USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Reactive Power Observability for Improved Voltage Stability and Loadability: A Detailed Review
No full textIn power grid modernisation, optimal network use is essential to preserving acceptable voltage profiles, boosting voltage stability, reducing power losses, and strengthening system security and dependability. This can be accomplished by strategically placing reactive power compensation devices within transmission and distribution networks, such as capacitor banks, synchronous condensers, flexible alternating current transmission system (FACTS) devices and custom power devices. The optimal location and size of these devices are essential for effective investment, but previous research has mostly concentrated on a variety of methods for this goal, using different indices to evaluate power loss, voltage stability, voltage profile and line loadability. Despite these initiatives, there is still a lack of a thorough analysis of how current indices and methodologies are applied to all varieties of reactive power compensation devices. This paper offers a detailed literature review on the ideal placement and sizing of these devices, encompassing analytical, conventional and hybrid-based techniques. It discusses key objectives such as power loss reduction, voltage deviation (VD) mitigation, voltage stability enhancement and improvements in system reliability and security. Additionally, the paper examines the relevance of reactive power for stakeholders, including transmission system operators (TSOs), distribution system operators (DSOs) and power generating companies, and explores the mathematical modelling of optimal reactive power dispatch (ORPD), considering the impact of renewable energy sources (RESs) and the role of FACTS devices.acceptedVersio
Commercializing Autonomous Solutions: An empirical investigation of managerial challenges and actions
Get PDFAutonomous solutions, such as self-driving vehicles and unmanned vessels, have long been forecast to have a radical impact across industrial domains, promising to slice driver costs and increase productivity, improve safety, and reduce environmental footprint once they are in operation. Yet while recent technological advancements have brought the first generation of autonomous solutions into existence, their wide-spread adoption is still pending.
Aside from the technological challenge in developing the required capabilities to sense the surroundings and make real-time driving decisions, providers face severe market barriers on multiple stakeholder levels. Important stakeholders often assess the impact of autonomous solutions based on how their traditional counterparts are used. Customers are, for example, reluctant to invest in autonomous solutions because they fail to see any value potential beyond driver cost savings. Yet this too is jeopardized by traditional regulatory frameworks that are based on human presence. To further complicate the matter, end users and employees often perceive these solutions as threats to their safety and job security. Moreover, incumbent ecosystems are geared toward traditional solutions – a practicality that further raises the bar for providers seeking to develop, deliver, and operate autonomous solutions at market scale.
Yet, despite such huge commercial barriers, the scholarly literature on autonomous solutions has tended to come from technological domains. And while research on the managerial aspects required to make autonomous solutions a commercial success is dawning, studies remain scarce in number, scattered across literature streams, and on a conceptual level that lacks consideration of the provider perspective. Thus, there is a need for empirical research to dissect how market barriers translate into commercialization challenges for the providers facing them, and to understand how these providers manage the process of overcoming them. The overarching aim of this thesis is, therefore, to advance understanding of how the commercialization process of autonomous solutions providers unfolds.
This thesis adopts an emerging view from radical innovation that regards commercialization as a process encompassing business model design and market creation activities. It operates in parallel with technology development and is not merely a dissemination step. Employing an exploratory qualitative research approach, this thesis builds on case studies of autonomous solutions providers and bridges industrial application contexts. Moreover, the data sets include interviews of an extended range of stakeholders and are analyzed using thematic analysis. This thesis comprises three individual research papers and a cover document (kappa). The ‘kappa’ neatly integrates findings from the three research papers into a cohesive unit and maps it into a larger discussion on the commercialization of autonomous solutions.
Overarchingly, this thesis contributes to the literature by initiating a scholarly discussion that places commercialization in the forefront of autonomous solutions research. It is the first cohesive body of research to empirically examine the process of commercializing autonomous solutions. Specifically, this thesis contributes by providing in-depth descriptions of the complex and intertwined challenges that autonomous solutions providers face in commercializing autonomous solutions. In addition to highlighting the challenges residing on the demand side, this thesis explores the major challenges that providers face in developing the supply side for the commercialization of autonomous solutions. For instance, the findings shows that providers face three entangled challenges – ensuring ecosystem growth, securing their commercial position, and switching from traditional product logics to servitized business models. Moreover, this thesis contributes knowledge on how autonomous solutions providers manage the commercialization process. By linking challenges with the sequencing of managerial actions in a comprehensive framework, this thesis explains how the commercialization process of autonomous solutions providers unfolds. Specifically, the thesis shows that providers leverage commercial pilots to influence an increasing range of stakeholders, such as customers, ecosystem actors, and institutional actors to tackle challenges on the supply and demand side. On a more detailed level, the thesis links managerial actions to underlying commercialization challenges at each step. For example, to balance the threefold problem, providers develop a service actor under their control. In this way, they attain the required ecosystem growth and build a key commercial stake, without having to transform their own organization. Another key contribution is that it explains how providers develop a new value logic for autonomous solutions to unleash the commercial potential. In addition, the thesis carries considerable managerial implications that serve to guide managers in their efforts to successfully commercialize autonomous solutions. Finally, the thesis holds important policy implications and suggestions for the actors promoting and supporting radical innovations. For example, it contends that innovation policy must change from viewing commercialization as a final dissemination step, to instead recognizing the need to support commercialization activities in the early innovation phases to reduce the risk of failure.publishedVersio
Use of didactic learning materials during whole-class literary conversations
No full textIn this article we examine teachers’ use of publisher-produced didactic learning materials in a multiple case study in Danish lower secondary schools. We characterize the teachers’ use of analytical and interpretive activities from publisher-produced learning materials in three 8th-grade classrooms during wholeclass literary conversations in mother tongue teaching. The project is motivated by research showing that learning materials from publishing houses are widely used in primary and lower secondary schools. Yet we know very little about the influence of learning materials on literature teaching. Video observations of whole-class literary conversations were examined through a framework grounded in three theoretical foundations: 1) a usage analysis (of learning materials) (Gissel et al., 2021), 2) a content analysis (Norup, 2024), and 3) a structure analysis (Roberts & Langer, 1991). We show that declarative and procedural knowledge about the world and basic understanding of the literature and other aesthetic texts dominated whole-class conversations in the three classrooms, even though analytical and interpretational activities were available in the publisher-produced learning material. We also show that the teachers primarily talked about activities they had designed themselves, even though they used a publisher-produced learning material as the frame for their teaching.publishedVersio
Balanced Scorecard: History, Implementation, and Impact
No full textThe Balanced Scorecard (BSC) is a strategic management framework introduced by Kaplan and Norton in 1992 to address the limitations of traditional performance measurement systems. It integrates financial and non-financial performance measures across four perspectives—financial, customer, internal processes, and learning and growth. Over three decades, the BSC has evolved into a comprehensive strategic tool adopted across industries and sectors worldwide. While its adaptability and integrative approach are strengths, criticisms include challenges in implementation, assumed cause–effect relationships, and relevance in decentralized organizations. Future research should investigate cultural adaptation; the incorporation of environmental, social, and governance metrics; and advancements driven by artificial intelligence to maintain ongoing relevance.publishedVersio
Sosial innovasjon og bærekraftig utvikling - en undersøkelse av Skien kommune
Get PDFBærekraftig byutvikling er en av vår tids største utfordringer. Balansen mellom økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn står sentralt. Likevel ser man at mange byer sliter med å skape trygge og levende bykjerner som møter behovene til alle innbyggere. Dette vekket interessen for å studere hvordan Skien kommune bruker samskaping og sosial innovasjon som verktøy for å fremme bærekraftig byutvikling. Litteraturen peker på at bred medvirkning og tverrfaglig samarbeid er nøkkelfaktorer for vellykket byutvikling, men det er begrenset forskning på hvordan dette implementeres i praksis i mindre norske byer.
For å besvare problemstillingen ble det gjennomført en litteraturgjennomgang, samt kvalitative intervjuer med nøkkelaktører i Skien kommune. Studien setter søkelys på teorier om samskaping, sosial innovasjon og bærekraftig byutvikling, og hvordan disse kan anvendes i praksis.
Hovedfunnene viser at Skien kommune har implementert flere innovative initiativer, som fremmer tverrfaglig samarbeid og bred involvering. Samtidig avdekker studien utfordringer knyttet til å sikre representativ deltakelse og å prioritere langsiktig bærekraft over kortsiktige økonomiske hensyn. Kommunen jobber med mange aspekter av bærekraftig byutvikling, men mangler en helhetlig strategi for å integrere samskaping og sosial innovasjon i alle ledd av byutviklingsprosessen.
Basert på studiens funn anbefales det at Skien kommune utvikler en overordnet strategi for bærekraftig byutvikling som innfører prinsipper for samskaping og sosial innovasjon. Dette bør inkludere etablering av et "bærekraftsbarometer" for å måle fremgang, et "innovasjonslaboratorium" for å teste nye løsninger og mer systematiske metoder for interessentinvolvering.
Denne studien bidrar til å øke forståelsen for hvordan samskaping og sosial innovasjon kan anvendes i praksis for å fremme bærekraftig byutvikling i mindre norske byer. Masteroppgaven har som mål å inspirere til økt bevissthet og handling rundt viktigheten av inkluderende og bærekraftige byutviklingsprosesser.Sustainable urban development is one of the greatest challenges of our time. The balance between economic, social, and environmental considerations is central. Nevertheless, many cities struggle to create safe and vibrant city centers that meet the needs of all residents. This sparked interest in studying how Skien municipality uses co-creation and social innovation as tools to promote sustainable urban development. Literature indicates that broad participation and interdisciplinary collaboration are key factors for successful urban development, but there is limited research on how this is implemented in practice in smaller Norwegian cities.
To address the research question, a literature review was conducted, along with qualitative interviews with key actors in Skien municipality. The study focuses on theories of co-creation, social innovation, and sustainable urban development, and how these can be applied in practice.
The main findings show that Skien municipality has implemented several innovative initiatives that promote interdisciplinary collaboration and broad involvement. At the same time, the study reveals challenges related to ensuring representative participation and prioritizing long-term sustainability over short-term economic considerations. The municipality works with many aspects of sustainable urban development but lacks a comprehensive strategy to integrate co-creation and social innovation into all stages of the urban development process.
Based on the study's findings, it is recommended that Skien municipality develops an overarching strategy for sustainable urban development that introduces principles for co-creation and social innovation. This should include establishing a "sustainability barometer" to measure progress, an "innovation laboratory" to test new solutions, and more systematic methods for stakeholder involvement.
This study contributes to increasing the understanding of how co-creation and social innovation can be applied in practice to promote sustainable urban development in smaller Norwegian cities. The master's thesis aims to inspire increased awareness and action around the importance of inclusive and sustainable urban development processes
Et leseløp om kulturelle tekstmøter
Get PDFAvhandlingen undersøker hvordan et dramaturgisk leseløp om kulturmøter kan bidra inn i leseundervisning for elever på ungdomstrinnet. Kompetansemålet som danner grunnlaget for avhandlingen innenfor skjønnlitterære tekster og lesing er: «Utforske og reflektere hvordan tekster framstiller unges livssituasjon» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 9). Videre er det sentrale kompetansemålet for den tematiske inngangen om kultur og kulturmøter fra vg1 i norsk: «Reflektere hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 12). Hvilke tekster lærere velger og hvordan begrepene kultur og kulturmøter tolkes, vil påvirke et tematisk leseløp. Tidligere forskning viser en frykt og en kunnskapsmangel når det gjelder tekster om kulturmøter (Bottenvann, 2016, s. 78, 85). I tillegg viser egen erfaring som norsklærer at begrepene kultur og kulturmøter ofte kobles til det etniske aspektet og et tradisjonelt syn på hva som definerer et lands kultur. Det vil si at vi forbinder norsk kultur med en tradisjonell, statisk tankegang. Hvis vi stadig begrenser oss til det etniske perspektivet bak kultur, kan undervisningen ofte rettes mot majoritet vs. minoriteter. Hvordan lærere og skolen definerer kultur og ser på det moderne samfunnet, blir derfor avgjørende for elevenes perspektiver og deres egen identitetsutvikling.
Postkolonial litteraturteori ser på ujevn maktbalanse mellom koloniale strukturer, noe som kan skape statiske skillelinjer. Edward Said viser dette i sin teori om orientalismen, der det skapes en dikotomi mellom Vesten og Østen, altså et «vi» vs. «de andre» (Samoilow & Myren-Svelstad, 2020, s. 101). Derimot viser Babhas vinkling at det skjer noe mellom kulturene, slik at man ikke trenger å studere kulturer på en hierarkisk måte (Samoilow & Myren-Svelstad, 2020, s. 111). Et hierarkisk syn på kulturer kan forsterke forskjeller mellom elevgrupper i klasserommet, noe vi også kan se i analysefunnene i avhandlingen. Vi kan se på begrepet kultur på en bredere måte og påpeke kulturforskjeller der man har lik etnisk bakgrunn. Vi kan vise elevene at det finnes flere kulturelle lag innad i samme samfunnsgruppe. Dette vil være med på å forme synet elevene har på det moderne samfunnet.
Konkluderende er formålet at elever kan erfare litteratur om kulturmøter slik at de kan møte forskjeller hos mennesker med et åpent sinn istedenfor å møte det med frykt, og at de kan bli tryggere på sin kulturelle identitet.This thesis investigates how a dramaturgical reading about cultural encounters can contribute to teaching reading for middle school students. The competency goal that forms the basis of the thesis within literature and reading is: «Utforske og reflektere hvordan tekster framstiller unges livssituasjon» (Kunnskapsdepartementet, 2019, p. 9). Translated, this measn that pupils should «explore and reflect how texts present young people’s life situations». Furthermore, the central competency goal for the thematic approach to culture and cultural meetings from vg1 in norwegian is: «Reflektere hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer» (Kunnskapsdepartementet, 2019, p. 12). Translated, this says that pupils should «reflect on how texts depicts meetings between different cultures». The texts teachers choose and how the concepts of culture and cultural meetings are understood and interpreted, will influence their thematic reading in the classroom. Previous research shows a fear and a lack of knowledge on choosing texts that depict cultural meetings (Bottenvann, 2016, p. 78, 85). In addition, my own experience as a Norwegian teacher has shown me how the concept of culture and cultural meetings are often affiliated to the ethnic aspect and a traditional view of a country’s culture. In different terms, we associate Norwegian culture with a traditional, static mindset. We can see this in the student responses in the empirical data where they are asked to write out what is «typical for Norwegian culture». If we limit our understanding of culture to the ethnic perspective, it can become more divisive and lead the literary teaching on culture to have a focus on majority versus minorities. How teachers and schools define culture and view the modern society will form students’ perspectives on the same topic, as well as influence how they develop their identity.
Postcolonial literary theory studies the uneven power between colonial structures, which can create a static view on culture. Edward Said demonstrates this in his theory on Orientalism, where there is a dichotomy between the West and the East, which gives us a «us» versus «them» perspective (Samoilow & Myren-Svelstad, 2020, p. 101). However, Babha’s theory shows us that something also happens in between cultural meetings, so that we don’t have to study cultures in a hierarchical way (Samoilow & Myren-Svelstad, 2020, p. 111). A hierarchical view on different cultures can highlight students’ differences in the classroom, which we also can see in the analysis findings in this thesis. Therefore, we can look at the concept of culture in a broader way and point out cultural differences where the characters in literature has the same ethnic background. We can show students that there are several cultural layers within the same society. This in turn can help shape student’s view on modern society. Research on dramaturgical phases is inspired by scientists that have researched on the theme beforehand, such as Jannike Ohrem Bakke and Fride Lindstøl. With the help of dramaturgy, teachers can examine teaching in dramaturgical phases. This can also inspire others to view the classroom as a theatrical stage that can move the senses and emotions (Bakke & Lindstøl, 2023, p. 35). In conclusion, the aim is for students to experience literature that depicts cultural meetings so they can meet differences in people with an open mindset instead of with fear, and become more confident in their cultural identity
A Necessity with No Alternative? A Theoretical Analysis of Mechanisms for Prioritization in Municipal Health and Care Services
Get PDFI denne artikkelen undersøker vi mekanismer for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi diskuterer hvordan narrativet om behovet for å redusere helse- og omsorgstjenestene presenteres som en udiskutabel sannhet basert på en oppfatning om at offentlige helse- og omsorgstjenester representerer en utgift, mens annen virksomhet er verdiskapende, i stedet for å se disse som gjensidig avhengig av hverandre. Dette legitimerer en nedprioritering av offentlige helse- og omsorgstjenester, og sentrale politiske spørsmål depolitiseres som følge av at problemstillingen naturaliseres og fremstilles som at det ikke finnes andre alternativer til løsning enn å nedprioritere. Ved å trekke på kulturelle og kjønnede forståelser av arbeid diskuterer vi hvordan hjelpebehov og kompetanseområder usynliggjøres og slik muliggjør en overføring av ansvar for hjelp og tjenester fra det offentlige og over på personene med et hjelpebehov, deres pårørende og sivilsamfunnet.publishedVersio
«Arbeidspraksis som del av bachelorutdanningen i natur- og miljøforvaltning» : Et delprosjekt i Arter i arbeid ved INHM : Sluttrapport fra følgeforskning
Get PDFSommeren 2023 gjennomførte Institutt for Natur, Helse og Miljø (INHM) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) en prøveordning der studenter ved bachelorutdanningen i natur- og miljøforvaltning ved INHM fikk mulighet til å ha praksis hos arbeidsgivere (i det følgende kalt “praksisverter”) innen forvaltning, forskning og kartlegging.
Formålet med følgeforskningen har vært å kartlegge studentenes og praksisvertenes erfaringer med denne praksis-prøveordningen. Det kommer tydelig frem i intervjuene at både studentene og praksisvertene har en positiv opplevelse av selve praksisperioden og at studentene har tilegnet seg både faglige, praktiske og generiske ferdigheter. Både studentene og praksisvertene syns det er veldig positivt at det planlegges for å tilby en praksisperiode som del av ordinært studium.
Samtidig har det vært noen utfordringer knyttet til ansettelsesprosessen, informasjon, tidsplaner, oppfølging underveis i praksisperioden, økonomi og omfang. Når det gjelder tidspunkt for praksis er praksisvertene tydelige på at perioden bør være så tidlig som mulig i høstsemesteret siden mange avslutter feltarbeidet innen midten av september, i tillegg mener flere at det bør åpnes opp for at praksis også kan være om sommeren. Både studentene og praksisvertene savnet tydeligere rammer for varighet av praksisperioden og at dette må avklares før ordinær gjennomføring. Når det gjelder spørsmål om optimal lengde på praksisperioden som del av et ordinært studieløp, varierer svarene fra 3 uker til 3 måneder. Både studentene og praksisvertene etterlyser en avklaring rundt studentenes økonomiske forhold under praksisperioden knyttet til utlegg av større beløp for kost, overnatting og transport.
Vurdering av utfordringene vil være viktig å ta med i videre planlegging og utforming av praksisemnet. Både fordi enkelte av utfordringene er relativt avgjørende, som økonomi og tidspunkt for praksis, og siden et ordinært praksis-emne som tilbys et større antall studenter vil kreve betydelig planlegging, ressurser og logistikk.publishedVersio
"Hunden får fram de gode følelsene i oss" (Sitat fra intervjuperson) - En kvalitativ studie om hvordan arbeid med hund i skolen kan bidra til økt livsmestring og relasjoner
Get PDFDenne mastergradsavhandlingen viser hvordan skolehund kan brukes som et pedagogisk virkemiddel for elever i læringssituasjoner. Studien er gjennomført med utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvordan kan hund som et pedagogisk hjelpemiddel i skolen bidra til å bedre livsmestringen hos elever, sett i et relasjonelt perspektiv?
Teorier og tidligere forskning som presenteres viser viktigheten av at lærere har god relasjon til elevene, både for elevenes faglige læring, men også emosjonelle utvikling. Folkehelse og livsmestring er ett av tre tverrfaglige temaer i læreplanen Fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Her tydeliggjøres viktigheten av at lærere må arbeide for gode relasjoner til elevene, elevene seg imellom og andre aspekter av livsmestring (Kunnskapsdepartementet, 2017b).
Jeg har fått hjelp av fire lærere for å finne svar på problemstillingen. Resultatene fra analysen av intervjuene, viser at skolehunden kan utgjøre en betydelig forskjell for lærere i deres arbeid med relasjonsbyggende arbeid med elevene. Elevene seg imellom ser også ut til å oppleve en lettere tilnærming til hverandre, når skolehunden er deltakende i deres aktiviteter og læring. Et annet hovedfunn er at lærere forteller historier om skolehunden, og eksemplifiserer for elevene hvordan den takler og håndterer utfordringer. Dette bidrar til å berøre andre livsmestringstematikker, eksempelvis oppgavemestring, og å kunne håndtere motgang på en adekvat måte. Intervjupersonenes opplevelser viser at elevene er lydhøre, interesserte og tar dette med seg til egen livshåndtering. Funnene indikerer at skolehunden er med på å ufarliggjøre og motivere læringssituasjoner for elevene.
Drøftingen viser at tidligere forskning støtter opp om mine funn. Jeg finner også noen spenninger, og ubesvarte spørsmål når det gjelder å bruke skolehund som et pedagogisk verktøy, for eksempel hvordan hund i skolen kan bidra i et tidsperspektiv utover skolehverdagen.This master's thesis shows how school dogs can be used as a pedagogical tool for pupils in learning situations. The study has been conducted on the basis of the following research question:
How can dogs as an educational aid in school contribute to improving life skills in pupils, seen from a relational perspective?
Theories and previous research presented show the importance of teachers having a good relationship with the pupils, both for the pupils' academic learning, but also for emotional development. Public health and life skills are one of three interdisciplinary topics in the curriculum Subject Renewal (Kunnskapsdepartementet, 2017b). It highlights the importance of teachers working for good relationships with pupils, amongst the pupils and other aspects of life skills (Kunnskapsdepartementet, 2017b).
I have received help from four teachers to find answers to the research question. The results from the analysis of the interviews show that the school dog can make a significant difference for teachers in their work with relationship-building work with the students. The pupils among themselves also seem to experience a lighter approach to each other, when the school dog is involved in their activities and learning. Another main finding is that teachers tell stories about the school dog, exemplifying to the students how it copes with and handles challenges. This helps to approach on other life skill themes, such as task mastery, and to be able to handle adversity in an adequate way. The interviewees' experiences show that the pupils are responsive, interested and take this with them to their own life management. The findings indicate that the school dog helps to make learning situations harmless and motivating for the pupils.
The discussion shows that previous research support my findings. I also find some tensions, and unanswered questions when it comes to using school dogs as an educational tool. For example how dogs in school can contribute in a time perspective in everyday life for the pupils, beyond school life
Lek og bokstavinnlæring
Get PDFTemaet for denne studien er lek og bokstavinnlæring. Jeg ønsket å finne sammenhengen mellom lek og læring og dette uttrykkes gjennom min problemstilling: "Hvilken rolle kan leken ha i bokstavinnlæringen på første trinn?"
Målet med denne studien er å få mer kunnskap om lekens rolle i bokstavinnlæringen. Studien kan også være til inspirasjon for hvordan lekbasert bokstavinnlæring kan se ut på første trinn. Lekbasert læring i bokstavinnlæringen kan bidra til motivasjon og engasjement hos barna, og dette kan utløse både glede og spenning i læringen. Den viktige dobbeltheten i leken, der leken både er et avbrekk fra læringen og en læringsform, kan bidra til en god balanse for barna. Barna trenger både frilek og lærerstyrt lek i løpet av skoledagen, og dette må lærere på første trinn legge til rette for. I denne studien har barnas stemme vært viktig og barnas opplevelser av lek uttrykkes gjennom intervju og observasjon. Barna i denne studien har gitt uttrykk for at det er viktig å leke på skolen