemian in Europe Using an Interactive Physical Downscaling
No full textThe Eemian interglacial (~130–116 ka) is a period characterized by a significantly warmer climate than the pre-industrial era, providing a valuable opportunity to study natural climate variability and its implications for the future. We studied the Eemian climate in Europe by applying an interactive downscaling to our Earth system model (iLOVECLIM) to increase its horizontal atmospheric resolution from 5.56° to 0.25° latitude-longitude. A transient simulation was conducted for both the standard version of the model and with an interactive downscaling applied for the Eemian (127–116 ka). Our simulations suggest that the magnitude of temperature and precipitation varied across different regions of Europe, with some areas experiencing more pronounced warming and precipitation changes than others. The latitudinal pattern in our simulation during the Eemian shows that the warming in Europe was stronger at high latitudes than at mid-latitudes. Relative to the pre-industrial climate, our downscaling scheme simulates at 127 ka higher temperatures between 3–4 °C in the northern part of Europe and higher precipitation values between 150–300 mm/yr. Our results indicate that, in comparison to the standard model, the downscaled simulations offer spatial variability that is more in line with proxy-based reconstructions and other climate models.publishedVersio
Lærerens tilbakemeldingspraksis
No full textFormålet med denne studien er å undersøke hvordan to norsklærere gir og følger opp formative tilbakemeldinger i norskfaget, og hvordan dette arbeidet støtter elevenes skriveutvikling. Lærerne er forpliktet gjennom styringsdokumenter til å vurdere elevers arbeid og sikre at vurderingen fører til læring. Formative tilbakemeldinger regnes som en avgjørende del av skriveopplæringen (Hattie & Timperley, 2007), der læreren fungerer som en veileder (Skjelbred, 2021, s. 30). Med vekt på lærerperspektivet lyder problemstillingen som følger: Hvilke skriftlige formative tilbakemeldinger gir to norsklærere på elevtekster i norskfaget på 8. trinn, og hvilke prinsipper og kriterier formidler de at de legger de vekt på for at tilbakemeldingene skal støtte elevenes skriveopplæring i norskfaget? For å svare på problemstillingen er det valgt en kvalitativ tilnærming. Studien bygger på semistrukturerte intervjuer med to norsklærere for å studere lærernes forståelse og arbeid med formative tilbakemeldinger, og innholdsanalyse av 18 elevtekster med tilbakemelding fra norsklæreren, for å undersøke hvilke kjennetegn det er på de to lærernes skriftlige tilbakemeldinger. Studien bygger på teori fra Hattie og Timperley (2007), Black og William (1998), Aasen og Kvithyld (2011), Bueie (2023) og Eriksen (2017), som alle belyser formativ vurdering.
Analysen viser både likheter og ulikheter i lærernes tilbakemeldingspraksis. Begge gir relativt korte margkommentarer, og markerer feil i teksten med ulik bruk av fargekoder. Det er imidlertid variasjon i hvor konkrete og tydelige de formative tilbakemeldingene i margkommentraene er, særlig i margkommentarene som er gitt på oppgavenivå. Den ene læreren gir mer konkrete og tydelige sluttkommentarer, mens den andre læreren har utviklet et mer forståelig kriterieskjema, som fremstår som et nyttig verktøy for elevene i videre skrivesituasjoner. Når det gjelder oppfølging av tilbakemeldingene, uttrykker begge at dette er tidskrevende. Den ene læreren bruker sjekklistepedagogikk for å sikre at elevene bruker tilbakemeldingene, mens den andre har en mer belønningsorientert tilnærming. Begge lærerne legger vekt på å løfte frem noe positivt i elevenes arbeid, noe som er viktig, men ut fra teori så er det viktig å begrunne hva elevene har gjort er bra. Målet med denne studien er ikke å komme frem til en konklusjon, men heller å belyse hvordan de to lærerne arbeider med formative tilbakemeldinger, og hvordan de bruker disse for å støtte og utvikle elevenes skriveutvikling
A cultural psychology study of Nav’s role-related challenges: En kulturpsykologisk belysning av Navs rollemessige utfordringer
No full textThe Norwegian welfare state is widely recognized, both domestically and internationally, for delivering high-quality and equitable services to all citizens based on their needs. However, individuals seeking assistance from the Norwegian Labor and Welfare Administration (Nav) often perceive their interactions with the agency as deeply personal struggles. Drawing from my own experiences as a Nav worker, I hypothesized that the interaction between Nav and its clients transcends individual encounters to reflect a clash of cultures.
To explore this hypothesis, I draw upon tools and perspectives from cultural psychology and constructivism as the primary theoretical framework. To collect empirical data, I opted to use in-depth interviews as the primary research method. The interviews were structured to prompt informants to share their experiences at Nav. At times, I engaged both clients and Nav workers in discussions about the clients' stories, as well as delving into the Nav workers' perspectives on these specific cases. In addition to interviews, empirical data was also acquired through unplanned observations, which served as a secondary method of data collection and provided context for further discussion with the informants.
The empirical data scrutinized in this dissertation illuminates a discrepancy between individuals' external and internal identities as influenced by their interactions at Nav, moulded by their respective roles indicative at Nav. Social affiliations appear to wield considerable influence, to the extent that I posit that there is a sociocultural clash between those who work at Nav and those who utilize Nav, primarily stemming from unique roles and experiences in and around Nav.
Moreover, I contend that this theoretical approach, bolstered by empirical evidence, can provide valuable insights into Nav, especially considering that the process of identity formation among those engaging with Nav remains a relatively under-researched area. This observation is not limited solely to Nav but appears to hold true for other social institutions and broader social interactions. By focusing on how clients and Nav caseworkers understandably perceive clients' cases from distinct vantage points, resulting in varying interpretations of clients' needs, the goal is to provide Nav with a more robust understanding of the socially constructed identities of those seeking the agency's assistance.publishedVersio
«Konongens oc rikens drozete i Norighe»: Ei studie av utviklinga av drottseteembetet i perioden 1323 til 1388
No full textDenne oppgåva studerer bruken av tittelen «drottsete» i Norge i perioden 1323 til 1388. Problemstillinga for studien er: kva var drottseten sitt mandat og karakter og korleis utvikla dette seg utover perioden? Ei sentral underproblemstilling er korleis drottsetane var som aktørar. Kjeldemateriale undersøkast utifrå fire tematrådar. Lov og rett, handel og næring, krigføring og kyrkja. Framstillinga er elles delt inn kronologisk etter drottseteperiodane Kapittel to tek føre seg Erling Vidkunnsson og Ivar Ogmundsson. Kapittel tri tek føre seg Orm Øysteinsson. Til slutt tek kapittel fire føre seg Ogmund Finnsson. Aktiviteten til drottsetane før og etter dei fungerte som drottsetar vil og diskuterast. Oppgåva set lys på kva rolle drottsetane spelte i den innleiande fasen i Norge si unionstid med Sverige og Danmark. Han ser på korleis dei omliggande politiske hendingane var med på å påverke drottseteembetet, men og korleis drottsetane var med på å påverke situasjonen.This master thesis studies the use of the title “drottsete” (regent, steward, seneschal) in Norway in the period 1323 to 1388. The main research question is: What was the mandate and character of the “drottsete” and how did this develop throughout the period? An important secondary research question is looking at the agency of the holders of the title. The source material is studied through four themes. Law and court, economy, warfare and church relations. The presentation is further divided chronologically after the periods of “drottsete”-rule. Chapter two discusses Erling Vidkunnsson and Ivar Ogmundsson. Chapter three discusses Orm Øysteinsson. Chapter four discusses Ogmund Finnsson. The activities of the holders of the title, before and after they held it, is also discussed. Light is shed on the role the “drottsete” played in the opening phase of Norway’s unions with Sweden and Denmark. How the surrounding political events affected the development of the “drottsete”-title is discussed. Likewise, is the role the holders of the title played in shaping the events