USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Kjønnsinkongruens
Get PDFForekomsten av personer med kjønnsinkongruens har hatt en stor økning i Norge de siste 20 årene. I klassifikasjonssystemet ICD-11 fra 2019 ble kjønnsinkongruens flyttet til seksuell helse, der det tidligere lå innunder psykisk lidelse. Det er likevel en stor andel av de unge som søker behandling som opplever tung mental belastning. Kjønnsinkongruens er et omstridt felt innenfor medisinsk behandling, men hvordan er det innenfor opplæringsinstitusjonene? Denne oppgaven tar derfor for seg: Hvordan har en familie med et barn som bryter med kjønnsnormen opplevd støtte i barnehage og skole?
Hensikten med oppgaven er å øke kunnskapen i barnehage og skole når det gjelder å lette på hverdagen for barn og unge som opplever å være et annet kjønn enn det som var fysisk tildelt ved fødsel. Øke kunnskap og kompetanse, så vi ikke har så stramme kjønnsbokser eller idealer de føler de må passe inn i, samt senke forventninger som er knyttet til kjønn, og ha søkelys på individet.
Metoden som er anvendt i denne oppgaven er en casestudie av en familie der jeg har samlet inn empiri ved hjelp av semistrukturert intervju. Intervjuene er deretter drøftet i lys av relevant teori. Rammeplan, læreplan og barnekonvensjonen er benyttet for å få et overblikk over hva de skriver om kjønn og mangfold. Intervjuguiden har utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk tankegang, der språk og kommunikasjon er tillagt stor vekt. Spørsmål som går på barnets opplevelse av dette og hva som har blitt sagt og gjort og hvordan dette har blitt opplevd av intervjupersonene er helt sentralt her.
Det som er viktig å skrive frem etter mange leste historier fra barn og unge som har opplevd kjønnsinkongruens, er at historien gjentagende handler om at de ikke finner sin plass. Slik jeg ser det kan vi som pedagoger være mer nysgjerrige på hvorfor det er tilfellet og heller hjelpe de ut fra der de står
“Everything Kills Everything Else in Some Way”: An Ecocritical Reading of Human–Non-Human Relationships in Ernest Hemingway’s The Old Man and the Sea
Get PDFThis article investigates the ecocritical implications of Ernest Hemingway's The Old Man and the Sea (1952) by analyzing the main character's paradoxical relationship to the non-human world. The novella's aged and therefore untypical Hemingway protagonist, Santiago, is a remarkably compassionate, unselfish, and likeable character. What makes him likeable is his unprejudiced openness to the world, his love for animals as well as for human beings, and his own self-interrogation. He perceives the creatures of the sea as his friends and brothers, but nevertheless he kills them. The article argues that though Santiago reveals a bourgeoning environmental consciousness quite modern for its time, he also represents the blind spots humans have concerning their relation to the non-human world.publishedVersio
Muligheter og spenninger i krysningen av det allmenne og det spesielle. En studie om det tverrprofesjonelle samarbeidet i søken mot en barnehage for ALLE barn
Get PDFI dagens komplekse barnehagehverdag er det en forutsetning med et godt faglig fellesskap for å skape en inkluderende, lekende og lærende barnehage for alle barn, uavhengig av barnets forutsetninger. Med utgangspunkt i disse forskningsspørsmålene har jeg forsøkt å belyse ulike sider ved det tverrprofesjonelle samarbeidet som ligger i barnehagen:
* Hvilke spenninger og muligheter opplever barnehagelærere og spesialpedagoger i krysspunktet mellom almennpedagogiske og spesialpedagogiske arbeidsmetoder i barnehagen?
* På hvilken måte kan barnehagelærere tilrettelegge for barn med adferdsvansker i et skille mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk?
* I hvilken grad spiller spesialpedagogens kompetanse inn for barnehagelæreren for å tilrettelegge et barnehagemiljø for alle barn?
For å besvare forskningsspørsmålene har jeg utført tre gruppeintervjuer med hermeneutisk, fenomenologisk tilnærming, der gruppeintervjuene bestod av tre – seks informanter med bakgrunn som spesialpedagoger og pedagogiske ledere i barnehagen. I denne avhandlingen er søkelyset satt på det tverrprofesjonelle samarbeidet mellom spesialpedagogikken og almennpedagogikken, og hvilke muligheter og spenninger som finnes i dette krysningspunktet. Resultatene indikerer at det er etablert et samarbeid imellom ulike instanser i barnehagene informantene er tilknyttet, dette er en ordning som er bestemt av kommunen og springer ut i ulik praksis i de ulike barnehagene. Viktigheten av tydelig ledelse for å strukturere dette samarbeidet og knytte sammen relasjonene mellom de ulike profesjonene kommer frem i flere av temaene underveis i resultatdelen, det kommer også frem at det er tydelige forventninger til hverandre på avdeling, men også i det tverrprofesjonelle samarbeidet.
Studien konkluderer med at det foreligger et tverrfaglig samarbeid og at barnehagene har tilknytning til minst en spesialpedagog, som har en veiledende rolle mot en felles satsning om et inkluderende barnehagemiljø for alle barn. Samarbeidet er etablert i ulik grad i de ulike barnehagene som er med i studien. Det foreligger begrenset forskning på hvordan det tverrprofesjonelle samarbeidet skal løses i barnehagene, og ledelsesoppgaven i dette bør belyses tydeligere sammen med hva som ligger av ansvar overfor alle barn hos en barnehageansatt
Exploring consumer segments for online food provisioning services: Online supermarkets vs. alternative food networks
Get PDFRecent years have witnessed a surge in online food provisioning services spanning from online mass retail to alternative food networks with digital sales platforms. Hence, enhancing our understanding of consumer preferences in the digital food space is vital, as digitalization holds significant potential to alter consumer habits within the food sector. To address this, we surveyed a representative sample of Norwegian consumers. We employed best-worst scaling to assess their preferences for eighteen characteristics derived from a variety of online food provisioning services. The characteristics covered business model elements such as key partners, resources, activities, distribution channels, and customer relations. Our findings identify two consumer segments. The first segment, labeled the Convenience segment, prioritizes efficient delivery and user-friendly interfaces, characteristics that resonate with online supermarket services. The second segment labeled the Local segment, prioritizes a wide range of locally and sustainably produced food in line with the ethos of alternative food networks. Notably, the latter segment, accounting for 48 % of the respondents, views several of the convenience characteristics derived from online mass retail as important. Taking the convenience preferences of the Local segment into account could broaden the appeal of alternative food networks and other sustainability-oriented niche providers to a wider range of consumers.publishedVersio
Medaljen har også en bakside. Høyere utdanning sett innenfra – vitenskapelig ansattes erfaringer og refleksjoner (HU-Viten)
Get PDFStudien Høyere utdanning sett innenfra – vitenskapelig ansattes erfaringer og refleksjoner (HU-viten) inkluderer 283 ansatte fra ulike fagfelt. Hovedformålet med studien er å få mer kunnskap om hvordan det er å være vitenskapelig ansatt, og hva som preger de vitenskapelig ansattes arbeidshverdag, slik informantene selv ser det. Data er innhentet i form av et nettskjema med bakgrunnsspørsmål og ett åpent hovedspørsmål der informantene ble bedt om å skrive en tekst om hvordan det er å være vitenskapelig ansatt i høyere utdanning. Det er det kvalitative materialet som omhandler informantenes beskrivelser av sine egne erfaringer og opplevelser som er i fokus i denne rapporten. I introduksjonen til det åpne spørsmålet er det presentert følgende hjelpespørsmål: Hva er det som preger arbeidshverdagen din, og hvilke muligheter og utfordringer byr den på? Hva fremmer og evt. hemmer kvalitet i høyere utdanning slik du ser det? Hvilke endringer kunne du ønske deg? Metoden som er brukt, kan omtales som en kvalitativ rundspørring.
Funnene kan deles inn i fem hovedtemaer. Det første, og mest overordnede, handler om kjennetegn ved utdanningslandskapet. Hovedtendensen i informantenes tekster er en bekymring for det som følger i kjølvannet av New Public Management (NPM). Aspekter som trekkes frem, er mer byråkratisering, økte produksjonskrav, mer fokus på tellekanter, mer styring, mer kontroll, mindre innflytelse og mindre akademisk frihet. Endring i studentgruppen beskrives også som et kjennetegn ved utdanningslandskapet. Denne endringen møtes på ulike måter. Noen vektlegger undervisernes ansvar for tilrettelegging, andre retter søkelyset mot utfordringer ved studentene. Informantene trekker frem at kvalitet i høyere utdanning fremmes av kompetanse, samarbeid, faglige fellesskap og faglig frihet. Fravær av slike faktorer, hemmer kvaliteten. En forskyvning av administrative oppgaver over på de vitenskapelig ansatte og det som omtales som byråkratisk støy, kan hemme kvaliteten både på selve arbeidet og de ansattes arbeidshverdag.
Det andre hovedtemaet i funnene omhandler ledelse og arbeidsvilkår. Blant informantene beskrives erfaring med mer toppstyring og økt avstand mellom ledere og de ansatte. Tendensen til at ledelsen er ikke-faglig og at det oppstår demokratiunderskudd i institusjonene, trekkes også frem. Et sentralt funn når det gjelder arbeidsvilkårene, er at det er en mismatch mellom de tilgjengelige ressursene og arbeidsomfanget. Regnestykket går ikke opp. Det er også en mismatch mellom den tiden egen kvalifisering tar, og den tiden som settes av til dette. Det er videre en tydelig tendens i materialet til at de normerte arbeidsukene ikke strekker til. Dette handler primært om at undervisningen er underbudsjettert, og at de administrative oppgavene har økt. Mye av arbeidet, særlig forskningen, flyttes hjem, og foregår på kveldstid, i helger og ferier uten at dette kompenseres. Arbeidsvilkårene preges også av at det er en rekke systemer og rutiner å forholde seg til, og at det stadig kommer nye systemer å sette seg inn i. Felles for mange av disse er at de kommer ovenfra, er tidkrevende å forholde seg til og kan oppleves som lite formålstjenlige. Noen av informantene har en opplevelse av å være på det som omtales som «taperlaget» som har lav lønn og midlertidige stillinger. Det siste er utfordrende både for de som ikke har fast stilling, og for fagmiljøer som erfarer stadig utskifting av kollegaer.
Det tredje hovedtemaet er arbeidsoppgavene. Hovedtendensen blant informantene er opplevelsen av at det er for mange og til dels konkurrerende arbeidsoppgaver. Den største tidstyven i arbeidshverdagen er administrative oppgaver. Arbeidet med studieadministrasjon og rapportering har økt. En rekke nye systemer og rutiner er tidkrevende, og det har foregått en forskyvning av arbeidsoppgaver fra administrativt til vitenskapelig ansatte. Dette bidrar til at det blir mindre tid til kjernevirksomheten. Det bidrar også til at arbeidsdagen fremstår som stadig mer fragmentert. I en slik hverdag kan forskning bli en salderingspost. Underbudsjettert undervisning og mye administrasjon er hovedgrunnene til at det blir lite tid til forskning. Tiden til forskning påvirkes også av økte krav om å søke ekstern finansiering og rapportering knyttet til slike midler. Dette tar tid fra selve forskningen, men kan slik noen trekker frem, også bidra til at andre kjerneoppgaver tones ned. Også undervisning kan dermed bli en salderingspost i en hverdag preget av mange administrative oppgaver og stort publikasjonspress. Det at forskning gjennomgående har mer status, kan også ha som konsekvens at undervisning blir nedprioritert.
Det fjerde hovedtemaet omhandler opplevelsen av å jobbe i høyere utdanning. Blant informantene beskrives både trivsel og mening, primært knyttet til kjerneoppgavene. Pluss-sider ved arbeidet, medaljens forside, er også at det en viss frihet til å påvirke innhold og en form for fleksibilitet i arbeidshverdagen. Men dette er ikke entydig. Friheten kan også føre til at arbeidet blir grenseløst. Dessuten oppleves friheten som truet. Og den såkalte fleksible arbeidshverdagen er ikke lenger så fleksibel gitt det som preger sektoren. De erfarte utfordringene kan også knyttes til at sentrale akademiske verdier er under press. Det uttrykkes frustrasjon over det som følger i kjølvannet av NPM med mye byråkrati, mye administrasjon, mismatch mellom oppgaver og ressurser og alt gratisarbeidet. Følgelig har informantene et kritisk blikk på systemet. Samtidig blir systemutfordringene et individuelt anliggende. Blant informantene beskrives en opplevelse av fremmedgjøring, press, stress og utilstrekkelighet. For noen påvirker krysspresset og følelsen av tilkortkomming egen helse. Arbeidsmiljøet kan bidra til trivsel og glede og fungerer som en hjelp og støtte for en gruppe av informantene. Andre savner faglige felleskap, eller de har erfaring med det som omtales som en ukultur eller et usunt arbeidsmiljø.
Det femte og siste hovedtemaet, Veien videre, belyser informantenes tanker om sin egen fremtid i jobben og deres ønsker for sektoren. Blant informantene er noen kritiske til sider ved det å jobbe i høyere utdanning, men de vil likevel bli i jobben. Andre er mer i tvil, eller de har bestemt seg for å slutte. Det som trekker i retning av å ville forlate jobben, er fokuset på økt produksjon, et timeregnskap som ikke går opp, den økte mengden administrative oppgaver, mangel på støttefunksjoner og lite støtte fra ledere. I tillegg kommer dårlig lønn, midlertidighet og en opplevelse av at det drives rovdrift på ansatte. Informantene har ulike ønsker når det gjelder utviklingen innenfor akademia. De ønsker seg mindre byråkratisering og styring, færre administrative oppgaver og mindre vekt på effektivisering. Det de ønsker seg mer av, er tillit og demokrati og mer administrativ støtte. Tid til å jobbe med kjerneoppgavene og mer realistisk ressursberegning går også igjen i beskrivelsene av ønsker for veien videre.publishedVersio
Validation of the interdisciplinary Norwegian vision assessment tool KROSS in stroke patients admitted to hospital or rehabilitation services
Get PDFIntroduction: Identifying vision problems after stroke is important for providing appropriate referral and vision rehabilitation in healthcare services. In Norway, vision assessment is not a standard routine or integrated in stroke care, due to lack of knowledge, guidelines and validated Norwegian assessment tools for healthcare professionals (HCPs) without formal vision competence. This study aimed to validate and assess the reliability of the KROSS (Competence, Rehabilitation of Sight after Stroke) tool for identifying vision problems in stroke patients.
Methods: The KROSS tool has 21 items, including symptoms, observations, and assessment of visual acuity, visual field, eye movements and visual inattention. The primary outcome is to identify if a vision problem is present. Sixty-seven stroke survivors (69.8 years, 28 females) were assessed twice. The first KROSS assessment was by an HCP without formal vision competence and compared to a reference assessment by an optometrist/KROSS specialist within 2 days. Sensitivity, specificity, positive and negative predictive values (PPV/NPV) and inter-rater reliability (Gwet’s AC1/Cohen’s Kappa) were calculated with 95% confidence intervals.
Results: The KROSS tool demonstrated high sensitivity (98%) and specificity (83%), with excellent reliability (AC1 > 0.86/Kappa > 0.83) and observer agreement (93%) for the primary outcome. A vision problem was identified in 64% of patients, where 44% reported a vision symptom. The PPV and NPV for identifying a vision problem were 0.91 and 0.95 respectively. Sensitivity scores for visual acuity, reading, and visual inattention assessments were all excellent (> 80%) and specificity scores were high for all items (> 70%). Most items showed excellent or substantial agreement (AC1 > 0.7/kappa > 0.6). The lowest agreements were for motility (AC1 > 0.8/kappa > 0.4) and peripheral visual fields (AC1 > 0.8/kappa > 0.5).
Conclusions: This study shows that the KROSS tool shows promise as a valuable tool for integrating vision assessment into stroke health services. It has high sensitivity and specificity, and excellent reliability, indicating high accuracy for identifying a vision problem. This indicates that the KROSS tool can reliably be used by HCPs without formal vision competence to identify a vision problem. The fact that many stroke survivors were identified with vision problems using the KROSS tool, even if they did not complain of visual symptoms, supports the significance of including structured vision assessment in stroke care.publishedVersio
Training healthcare professionals in assessment of health needs in older adults living at home: a scoping review
Get PDFBackground: Interprofessional assessment and management of health needs for older adults living at home can help prioritize community service resources and enhance health, yet there is a shortage of professionals with the necessary competencies. Therefore, support and training for healthcare professionals in community settings to assess older adults’ health with the aim of for health promotion are needed.
Aim: To identify and provide an overview of published papers describing approaches for training healthcare professionals in assessing physical, mental, and social health needs in older adults living at home.
Method: A systematic literature search of the Cinahl, Medline, Academic Search Ultimate, Scopus, Embase, and British Nursing Index databases was performed. We considered studies focusing on the training of healthcare professionals in assessing a single or multiple health needs of older adults aged 65 and above living at home. We considered studies published between 1990 – and March 2024. The review evaluated qualitative, quantitative, and mixed methods studies published in English-language peer-reviewed academic journals. A quality appraisal was conducted via the Mixed Methods Appraisal Tool (MMAT).
Results: Twenty-three studies focused on training healthcare professionals to assess health needs and plan care for older adults living at home were included. The majority of the included studies combined teacher-driven pedagogical approaches consisting of educational sessions, written materials or e-learning, and more participant-engaging pedagogical approaches such as knowledge exchange or various forms of interactive learning. Healthcare professionals were trained to detect and manage single and multiple health needs, and some studies additionally incorporated interprofessional collaboration. Healthcare professionals were satisfied with the training content and it increased their confidence and competencies in health needs assessment and care planning for older adults. Moreover, some studies have reported that training interventions foster the implementation of new and effective ways of working and lead to positive outcomes for older adults.
Conclusion: Healthcare professionals were satisfied with a combination of participant-engaging and teacher-driven pedagogical approaches used to train them in assessing health needs and planning care for older adults living at home. Such training can lead to enhanced assessment skills and facilitate improvements in practice and health promotion for older adults. Future research is recommended on interprofessional simulation training for conducting structured and comprehensive health needs assessments of older adults living at home, as well as on the implementation of such assessments and health-promoting interventions.publishedVersio
Importance of binocular vision in an executive function task using augmented reality head-mount display
Get PDFIntroduksjon: Formålet med dette studie var å undersøke viktigheten av dybdesyn ved bruk av augmentert virkelighet (AR). Hvordan monokulær reduksjon i visus påvirker dybdesyn, binokulært syn og prestasjon i eksekutive funksjoner ved bruk av Tower of London programmet, blant unge voksne. Med økende implementering av virtuell virkelighet for ulike yrkesgrupper, er det viktig å undersøke hvordan ulike forhold i visus kan påvirke prestasjon og brukervennlighet.
Metode: Dette er en tverrsnittstudie; Deltagere var bachelor i optometri studenter ved universitetet i sør-øst Norge, som oppfylte inklusjonskriteriene for refraksjon innenfor +/- 1D og tidligere hadde prestert 120” eller bedre ved TNO testing. Totalt 15 personer deltok i studiet; data ble samlet inn fra oktober 2023 til mars 2024. Testing ble utført ved å bruke Tower of London (TOL) programmet ved bruk av HoloLens2 hodemontert skjerm for augmentert virkelighet. Bangerter foliene 0.1 and 0.4 ble brukt for å indusere reduksjon i visus og synsskarphet. Studiet var godkjent av Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (SIKT) for samling og behandling av forskningsdata.
Resultater: Når visus i det ikke-dominante øyet ble redusert, fant vi en reduksjon i dybdesyn. Indusert reduksjon av visus og dybdesyn påvirket prestasjonen i ToL oppgaven. Dette tyder på at det er viktig å ta hensyn til binokulært syn i oppgaver som krever eksekutive funksjoner og visumotoriske ferdigheter. Imidlertid, fordi analysen av mulig order effekt antyder at det kan være en læringseffekt av oppgaven, må vi være forsiktige med å legge for mye vekt på prestasjon basert på synsskarphet. ANOVA analysen tydet på at det kun var signifikant forskjell mellom synsskarphet for total testtid.
Konklusjon: Reduksjon i visus i det ikke-dominante øyet ved bruk av Bangerter folie, førte også til reduksjon i dybdesyn. Deltagerne viste en reduksjon I prestasjon med de ulike Bangerter foliene. Det kan også være en order effekt, som antyder at erfaring kan øke prestasjon. Lavt datamateriale kan påvirke statistikkens signifikans, eller mangel på signifikans. Vi kan derfor ikke utelukke at tilstrekkelig utvalgsstørrelse kan gi ulike resultater enn de som er funnet i dette studiet. Videre forskning som kan analysere order effekt og sammenheng med synsskarphet, vil kunne gi oss mer informasjon for å forstå hvordan prestasjon påvirkes, og hva som må bli tatt i betraktning for å optimalisere prestasjon og brukervennlighet ved bruk av virtuell virkelighet.
Nøkkelord: Augmentert virkelighet, Tower of London, eksekutive funksjoner, Dybdesyn, Visus, Bangerter foile, Tverrsnittstudie.Introduction: The aim for this study was to investigate the importance of stereoscopic vision using augmented reality (AR). How a monocular reduction in visual acuity impact stereopsis and binocular vision. The impact on performance in the executive function task Tower of London, among young adults. With increasing implementation of virtual reality for different occupations, it is important to examine how different ocular conditions can affect performance and usability.
Methods: This is a cross-sectional study; participants were bachelor of optometry students at the university of southeast Norway, meeting the inclusion criteria of prescription within +/- 1D and previously scored 120” or better on TNO. In total 15 subjects participated; data was collected from October 2023 to March 2024. Testing was performed using the Tower of London (ToL) program with the augmented reality head-mount display HoloLens2. Bangerter foils 0.1 and 0.4 were used to induce reduction in visual acuity of the non-dominant eye. The study was approved by the Norwegian Agency for Shared Services in Education and Research (SIKT).
Results: When visual acuity in the non-dominant eye were reduced, we found a reduction in stereoscopic vision. Induced reduction in visual acuity and stereopsis did influence performance in the ToL task, suggesting it is important to consider binocular vision in tasks requiring executive functions and visuomotor coordination. However, because the Analysis of possible order effect suggest there is a learning effect of the task, we must be careful not to put too much emphasis on condition. ANOVA analysis suggested there only was significant difference between conditions for total testing time.
Conclusion: Reduction in visual acuity in the non-dominant eye with Bangerter foil provided a reduction in stereopsis. The subjects did show a reduction in performance with the different Bangerter foils. However, there might be an order effect, which suggest that experience might increase performance. Low data material might impact statistical significance or lack of significance, we therefore cannot rule out that a sufficient sample size might get different results. Further research analysing order effect by condition, can give us more information to understand how performance is affected, and what to take into consideration to optimize task performance in virtual reality.
Keywords: Augmented Reality, Tower of London, Executive function, Depth perception, Visual acuity, Bangerter foil, Cross-sectional study
Kan lærerens bruk av digitale verktøy skape digitale medborgere?
Get PDFDenne masteroppgaven handler om hvordan lærere begrunner og benytter digitale verktøy i undervisningen for at elever skal få et godt utgangspunkt for å bli digitale medborgere. Oppgaven undersøker tre utvalgte læreres fortellinger om hvordan og med hvilken hensikt de bruker digitale verktøy i undervisningen. Det blir også satt et søkelys på læreres fortellinger om hvilke indre og ytre faktorer som påvirker deres bruk av digitale verktøy i undervisningen. Datamaterialet i studien er anskaffet ved å utføre semistrukturerte dybdeintervjuer med lærerne. Dette datamaterialet, som inneholder lærernes fortellinger fra deres livsverden om hensikt og bruk av digitale verktøy, drøftes opp imot teoretiske perspektiver på læring med digitale redskaper og lærerens klasseledelse i undervisning.
Hovedfunnene i studien omhandler funn som er rettet mot at lærerne underviser ved bruk av digitale verktøy for å forberede elevene på det digitale samfunnet de om ikke lenge møter. De digitale verktøyene blir brukt for å engasjere elevene ved hjelp av visualisering og interaktivisering. Det kommer også frem at digitale verktøy brukes med den hensikt i å fremme samarbeid og demokratiske prosesser på bakgrunn av digitaldidaktiske valg læreren som klasseleder tar. Når det kommer til indre og ytre faktorer som påvirker lærernes bruk av digitale verktøy. Ser vi at de ytre faktorene baserer seg på samarbeid og kommunikasjon med kollegaer og fysisk tilgang til å bruke ulike digitale verktøy. Den indre faktoren belyses av lærerens egen digitale kompetanse.
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker et lite utvalg av læreres fortellinger og perspektiver på deres digitale undervisningspraksis. Målet med denne metoden er å skape innsikt i hvilke faktorer som lærerne selv anser som verdifulle for bruken av digitale verktøy i undervisningen. Ved å fokusere på hvordan digitale verktøy brukes og hva det kan gi elever for fremtidig deltakelse i det digitale samfunnet, håper jeg å bidra til økt bevissthet blant lærere om hvordan slike verktøy kan integreres i skolehverdagen
Women’s Academic Career Trajectory to the Top: Strategies and Ways of Doing Gender
Get PDFIn recent years, the political approach to gender balance in academia has shifted from “fixing the women” to “fixing the system”. Based on an action research (AR) project aimed at enabling more women to qualify for senior positions in the academic field and conducted at one of Norway’s largest university colleges, this study explores the expectations of the participants during the initial phase of the project regarding what measures and strategies the project should offer. Using method triangulation, I have garnered insights into the priorities of these women, the polarizations that arose, and the consequences of these polarizations—all regarding the differences between the participants in strategic preferences and ways of doing gender. More specifically, this research unpacks conflicting norms of these women concerning factors such as community, support and care versus self-protection, individual competition, and professional goal-orientedness. This study mainly draws on the discourse analysis resources and theoretical contributions of Judith Butler and Michel Foucault.publishedVersio