USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Detection of Detrimental Weak Emergent Behavior Considering Operational Factors: a Case Study in Search and Rescue
Full text linkThis article applies the design of experiments approach for detecting detrimental weak emergent behavior of an autonomous surface vessel operating in a dynamic environment on a search and rescue mission. The research utilizes orthogonal arrays in combination with regression analysis to systematically test the parameter space of an engineered system function. We explored the parameter space of interest and detected where the system model does not comply with a defined measure of effectiveness. The findings from this case study suggest that these methods enable a systematic exploration of the system's parameter space, allowing for the effective detection of detrimental weak emergent behavior. This approach potentially enhances test coverage, expands system operating knowledge and facilitates mitigation efforts more efficiently.acceptedVersio
Reetablering av laks og toveis vandring for anadrom fisk og ål i Kragerøvassdraget: Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger til supplerende undersøkelser
Full text linkDenne rapporten sammenstiller nåværende kunnskapsgrunnlag med vekt på anadrom fisk og ål i vassdraget og foreslår supplerende undersøkelser der det framkommer behov for dette. Dette er i henhold til pålegg gitt av Miljødirektoratet med referanse 2024/2650 «Pålegg om å utrede tiltak for reetablering av laks og effektiv toveis vandring av anadrom fisk og ål i Kragerøvassdraget».
Kjente naturlig innvandrede fiskearter i Kragerøvassdraget (Toke) er røye, ørret, laks, sik, abbor, ål og trepigget stingsild. Øvre og Nedre Toke har storørretbestand(er) ‘som har svært stor verdi’ (kategori 2) og stor ørret forekommer også i Hoseidvann (kategori 3, ‘usikre storørretlokaliteter…’. Bestandene av laks (og sjøørret) gikk tilbake i vassdraget sannsynligvis allerede fra 1500-tallet pga. dambygging (sagbruk). Kraftverksdammene fra Dalsfoss (1903) og nedstrøms er alle absolutte vandringshindre. Kjente innførte arter som forekommer i Toke er sørv, bekkerøye, karpe og dvergmalle (ikke registrert i Artsdatabanken). Det er usikkert om sørv som er en sent naturlig innvandret fisk i Norge med en sør-søtlig utbredelse, også har vandret inn naturlig til nedre deler av Telemark (Hesthagen and Sandlund 2012). Men den har uansett neppe kommet seg opp i Toke ad naturlig vei. Elvemusling er i dag ikke kjent fra vassdraget.
Vannføringsregime er sterkt modifisert av regulering av Toke (siden 1903) og vannkraftproduksjon i fem kraftverk og dammer på den ca. 10 km lange strekningen fra Toke og nedstrøms (Dalsfoss, Tveitereidfoss, Langfoss, Vafoss, Kammerfoss) til elven renner ut i Kilsfjorden. Ingen av disse dammene har fisketrapp eller andre tilrettelagte oppvandringsmuligheter og laks og sjøørret. Oppstrøms Toke er vassdraget i hovedsak naturlig (bortsett fra en beskjeden regulering i sidevassdraget Suvdøla). Toke har tre større tilløpselver som er særlig interessante som fremtidige rekrutteringselver for laks (og sjøørret), samt flere mindre tilløp som bør undersøkes mht. rekrutteringsmuligheter for laks (og sjøørret).
I forbindelse med tidligere vurderinger av reetablering av laks i Kragerøvassdraget er det gjennomført en faglig utredning mht. sannsynlig biologisk potensiale for lakseproduksjon (Forseth et al. 2006, Elsrud 2013). Denne er bygget på solid generell faglig kunnskap, mens den konkrete feltdelen var begrenset til to endags-befaringer, til dels på høy vannføring i øvre del av vassdraget. Det knytter seg derfor usikkerhet til vurderte vandringslengder og vandringshindre, og i enda større grad til habitat og gyte/oppvekst områder for laks oppstrøms Toke. Det foreligger ingen direkte undersøkelser av biologiske samfunn på rennende vann. Potensielle gyte- og oppvekst forhold nedstrøms Toke synes relativt godt dokumentert, også mht. hvilke tiltak som må og kan gjøres for å reetablere laks i vassdraget (stamfisk, utsettingsstrategi, tekniske løsninger). Tidligere rapporter fokuserer på elvestrekninger og laks, og vi vet mindre om andre arter og innsjøer. Et prøvefiske i Toke (2010) viste en dominans av abbor, men også ørret, sik, røye og sørv.
Forslag til supplerende undersøkelser på hele anadrom strekning er derfor knyttet til produktive arealer for laks og bathymetrisk kartlegging vha. laser, prøvefiske for å dokumentere fiskesamfunn i de sentrale innsjøene og mer systematisk vurdering av frie vandringsveier for ål. Nedstrøms Toke forslås også undersøkelser av Tryvannelva og Heglandselva som tidligere ikke er undersøkt. Oppstrøms Toke foreslås å undersøke vandringslengder og -hindre, kartlegging av habitat og gyteområder, samt systematisk elektrofiske for å undersøke nåværende arter og tettheter. Til sammen vil dette dokumentere dagens tilstand og gi et bedre faktagrunnlag for å estimere produksjonspotensialet og fremtidige endringer.publishedVersio
Women’s History, Learning, and the Impact on Sustainable Development. The Case of UN Economist Ester Boserup. A Translation
Full text linkThis article deals with the limited representation of women in historical narratives of importance, both internationally and domestically. One might argue that women are in fact discriminated against in the way that history has been written until now. This is problematic for sustainability and the implementation of the UN sustainability goals, one of which addresses gender equality. This article therefore combines gender studies and women’s history with the teaching of sustainability through history. Its main purpose is to elaborate on how women’s history and sustainability can most effectively be taught to have an impact on future developments towards greater equality between men and women. The Danish UN Economist Ester Boserup is used here as an example of a woman who stands out as a historical monument in global economic development and who deserves a high status in both history and teaching. The life and work of Boserup can teach us much of importance. Boserup had a considerable historical influence on innovation in agriculture, gender equality, and sustainability.publishedVersio
Survey By Play: Pro-ecological understandings of outdoor landscapes
Full text linkThe research presents the hypothesis that play is our primary human mode of environmental relationality, and playfulness is our most vital human survey modality. The thesis presents a “survey by play” that is explored through qualitative methodologies in two suburban neighbourhoods in Norway and the United States. The research aims to contribute to play theory and sustain pro-ecological ways of relating to outdoor landscapes as ecological neighbourhoods in the context of systemic global ecosystem change, habitat loss and species extinction. It is intended for both academics and urban realm professionals. The research question asks how humans relate to outdoor landscapes through play and playfulness. The theoretical frame of the research focuses on decentering the human from stories of the world. A survey by play theory is underpinned by posthuman and vital materialism epistemologies. An abductive analysis approach is used to assemble surprising, temporal, dynamic, situated and partial perspectives of the world. Theories of play are presented, encompassing disruption, imagination, sensation and affect. These are examined as ways to challenge the powerful omniscience of rapid advancements in digital survey technologies, including remote sensing, robotic surveyance and satellite cartography powered by artificial intelligence and machine learning. Critical cartographic and deep mapping methodologies are used to address the complexity of surveying outdoor landscapes through play and playfulness. A range of methods are used: visual and multi-sensory methods, walking and play interviews, participatory observation and movement, wondering and wandering, art making and performative improvisation. A methodology of “returning differently” was also crucial to the research, allowing for temporal and dynamic understandings. The multifaceted and complex findings are assembled as four identifiable themes: 1) the importance of play and playfulness as affective geographies which offer accounts of relationships between humans, more than humans and lively matter, including water and rock, 2) the influence of individual and collective “play cultures”, formed intergenerationally over time as situated meaning making and value creation, 3) play as part of the “porosity” of matter which disrupts notions of distant or unrelated “others” and makes explicit both our human material interchange with plants trees, water, soil and insects as well as the continuous mix of meaning making through languages, physical movement and imagination and 4) playfulness as the radical foundation of a reflexive and ecological neighbourliness. These themes are translated into considerations for how those with agency and power might engage with a theory of “survey by play” toward pro-ecological approaches to outdoor landscapes. The thesis concludes with proposed starting points for the practical implementation of “survey by play” relevant to the practice of landscape policymakers, urban realm designers and geospatial engineers, along with limitations and suggestions for future research.publishedVersio
Kunstig Intelligens' virkning på kommersielle kunderelasjoner i Norge
Full text linkMålet med denne studien er å undersøke hvilke muligheter og utfordringer norske forbrukere ser ved kunstig intelligens (KI) sin inntreden i kommersielle kunderelasjoner. Temaet er særlig aktuelt i møte med KI-teknologiens økende utbredelse i kundeservice, markedsføring og automatisering. Oppgaven tar utgangspunkt i relasjonsmarkedsføring og teorier om digitale kundeforhold, og har som mål å belyse hvordan KI påvirker forbrukerens opplevelse av kunderelasjonsdynamikk i møte med bedrifter. Formålet er å bidra med innsikt som kan være verdifull for virksomheter som ønsker å implementere KI for å bygge og styrke sine kunderelasjoner på en bevisst og ansvarlig måte.
Studien er kvalitativ og bygger på 15 dybdeintervjuer med informanter i alderen 20–65 år. Det ble benyttet en tematisk intervjuguide med utgangspunkt i deltemaene: kunderelasjoner, kjennskap til KI, kundeservice, personalisering, personvern, innovasjon og automatisering, markedsføring, omdømme og miljøpåvirkning.
Funnene viser at norske forbrukere er generelt åpne for bruk av KI i kommersielle sammenhenger, men at teknologien må oppleves som nyttig og fungere som et supplement til menneskelig kontakt for å bli verdsatt. I kundeservice foretrekkes hybridløsninger, der KI håndterer enkle henvendelser, mens menneskelig dialog anses som avgjørende i komplekse eller emosjonelle situasjoner. Personvern fremstår som et gjennomgående bekymringsområde, særlig knyttet til manglende innsyn i databruk og opplevelsen av å måtte gi fra seg kontroll uten reelt samtykke. Relevans er avgjørende for at personalisering skal oppfattes som positiv, men mange uttrykker uro for overvåkning, informasjonsflom og usynliggjøring av mindre aktører. KI-generer markedsføring vekker blandede reaksjoner, og oppleves i enkelte tilfeller som uekte eller lite tillitvekkende – spesielt i bransjer der relasjon og troverdighet er sentralt. Flere informanter trekker også frem usikkerhet knyttet til KI og arbeidsliv, og påpeker at teknologiens manglende empati og menneskelig innsikt gjør den uegnet som fullverdig erstatning i roller som krever skjønn og sosial forståelse. Samlet sett viser studien at forbrukernes tillit til KI er tett knyttet til opplevd nytte, etisk bruk, transparens og muligheten for menneskelig kontakt.
Sportler og byråkratisering i Norge, 1788–1872
Full text linkDe lokale embetsmennene i Norge, hovedsakelig sorenskrivere, fogder og lensmenn, fikk frem til 1872, betaling via sportler. Sportlene var en avgift alle som fikk embetsmannen til å gjøre en oppgave for dem. Nivået og vilkårligheten på disse sportlene var noen av grunnene til at Lofthusopprøret skjedde i 1786. Som reaksjon på dette opprøret lagde eneveldet i 1788 sportelreglementet. Formålet med denne oppgaven er å se på dette reglementet, det reglementet som erstattet den i 1830 og sportlenes slutt i 1872, for å se på endringene i lovverkene og det norske samfunnet. For å gjøre dette bygger jeg på Webers definisjon på byråkrati. Utviklingen av samfunnet, både politisk og samfunnet generelt hadde stor innflytelse på lovene.
Loven som kom i 1788, som var laget av eneveldet hadde som mål å binde embetsmenn for å forhindre et nytt opprør. Dette reglementet regulerte sportlene samtidig som de legitimerte dem. Loven skulle være tilgjengelig på hos alle embetsmennene slik at allmuen kunne spørre om å få bevis på nivået på en sportel.
Mellom de to lovene skjedde 1814. Da fikk de norske embetsmennene kontroll over politikken og 16 år senere lagde de en ny lov. Den nye loven som kom i 1830 førte til at de lokale embetsmennene ble rike. Men samtidig som den økte inntektene til embetsmennene var den mer detaljert og hadde blitt oppdatert til å inkludere oppgaver embetsmennene ikke hadde hatt i 1788.
Tiden mellom 1814 og 1884 blir kalt embetsmannsstaten. Loven som kom i 1830 ble innført på en tid da embetsmennenes makt var sterk. Men denne makten begynte å bli svekket utover 1800-tallet. Og i 1872 mistet de lokale embetsmennene sportlene som inntekt.
Embetsmennene sluttet å bli betalt med sportler da samfunnet hadde endret seg vekk fra embetsmennenes unike posisjon som ledere og til et samfunn hvor lønnsarbeid hadde blitt det vanligste. Den faste lønnen embetsmennene fikk var mye mindre enn det de hadde tidligere tjent via sportler
Research on interventions to increase friendship in autistic children: A scoping review
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker forskning på intervensjoner designet for å forbedre vennskap hos barn med autismespekterforstyrrelse mellom tre og elleve år. Metoden som ble valgt er en scoping review ved bruk av Prisma-ScR-retningslinjene. For å inkluderes i scoping reviewen var kriteriene at forskningen var engelskspråklig, peer reviewed og fra siste 10 år, inkluderte en beskrivelse av intervensjonen ble benyttet, barna var diagnostisert med bare ASD og mellom tre og elleve år, og inkluderte en postintervensjon måling av vennskap og resultatene. Etter gjennomgang av tre databaser (ERIC; Medline og PsychINFO) og ble det funnet seks artikler som passet inklusjon kriteriene. Etter review med PRISMA-ScR metoden, var det fant at disse seks studier alle brukte en omfattende tilnærming, og blandet ulike typer intervensjoner. Deltakerne var ikke representative for den nåværende demografien til barn vi finner som er diagnostisert med ASD. Det var ingen studier som involverte barn under fem år. Selv om resultatene viste seg lovende, var studiene små i omfang hvor flertallet av studiene inkluderte fem barn eller mindre. Mer forskning på dette temaet er anbefalt.This master thesis explores the research available that investigates interventions designed to improve friendship in children between the ages of three and eleven with autism spectrum disorder. A scoping review was chosen as the method, using the Prisma-ScR guidelines. To be included in this scoping review, articles must have been from within the last 10 years, be written in English and be peer reviewed. The participants must be children with an exclusive diagnosis of ASD and be between three and eleven years of age. The articles had to include a description of how the intervention was done, a systemic method must have been used and it must include a post intervention measurement of friendship and include outcomes. With review of three databases (Medline, PsychINFO and ERIC), this scoping review found six articles that researched different systematic interventions to improve friendship and friendship making skills in children with ASD. After review using the PRISMA-ScR method it was found that these six studies all used a comprehensive approach, blending different types of interventions. The participants were not representative of the current demographics of children who are diagnosed with ASD. There were no studies involving children under the age of five. While the results of the interventions proved promising for increasing friendship amongst barn with ASD, the studies were small in scope with the majority of studies including sample sizes of six children or under. Further research is recommended
Co-creating a Social Sustainable Future Through History and Heritage Education. A Practical Example of Internationalisation at Home Through a Nordic Development Project
Full text linkThe article examines the development of social sustainability in four countries in Northern Europe (Finland, Germany, Norway, and Sweden) through history and heritage education. The article suggests the development of new co-creative learning and development processes for schoolteachers and relevant employees at heritage institutions such as archives and museums. In Northern Europe, there are many programmes tailored for schools by heritage organisations with learning activities where schools visit cultural heritage institutions such as archives, libraries, and museums. Collaboration between schools and heritage institutions on developing these activities is, however, poor. A risk is that learning activities at heritage institutions may become irrelevant for school curriculums, the teaching activities at schools, and how learning outcomes are assessed at schools. This article therefore aims to encourage the development of co-creation processes between schoolteachers and relevant employees at heritage institutions who work with learning activities for schools. The aim of the project is to better understand the development of competencies in co-creation processes between teachers at schools and pedagogical staff at heritage institutions. The aim is furthermore to understand development of competencies in the areas of social sustainability, culture, and community resilience through history and heritage education. On an organisational level, the aim is to develop a better understanding of new methods regarding how schools and heritage institutions together work with education. The aim is furthermore to develop co-creation processes leading to social sustainable integration between the two types of history and heritage education organisations. This article’s point of departure is a Nordplus Horizon project co-financed by the Nordic Council of Ministers.publishedVersio
Cyanobacteria and water quality: Composition, biomass and toxins in Lake Goksjø and Lake Åsrumvannet 2024
Full text linkHarmful cyanobacterial blooms are a growing global concern, fueled by accelerating eutrophication and climate change. Their widespread presence in freshwater ecosystems has contributed to substantial decline in water quality, disruption of aquatic food webs, and degradation of habitat conditions. Moreover, the production of cyanotoxins poses serious threats to both human and animal health, while the blooms alter the physical and chemical dynamics of aquatic ecosystems. In Norway, several lakes experience recurrent cyanobacterial blooms, including Lake Goksjø and Lake Åsrumvannet in Vestfold County. This study examines how water quality influences cyanobacterial composition, biomass, and the cyanotoxins, microcystin and saxitoxin in these two lakes. Water samples were collected monthly in April, May, July, August, and September 2024 from five stations in Lake Goksjø. In Lake Åsrumvannet, samples were collected on the same schedule except for April and using one station only.
No significant correlation was found between nutrients (TP and TN) and cyanobacterial biomass in Lake Goksjø which is a eutrophic lake. However, chlorophyll-a was positively correlated with cyanobacterial biomass and negatively with the TN:TP ratio. This suggests that although phosphorus is a limiting nutrient, it may not be the current factor controlling biomass. Additionally, cyanobacteria makes up a considerable fraction of phytoplankton.
In both lakes, cyanobacterial biomass peaked in July, the highest total cyanobacterial biomass was recorded at station 5 (4.09 mg/L) in Lake Goksjø, and 2.21 mg/L in Lake Åsrumvannet. The composition of cyanobacteria shifted seasonally: Planktothrix dominated in May, Aphanizomenon in July, and Microcystis in August and September.
Saxitoxin was below the detection limit in all samples from both lakes. Microcystin was detected only in May and July in Lake Åsrumvannet, and its concentrations were well below the WHO guideline limit for drinking water. In Lake Goksjø, microcystin levels in some samples from May and July were close to the WHO guideline limit for drinking water. In September, station 5 recorded a microcystin concentration of 2.14 µg/L, which exceeded the WHO guideline value limit for drinking water.
Key words: Cyanobacterial blooms; Cyanotoxins; Planktothrix; Aphanizomenon; Microcystis; Saxitoxin; Microcystin; WHO guideline limi
Folkehelse og livsmestring i norskfaget
Full text linkI Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), er folkehelse og livsmestring ett av tre tverrfaglige temaer som skolen skal legge til rette for læring innen. Dette masterprosjektet undersøker hvordan en kan arbeide med det tverrfaglige temaet i norskfaget, gjennom erfaringsbaserte innganger til skjønnlitteraturen. I denne sammenhengen ble et undervisningsopplegg utformet, for å undersøke hvordan bildeboken Dagen (2021) kan brukes i erfaringsbasert inngang til folkehelse og livsmestring. Dette er prosjektets problemstilling. En tredjeklasse og en lærer ble rekruttert, som undervisningsopplegget ble testet ut hos. Semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med både lærer og elever, i tillegg til observasjon av undervisningen og dokumentering av elevarbeidet. Gjennom en abduktiv tematisk analyse, gav empirien følgende resultater: Læreren anerkjente verdien av arbeidsformen, men uttrykte at hen ikke så arbeidsformen som realistisk. Blant annet som følge av ressurser og tid. Fra elevene som deltok i intervjuet kan en forstå at arbeidsformen ble tatt godt imot, men valg av en annen bok kunne løftet opplevelsen for en av aktivitetene. En kan også forstå at både læreren og elevene anvendte erfaringene sine i arbeidet med det tverrfaglige temaet. Denne forståelsen er knyttet til det teoretiske rammeverket. Her løftes skjønnlitteraturen, i samspill med erfaringsbaserte innganger, som et potensiale for å ruste opp elever i møte med livets ulike sider. Sentrale teoretikere som trekkes frem er Martha Nussbaum, Louise Rosenblatt, Wolfgang Iser og Hans-Georg Gadamer. Ønsket med prosjektet er å bidra til å fremme og utvikle norskfagets litteraturdidaktiske vitenskapelige fagfelt