USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Sammen om faglig utvikling. Praksisfellesskap i grunnskolen som drivkraft i kunst og håndverk
No full textDenne masteravhandlingen tar for seg hvordan man kan tilrettelegge, etablere og utvikle et praksisfellesskap av faglærere i kunst og håndverk, hvor faglig videreutvikling er målet. Undersøkelsen har foregått i to ulike praksisfellesskap. Det ene et allerede etablert og godt fungerende praksisfellesskap, og det andre et eget initiert praksisfellesskap som har blitt til i løpet av undersøkelsen. Bakgrunnen for å undersøke fenomenet praksisfellesskap er at mange faglærere i kunst og håndverk forteller at de erfarer skolehverdagen som faglig ensom, og med liten mulighet til å videreutvikle seg faglig i kollegiet. Inkludert i undersøkelsen er også maskinbroderi på vannløselig vliselin som fremtrer som en materiell refleksjon. Broderiet og trådene brukes som et metaforisk bildespråk for å reflektere over dynamikken i praksisfellesskapet. Arbeidet med broderiene brukes aktivt i praksisfellesskapet som en narrativ strategi, og bidrar til å skape en dypere forståelse av de sosiale og faglige interaksjonene som finner sted.
Kunnskap om fagområdet og innsikt i etableringsfasen fremstår som sentrale forutsetninger for å utvikle et praksisfellesskap, og synes å kunne bidra til økt faglig selvtillit og motivasjon for videreutvikling av praksis. Undersøkelsen antyder at kunnskap tilegnet både via teoretiske og praktiske tilnærmingsmåter er spesielt fruktbart. Undersøkelsen bekrefter at samlingene bør styres etter agendaen, og legge til rette for samlinger som gir medlemmene et realistisk bilde av skolehverdagens både vellykkede og utfordrende prosjekter. Undersøkelsen peker i retning av at praksisfellesskapet har mest utbytte av å jobbe praktisk skapende sammen og å ha omvising i hverandres verksteder, der man utveksler informasjon om fagrelatert temaer som verktøy, materialer, teknikker og elevarbeider. Videreutviklingen som skjer i forbindelse med omvisingen synes å være avhengig av hvordan verkstedene er utformet og hvilket innhold de rommer. Praktisk skapende arbeid og omvising ser ut til å ha størst forekomst av videreutvikling, allikevel er teori med relevans for kunst- og håndverksfaget, enten integrert i det praktisk skapende arbeidet eller organisert som isolerte bolker, med på å skape en helhet og økt bevissthet omkring faget som faglærerne videreutvikler seg innenfor. Det uformelle og sosiale i samlingene bør ikke undervurderes, og blir en arena der faglærerne erfarer faglig tilhørighet, faglig fellesskap og det kan også oppleves som en annerkjennelse. Dette kan ha stor betydning, ettersom fraværet av et praksisfellesskap i skolehverdagen tydelig begrenser tilgangen til faglig støtte og profesjonell utvikling. Praksisfellesskap i kunst og håndverk antas å utgjøre en viktig kilde til faglig utvikling for den enkelte faglærer. Veien fremover kan peke i retning av at konseptet praksisfellesskap bør vurderes systematisert som en integrert del av skolens organisering for faglærere i kunst og håndverk
Stillelesing - et leselysttiltak for alle?
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan høytlesing kan fungere som et alternativ til stillelesing, for å fremme leselyst hos umotiverte lesere. Studien bygger på et høytlesingsopplegg jeg har gjennomført med en liten gruppe elever på ungdomsskolen
"Jeg respekterer matematikkfaget mer når jeg vet hvem som fant det opp og hva de brukte det til ... " - Matematikkens historie som læringsressurs - en intervensjonsstudie i lys av Teorien om didaktiske situasjoner og didaktisk ingeniørvirksomhet
No full textTematikken for denne masteravhandlingen, omhandler inkluderingen av matematikkens historie i matematikkundervisningen. Målet med studien å undersøke følgende problemstilling: Hvilke didaktiske muligheter og begrensninger innebærer bruk av matematikkens historie i en matematikkundervisning på 8.trinn, omhandlende representasjoner av brøk som sum av stambrøk, slik de gjorde i oldtidens Egypt?
Interessen for studiets tematikk og problemstilling baserer seg på den reduserte inkluderinger av matematikkens historie i undervisningspraksisen, når det matematikkdidaktiske forskningsfeltet stadig argumenterer for hvorfor matematikkens historie burde inkluderes mer i undervisningen. Om den manglende inkluderingen av matematikkens historie har noen korrelasjon med elevenes dalende interesse og engasjement for matematikkfaget i skolen er uvisst, men Jankvist (2009) og Fauvel (1991) fremmer økt engasjement, lærervilje og utholdenhet som hovedgrunner for hvorfor matematikkens historie har en naturlig plass i matematikkundervisningen.
For å undersøke problemstillingen har jeg designet matematikkundervisning omhandlende representasjoner av brøk i 8.trinn. Videre har denne blitt analysert ved bruk av det teoretiske rammeverket Teorien om didaktiske situasjoner og tilhørende forskningsmetodologi didaktisk ingeniørvirksomhet. Jeg har også gjennomført åtte semistrukturerte intervjuer av elever, for å kunne utfylle datamaterialet med elevenes tanker og erfaringer.
De sentrale funnene for problemstillingen er stort sett basert på hvilke muligheter inkluderingen av matematikkens historie gir undervisningen og elevenes mulighet til læring. Elevene er i stor grad interessert i verifikasjonene for hvorfor matematikken er som den er, og hvorfor de skal lære det de blir undervist. Ved å knytte dette til matematikkens historie og dens utvikling, vil forståelsen kunne kontekstualiseres og menneskeliggjøres. Noe som kan være med på å øke lærevilje og engasjement i faget. Begrensningene for inkluderingen av matematikkens historie i undervisningen, rettes mer mot lærerens rolle da planleggingen av matematikkhistorisk undervisning er tidkrevende og det finnes lite ressurser som er konkret knyttet til læreplanens kompetansemål, noe som påvirker prioriteringen av hvorvidt matematikkens historie blir inkludert i matematikkundervisningen
Computational modelling of oil–water two-phase flow in pipes
No full textI denne masteroppgaven undersøkes tofase strømning av olje og vann i horisontale rør ved bruk av numerisk modellering og CFD-simuleringer. En OpenFOAM-løser er utviklet, basert på eksperimentelt arbeid av Kumara (2010), og det er implementert en turbulensdempingsmodell. Målet har vært å forbedre nøyaktigheten ved simulering av grenseflaten mellom væskene. Resultatene viser at ved å introdusere turbulensdemping, reduseres feil i hastighetsprofilen med opptil 7 %. Parameteren B, som styrer dempingsintensiteten, ble funnet å gi best resultat i området 2–5, avhengig av kasus. Studien konkluderer med at B-verdien bør tilpasses de fysiske egenskapene til væskene. Modellens prediksjoner stemmer godt overens med eksperimentelle data, og gir innsikt i forbedret håndtering av olje–vann-strømninger i petroleumsindustrien.This master's thesis investigates oil–water two-phase flow in horizontal pipes using numerical modeling and CFD simulations. An OpenFOAM solver was developed based on Kumara's (2010) experimental study, incorporating a turbulence damping model to improve interface prediction accuracy. The study found that implementing the damping model reduced velocity profile error by up to 7%. The B parameter, which controls damping intensity, showed optimal results between 2 and 5 depending on the case. The findings suggest that B should depend on the physical properties of the fluids. The developed model aligns well with experimental data, providing improved understanding and handling of oil–water flows in petroleum pipeline systems
Hjem-skole-samarbeid mellom en offentlig barnevernsinstitusjon og en sosialmedisinsk institusjonsskole - Erfaringer fra profesjonelle aktører
No full textDenne masteroppgaven er en kvalitativ intervjustudie som undersøker hjem-skole-samarbeidet mellom en offentlig barnevernsinstitusjon og en sosialmedisinsk institusjonsskole (SMI-skole). Problemstillingen som undersøkes er: Hvordan oppleves hjem-skole-samarbeidet mellom en offentlig barnevernsinstitusjon og en SMI-skole, av de ulike profesjonelle aktørene som medvirker?
Studien har anvendt teori og relevant forskning for å tolke funnene. Utviklingsøkologisk modell (Bronfenbrenner, 1979) og transaksjonsmodell (Sameroff & Chandler, 1975) forankret studien i systemteori. Seks semistrukturerte intervjuer ble gjennomført i skole og barnevernsinstitusjon for å besvare masteroppgavens problemstilling. En fenomenologisk tilnærming gjorde det mulig å utforske deltakernes subjektive opplevelser og erfaringer knyttet til samarbeidet. En hermeneutisk forståelsesramme var førende i tolkningen av datamaterialet – og tematisk analyse ble anvendt for å identifisere og analysere viktige temaer og kategorier.
De mest sentrale funnene i studien viser at informantene opplevde hjem-skole-samarbeidet som personavhengig, og at kvaliteten på samarbeidet påvirkes i stor grad av hva den enkelte kontaktlærer eller hovedkontakt legger i samarbeidet. Hjem-skole-samarbeidet varierer ut ifra de profesjonelle aktørenes syn på og forventning til skole, samt deres personlige holdning til skole. Interessante funn er også den tilfeldige kommunikasjonen og ulike praksis – også grunnet svært mange involverte aktører på institusjonssiden.
I intervjuene fremkommer det usikkerhet rundt strukturerte rutiner og føringer på ledelsesnivå, noe som bidrar til varierende praksis og utfordringer knyttet til kontinuitet og ansvarliggjøring. Samtidig fremhever de profesjonelle aktørene både fra skole og barnevernsinstitusjon viktigheten av en tett dialog og en tydelig kommunikasjon som avgjørende faktor for et velfungerende samarbeid. Videre viser studien at både ansatte i barnevernsinstitusjonen og SMI-skolen uttrykker et sterkt ønske om felles kompetanseheving og regelmessig møtevirksomhet for å bedre samarbeidet. Det fremkommer et behov for økt systematisk arbeid samt tydeligere strukturer for å styrke samarbeidet mellom de involverte aktørene.This master's thesis is a qualitative interview study that explores the home-school-collaboration between a public child welfare institution and a social medical institution school (SMI school). The research question addressed was: «How is the home-school collaboration between a public child welfare institution and an SMI school experienced by the various professional actors involved?»
The study applies theory and relevant research to interpret the findings. Bronfenbrenner’s ecological systems theory (1979) and Sameroff and Chandler’s transactional model (1975) provided a theoretical foundation grounded in systems theory. Six semi-structured interviews were conducted at the school and the child welfare institution to explore the topic. A phenomenological approach enabled the exploration of participants' subjective experiences and perceptions related to the collaboration. A hermeneutic framework guided the interpretation of the data, and a thematic analysis was conducted to identify and analyze key themes and categories.
The main findings indicate that informants perceive the quality of the home-school collaboration as highly dependent on individuals, particularly the commitment and engagement of specific contact teachers or primary contacts. The collaboration varies depending on professionals’ perspectives on, and expectations of, the school, as well as their personal attitudes toward education. Noteworthy findings also include the occurrence of coincidental communication and inconsistent practices – often a result of the large number of actors involved on the institutional side.
The interviews reveal uncertainty regarding structured routines and leadership-level guidelines, contributing to varied practices and challenges concerning continuity and accountability. At the same time, professionals from both the school and the child welfare institution emphasize the importance of close dialogue and clear communication as decisive factors for effective collaboration. Furthermore, the study shows that staff from both the child welfare institution and the SMI school express a strong desire for joint professional development and regular meetings to improve collaboration. There is a clear need for more systematic work and clearer structures to strengthen the partnership between the actors
Why Bonuses Promote Deviant Behaviors: A Self-Determination Theory Perspective
No full textBonuses are notoriously used to motivate workers. How effective are they at doing so, and might there be unintended consequences? We investigated the effectiveness of bonuses based on game profitability on the motivation of video game Developers by examining specific bonus characteristics that align with advice derived from expectancy theory. We also investigated if bonuses encouraged or discouraged moral engagement and corner-cutting behavior through their effects on work motivation as conceptualized through self-determination theory. Company data on bonus characteristics coupled with surveys from 1024 game developers in a video game company indicated that the size of the last received bonus did not influence current work motivation. Uncertain probability of getting the next bonus installment was related to a lack of motivation, while more certain probability was related to higher intrinsic motivation. The probable size of the next bonus was related to lower external regulation and to higher intrinsic motivation, contrary to predictions from most motivation theories. Both probability certainty and bonus size probability were indirectly negatively associated with moral disengagement and corner-cutting behaviors via decreasing amotivation and external regulation. Overall, results show that the bonus system in this company had limited effects on motivation and on discouraging deviant behaviors and point to how such systems can be improved using advice from theory.publishedVersio
Tematisk litteraturundervisning om rusmisbruk i nære relasjoner
No full textTemaet for denne masteroppgaven er rus i nære relasjoner som tematikk i skjønnlitteratur, og problemstillingen jeg forsøker å svare på lyder: «Hvordan blir rusmisbruk i nære relasjoner framstilt i romanene Meg eier ingen (2008) av Åsa Linderborg og Glem meg (2017) av Alex Schulman, og hvordan kan disse fremstillingene nyttiggjøres i klasserommet?»
Jeg benytter teoriperspektiver fra både sosiologien og psykologien for å belyse rus som tematikk i denne oppgaven. Litteraturetisk lener jeg meg på etiske og affektive retninger, og det litteraturdidaktiske perspektivet henter inspirasjon fra tematiske innganger til litteratur. Videre gjør jeg en tematisk analyse av romanene Meg eier ingen (Linderborg, 2008) og Glem meg (Schulman, 2017), der tematiske perspektiver kobles opp mot karakteranalyser. Analysen finner at tematikkene barndom, ungdom og foreldreskap, samt identitet og utenforskap gir anledning til å se rus i nære relasjoner fra ulike perspektiver.
I en didaktisk del argumenterer jeg til slutt for at de to romanene er aktuelle i norskfagets litteraturundervisning, med henvisning til at undervisning om sårbare og tabubelagte temaer kan oppfylle norskfagets mandat når det gjelder danning og identitetsutvikling
Midtøstkonfliktens påvirkning på norske elevers holdninger til jøder
No full textMasteroppgaven har en mixed methodes tilnærming, hvor jeg gjennom spørreundersøkelser på elever, og dybdeintervju med informanter, har forsøkt å gi en tolkning til hvordan og hvorfor Midtøstkonflikten påvirker norsk ungdoms holdninger til jøder
Livsmestring i matematikk
No full textSkolen skal bidra til at elevene tilegner seg kunnskap, holdninger og kompetanse til å mestre eget liv, for å forberede elevene til å ta del i et arbeids- og samfunnsliv (Kunnskapsdepartementet, 2017). Gjennom elevundersøkelsen kommer det frem at skolen fortsatt har en vei å gå i dette arbeidet, da i underkant av halvparten av elevene ikke opplever undervisningen som relevant for eget liv (Utdanningsdirektoratet, u.å.- a). Vi fant dermed dette temaet som betydningsfullt.
Tematikken i denne oppgaven tar utspring i begrepet livsmestring. Begrepet er vidt, og kan forstås på en rekke ulike måter (Madsen, 2010). Ut fra den engelske definisjonen av “life skills”, blir det pekt på at hvilke ferdigheter som regnes som livsmestrende, avhenger av situasjon og kultur (World Health Organization, 1994, s.1). Vi ønsket derfor å innhente informasjon gjennom denne studien, om hvordan lærerne oppfatter begrepet livsmestring og omsetter det til praksis. Vi undersøker følgende problemstilling i vår oppgave:
«Hvordan arbeider lærere med livsmestring i matematikkundervisningen på ungdomsskolen?»
Denne avhandlingen utforsker et perspektiv på hvordan lærere selv utrykker at de arbeider med livsmestring i matematikkfaget på ungdomsskolen. I studien ble det gjennomført kvalitative intervju med et utvalg av lærere ved ulike ungdomsskoler. Gjennom et semistrukturert intervju fikk lærerne utdype sine erfaringer om hvordan de arbeider med livsmestring i matematikkfaget.
Resultatene fra studien viser til at lærerne sitter med en nokså lik oppfatning av betydningen av begrepet livsmestring, både generelt og i matematikkfaget. Økonomi fremheves som et sentralt tema, som lærerne mener bidrar til økt livsmestring i matematikkundervisningen. Tilrettelegginger som trekkes frem i det livsmestrende arbeidet er blant annet realistisk oppgaver og praktisk matematikk. Resultatene viser også at lærerne møter utfordringer i det livsmestrende arbeidet. Enkelte viser en usikkerhet rundt eget arbeid, samtidig blir tidsklemmen løftet frem som en utfordring. Til tross for dette viser lærerne et engasjement rundt livsmestring i matematikkfaget, og ser fordelen av å implementere det i undervisningen
Språklige kompetanse og dens innvirkning på flerspråklige elevers matematikkforståelse og prestasjoner
No full textFormålet med masteroppgaven var å identifisere storylines som var til stede i intervjuer med åtte lærere som underviser matematikk i velkomstklasser. For å identifisere storylines ble posisjoneringsteori brukt som et teoretisk perspektiv hvor også funnene ble analysert i lys av denne teorien. I denne kvalitative studien ble narrativ posisjoneringsanalyse brukt for å analysere intervjuene og for å identifisere storylines og fremheve læreres posisjoneringer av lærere og elever. Intervjudataene baserte seg på semistrukturerte intervjuer med lydopptak.
Masteroppgaven er knyttet til studien Mathematics Education in Indigenous and Migrational contexts: Storylines, Cultures and Strength-based Pedagogies. Dette bidraget bidrar med innsikt i hva lærerne i velkomstklasser vektlegger på i matematikkundervisningen for å fremme både språk- og fagopplæring for elever med ingen eller lav norskkompetanse og med ulik kulturell bakgrunn.
Studiens funn fokuserte på læreres posisjonering av elever, og læreres holdninger og perspektiver i møte med flerspråklige elever. Noen av posisjoneringene elevene ble plassert av informantene, var at flerspråklige elever ble sett som samarbeidspartnere og ressursrike for andre medelever og lærerne sine. Elevene ble også posisjonert som «utenfor» av majoriteten til de mestret språket, der matematikkundervisningen la mer vekt på språkopplæring. Funnene viste også hvilke tilnærminger lærerne støttet seg på når de planlegger og gjennomfører matematikkundervisning. Et av tilnærmingene som ble brukt av informanter var bruk av praktisk matematikk og visualisering for å øke matematikk forståelsen hos elever som har språkbarrierer. Studiens hovedfunn var fire storylines som viser ulike aspekter av undervisningen for å fremme matematikklæring og for å forberede elever i velkomstklasser på overgang til ordinære klasser.
Nøkkelord: Matematikkundervisning, velkomstklasser, flerspråklighet, språk som ressurs, posisjonering, storyline, lærer rollen, matematikkspråk, relasjonsbygging, språkopplæring, samarbeidslæring