USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Elevers agency i møte med Tenkende klasserom
Get PDFI dette mastergradsprosjektet har vi ønsket å knytte elevers agency og eventuell utvikling av agency sammen med Skovsmoses (2001) landscape of investigation og Liljedahls (2023) Å bygge tenkende klasserom sammen. Vi har konseptualisert vår forståelse av agency på bakgrunn av Vaughns (2020) tredelte modell bestående av agency som disposisjonelle, motiverende og posisjonelle dimensjoner. I tillegg har vi tatt utgangspunkt i Muellers (2012) rammeverk for å kartlegge og analysere hvordan samarbeid påvirker elevers bygging av matematiske argumenter.
Problemstillingen vår er todelt, og vi ønsker å:
* Vise hvordan elever utøver agency innenfor tenkende klasserom og i undersøkelseslandskaper
* Vise hvordan lærer kan støtte elevers agency innenfor tenkende klasserom og i undersøkelseslandskaper
Vi har gjennomført en kasusstudie med en utvalgt 8. klasse over to matematikkøkter med videoobservasjon som metode. Utvalget ble gitt problemløsningsoppgaver inspirert fra hvert av Skovsmoses (2022) tre undersøkelsesmiljøer (miljø 2, 4 og 6) i rammene av Liljedahls (2023) Å bygge tenkende klasserom. Ved hjelp av refleksiv tematisk analyse identifisert vi tre mønstre, som vi fant relevant for tematikk og problemstilling.
Det første mønsteret omhandler hvordan elevene som oftest uttrykker eller utøver agency. I vår studie skjedde dette i størst grad ved at elevene enten tok initiativ, tok aktive valg eller utviste utholdenhet. Det andre mønsteret handler om hvordan hyppigheten av utøvd agency falt under arbeid i miljø 4 og 6. I analysen av dette mønsteret oppdaget vi en sammenheng mellom aktivitetsnivå og elevenes utøvelse av agency. På samme måte hevder også Andersson og Norén (2011, s. 8) at agency kan brukes som et redskap for å indentifisere elevers aktivitetsnivå og intensjoner i kommunikasjon. Det tredje mønsteret tar for seg hvordan elever opptrer som agenter på forskjellige tidspunkter i problemløsningsprosessen.
Gitt at oppgaven ikke er for utfordrende, virker elevenes agency godt når de arbeider med undersøkelsesoppgaver i rammene til BTK. Lærers gjerninger påvirker elevenes mulighet for å utøve agency blant annet ved valg av oppgaver, ved å bruke tips underveis, og ved å sette normer tilhørende gruppearbeid. Lærer kan støtte elevenes agency ved å være bevisst disse faktorene.In this master thesis our goal has been to connect student’s agency and an possible development of agency to Skovsmoses (2001) landscape of investigation and Liljedahls (2023) Å bygge Tenkende klasserom. We have conceptualized our understanding of agency based on Vaughns (2020) model of three dimensions of agency as dispositional, motivational and positional dimensions. We have also used Muellers (2012) framework to map and analyze how cooperation affects students building mathematical arguments.
Our research question is twofold:
* Show how students exercise agency in a Thinking classroom and in investigative landscapes.
* Show how teachers can support students agency within a Thinking classroom and in investigative landscapes.
We have performed a case study in a selected 8.th grade during two sessions using video observation as the method. The group of students were given problemsolving-tasks inspired by Skovsmoses (2022) three mileus of investigation (milieu 2, 4, and 6) within the framework of Liljedahls (2023) Thinking classroom. Using reflexive thematic analysis, we identified three patterns that were relevant to our research questions.
The first pattern concerns how students most often express their agency. In our study this happened most often by students taking initiative, active choice making, or were persistent. The second pattern concerns how the frequency of exercised agency fell when working in milieu 4 and 6. In analysing this pattern, we found a connection between the students level of activity and expressing agency. This was found to be in compliance with how Andersson and Norén (2011, s. 8) claims agency can be used to identify students activity and intentions in discourse. The third pattern concerns how students act as agents at various parts in the process of problem solving.
Given that the task is within the grasp of the students, their agency seemed to be strong when working in an investigative landscape withing a Thinking classroom. Choices the teacher makes when choosing tasks, giving hints, and by establishing norms affects students’ possibilities of exercising agency. Teachers can support students agency by being aware of these factors
«Jeg skulle ønske du kunne snakke mer i timene» - Elevens stille atferd i møte med samarbeidsaktiviteter
Get PDFForskning viser at læring er individuelt, men at flerstemmighet, gjennom dialog med andre, vil styrke læringspotensialet (Dysthe, 2022). Likevel vil det å bruke den verbale stemmen i kommunikasjon med andre, ikke falle seg naturlig for alle. Elevene blir gjerne omtalt som «De stille, snille barna» (Lund, 2024, s. 41). Paulsen & Bru (2018) påpeker at elever med stille atferd kan foretrekke å være mer stille enn andre, hvor noen elever også ønsker selvstendig arbeid. Samtidig skal det ikke utelukke et ønske om å fremme egen stemme i klasserommet (s. 30 – 32). Elever med stille atferd har gjerne behov for støtte i skolens hverdag, imidlertid skal ikke deres faglige nivå undervurderes. Samarbeidslæring har fått økt oppmerksomhet de siste årene, hvor strukturene fremmer aktiv deltakelse, der ulike roller sikrer individualitet og samtidig et felles resultat basert på hver elevs bidrag (Kagen et al., 2023, s. 9). I denne masteroppgaven intervjuer jeg fire lærere på småskoletrinnet for å forske på erfaringer med stille atferd og deres styrker i samarbeidsaktiviteter. Gjennom koding og kategorisering av transkriberte intervjuer, samt teoretiske perspektiver, fikk jeg kunnskap i hvordan lærere forstår og erfarer elever med stille atferd og samarbeidsaktiviteter, samt deres refleksjoner rundt utfordringer og styrker ved elevgruppen.
Resultatene viser at elever med stille atferd forstås som en mangfoldig gruppe, der lærerne ser dem individuelt og tilpasser støtten etter person og evner. Dette understreker viktigheten av å ikke generalisere. «Stille atferd» omfatter et mangfold som bør vurderes individuelt for å tilrettelegge for den enkelte elevs behov. Alle lærerne bruker samarbeidende læring i henhold til Kagen et al. (2023) sine strukturer. Lærerne fremmer aktivitetene som positive for de stille elevene, der deres styrker får plass i større grad. Spesielt deres evne til å lytte fremheves som en god egenskap, som verdsettes i dialogperspektivet og i samarbeidslæring. Samtidig forklares gruppesammensetning som avgjørende for elevenes trygghet, der den stille eleven bør plasseres med en samarbeidspartner de føler seg komfortabel rundt. Ett svært interessant funn, er når én lærer tar til orde for at stille elever kommer tydeligere frem i dagens samarbeidende skole, fremfor tidligere
Tolking av kompetansemål i kunst- og håndverksfaget
Get PDF«Spørsmålet om Ola som skal bli snekker har laget gnagsår i tankene mine i løpet av dette året. Og til slutt gikk det opp et lys for meg og det ble klarere og klarere igjennom min egen skapende prosess med myke materialer» - Jeanette Brendemo Braaten
I løpet av grunnskolen møter elevene mange fag som har hver sine delemner og mål, og det er lærerne som setter opp timeplanen. Lærerne arbeider etter kompetansemål fra gjeldene læreplan, og tar valg hver eneste dag i henhold til denne. Kompetansemål handler om den kompetansen elevene skal ha etter endt utdanning (Utdanningsdirektoratet, 2023). Om vi ser på kompetansebegrepet alene handler det om å bruke kunnskaper og ferdigheter i ulike situasjoner i hverdagen der man kan reflektere selv og tenke kritisk (Utdanningsdirektoratet, 2023). I en fornyet læreplan fra daværende Kunnskapsløftet 2006, løfter Kunnskapsløftet 2020 frem dybdelæring som begrep. Dybdelæring handler om å kunne noe så godt at man forstår sammenhengen i andre situasjoner, også utenfor skolen (Utdanningsdirektoratet, 2023). Dermed henger dybdelæring og kompetansemål sammen ved at elevene skal lære noe så godt, at etter endt skolegang så skal kunnskapen kunne brukes i andre sammenhenger.
Ett av kunst- og håndverksfagets kjerneelementer fra LK20 er, håndverksferdigheter. Håndverksferdigheter handler om å bruke materialer, redskaper og teknikker og å lære å utvikle håndlag og praktiske ferdigheter. Det er fagets kjerne. Liv Merete Nielsen skriver om det hun karakteriserer som kunst og håndverksfagets «byggesteiner» (Nielsen, 2019, s. 20). Her trekker hun frem at faget både inneholder materialer, redskaper og teknikker, men også kunst og formkultur og estetiske virkemidler (form, farge og komposisjon). Håndverksferdigheter som kjerneelement er slikt sett et av fagets «byggesteiner».
I denne masteroppgaven har jeg funnet ut hvordan tre lærere i skolen i dag tolker det samme kompetansemålet i faget Kunst- og håndverk. Jeg kontaktet dyktige faglærere som alle har mange års erfaring på hver av sine felt for å stille de samme spørsmålene om det samme kompetanse-målet. Noen er opptatte av de myke materialene, som strikking og sying, mens en annen er glad i å la elevene arbeide i sløydsalen og med treverk. Personlig så er jeg opptatt av myke materialer. Som snart ferdig utdannet lærer ønsket jeg å arbeide praktisk, i denne masteroppgaven, mot det samme kompetansemålet som lærerne. Jeg ønsket å ta egne valg og tilegne meg kroppslige erfaringer og nye kunnskaper for å forberede meg mot en hverdag som nyutdannet lærer. Jeg ønsker å møte elevene mine på best mulig måte ved å lære av andre lærere, samtidig som jeg ønsker å se mine erfaringer opp mot deres til slutt.
Etter intervjuet med de tre faglærerne i kunst- og håndverk kom det frem en rekke interessante funn. Ifølge Goodlads «fem ansikter», eller fremtoninger, så er det den oppfattede læreplanen (Imsen, 2020, s. 294) som er relevant når lærernes tolkninger legges frem i drøftingen. Her kommer det blant annet frem at lærernes ordforråd og ordbruk blir sentral når de snakker om kjente materialer. Det viser seg at lærerne tolker kompetansemålet etter sin egen kompetanse og forforståelse i faget. Den hermeneutiske sirkelen er sentral (Ebdrup, 2023), der både fortolkning og forforståelse henger tett sammen.
Mitt eget skapende arbeid med restegarn viser til de samme tendensene, samtidig som jeg er opptatt av alle spørsmålene som dukker opp i prosessen mot å lage en veske av restelapper. I den erfarte læreplanen fra Goodlad (Imsen, 2020, s. 296), så kommer oppgavens praktiske del til syne. Jeg stiller et spørsmål der jeg lurer på om min kompetanse innenfor strikking kan hindre Ola sine interesser innenfor sløyd, da det ikke er mitt sterkeste felt. I denne masteroppgaven er det min erfaring som forsker som er interessant, da jeg har en praksisledet forskning som metode og prosessen er i fokus i det skapende arbeide. I arbeidet med restegarn så får jeg utfordret meg og gjort meg opp noen nyttige erfaringer underveis som kan knyttes opp til arbeid i skolen. Et annet funn som også er interessant er hvordan å lære noe nytt – ved bruk av internett, eller kloke ord og kunnskap fra en som sitter ved siden av og har mange års erfaring med håndverkstradisjoner?
Masteroppgaven tar for seg et sammensurium av lærernes tolkninger av kompetansemålet, samtidig som jeg som forsker skal få gjort meg noen erfaringer med det samme målet for å sikre at jeg kan ta gode valg for mine fremtidige elever."The question about Ola, who wants to become a carpenter, has been gnawing at my thoughts throughout this year. And finally I had a realisation which became clearer and clearer through my own creative process with soft materials" - Jeanette Brendemo Braaten
During primary school, students encounter many subjects, each with their own subtopics and goals, and it's the teachers who set the timetable. Teachers work according to competence goals from the current curriculum and make choices every day accordingly. Competence goals are about the competence students should have after completing their education. Looking solely at the concept of competence, it's about using knowledge and skills in various everyday situations where one can reflect and think critically (Utdanningsdirektoratet, 2023). In a renewed curriculum from the former Knowledge Promise (Kunnskapsløftet) of 2006, the Knowledge Promise of 2020 highlights the concept of depth learning. Deep learning is about knowing something so well that you understand its relevance in other situations outside of school (Utdanningsdirektoratet, 2023). Thus, depth learning and competence goals are interconnected in that students are supposed to learn something so well that the knowledge can be applied in other contexts after completing their schooling.
One of the core elements of the arts and crafts subject from the Knowledge Promise of 2020 is "craft skills." This highlights the essence of the subject, which is about using materials, tools, and techniques and learning to develop manual skills and practical abilities. Liv Merete Nielsen writes about what she characterises as the "building blocks" of arts and crafts (Nielsen, 2019, p. 20). Here, she highlights that the subject encompasses not only materials, tools, and tech-niques but also art and design culture and aesthetic elements (form, colour, and composition). Craft skills as a core element are thus one of the "building blocks" of the subject.
In this master's thesis, I have explored how three teachers in today's schools interpret the same competence goal in the subject of Arts and Crafts. I contacted skilled subject teachers, each with many years of experience in their respective fields, to ask them the same questions about the same competence goal. Some are focused on soft materials, such as knitting and sewing, while another enjoys letting students work with wood in the workshop. Personally, I am interested in soft materials. As a soon-to-be qualified teacher, I want to work practically towards the same competence goal as the teachers in this master's thesis. I want to make my own choices and acquire physical experiences and new knowledge to prepare myself for a life as a newly qualified teacher. I want to meet my students in the best possible way by learning from other teachers, while also comparing my experiences to theirs.
After interviewing the three subject teachers, a range of interesting findings emerged. I used Goodlad's "curriculum theory" (Imsen, 2020, p. 294) in the discussion, and when it comes to the interviews with the teachers where they interpret the competence goal, this is about the perceived curriculum. It emerges, among other things, that the teachers' vocabulary and terminology become central when they talk about familiar materials. It turns out that teachers interpret the competence goal based on their own competence and understanding in the subject. The hermeneutic circle is central, where both interpretation and understanding are closely intertwined.
My own creative work with leftover yarn reflects the same tendencies, while I am also concerned with all the questions that arise in the process of making a bag out of scraps. In Goodlad's "experienced curriculum" (Imsen, 2020, p. 296), the practical part of the task is revealed. I pose a question where I wonder if my competence in knitting can hinder Ola's interests in woodworking, as it is not my strongest field. In this master's thesis, it is my experience as a researcher that is interesting, as I have practice-led research as a method, and where the process is the focus of my creative work. In working with leftover yarn, I challenge myself and gain some useful experiences along the way that can be linked to work in schools in the future. Another finding that is also interesting is how to learn something new – through the internet or old wisdom and wise words from someone sitting next to you?
The master's thesis addresses a mix of the teachers' interpretations of the competence goal, while as a researcher, I will gain experiences with the same competence goal to ensure that I can make good choices for my future students
Læremiddelbruk i KRLE-undervisning
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker læremiddelbruk i KRLE-undervisningen og hvordan lærere vurderer læremidler og begrunner valgene sine. Læremiddelbegrepet har utviklet seg gjennom ulike reformer og læreplaner, samt at valg av læremidler og vurderingene av de har gjennomgått en endring i takt med samfunnet. For å undersøke dagens læremiddelbruk i KRLE-faget har jeg formulert problemstillingen «Hvordan vurderer lærere ulike læremidler de benytter seg av i sin KRLE-undervisning?» operasjonalisert i forskningsspørsmålene «Hvilke læremidler benytter lærerne seg av?» og «Hvordan begrunner de sine valg av læremidler?»
Gjennom kvalitativ metode med bruk av observasjon og intervju utforsker oppgaven tre lærere sin undervisning og deres tanker og erfaring om læremidler i KRLE-faget. Informantene kom fra to forskjellige skoler, og to forskjellige trinn. I analysen kommer det frem flere viktige temaer som er relevante for drøftingen av min problemstilling.
Funnene i forskningen min viser en variasjon i tilgjengelige læremidler, men uten en entydig vurdering av de ulike ressursene. Lærerne i undersøkelsen legger vekt på ulike aspekter i valget av læremidler, blant annet hvordan de gir dybde og passer med kompetansemål, men også variasjon og et bredere inntrykk av religionene. Ingen av lærerne er fremmed for å bruke medietekster eller trossamfunnene sine egne nettsider i KRLE-undervisningen og de mener at det digitale gir muligheter som papirboken ikke kunne gi. Et annet sentralt funn er lærernes oppfatning av læremidlenes evne til å tilpasse til enkelt eleven, samt at det er større muligheter for varierende elevaktiviteter ved bruk av ulike ressurser. Fordelene og ulempen med utviklingen fra papirbaserte læremidler til digitale ressurser trekkes frem i løpet av analysen og drøftingen.
Tidligere forskning har vist til at papirboken var et dominerende læremiddel i faget, noe som ikke kan gjenfinnes i min forskning. Tidligere forskning har også vist til en økt medialisering i KRLE-faget og at mediene blir brukt som et element for å fange og opprettholde oppmerksomheten til elevene. Dette er i samsvar med mine funn, som viser at medier har en tydelig plass i klasserommet.This master´s thesis investigates the use of teaching materials in KRLE-education and how teachers evaluate teaching materials and justify their choices. Teaching materials has evolved through working closely with the curriculum, and the choice of teaching materials and evaluation of these materials have undergone a change in line with society. In order to investigate the current use of teaching materials in KRLE, I have formulated the research question “How do teachers evaluate different teaching materials they use in their KRLE-education?” together with the sub questions: “Which teaching materials do teachers use?” and “How do they justify their choices of teaching materials?”.
Through qualitative methods involving observation and interviews this thesis investigates three teachers teaching and their thoughts and experiences regarding teaching materials in KRLE in 8th and 10th grade. In the analysis several important themes emerge that are relevant for the discussion of my research question.
The findings of my research show a variation in available teaching materials, but without a clear assessment of the various resources. The teachers in the study emphasize various aspect in their choice of teaching materials, including how they provide depth and how they work with the competence goals, but also variation and a broader impression of the religions. None of the teachers are unfamiliar with using media texts or the religious communities’ own websites in KRLE-education, and they believe that the digital provides opportunities that the physical textbook could not provide. Another key finding is the teacher’s perception of the teaching material´s ability to adapt to the individual student, and that there are greater opportunities for varied student activities with use of different resources. The pros and cons of the development from paper-based teaching materials to digital resources are highlighted throughout the analysis and discussion.
Previous research has indicated that printed books were a dominant teaching material in the subject, which is not supported by my findings. Previous research has also shown an increased use of mediatization in KRLE and that media is used as an element to capture and maintain student’s attention. This aligns with my findings, which show that media has a clear place in the classroom
Kvalitativ studie om hvordan nyutdannede opplever den sosiale læringen i onboardingsprosessen
No full textDenne masteravhandlingen utforsker opplevelsen av sosial læring i onboardingsprosessen blant nyutdannede. Ved å benytte en kvalitativ tilnærming, ble det samlet inn data fra ti nyutdannede som gjennomførte onboardingsprosessen i samme selskap. Gjennom semistrukturerte intervjuer ble respondentenes opplevelser i onboardingsprosessen, spesielt deres erfaringer med sosial læring, utforsket. Dataene ble så analysert gjennom en tematisk analyse hvor vi identifiserte koder vi har tatt for oss gjennom diskusjonsdelen av oppgaven, som videre har bidratt til å svare på problemstillingen.
Resultatene av studien indikerer at flere faktorer spiller en rolle i hvordan nyutdannede opplever sosial læring under onboardingsprosessen, Respondentene satt igjen med noe blandede følelser om onboarding. De fleste satt igjen med opplevelsen av at onboardingsprosessen var bra for dem og deres utvikling, mens andre følte på lange dager med mye informasjon og usikkerhet. Vi har lagt fokus på rammeverk og modeller utviklet av Bauer og Kolb som tar for seg onboardingsprosess (Bauer) og Læringsmodellen (Kolb). Vi har også identifisert gjennom analysen at det er steder selskapet kan bli bedre på for å øke tryggheten blant de nyutdannede, spesielt under “rolleklarhet” som blir videre utforsket gjennom dette studiet.
Denne avhandlingen bidrar til litteraturen om onboardingsprosesser ved å fremheve nyutdannedes opplevelser og betydningen av sosial læring i denne konteksten. Implikasjonene av denne studien understreker viktigheten av å ta hensyn til sosiale læringsprosesser for å optimalisere effektiviteten av onboardingsprogrammer for nyansatte.This master's thesis explores the experience of social learning in the onboarding process among graduates. Using a qualitative approach, data were collected from ten graduates who underwent the onboarding process in the same company. Through semi-structured interviews, the respondents' experiences in the onboarding process, especially their experiences with social learning, were explored. The data were then analyzed through thematic analysis, where we identified codes discussed in the discussion section of the thesis, which further contributed to addressing the research question.
The results of the study indicate that several factors play a role in how graduates experience social learning during the onboarding process. Respondents were left with somewhat mixed feelings about onboarding. Most felt that the onboarding process was beneficial for them and their development, while others experienced long days with a lot of information and uncertainty. We have focused on frameworks and models developed by Bauer and Kolb that address the onboarding process (Bauer) and the Learning Model (Kolb). Through the analysis, we have also identified areas where the company can improve to increase the confidence among graduates, especially under "role clarity," which is further explored in this study.
This thesis contributes to the literature on onboarding processes by highlighting graduates' experiences and the importance of social learning in this context. The implications of this study underscore the importance of considering social learning processes to optimize the effectiveness of onboarding programs for new hire
Radiographers’ perceptions of the experiences of patients with dementia attending the radiology department
Get PDFBackground: Patients with dementia frequently present to the Radiology Department. However, stigmas have been recorded amongst radiographers surrounding imaging persons with dementia (PwD). This study aimed to investigate the impact of PwD attending the Radiology Department for imaging and the resultant effects to all patients, radio- graphers, and the Department from the perspectives of the examining radiographer. Methods: A paper-based questionnaire of radiographers’ perceptions and experiences of individual examinations ‘termed an interaction form’ was created and made available in a public hospital in Ireland for a period of eight weeks. Radiographers completed the interaction form collecting data regarding individual imaging examinations of PwD. The form comprised sixteen closed and one open-ended question on the radiographers’ individual perspectives of PwDs’ abilities and dis- tress levels, carers and comforters and their role in the examination, what the radiographer found helpful in the interaction, and any ad- verse events. Data were analysed using a combination of descriptive analysis and thematic content analysis. Results: Thirty-three interaction forms were completed by the par- ticipating radiographers. The modality most commonly represented in the survey was general X-ray (58%). Radiographers reported 84% of examinations for PwD required extra time, with 27% of examinations required repeat imaging and 69% of patients appeared distressed. A carer helped facilitate the completion of 77% of examinations. Qual- itative data indicated that distractive and communicative techniques were used by radiographers to make the patient feel more comfortable and help with examination success. Conclusion: PwD often require more time for radiological examina- tions, they often need repeat imaging and re-scheduling of an exam- ination at a more appropriate time. These factors need to be consid- ered when scheduling and performing radiological examinations. Patient distress was frequently encountered, this area may benefit from further research and dedicated practitioner training which could help drive improvements in patient experience.publishedVersio
Quantifying impact: Bibliometric examination of IoT's evolution in sustainable development
Get PDFThe integration of Internet of Things (IoT) and sustainable development (SD) presents innovative solutions to global challenges, reflecting their pivotal roles in shaping future socio-economic and environmental landscapes. This bibliometric study explores the developing research domain of IoT and SD, focusing on their intersection. The extensive literature review section investigates and critically analyses most relevant papers from Web of Science (WoS) database that explore the IoT and SD domain, highlighting their main findings. Based on a WoS dataset of 908 articles from WoS, bibliometric techniques are applied to identify influential topics, scientific production evolution, key contributors, and thematic evolution. Authors like Singh, Gehlot, Akram, and Bibri have substantial publication records in IoT and SD. China leads in article contributions, followed by India, the USA, Spain, and the UK. The study maps the thematic evolution, and identifies emerging themes focusing on management, big data analytics, and environmental aspects like water and food sustainability. Future research directions should reside in interdisciplinary studies that integrate technology into sustainable practices and focus on energy consumption, safety or supply chain management with an emphasis on empirical assessments to understand their real-world impact.publishedVersio
Inkluderende fellesskap under morgensamling på 1. trinn
Get PDFFormålet med denne mastergradsavhandlingen er å tilegne oss mer kunnskap om hvordan lærere i 1. klasse sikrer et inkluderende fellesskap ved bruk av deres klasseledelse i morgensamling. Morgensamlingen er det første sosiale fellesskapet elevene møter når skoledagen starter. For å få svar på dette formålet har vi utarbeidet to forskningsspørsmål. «Hvordan kan læreren etablere et trygt og forutsigbart klassemiljø?» og «Hvordan kan læreren ivareta de elevene med en aktiv atferd som ofte trenger en særskilt støtte under morgensamling?». For å besvare forskningsspørsmålene tok vi i bruk et kvalitativt forskningsdesign, der vi gjennom intervju av lærere har undersøkt dette.
Teorigrunnlaget vårt kan knyttes til et sosialkonstruktivistisk syn på læring. Teorikapittelet er delt inn i klasseledelse, faglig og sosial inkludering, klassemiljø og relasjoner, morgensamling og samarbeid. Med utgangspunkt i formålet med denne studien vil vi i kapittel 5 trekke frem teori og diskutere dette sammen med resultater av funn som vil bli lagt frem i kapittel 4.
Datamaterialet for undersøkelsen vår bestod av semistrukturerte intervjuer av to lærere som begge jobber eller har jobbet i 1. klasse. Det ble gjort lydopptak av intervjuene som vi har behandlet i henhold til SIKT, kunnskapssektorens tjenesteleverandør, sine retningslinjer (Sikt, u.å.). Videre i analysen tok vi i bruk Braun og Clark sin 6-trinns analysemodell (Braun & Clarke, 2006, s. 86). Gjennom vår diskusjon og resultater av funn har vi kommet frem til at det er avgjørende med en autoritativ klasseleder for å skape et trygt og forutsigbart klassemiljø. Dette kan medføre trygghet og en opplevelse av å bli inkludert i fellesskapet. Det er også viktig å styrke relasjoner i gruppa, noe som er klasselederen sitt ansvar.
Vår studie kan konkludere med at en autoritativ klasseleder med et positivt elevsyn er det som kreves for å skape et positivt klassemiljø. Dette vil videre sikre et inkluderende fellesskap for alle
Population Genomics of Fomitopsis pinicola in Norway
Get PDFThis study investigates the genomic structure of Fomitopsis pinicola populations across western and eastern Norway to determine the extent of reproductive isolation and gene flow, identify genomic regions potentially important for adaptation, as well as explore potential introduction pathways after the last glaciation period
Work-life balance, småbarnsliv og karriere - mission impossible?
Get PDFMangfold og inkludering er temaer høyt på agendaen for ulike interessenter, blant annet arbeidsgivere, beslutningstakere, akademia og media. Det er liten tvil om at mangfold er både nyttig, men også nødvendig for en bærekraftig utvikling av samfunnet. I vår kvalitative studie fokuserer vi på ansatte med små barn som jobber i administrasjon i to industribedrifter som egen mangfoldsgruppe med spesifikke behov for støtte. Tatt utgangspunkt i tidligere forskning forventer vi at et av hovedområdene hvor støtte er nødvendig er å oppnå balanse mellom arbeid og privatliv (Work-life balance), da dette både bidrar til engasjement, inkludering og positive resultater gjennom bedre prestasjoner, mens fravær av Work-life balance har negative konsekvenser, for eksempel høyere gjennomtrekk, lavere engasjement, og kan føre til stress, utbrenthet og kognitive utfordringer. Basert på tidligere forskning forventer vi også at opplevelsen av Work-life balance vil være forskjellig for yrkesaktive kvinner sammenlignet med menn.
Ved å gjennomføre 10 semistrukturerte intervjuer med 5 kvinner og 5 menn på tvers av to organisasjoner, oppdaget vi at ansatte med små barn opplever utfordringer med Work-life balance, og at det har innvirkning på opplevd inkludering. Videre fikk vi bekreftet at kvinner er mer utsatt for motstridende prioriteringer enn menn, på grunn av relativt tradisjonell fordeling av ansvar hjemme, spesielt i «tredje skift», til tross for at Norge blir omtalt som et av de mest likestilte landene i verden. Studien avdekket ulike faktorer som bidrar til opplevd Work-life balance blant informanter, hvorav bare en del kan påvirkes av arbeidsgiver.
Med støtte fra våre funn argumenterer vi for at arbeidsgivere har en viktig rolle og ansvar for å støtte behovene til ansatte med små barn. Vi oppfordrer arbeidsgivere til å vurdere følgende: nødvendig fleksibilitet for ansatte i form av fleksibel arbeidstid og tilgang til fjernarbeid, sikring av en familievennlig og støttende kultur representert på alle ledelsesnivåer, endring av fokus fra å telle timer til å følge opp prestasjon og resultater, samt de subtile "ulikhetsregimene" som kan oppleves av ansatte til tross for inkluderende kultur.
Bidraget til denne studien er økt forståelse av fenomenet Work-life balance blant yrkesaktive småbarnsforeldre, samt bevissthet om dets betydning. Videre bidrar vi med implikasjoner for arbeidsgivere for utvikling av praksis og kultur som støtter mangfold og inkludering.
Nøkkelord: Work-life balance, Likestilling, Mangfold, Inkludering, "det tredje skiftet", Kultur, Hjemmekontor, yrkesaktive småbarnsforeldreDiversity and inclusion are topics high on the agenda for various stakeholders, employers, policy makers, academia and media among others. There is little doubt that Diversity is both beneficial, but also necessary for sustainable development of society. In our qualitative study we focus on employees with young children, working in administration in two industrial companies as its own group of diversity with specific needs for support. Based on theory we anticipate that one of the main areas where support is needed is achieving Work-life balance as this both contributes to engagement, inclusion, and positive results through better performance, while absence of Work-life balance has negative consequences, such as higher turnover, lower engagement, and may lead to stress, burn-out and cognitive challenges. We also anticipate based on earlier research that the experience of Work-life balance will differ for working females compared to males.
By conducting 10 semi-structured interviews with 5 females and 5 males across the two organizations, we discovered that employees with young children indeed struggle with balancing work with private obligations and that Work-life balance has an impact on experienced inclusion. Furthermore, our study confirmed the anticipated; that females are more exposed to conflicting priorities than men, due to relatively traditional distribution of responsibilities at home, especially in the “third shift”, despite Norway being referred to as one of the most gender equal countries in the world. Our study revealed different factors which contribute to experienced Work-life balance among informants, only part of which can be impacted by the employer.
With support from our findings, we argue that employers have an important role and responsibility to support the needs of employees with young children. We encourage employers to consider the following: necessary flexibility for employees in the form of flexible working hours and access to remote working, ensuring a family friendly and supportive culture, which is represented in all levels of management, change of focus from counting hours to managing performance and results, as well as the subtle “regimes of inequality” that may be experienced by employees despite an otherwise inclusive culture.
The contribution of this study is increased understanding of the phenomenon Work-life balance among working parents of young children, as well as awareness of its significance. Furthermore, we contribute with implications for employers when developing policies and culture that supports diversity and inclusion.
Keywords: Work-life balance, Gender equality, Diversity, Inclusion, the “third shift”, Culture, Home-office, Working parent