USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Samvirke under ekstremværet Hans: En studie av betydningen av tillit for et godt samvirke
Get PDFDenne studien sitt formål er å undersøke hva som kjennetegner et godt samvirke, og i hvilken grad tillit har en effekt i denne sammenhengen. I denne studien analyseres beskrivelser fra aktører som deltok i håndteringen av ekstremværet Hans august 2023. I denne sammenhengen fremheves det hvordan blant annet organisatoriske faktorer og nettverksstrukturer påvirket tillitrelasjoner, som videre påvirket samvirke under krisen. Aktørenes egne beskrivelser av samvirke under håndteringen av ekstremværet utgjør kunnskap som benyttes for å skape en forståelse av viktige faktorer for at aktører fra ulike organisasjoner og forvaltningsnivå evner å jobbe sammen mot et felles mål.
Problemstillingen for studien er:
I hvilken grad er tillit et sentralt element for å sikre et godt samvirke under en krise som ekstremværet Hans?
I studien ble empiri fra kvalitative semi-strukturerte intervjuer med relevante aktører som deltok i håndteringen av ekstremværet Hans, samt evalueringsrapporter tilsendt fra aktørene, benyttet for å analysere sammenhengen mellom tillit og et godt samvirke. Gjennom en fenomenologisk-hermeneutisk analyse, supplert med en tematisk analyse, har denne studien fremlagt funn som gir en dypere innsikt og forståelse av erfaringene fra håndteringen. Disse funnene diskuteres i lys av teorier om organisasjoner, institusjonelle logikker, tillit og nettverk.
Hovedfunn fra studien er blant annet at tillit og tillitsrelasjoner er med på å påvirke samvirke under en krise. De formelle strukturene påvirker samvirke ved at de ulike aktørene opparbeider seg en forståelse av hverandres pålitelighet. Samtidig oppstår det også tilfeller der de uformelle strukturene er med på å påvirke samvirke. I de uformelle strukturene var personlig kjennskap og etablerte tillitsrelasjoner viktig for et godt samvirke, spesielt i møte med ulike institusjonelle logikker. Det oppstår også et skille mellom institusjonell og relasjonell tillit, der begge på ulik måte er med på å påvirke hva som kjennetegner et godt samvirke. Nettverksteori viser seg også som en nyttig teori for å belyse viktigheten av tillit. Under håndteringen av Hans så man blant annet hvordan tidligere etablerte nettverk var med på å bygge tillitsrelasjoner og førte dermed til et bedre samvirke i håndteringen.The purpose of this study is to analyse whether the cooperation (samvirke) during a crisis can be characterised by trust. In this study, descriptions from actors who participated in the handling of the extreme weather Hans in August 2023 are analysed. This study highlights how organisational factors and network structures influenced trust relationships, which further influenced the cooperation during the crisis. The actors’ own descriptions of cooperation during the handling of the extreme weather constitute knowledge that is used to create an understanding of important factors that leads actors from different organisations and levels of governance to be able to work together towards a common goal.
The research question is:
To what extent is trust a key element in ensuring good cooperation (samvirke) during a crisis such as the extreme weather Hans?
This study used empirical evidence from qualitative semi-structured interviews with relevant actors who participated in the handling of the extreme weather Hans, as well as evaluation reports written by the actors. This was used to analyse the connection between trust and cooperation through a phenomenological-hermeneutic analysis and a thematic analysis. The findings were then discussed in light of theories concerning organisations, institutional logics, trust and networks.
The main findings from this study include that trust and relationships of trust help to influence cooperation during a crisis. The formal structures influence cooperation as it builds an understanding of the actor’s reliability. At the same time, one also sees cases where the informal structures have a positive effect on cooperation, especially when faced with different institutional logics. Network theory also proves to be a useful theory for elucidating the importance of trust, where networks contribute to a higher level of trust that may result in better cooperation
Hvordan kan informasjon formidles til hjertesviktpasienten i overgangen mellom sykehus og hjem for å bedre etterlevelse? - En litteraturstudie
Get PDFBakgrunn: Tidligere tilsynsrapporter og forskning viser betydelige utfordringer knyttet til informasjonsformidling til pasienter, samt mangler i utskrivelsesplaner og oppfølging etter utskrivelse. Hjertesviktpasienter har særlig utfordringer med egenomsorg og helsekompetanse, noe som bidrar til blant annet høy reinnleggelsesrate. I tillegg risikerer hjertesviktpasienten uheldige utfall på grunn av dårlig etterlevelse av medisinering, behandlingsplaner og egenomsorg. Informasjon og undervisning er essensielt for å forbedre etterlevelse og behandlingsresultater.
Hensikt: Å sammenstille og analysere internasjonal forskning for å søke svar på hvordan informasjon kan formidles til hjertesviktpasienten i overgangen mellom sykehus og hjem for å bedre etterlevelse.
Metode: En litteraturstudie med systematisk tilnærming ble valgt som metode for å svare på problemstillingen. Systematiske søk ble utført i databasene: Cinahl, Medline, Web of Science og PsykINFO. Utvelgelse ble gjort etter fastsatte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Kvalitetsvurdering ble uført med hjelp av vurderingsverktøyet MMAT. 11 studier, 10 kvantitative og 1 kvalitativ, ble inkludert. Sammenstilling av funnene ble gjort med hjelp av tematisk analyse.
Resultat: Den tematiske analysen resulterte i seks hovedtemaer: «Formidling av informasjon», «Informasjonsinnhold», «Kunnskap og forståelse», «Tidsaspekt», «Etterlevelse», samt «Reinnleggelse». Resultatene viste variasjon i både formidlingsmåter, innhold, tidsbruk og tidspunkter for informasjonsformidling og resulterte i varierende grad til bedre etterlevelse. Studiene med best resultat var sammensatt av flest ulike informative komponenter.
Konklusjon: Informasjon til hjertesviktpasienter kan formidles på ulike måter for å forbedre etterlevelse. En sammensetting av formidlingsmåter som verbal, skriftlig, visuell eller ved hjelp av teknologiske verktøy i kombinasjon med oppfølgning, individuell tilpasning og flere informasjonstilfeller ser ut å gi særlig gode resultater på etterlevelse.Background: Previous inspection reports and research indicate significant challenges related to information dissemination to patients, as well as deficiencies in discharge plans and follow-up after discharge. Heart failure patients, in particular, face challenges with self-care and health literacy, contributing to a high rate of readmissions. Additionally, heart failure patients risk adverse outcomes due to poor adherence to medication, treatment plans, and self-care. Information and education are essential to improving adherence and treatment outcomes.
Purpose: To compile and analyze international research to explore how information can be communicated to heart failure patients during the transition between hospital and home to improve adherence.
Method: A literature review with a systematic approach was chosen as the method to address the research question. Systematic searches were conducted in the databases: Cinahl, Medline, Web of Science, and PsycINFO. Study selection was based on predefined inclusion and exclusion criteria. Quality assessment was performed using the MMAT (Mixed Methods Appraisal Tool). A total of 11 studies, 10 quantitative and 1 qualitative, were included. The synthesis of findings was conducted using thematic analysis.
Results: The thematic analysis resulted in six main themes: "Information Dissemination," "Content of Information," "Knowledge and Understanding," "Time Aspect," "Adherence," and "Readmission." The results showed variation in the methods of dissemination, content, time spent, and timing of information delivery, which led to varying degrees of improved adherence. The studies with the best outcomes incorporated the greatest number of different informative components.
Conclusion: Information to heart failure patients can be conveyed in various ways to improve adherence. A combination of dissemination methods, such as verbal, written, visual, or technological tools, in combination with follow-up, individualized adaptation, and multiple instances of information delivery, appears to yield particularly positive results in improving adherence
Bærekraftsbevissthet blant ungdomsskoleelever
No full textMasteroppgaven setter søkelys på effekten av et undervisningsopplegg om smarttelefonens livssyklus blant ungdomsskoleelever. Oppgaven går inn på hvordan elevenes bevissthet til bærekraft påvirkes av undervisning som fokuserer på smarttelefoners livssyklus. Innenfor dette opplegget finner vi miljømessige og sosiale aspekter ved produksjon, samt bruk og avhending av smarttelefoner.
Studien benytter seg av mixed methods som består av både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder for å evaluere endringer i elevers bærekraftsbevissthet. Dette omfatter bruk av spørreundersøkelser i før og etter undervisningsopplegget, og fokusgruppeintervjuene etter undervisningsopplegg. Studien avdekker potensielle endringer i elevers holdninger, hva elevene uttrykker om bærekraft etter undervisningen, og undersøker om elevene utvikler sin bærekraftsbevissthet.
Resultatene fra studien viser at undervisningsopplegget har hatt en positiv effekt på elevers bærekraftsbevissthet som helhet, der noen områder var mer fremtredende enn andre. Elevene viser økt bevissthet om miljømessige konsekvenser av smarttelefonproduksjon etter undervisningsopplegget. De uttrykker også en større interesse for å kjøpe brukte smarttelefoner, samt har et større ønske om å levere defekte eller gamle telefoner til resirkulering. De uttrykker også økt kunnskap om bærekraft, spesielt i forbindelse med elektronisk avfall og miljøpåvirkninger smarttelefoner kan føre til.
Oppgaven konkluderer med at undervisningsopplegget har vært effektivt nok til å styrke bærekraftsbevissthet blant ungdomsskoleelevene som deltok i studien innenfor resirkulering, gjenbruk og forbrukeratferd. Videre styrker studien oppfatningen om hvorfor det er viktig å inkludere bærekraftig utvikling i skolens opplæringsplaner, og bidra til unge mennesker sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger i å ta velinformerte og ansvarlige valg som forbrukere i vår globaliserte verden.
I fremtidig forskning kan det være interessant å undersøke langtidseffekten av undervisningsopplegg om bærekraft, og eventuelt andre tilnærminger til undervisningsmetoder som kan styrke elevers bærekraftsbevissthet ytterligere.The master’s thesis focuses on the effect of a teaching program on the smartphone’s life cycle among secondary school students. The assignment examines how students’ awareness of sustainability is affected by teaching that focuses on the life cycle of smartphones. Within this scheme we find environmental and social aspects of production, as well as the use and disposal of smartphones.
The study uses mixed methods consisting of both qualitative and quantitative research methods to evaluate changes in students’ sustainability awareness. This includes the use of surveys before and after the teaching program and focus group interviews after the teaching program. The study reveals potential changes in pupils’ attitudes, what the pupils express about sustainability after the lesson, and examines whether the pupils develop their awareness of sustainability.
The results of the study show that the teaching program had a positive effect on pupils’ sustainability awareness, where some areas were more prominent than others. The pupils show an increased awareness of the environmental consequences of smartphone production after the teaching program. They also express a greater interest in buying used smartphones, as well as a greater desire to deliver defective or old phones for recycling. They also express increased knowledge about sustainability, especially in fields as electronic waste and environmental impacts caused by smartphones.
The thesis concludes that the teaching program has been effective enough to strengthen sustainability awareness among the secondary school students who participated in the study within recycling, reuse, and consumer behavior. Furthermore, the study strengthens the perception of why it is important to include sustainable development in school curricula, and to contribute to young people’s knowledge, skills and attitudes in making well-informed and responsible choices as consumers in our globalized world.
In future research, it may be interesting to investigate the long-term effect of teaching programs on sustainability, and possibly other approaches to teaching methods that can further strengthen students’ awareness of sustainability
Dans i matematikk - utforskende og fysisk aktiv læring
Get PDFI denne studien undersøker jeg hvordan bruk av dans som et verktøy for fysisk aktiv læring i matematikkundervisning kan bidra til utforskende læring og indre motivasjon hos elever på ungdomstrinnet.
For å undersøke dette utarbeidet jeg et undervisningsopplegg med hensyn på tidligere forskning om faktorer som fremmer utforskende læring og indre motivasjon. Undervisningsopplegget kalt «Kombinatorikk-dans» er inspirert av Karl Schaffer og Erik Sterns workshop «Dancing Permutations» fra 2007. I «Kombinatorikk-dans» fungerer dans som representasjon for kombinatorikk (kombinasjonsmuligheter), og opplegget består av en fysisk aktiv del, og en teoretisk del.
Undervisningsopplegget ble gjennomført i to ulike klasser, på to forskjellige skoler.
Metoden for data innsamling består av spørreskjema til elever som var deltakere, og til lærer som var observatør, i tillegg til egne notater som deltakende observatør.
Analysen tok utgangspunkt i tematisk inndeling av dataene etter ulike tema: Utforskende læring, motivasjon og læringsutbytte, i tillegg til en sammenlikning av disse ved fargekoding elevbesvarelsene.
Studien viser at dans kan fungere godt som utforskende læring, og at det lar seg koble til matematikk som fysisk aktiv læring (læring gjennom fysisk aktivitet), og ikke bare som et fysisk avbrekk. Resultatene antyder også at bruk av dans i matematikk kan gi et positivt bidrag til indre motivasjon hos elevene. Samtidig tyder mye på at «Kombinatorikk-dans» fungerer best i klasser der elevene har et trygt og godt klassemiljø
Creating Renewable Energy and Energy Efficiency Awareness
Get PDFThis paper presents the outcomes of the collaborative project "Renewable Energy and Energy Efficiency for Sustainable Development in Sibiu County," conducted jointly by Sibiu County, Romania, Lucian Blaga University of Sibiu (LBUS), Romania, and the University of South-Eastern Norway (USN). The paper presents an awareness campaign targeting citizens and schools to foster understanding and adoption of renewable energy and energy efficiency practices. Emphasizing the importance of smart energy solutions, the paper introduces the Technology Acceptance Model (TAM) as a framework for understanding user acceptance of new technologies. The awareness campaign utilized offline and online channels, with an estimated reach of 150.000 citizens, while engaging educational institutions to cultivate sustainability awareness from an early age. The paper also discusses the development of an environmental protection course for university students. A SWOT (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) analysis highlights the campaign's strengths, weaknesses, opportunities, and threats. The paper also discusses challenges met when running energy awareness campaigns. The paper underscores the significance of behavior change in achieving sustainable energy goals.publishedVersio
Sex Differences in the Prevalence of Meibomian Gland Dysfunction: A Mini Review
Get PDFPurpose: In this review, we aimed to investigate the literature on sex-specific prevalence of meibomian gland dysfunction (MGD) and to determine whether women or men are more at risk for MGD.
Methods: A search was conducted on PubMed using the terms: (Sex OR Gender OR prevalence) AND (Meibomian gland).
Results: Twenty-four relevant studies on MGD prevalence were identified, including 10 population-based and 14 hospital-based studies. Among the population-based studies, five studies reported higher rates among men, three studies found no differences, and one study observed higher rates among women. In the hospital-based studies, 10 studies reported no difference, two found higher rates among men, and one found higher among women. In the reviewed literature, there was a considerable variation between studies in terms of quality, sample size, age ranges, diagnostic criteria.
Conclusions: While most of the population-based studies suggest a higher prevalence among men, the majority of clinic-based studies show no significant difference. Further research with larger samples and standardized criteria is needed to determine whether men are indeed more susceptible to MGD.publishedVersio
Science in the clutches of elite sports: hard science, relational skills and power in Norwegian sports coaching
Get PDFIn this article, we examine the professionalization coaching in Norway, focusing on the years between 1990 and 2020. During this period, Norway started to perform comparatively well in international elite sport. Data are drawn from two relatively separate fields of Norwegian elite sport, namely elite football for men and the Norwegian organization for elite sports’ (Olympiatoppen) programme for future elite sport coaches. In our analysis, we rely on two sets of concepts: Giddens’ notion of reflexivity in late modern society, and Foucault’s concept of pastoral power. When concepts and methods from both the natural and the social sciences enter the clutches of elite sport, academic perspectives transform into recipes that aim to help athletes achieve more. The more the coach knows about the athlete, the better she can plan for training sessions. On the other hand, it creates a risk of manipulation and abuse of power.publishedVersio
Understanding the challenges of building an inclusive community. a comparative analysis of the social landscapes in Bø, Norway and Pune, India
Get PDFInclusive communities are indispensable for the effective functioning of democracies and play a crucial role in mitigating social exclusion through principles of social justice. This study examines the challenges faced by communities in Bø, Norway, and Pune, India, in their pursuit of social justice and inclusiveness. Employing a qualitative approach established in grounded theory, descriptive interviews were conducted to gather insights from community members. Despite the economic, demographic, and cultural diversity between Norway and India, both countries face similar obstacles with some differences in fostering inclusive communities. Broadly, it can be said that communities in both contexts are not resilient in coherently promoting social justice and inclusiveness for various reasons. Despite Norway’s efforts to create inclusive communities, data shows a lack of initiative from the community, similarly to India. The social and policy-related factors scored the most on similarities with sub-factors such as socioeconomic, religious, and cultural diversity, along with policy and governance-related issues such as lack of awareness and policy initiatives. Notably, Norway differs from India in terms of the prevalence of the caste system and internalized oppression. Context-tailored strategies are needed to overcome these challenges. Norway’s community should take more steps to make it equitable for people from multicultural backgrounds, whereas, in India, there is a need for social reform. People from different caste/class backgrounds must come together to form communities and break free from customs and behaviours causing social exclusion on an individual level. Recommendations are provided for policymakers and community leaders to promote socially sustainable and resilient societies, emphasizing the need for enhanced community engagement and eradicating systemic barriers. Limitations of the study include a small sample size and language constraints impacting the depth of communication. Future research should focus on evaluating the effectiveness of diverse community-based initiatives fostering the social inclusion of immigrants and assessing each municipality's performance in implementing inclusive community-level initiatives
Utviklingstraumatiserte barn i møte med skolesystemet
No full textI dette masterstudiet ønsker jeg å prøve å besvare problemstillingen: Hvordan kan fagpersoner hjelpe utviklingstraumatiserte barn til å håndtere skolen best mulig? Sett i et tverretatlig perspektiv med vekt på faglig og sosial utvikling. For å finne ut av dette ønsker jeg å se på laget rundt barnet, og de instansene som kan være knyttet til barn når det er snakk om utviklingstraumer: skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (heretter PP-tjenesten) og barnevernet. For å besvare dette, har jeg gjennomført fire kvalitative semistrukturerte forskningsintervjuer og analysert dem. Det er alle fagpersoner som har erfaringsbasert kunnskap om hvordan arbeide med barn med utviklingstraumer. Fra analysen kom det frem fire hovedtemaer, hvor hvert tema hadde to til tre undertemaer. Hovedfunnene ble kategorisert etter: Atferdsuttrykk, relasjon, læring og samarbeid. Under temaet atferdsuttrykk fortalte informantene om at barn med utviklingstraumer kan ha et uforståelig atferdsuttrykk og kan fort bli trigget av lyder, lukter eller stemmer. Dette er blant noen av hovedfunnene. Alle informantene er enige om at nøkkelen til å kunne hjelpe utviklingstraumatiserte barn er relasjonsbygging. Det kan være utfordrende å bygge gode relasjoner med barn som kan se på voksne som trusler, så da er tålmodighet, forståelse og respekt viktige egenskaper. Når barnet er ute av toleransevinduet sitt, er det første man må prioritere å gi dem reguleringsstøtte slik at de kommer innenfor toleransevinduet, og først da er de i modus for læring. Faglig og sosial læring må ikke sees som adskilt, men som bygger på hverandre for å kunne skape et best mulig læringsmiljø. En viktig faktor for å kunne hjelpe barn med utviklingstraumer er å ha forståelse for hva som ligger bak atferden. Dette kan bli utfordrende dersom ikke foreldre forteller selv, eller samtykker til at andre instanser, kan dele informasjon om hva barnet har gått gjennom. Samarbeid er en viktig faktor for å kunne hjelpe utviklingstraumatiserte barn. Relevant teori og forskning blir belyst før det drøftes opp mot funnene. Noen av temaene som kommer frem i teorien er definisjon på utviklingstraumatiserte barn, hjernens fungering og alarmberedskap, skolens mandant, toleransevinduet, læringsteorier og hva som inngår i et tverretatlig samarbeid
Påvirkningen av fysisk aktiv læring på småskoletrinnet
Get PDFDagens samfunn bærer preg av mer skjermtid og stillesittende aktiviteter. Både på skolen og på fritiden er det mindre bevegelse enn tidligere og i 2022 kom Helsedirektoratet ut med nye anbefalinger for å øke den fysiske aktiviteten til den norske befolkningen. Helsedirektoratet (2022c) anbefaler alle barn og unge til å bevege seg i minst 60 minutter hver dag. Skolen er en institusjon der barn bruker store deler av dagen sin og skolen blir ofte forbudet med elever som sitter bak en pult for å lære. Derfor tar denne masteroppgaven for seg tema fysisk aktiv læring og har som formål å undersøke hvordan elever på småskoletrinnet påvirkes av fysisk aktiv læring gjennom en kvalitativ forskningsmetode.
Vi forskere mener at dette tema er både viktig og relevant for vår tid som kommende lærere. Det er viktig at skolen legger vekt på mer fysisk aktivitet, både for å gi elevene gode levevaner, men også for å variere arbeidsmåtene. Med utviklingen i samfunnet er det relevant å tenke på hvordan vi som kommende lærer kan være med på å påvirke undervisningspraksisen og komme med nye tanker og ideer for å videreutvikle synet på læring.
Denne masteroppgaven baserer seg på observasjon av en tilfeldig valgt 2. klasse. Observasjonen foregikk gjennom en hel skoledag, med teoretiske fag der fysisk aktiv læring kom til syne, men ikke var fast inventar i alle timene. Som delvis deltakende observatører fikk vi et unikt innblikk i hvordan en skoledag vanligvis oppleves for elever. Etter en deskriptiv analyse av empiriet kom det frem at fysisk aktiv læring kan bidra til å holde motivasjonen til elevene oppe gjennom skoledagen, fordi det bidrar til varierte arbeidsmetoder. Videre observerte vi en endring i klasseromsatmosfæren når fysisk aktiv læring var implementert og at det påvirket elevdeltakelsen i undervisningstimer. I lys av teori og resulatetene løfter denne studien frem ulike påvirkninger fysisk aktiv læring kan ha for elever på småskoletrinnet. Fysisk aktiv læring kan være et positivt tilskudd i dagens klasserom, og det kan forstås som at elevene setter pris på å lære gjennom varierte undervisningsmetoder.
Nøkkelord: Fysisk aktiv læring, helsefremmende faktorer, motivasjon, mestring, stress, samarbeidslæring, variasjon og læring i sosialt fellesskap.Today’s society is characterized by spending more time in front of a screen, as well as sedentary activities. In 2022 the Directorate of Health published new reccomendations to increase physical activity among the Norwegian population. The Directorate of Health (2022c) recommended that all children and teenagers are active for at least 60 minutes every day. School is an institution where the pupils spend several hours throughout the week, and being at school is usually inherent with the pupils sitting on a chair behind a desk ready to learn. This master’s thesis deals with the topic physically active learning with the purpose of researching how pupils in elementary school are affected by physically active learning through a qualitative research method.
As researchers we believe that this is important and relevant for the school and us as future teachers. Therefore it is important that the school emphasize more physical activity, to vary the teaching methods but also so the pupils can establish good living habits from a young age. The way our society is developing, makes it important for us as upcoming teachers to think about how we can influence teaching practice. For example by bringing new thoughts and ideas on different teaching methods and activities, and sharing new ideas.
This master’s thesis is based on observation of a randomly selected 2nd grade. We observed this 2nd grade throughout a whole school day. This day had some theoretical lessons where physically active learning was used, but it was not included in all the subjects the pupils had that day. As partially participating observers we got an unique insight to how the pupils usally experience regular school day. After a descriptive analysis of the empirical evidence it emerged that physically active learning can help the pupils to stay motivated throughout the day, because it gives a variation on teaching methods. Furthermore, we observed a change in the classroom atmosphere, and that physically active learning affected the pupils participation in class. In light of theory and results this study presents different effects that physically active learning can have on pupils in elementary school and suggests that it can be a positive addition to today’s classrooms because the pupils’ might appreciate learning through a variation of teaching methods.
Key words: Physically active learning, health-promoting factors, motivation, coping, stress, cooperative learning, variation, and learning in a social community