USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Lek i matematikkundervisning
Get PDFI dette masterprosjektet har vi forsket på problemstillingen «hvilke regnestrategier for subtraksjon bruker elever i butikklek». Gjennom denne problemstillingen ønsket vi å synliggjøre kombinasjonen av matematikk og lek, nærmere bestemt butikklek. Vi ønsket å se hvilke regnestrategier elevene benytter seg av som kasserer i butikkleken. Vi ønsket å forske på elever som faller under begynneropplæringen, men samtidig ikke de yngste i skolen. Valget av elever falt på en klasse vi hadde kjennskap til fra før.
I vårt masterprosjekt har hovedfokuset vært på de ulike regnestrategiene som elevene har tatt i bruk for subtraksjon i butikkleken. Vi har undersøkt hvordan leken påvirker den matematiske kompetansen og hvordan den matematiske kompetansen kommer til syne i butikkleken. Vi bruker Svingens (2021) artikkel med tittelen: Barns utvikling av regnestrategier. Vi baserer masterprosjektet i hovedsak på Svingen (2021) sin artikkel og vi tar i bruk fire ulike regnestrategier fra artikkelen. Vi har videre tatt utgangspunkt i Niss og Jensen (2002) sin rapport om matematisk kompetanse.
Leken har også hatt en stor betydning for vår masteroppgave og vi har sett på ulike definisjoner om lek, lekbasert læring og læring gjennom lek for å finne teori som passet med vår oppgave. Vi har valgt en kvalitativ metode og brukt både tilstedeværende observasjon og videoopptak. Vi har utviklet to forskningsspørsmål for å gi delsvar på vår problemstilling:
Hvilke regnestrategier for subtraksjon bruker elever i butikklek?
* Hvilke matematiske kompetanser hos elevene kommer til syne gjennom butikkleken?
* I hvilken grad opplever barna at butikkleken er lek?
Observasjonene ble gjennomført i en tredjeklasse hvor vi hentet ut tre og tre elever, to kunder og en kasserer per gruppe. Gjennom observasjonene gikk vi inn i observatørroller. Våre observatørroller var både ikke-deltakende og delvis-deltakende. Observasjonen fant kun sted over kun en dag, vi fikk observert seks ulike grupper.
Hovedfunnene i oppgaven viser at flere av elevene tar i bruk flere regnestrategier i en og samme utregning. Elevene bruker en regnestrategi i hovedsak. De støtter seg på enklere strategier, men noen er i ferd med å utvikle mer avanserte strategier. Elevene sitt valg av regnestrategi skjer ubevisst og vi ser at den matematiske kompetansen spiller inn.
Analysen og drøftingen viser at elevene bruker regnestrategier ut ifra hvilke tall de skal regne med og at de bruker den regnestrategien de selv er trygge på. For noen blir det for vanskelig med høye tall, der ser vi at motivasjon er nødvendig for å komme seg gjennom, men også hjelp og veiledning fra deltakende observatør. Vi så atlek sto i fokus under observasjonen hos elevene. Butikklek er ofte en lek som går igjen på alle skoler og med litt tilrettelegging får elevene utviklet sin matematiske kompetanse, ved for eksempel å ha fysiske penger tilgjengelig. Funnene fra masterprosjektet er med på å belyse butikkleken og hvor sentral den kan være i matematikkfaget. Gjennom dette prosjektet har vi synliggjort betydningen av lekbasert læring i matematikkundervisningen, samt gitt innsikt i hvordan ulike regnestrategier kommer til uttrykk i denne undervisningsmetoden
"When you've been living in darkness, the light suddenly becomes frightening" - prisoners' experiences of health promotion in a Norwegian prison
Get PDFPurpose: A settings-based approach to health promotion emphasizes everyday environments in shaping health. Prisons are, therefore, potentially important arenas for health promotion. However, the inherent restriction of prisoner agency presents a fundamental challenge in this regard. There is a gap in qualitative research on prisoners’ perspectives on health-related topics and a need for greater understanding of health promotion within prisons. This study aims to explore male prisoners’ experiences of a Norwegian low-security prison as a setting for health promotion.
Design/methodology/approach: This study was conducted in Forest Prison, a Norwegian low-security facility for 125 male prisoners. The prison offers various amenities and activities to prepare inmates for reintegration into society. The research used semi-structured interviews with 20 diverse prisoners. Interviews were transcribed and analyzed using Gale et al.'s framework method.
Findings: This study revealed varied prisoner perspectives on Forest Prison as a setting for health promotion. In prisoners’ talk, the importance of agency was evident. Restricted agency triggered negative emotions and distrust, while extended agency fostered trust and wellbeing. Although Forest Prison provides a considerable degree of agency, some prisoners did not fully benefit from this agentic context because of disparities in resources.
Originality/value: Initiatives across three areas of action will strengthen Forest Prison as a setting for health promotion: extending agency, empowering prisoners and developing a prison culture with positive social relationships, effective communication and information flow. The findings of this study provide theoretical insights beyond the specific context, which can serve as a basis for developing prisons as health promoting settings.acceptedVersio
Kritisk literacy, multimodalitet og sosiale medier: En utforsking av multimodale fritidstekster og tekstpraksiser på Instagram, ungdommers vurdering av dem, og hvordan de kan inngå i norskfagets arbeid med kritisk tilnærming til tekst
Get PDFVi lever i en tid hvor samfunnet preges av rask teknologisk utvikling, og hvor stadig nye digitale verktøy, medier og teksttyper byr på stadig nye utfordringer og muligheter. I de norske læreplanen, Kunnskapsløftet 2020 (LK20), framgår det at elever skal utvikle kompetanse i å reflektere kritisk over tekster blant annet fra sin egen samtid. Vi vet at digitale og sosiale medier er sentrale i unge menneskers hverdag. Men hva slags tekster er det de der presenteres for, og hvordan oppfatter de disse selv? Og hvordan kan kunnskap om fritidstekster i sosiale medier benyttes i norskundervisningen for å legge til rette for at elevene tar med seg ferdighetene de tilegner seg på skolen, ut til praksisene de deltar i på fritiden?
I denne avhandlingen undersøker jeg multimodale fritidstekster og tekstpraksiser på Instagram, hvordan ungdomsskoleelever vurderer og reflekterer over disse, og hvordan kunnskap om denne typen tekster og tekstpraksiser kan inngå i norskfagets arbeid med kritisk tilnærming til tekst. Målet er å utvikle ny kunnskap om fritidens tekster og tekstpraksiser, og om hvilke utfordringer og muligheter de kan by på i undervisning i kritisk literacy. Forskningsprosjektet består av tre delstudier som undersøker ulike aspekter ved multimodale tekster og tekstpraksiser i sosiale medier, ungdomsskoleelevers vurderinger, samt tekstenes potensial i undervisningen.
I delstudie 1 utforsker jeg hva som kjennetegner noen av de multimodale tekstene og tekstpraksisene som preger unges hverdag, og hvordan ungdommer møter og vurderer disse. Dette gjør jeg gjennom en multimodal kritisk diskursanalyse av tre markedsføringstekster som er publisert av norske influensere på Instagram, og en spørreundersøkelse hvor 49 elever fra 10. trinn blir bedt om å vurdere de tre tekstene. Et sentralt funn i studien er at det benyttes en hybrid av personlige og kommersielle diskurser i influensernes tekster, og at dette kan gjøre det utfordrende å avdekke tekstenes hovedhensikt og hvem sine interesser tekstene tjener. Funnene indikerer at denne sammenblandingen av diskurser er blitt så normalisert at ungdommene oppfatter kommunikasjonen som naturlig og uproblematisk. Studien understreker dermed behovet for å inkludere fritidens tekster og tekstpraksiser i undervisning i kritisk literacy, slik at elevene kan lære å gjenkjenne hvordan ideologisk mening kommuniseres i tekster de oppfatter som naturlige eller hverdagslige.
I delstudie 2 har jeg søkt å få innblikk i hva som kjennetegner slike tekster i sosiale medier som ungdommer selv anser som viktige å innta en kritisk tilnærming til, og hva ungdommene forstår som sentralt i vurderingen av denne typen tekster. Her har fire elever fra 10. trinn fått i oppdrag å velge eksempler på so-me-tekster som de mener at de trenger kritisk tekstkompetanse i møte med. I første del av studien utfører jeg og medforfatteren min en multimodal analyse av de valgte tekstene. I andre del analyserer vi svar fra semistrukturerte intervjuer med ungdommene. Studien viser at ungdommene anser det som viktig å ha kritisk tekstkompetanse i møte med tekster som ikke har en åpenbar hensikt og påvirkning på leseren. De multimodale influensertekstene som ungdommene har valgt, kjennetegnes av å framstå som personlige og uformelle, selv om de er publisert offentlig i en kommersiell kontekst. Ungdommene i studien framstår som kritiske og reflekterte i sine vurderinger. Samtidig som de viser forståelse for hva tekstene kommuniserer, indikerer imidlertid funnene et behov for mer konkret opplæring i kritisk analyse av teksters multimodale meningsinnhold.
I delstudie 3 presenterer og drøfter jeg et undervisningsopplegg som gjennom multimodal tekstproduksjon hadde som mål å styrke ungdomsskoleelevers kritiske literacy. Her analyserer jeg og medforfatterne mine 31 multimodale elevtekster laget av elever på 8. trinn. Elevtekstene er analoge reproduksjoner av Instagram-innlegg som forestiller norrøne guders identitetskonstruksjoner. Funnene fra analysen indikerer at elevene har kritisk bevissthet om influenserkommunikasjon, da de gjennom intertekstuelle referanser og reproduksjon av tekstpraksiser og tekniske funksjoner fra Instagram framstiller de norrøne gudene som stereotypiske influensere. Tekstene er preget av høy kreativitet, og valgene elevene har tatt i tekstproduksjonen, vitner om humor og kritisk distanse. Studien antyder dermed at undervisningsopplegget kan hjelpe elever til å oppnå distanse til tekster og tekstpraksiser som de er kjent med fra sin fritid, og at dette følgelig kan være et godt utgangspunkt for arbeid med kritisk literacy i undervisningen.
Samlet sett bidrar avhandlingen med ny kunnskap om noen av de multimodale digitale tekstene og tekstpraksisene som er sentrale i unge menneskers hverdag, og om hvordan ungdommer selv vurderer disse. Den viser også hvordan det å arbeide kritisk med hverdagens tekster og tekstpraksiser i klasserommet kan hjelpe ungdommer til å forholde seg kritisk til digital meningsskaping, noe de er avhengige av for å kunne både konsumere og produsere fritidens tekster på en kritisk og bevisst måte. Samtidig som studiene identifiserer noen utfordringer i ungdommers møte med sine fritidstekster, synliggjør avhandlingen hvordan unges erfaringer med og refleksjoner omkring sosiale medier kan benyttes som en ressurs i arbeidet med å utvikle ungdomsskoleelevers kritiske literacypublishedVersio
Complement or competition? Airbnb-based tourism and local housing markets in four Norwegian cities
Get PDFAirbnb listings can stand in competition with traditional rental markets in dynamically growing local markets, which suggests a competitive, rather than complementary relationship between Airbnb listings and local housing markets. The present chapter explores how the Airbnb-housing-market relationship develops over time in urban contexts, considering Airbnb-based tourism and ownership-based and rental-based housing markets. We investigate the long-term spillover effects between these partial markets at local level with empirical data that cover the four largest Norwegian cities, Oslo, Bergen, Trondheim, and Stavanger, all of which have a growing population, significant tourism activities, and a dynamic housing market. Our findings suggest no indication of a short-term spillover effect from Airbnb-based tourism on local housing markets, both those based upon ownership of housing space and rental markets in the cities for the period studied (with the exception of Trondheim). This points to a rather complementary relationship of Airbnb-based tourism and local housing markets in the context of these Norwegian cities. However, there might exist long-term effects between the traditional rental market and Airbnb accommodation in some of the cities, which could have positive or negative effects for local housing markets. Keywords: Airbnb-based tourism, local housing markets, competitive relationship, spillover effects, institutional factors.acceptedVersio
ChatGPT som hjelpemiddel i matematikkfaget
Get PDFChatGPT er en samtalerobot lansert av selskapet OpenAI i november 2022. Fokuset i denne masteroppgaven ligger på hvordan, eller om, man kan implementere ChatGPT som et givende hjelpemiddel i matematikkundervisning.
For å undersøke hvordan ChatGPT kan brukes som et matematisk verktøy ble det sett på tidligere forskning på temaet og relevant teori. Det ble også gjort et forsøk der elever ved 6. trinn ved en norsk skole fikk et oppgavesett innenfor matematikkfaget som de skulle løse med ChatGPT som hjelpemiddel. I forsøket skulle elevene både ha en samtale med ChatGPT, og svare skriftlig på oppgavene på utdelte svarark. Dette ble gjort enkeltvis, med en og en elev, slik at det ble lettere som forsker å observere hver enkelt elev og for å unngå forstyrrelser som kommunikasjon med andre elever. Samtaleloggene mellom elevene og ChatGPT, samt deres nedskrevne svar, ble samlet inn og senere analysert for å se hvordan elevene kommuniserer med ChatGPT, om den kan stoles på, og hva slags informasjon elevene henter ut av svarene de får. Metoden for datainnsamling er altså en form for dokumentanalyse med utgangspunkt i elevene sine nedskrevne svar og samtalelogger, i tillegg til observasjon ved bruk av feltnotater mens forsøket pågikk.
Funnene fra forsøket, analysen og drøftingen viste at ChatGPT virker til å ha god kontroll med tanke på å gi forklaringer, definisjoner og fremgangsmåter på matematiske spørsmål. Det blir litt mer usikkerhet når man ber den om å utføre utregninger. ChatGPT holder seg stabil og konsis, ved at den gir tilnærmet like tekstsvar og tilbakemeldinger når flere forskjellige elever stiller de samme spørsmålene. Fra samtaleloggene ble det også tydelig at selv ved skrivefeil og tvetydige formuleringer fra elevene, så forsto ChatGPT hva de ville frem til og kunne gi meningsfulle svar.ChatGPT is a chatbot developed by OpenAI. It was launched in November 2022. The focus in this master’s thesis is to find out how, or if, it is possible to implement ChatGPT as a useful “tool” in mathematics education.
To find out more about ChatGPT as a tool in mathematics education, previous research on ChatGPT and other relevant theory was looked at. To get a different viewpoint on ChatGPT in mathematics education, a study was conducted. Students from 6th grade in a Norwegian school were handed mathematical tasks that they had to solve, with ChatGPT being their only mathematical aid during the tasks. The students were asked to have a mathematical conversation with ChatGPT to solve the tasks, and write down their answers on a piece of paper. In the study, the students worked alone with the tasks, to avoid being disturbed by each other. It also made it easier to observe the students. The chatlogs between the students and ChatGPT, together with the students’ handwritten answers, were collected and analyzed, to see how the students interact with ChatGPT, if it can be trusted, and to see what kind of information the students extract from ChatGPTs answers. The method used to gather data in the study is a kind of document analysis, focusing in the chatlogs and the handwritten answers from the students. Observation was also used as a method during the study, including field notes on each student.
The findings from the study showed that ChatGPT seems to have good control when it comes to giving explanations, definitions and mathematical procedures. When it comes to calculating, ChatGPT showed signs of not being entirely trustworthy. However, text-based answers from ChatGPT seem to be stable and consistent, as seen when multiple students ask the same questions, and ChatGPT gives equal answers. ChatGPTs understanding of Norwegian also looks to be very good, it even understands when students misspell or formulate sentences in an ambiguous way
Utvikling av selvregulering for barn i begynneropplæringen
Get PDFDenne kvalitative studien har hatt som mål å undersøke hvordan lærere kan utvikle selvregulering for barn i begynneropplæringen. Bakgrunnen for valg av tema var både personlig, da jeg gjennom arbeid med hester har jobbet med min egen selvregulering, og med bakgrunn i at selvregulering er en av kompetansene som vektlegges i NOU: 8 Fremtidens skole som hadde stod påvirkning for Kunnskapsløftet 2020.
Problemstillingen jeg valgte for å undersøke selvregulering i begynneropplæringen er:
Hvordan kan lærere fremme selvregulering for barn i alderen fem til åtte år?
For å belyse denne problemstillingen har jeg valgt å presentere teori om utvikling av selvregulering fra ulike fagdisipliner, og intervjue tre lærere i begynneropplæringen om hvordan de utvikler selvregulering i sin praksis. De sentrale funnene er at selvregulering er et begrep som ikke brukes av lærerne, men at fenomenet selvregulering er en aktiv del av deres praksis. Dette vises gjennom strategier for å utvikle lagfølelse, bruke positiv forsterkning for å fremme ønsket adferd og at lærer-elev-relasjon står i fokus.
I drøftingsdelen diskuteres resultatene fra intervjuene i lys av forskning på feltet. Det drøftes mulige grunner til at begrepet selvregulering ikke brukes av praksis av lærerne, viktigheten av gode relasjoner for å utvikle selvregulering og hvilke faktorer som kan spille inn på denne utviklingen, kanskje ubevisst. Videre settes det spørsmålstegn ved hvordan man måler selvregulering i skolen, og hvorvidt det er selvkontroll eller -regulering man bør vektlegge i begynneropplæringen. Avslutningsvis diskuteres balansen mellom å gripe inn for å regulere barna og å la dem utforske på egne premisser.
Datamaterialet i min oppgave og tidligere forskning på feltet gjør det vanskelig å trekke bastante konklusjoner om hvordan disse to tilnærmingene best kan balanseres. Det pågår studier for å belyse dette, og det blir interessant å se om disse kan gi et klarere svar på hvordan barns ferdigheter, som selvregulering, utvikles i et læringsmiljø som gir større plass for frilek og utforskning
Ekskursjon i KRLE-faget som arbeidsmåte i begynneropplæringen
No full textVi har brukt mye tid på å lese oss opp på tidligere forskning på begynneropplæring og da har vi spesielt hatt fokus på KRLE og begynneropplæring. Vi ser det er lite forskning innenfor det fagfeltet. Med dette masterprosjektet ønsker vi å bidra til begynneropplæringsfeltet ved å undersøke hvordan man kan bruke ekskursjon som arbeidsmåte i KRLE-faget. Problemstillingen for masteravhandlingen er:
Hvordan kan ekskursjon bidra til begynneropplæring for 2.trinns elever i KRLE-faget?
Vi har gjennomført observasjoner i en 2. klasse. Elevene hadde om buddhismen i KRLE-faget. Vi observerte de før-, underveis- og en uke etter en ekskursjon til et buddhistisk tempel. Vi var tilbake hos elevene en uker etter ekskursjonen og spurte de om hva de husket av besøket i tempelet. Elevene tegnet óg en tegning hver av hva de husket fra besøket Under observasjonene varierte det på hvilken observatørroller vi hadde, vi vekslet mellom å være deltakende observatører og ikke-deltakende observatører.
Funnene i oppgaven blir diskutert opp mot tidligere forskning og relevant teori. Vi er interessert i å undersøke hvordan elever lærer gjennom de tre læringsmåtene til Austring og Sørensen (2006), den empiriske-, estetiske- og diskursive læringsmåten, ved bruk av ekskursjon som undervisningsmetode. Vi ser at vi ikke kan dele funnene våre i læringsmåtene hver for seg, fordi læringsmåtene henger tett sammen og bygger på hverandre. Når man skal gjennomføre ekskursjon til et religiøst bygg til et religiøst bygg med de yngste elevene er det viktig å planlegge godt for å forsikre at det ikke forekommer noe form for forkynnelse og at ekskursjonen er tilpasset elevenes alder. Det som kommer frem i våre funn er at i motsetning til de eldre elevene, som vi kan lese om i tidligere forskning, er at de yngre elevene er mer opptatt av de materielle gjenstandene på ekskursjonen. Det så vi både da vi hadde samtaler med elevene om hva de hadde opplevd, men og da de fikk mulighet til å spørre trosrepresentanten spørsmål. De yngste elevene på skolen har ikke så mange empiriske erfaringer med buddhismen enda, så da vi var på ekskursjon fikk elevene mulighet til å danne seg flere sanselige og kroppslige erfaringer. I funnene våre kommer det frem at ekskursjon som arbeidsmåte bidrar til konkretisering av faget og for læring av nye fagbegreper er vesentlig for de yngste elevene i skolen
Evaluation of Metallurgical Bonding for Ultrasound Transducers
No full textCommon ultrasound transducers use a piezoelectric element to convert between
electrical and mechanical energy. The piezoelectric layer is sandwiched between
acoustic matching and backing layers to maximize energy transfer and bandwidth. The
bonding layers joining these materials are conventionally made of polymers, and
decades of experience verify that it functions excellently in many ultrasound transducer
applications. These bonding layers should be very thin compared to the acoustic
wavelength to avoid reverberations and reduced bandwidth. Transducers for operation
in harsh environments rely on careful selection of materials, and polymer materials are
known to degrade at high temperatures.
Metallurgical bonding is proposed as an alternative to polymeric adhesives. Metals form
strong, electrically- and thermally conductive bonds with a high characteristic acoustic
impedance. Solid-liquid interdiffusion (SLID) bonding is a technique which relies on the
formation of intermetallic compounds, which are stable at temperatures above the
processing temperature. SLID bonds are not reflowable, as compared to bonds formed
through soldering.
This thesis explores the binary metal system of gold (Au) and Tin (Sn) for bonding
essential layers of ultrasound transducers, such as piezoelectric ceramic materials.
Metallurgical bonding techniques, Au-Sn SLID and Au-Sn soldering, are evaluated and
compared to conventional polymeric adhesives. Testing of bonding performance during
and after exposure to high temperature and high pressure indicated high-temperature
stability with high mechanical strength.
A common challenge related to metallurgical bonding is the formation of voids within
the layer, which are gas or vacuum-filled pockets. Reliable estimation of the influence
from such voids on the acoustic performance is important if metallurgical bonding is to
be used in acoustic transducers. A finite element method modelling technique is
presented in this thesis, which can be applied to accurately estimate effective medium
parameters of layers containing voids of arbitrary size, concentration, and distribution.publishedVersio
Smågruppeundervisning for elever i matematikkvansker
No full textDet at opplæringsloven (Opplæringsloven 1999, §1-4) gir plikt om å sette inn tiltak dersom en elev står i fare for å bli hengende etter i faget og at spesialundervisning og ordinær undervisning skal knyttes tettere sammen (Meld.St.6 2019-20) stilles det en forventning om at lærere har kompetanse på og utfører spesialundervisning som en integrert del i undervisningen. Et ekspertutvalg nedsatt av Stortinget (Løken mfl.2024) anbefaler nå at smågruppeundervisning brukes som tiltak for elever som strever med matematikk. Men lærere uttrykte at de hadde for lite kunnskap om å tilrettelegge for elever i matematikkvansker (Brennhaug M.S 2020) og skoleledere etterlyste mer kunnskap om hvordan de kunne utføre plikten (Vika mfl. 2021). Ut fra et relasjonelt perspektiv søkte dette masterprosjektet å få mer kunnskap om matematikkvansker og hva lærere kan gjøre for å støtte elever med slike vansker. I kvalitative intervju med matematikklærere ble matematikkvansker beskrevet ut fra symptomer og årsaker. I hovedsak mente informantene at forhold i elevenes omgivelser forårsaket eller vedlikeholdt matematikkvanskene. Det var i den grunnleggende matematiske kompetansen elever strevde, dette fant informantene problematisk da mangler i fagets fundament førte til økende eller nye vansker. Informantene oppdaget elever i matematikkvansker ut fra elevadferd i klasserommet, som tilbaketrekking eller uro. Denne adferden tolket informantene også som et uttrykk for at det å være i matematikkvansker kunne gi emosjonelle utfordringer. Informantene beskrev ikke systematiske tilretteleggingstiltak, men tiltak som ble laget ut fra elevens behov og de ressursene som var tilgjengelig i klassen. I hovedsak var dette tilpasning av lærestoffet, fagsamtaler en-til-en med eleven og smågruppeundervisning. Smågruppeundervisning ble ikke brukt systematisk, men som et supplement til den ordinære undervisningen der det oppsto et behov hos elever for mer støtte i aktuelt matematikktema. Dette står i kontrast til fremlagt litteratur og det meste av forskningen det vises til i dette prosjektet, hvor smågruppeundervisning blir beskrevet som systematisk intensiv trening av grunnleggende matematisk kompetanse og ferdigheter. Informantene opplevde at elevene som deltok i smågruppeundervisning fikk økt mestring i matematikk, og en ny norsk langtidsstudie gjorde funn på god effekt for alle elever, ved bruk av smågruppeundervisning i matematikk (Bonesrønning mfl.2022). Informantenes erfaringer og bruk av smågruppeundervisning som metode for å støtte elever i matematikkvansker blir drøftet mot fremlagt teori og et utvalg av nyere forsking. Det fremheves at smågruppeundervisning brukes og støttes av lærere og forskere. De har samme mål, men ulikt begrepsinnhold gjør at metoden blir bruk ulikt. Vi trenger derfor ytterligere forskning på innholdet og organisering av smågruppeundervisning
Å utvikle eit fagleg repertoar i kunst og handverk: Grunnlag for djupnelæring i eit praksisfellesskap på 5. trinn
No full textDenne artikkelen bygger på ei kasusstudie frå 5. trinn innan det norske grunnskulefaget kunst og handverk (KH). Undersøkinga søker større kunnskap om det faglege repertoaret av delte ressursar elevane i eit spesifikt praksisfellesskap øver inn og etablerer etter målsettinga om djupnelæring gjennom tre observerte oppgåveperiodar. Engelskspråkleg litteratur omtaler mellom anna djupnelæring som deep learning og in-dept learning. Data er henta frå deltakande observasjon, 12 individuelle elevintervju og dokument i form av oppgåvetekstar. Tematisk innhaldsanalyse av visuell og skriftleg data viser at praksisfellesskapet først og fremst øver inn og etablerer eit ferdigheitsorientert handlingsrepertoar frå praktisk skapande arbeid med verktøy og materiale. Dette er i tråd med gjeldande læreplanverk og forbunde med premissa for praksisen. I lys av det faglege repertoaret som kjem til uttrykk i kasusstudien samt konseptet Knowledge Building kan ein seie at fellesskapet utviklar kunnskapsbasen sin. Det viser seg at elevane i liten grad omgrepsfestar sitt eige læringsutbytte, men at dei koplar læringa til ulike aspekt av det praktisk skapande arbeidet.publishedVersio