USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Hjemmelagede lekser i leksefri skole
I denne kvalitative studien blir problemstillingen: «Hvordan oppfatter foreldre med ulik utdanning at leksefri skole med leseoppdrag bidrar til like muligheter for alle elever?» og forskningsspørsmålet: «Hvordan forholder foreldre seg til leksefri skole med leseoppdrag?» utforsket. Det blir intervjuet ni foreldre som har barn ved leksefri skole med leseoppdrag, hvor disse foreldrenes svar blir sammenliknet på tvers av deres utdanningsnivå. Studien tar utgangspunkt i utdanningssosiologiske perspektiver, hvor blant annet Pierre Bourdieu med sitt begrep kulturell kapital, blir et sentralt tema. Det dykkes også dypere inn i hvordan barn med ulik sosioøkonomisk bakgrunn får ulike muligheter i skolesystemet. Det er her leksefri skole med leseoppdrag blir et sentralt tema, ettersom en av grunnene til at det ble innført, var for å bidra til like muligheter for alle elever. Ut fra foreldrenes perspektiv samt teori og tidligere forskning vil det bli diskutert om leksefri skole med leseoppdrag er med å bidra til like muligheter for alle elever.
Noen sentrale funn som kommer frem i oppgaven, er at foreldre med høyere utdanning oftere lager egne lekser eller får tak i lekser fra skolen, samtidig som de leser betraktelig mer med barna sine. Foreldre med lavere grad av utdanning, ser ut til å være positive til at leksefri skole med leseoppdrag bidrar til like muligheter for alle. Kanskje det mest interessante som kommer frem, er at det ikke nødvendigvis er hvorvidt det er lekser eller ei som er en avgjørende faktor for forskjellene, men heller hva som faktisk blir gjort hjemmet. Ettersom det ser ut til å være lite forskning spesifikt på leksefri skole, kan dette prosjektet bidra til ny innsikt på feltet, som jeg mener trenger å utforskes grundigere
Ranging of power grid contingencies by transient stability system performance
This thesis examines the significant issue of transient stability in contemporary power systems, especially with the growing integration of renewable energy and the complexity of networks. The main objective is to establish a methodology for rating power grid emergencies according to their influence on transient stability, thus enhancing dependability and operational decision-making. Two main methods are explored and compared: the Single Machine Equivalent (SIME) and the Boundary Controlling Unstable Equilibrium Point (BCU). SIME reduces multi-machine systems into an equivalent model, providing comprehensive investigation of angular instability using real-time data. BCU, whereas employs energy function analysis and reduced-order modeling to evaluate stability margins. Simulations were performed utilizing the Nordic 44-bus power system to assess system responsiveness under various fault situations. The SIME approach was executed in MATLAB to identify critical machines, compute rotor angle dynamics, and determine important clearing times. Results demonstrated that the SIME model provides accurate and real-time insights into transient behavior, while the BCU method offers robust theoretical validation and faster prediction under certain conditions. The study ultimately presents a practical framework that integrates the advantages of Sime method to assist grid operators in fault prioritization and enhancing system resilience. This methodology enhances intelligent, data-informed management of power systems in the context of renewable integration
Drought responses in Sphagnum fuscum and Sphagnum papillosum: A comparative study based on electrolyte leakage, hydrogen ions, and colorimetry
Peatlands are increasingly recognised for their critical ecosystem functions and role in carbon storage. The purpose of the study is to evaluate and compare the drought resistance of two common Sphagnum species, Sphagnum fuscum (hummock species) and Sphagnum papillosum (hollow species) found in Norwegian peat bogs. Using the Relative Electrolyte Leakage (REL) method, we assess membrane integrity by measuring electrolyte leakage (conductivity) in addition to hydrogen ion release (pH), and pigment-related stress via colorimetry. The study contained 60 samples (30 of each species), collected at Folkestadåsane, Midt-Telemark. All samples were tested at three different treatment intervals: baseline (fresh specimen), post-drought treatment, and post-cell lysis.
Results show that S. fuscum demonstrates greater drought resilience, with lower and delayed electrolyte and hydrogen ion leakage, indicating stronger membrane integrity. In contrast, S. papillosum exhibited higher sensitivity. Colorimetric analysis revealed minimal pigment release under non-stressed conditions. However, an increase post-drought and especially after lysis indicates that colorimetry is useful in detecting cumulative or irreversible cellular damage. The findings in this study support microhabitat-driven stress tolerance theories, suggesting that human- and climate-induced hydrological changes may favour drought-tolerant species, potentially altering peatland composition, function, and carbon storage dynamics
Teacher involvement in national curriculum reform: A multi-site analysis of teachers’ curriculum making in the Norwegian LK20
Participatory approaches to curriculum reform, in which teachers and other actors are involved, are increasingly common (Kneen et al., 2023; Kontovourki et al., 2021; Mikser et al., 2016; Nieveen & Kuiper, 2021; Pyhältö et al., 2018). Making use of teachers’ skills, knowledge and experience in reform has been identified as important (Alvunger et al., 2021). The purpose of involving teachers in such efforts differ between countries, and the literature shows that participatory approaches to curriculum reform vary extensively based on context. However, much of this literature derives from a small number of countries, indicating the need for studies from more countries that explore how teachers are involved in curriculum reform. Moreover, few studies have focused explicitly on teachers’ influence in such processes, suggesting a gap in the literature. While there seems to be a trend towards giving teachers more room to manoeuvre in local curriculum work (Kneen et al., 2023), the literature also shows that curriculum work in schools is increasingly influenced by accountability systems (Priestley et al., 2016) and activities that take place outside of schools (Ballangrud, 2022; Kontovourki et al., 2021; Soini et al., 2017). Thus, more research is needed on teachers’ involvement and influence in curriculum reform across the education system.
This article-based thesis presents a multi-site analysis of teacher involvement in the Norwegian LK20 curriculum reform. The work is theoretically grounded in the work by Priestley et al. (2021), in which curriculum making and reform are understood as social practices involving a variety of activities and actors across the supra, macro, meso, micro and nano sites of the education system. The starting point for this thesis is the political aim and strategy of involving teachers in the LK20 curriculum reform. In the foundational policy documents, teachers are highlighted as central in three different curriculum activities: an online commentary process, national curriculum committees, and local curriculum work (Ministry of Education, 2017; Report to Parliament 28 (2015-2016)). Through document analyses and interviews, this thesis empirically investigates how teachers were involved in the LK20 reform across sites and the extent to which they were able to influence the reform.
The findings reveal a clear strategy for the involvement of teachers in the macro and micro sites, and teachers actively participated in reform activities across both sites. However, while teachers’ responsibilities in local curriculum work were clearly outlined in policy, their mandate as macro site curriculum makers was more ambiguous. The documents detailing their involvement were vague, offering little clarity on how teachers’ contributions would be reflected in the final LK20 curriculum documents. Furthermore, teachers seem to have had limited influence on the LK20 curriculum documents through macro site activities. In the micro site, teachers experienced freedom with regard to selecting subject matter and methods, thus influencing outcomes of the reform in schools. However, these decisions were shaped by meso site activities and loyalty to the national curriculum. The findings of this thesis show that the curriculum reform unfolded over time and across sites of the political and educational system but highlights the significant role of the macro site in curriculum reform work in Norway.
This thesis contributes to the knowledge base on teacher involvement in national curriculum reform by broadening the contexts in which this phenomenon is studied and providing empirical examples of how teachers may be involved across sites. Furthermore, this thesis contributes to the literature by focusing on teachers’ influence on curriculum reform, offering new insights into the extent to which teachers are able to shape the reform process in both the macro and micro sites. Methodologically, this thesis contributes by employing a multi-site research design and introducing a novel approach to studying teacher involvement – tracing suggestions for curricular content through a commentary process and into the final curriculum documents. Theoretically, this thesis contributes with a discussion of the role of the macro site in national curriculum reform in Norway.publishedVersio
Norsk politi under endring - En evaluering av Nærpolitireformen
Denne studien handler om hvorvidt nærpolitireformen har ført til konkrete forbedringer i politiets beredskap og tilgjengelighet. Reformen ble vedtatt i 2015, og formålet var blant annet å gjøre politiet mer synlig, tilgjengelig og effektivt. For å undersøke dette er det gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse av ulike rapporter og offentlige dokumenter fra perioden 2015 til 2024. Analysen bygger på en styrt innholdsanalyse og tolkes i lys av ny-institusjonell teori.
Funnene viser at det har vært enkelte forbedringer, særlig når det gjelder responstid i byområder. Studien viser også at det har vært en betydelig økning i antall årsverk, og et stadig økende budsjett. Samtidig peker dokumentene på flere utfordringer, blant annet svakere lokal tilstedeværelse, geografiske forskjeller i tjenestetilbudet og økt administrativ belastning. Oppsummert tyder mye på at reformen i stor grad har handlet om å fremstå som moderne og effektiv, men at det er uklart om dette faktisk har gitt bedre tjenester for befolkningen.This study examines whether the Norwegian Police Reform (Nærpolitireformen) has led to concrete improvements in police preparedness and availability. The reform was enacted in 2015, aiming, among other things, to make the police more visible, accessible, and efficient. To investigate this, a qualitative document analysis was conducted, based on various reports and official documents from the period 2015 to 2024. The analysis follows a directed content analysis approach and is interpreted through the lens of neo-institutional theory.
The findings indicate certain improvements, particularly in response times in urban areas. The study also shows a significant increase in the number of full-time positions and a steadily growing budget. At the same time, the documents point to several challenges, including weaker local presence, geographical disparities in service provision, and increased administrative workload. Overall, the findings suggest that the reform has largely focused on appearing modern and efficient, but it remains unclear whether it has actually resulted in improved services for the population
"Jeg prøver å vise at vi er på lag" - et lærerperspektiv på samarbeidet mellom skole og hjem, når elever strever med atferdsvansker
Denne oppgaven handler om hvordan lærere selv mener at de kan arbeide for å skape og utvikle et godt skole-hjem-samarbeid, med foreldrene til elever som strever med atferdsvansker. Atferdsvansker handler om at noen barn strever med å regulere følelser, i så stor grad at de viser en normbrytende og ødeleggende atferd. Godt samarbeid mellom skole og hjem er viktig for alle elever, men spesielt for elever med behov for ekstra tilrettelegging, som elever med atferdsvansker. Et godt samarbeid mellom skole og hjem har vist seg å ha positiv påvirkning på elevenes utvikling, spesielt når det kommer til problematisk atferd. Problemstillingen som skulle besvares var som følger: Hvordan kan lærere skape et godt samarbeid med foreldrene til elever som strever med atferdsvansker? Prosjektet skulle belyse hva lærere gjør for å skape et godt samarbeid og hva de mener er årsaker når samarbeidet er utfordrende. I tillegg var det interessant å undersøke hvordan lærere forteller at de kommuniserer med disse foreldrene og hvordan de benytter foreldrene som en ressurs for å skape et godt psykososialt miljø i klassen. Problemstillingen ble besvart ved hjelp av kvalitativ metode og semistrukturerte dybdeintervjuer med fire kontaktlærere på mellomtrinnet. I intervjuene viste lærerne god kunnskap om atferdsvansker og erfaring med skole-hjem-samarbeid. Etter en tematisk analyse av transkriberte intervjuene, kom det frem en rekke funn.
Resultatene viste at lærerne møtte foreldrene til elevene med atferdsvansker med anerkjennelse og empati. De viste også stor forståelse for foreldrenes strev, og toleranse for at familier er forskjellige. Dette ble tolket til at det er et hovedfunn at relasjonskompetanse er avgjørende for å få skole-hjem-samarbeidet til å fungere godt. Et annet hovedfunn var at lærere hadde i ulik grad et bevisst forhold til hvorfor de kontaktet foreldrene etter at eleven hadde vist negativ atferd. Noen av lærerne ringte hjem med formål om at foreldrene skulle ta tak i situasjonen hjemme, mens andre ringte for å invitere til samarbeid. I tillegg kom det frem at selv om lærerne ønsket å benytte foreldremøtene som forebyggende arena, fikk de ikke alltid frihet til å gå vekk fra den tradisjonelle måten å gjennomføre foreldremøtet på. Alt i alt var det flere interessante resultater fra intervjuene, som forhåpentligvis kan bidra til å belyse hvordan lærere kan skape og utvikle et godt skole-hjem-samarbeid med elever som strever med atferdsvansker
Utdanning og personsentrert omsorg: En korrelasjonell studie i kommunehelsetjenestekontekst
Denne masteroppgaven undersøker hvorvidt det er en sammenheng mellom helsepersonells selvrapporterte utøvelse av personsentrert omsorg og utdanningsnivå samt andre sosioøkonomiske kjennetegn i den norske kommunale sykehjem konteksten. Personsentrert omsorg er viktig for å levere høy kvalitet i helseomsorg. Ferdigheter innen personorientert omsorg kan variere i forbindelse med helsepersonells utdanningsnivå, selv om lite forskning finnes i den norske konteksten. Studien er motivert av forfatterens kliniske erfaringer og et økende behov for å sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i eldreomsorgen.
Metoder
Det benyttes en kvantitativ tilnærming med tverrsnittdesign, og data er samlet inn gjennom den norske versjonen av spørreskjemaet Person-centred Practice Inventory – Staff (PCPI-S); Personorientert praksis undersøkelsen (PCPI-N (helsearbeid)), i tillegg til skjema om sosioøkonomiske variabler. Utvalget består av 77 ansatte (16 %) fra fem sykehjem i en norsk kommune.
Resultater
Korrelasjonsanalyser med Spearman’s rho viser en signifikant positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og to av de tre hoveddimensjonene i PCPI-N: personlige forutsetninger (Prerequisites) og omsorgsprosesser (Care Processes). Det ble ikke funnet signifikante sammenhenger for alder, erfaring eller bosituasjon, og heller ikke for dimensjonen Care Environment. Resultatene antyder at høyere utdanning kan være en indikator på økt opplevd personsentrert praksis, mens organisatoriske forhold synes å påvirke praksisutøvelse uavhengig av utdanning.
Konklusjon
Studien gir nyttig kunnskap om hvordan kompetanseprofil henger sammen med kvaliteten på omsorgen, og peker på behovet for helhetlige tiltak som kombinerer faglig utvikling med organisatorisk støtte. Det anbefales videre forskning på tvers av profesjoner, over tid og med kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder.This master's thesis investigates whether there is a relationship between healthcare personnel’s self-reported person-centred care and their level of education, as well as other socioeconomic characteristics, within the context of Norwegian municipal nursing homes. Person-centred care is essential for delivering high-quality healthcare services. Skills related to person-centred practice may vary according to healthcare workers' educational background, although limited research exists in the Norwegian context. The study is motivated by the author's clinical experiences and an increasing need to ensure quality and professional accountability in elderly care.
Methods
A quantitative cross-sectional design was employed. Data were collected using the Norwegian version of the Person-centred Practice Inventory – Staff (PCPI-S), known locally as Personorientert praksis undersøkelsen (PCPI-N helsearbeid), along with a questionnaire on socioeconomic variables. The sample consisted of 77 employees (16%) from five nursing homes in a Norwegian municipality.
The study contributes important insights into how professional competence affects care quality and underlines the need for comprehensive strategies combining education with structural and cultural support. Future research should include cross-professional, longitudinal, and mixed-method approaches.
Results
Spearman’s rho correlation analyses showed a significant positive relationship between level of education and two of the three main dimensions of PCPI-N: Prerequisites and Care Processes. No significant associations were found for age, experience, or living situation, nor for the dimension Care Environment. The findings suggest that higher education may be an indicator of increased perceived person-centred practice, while organisational conditions appear to influence care delivery independently of educational level.
Conclusion
This study contributes valuable insight into how competence profiles relate to the quality of care and highlights the need for comprehensive strategies that combine professional development with organisational support. Further research is recommended across professions, over time, and through the combination of qualitative and quantitative approaches
Den smarteste i rommet er rommet selv: Deling av kunnskap i et tenkende klasserom
Denne masteroppgaven ser på hvordan sosiomatematiske normer påvirker elevenes mulighet til å dele kunnskap, innad i gruppen (kunnskapsdeling) og mellom grupper (kunnskapsmobilisering), i et tenkende klasserom. Studien ble gjort i en klasse, og observasjon med video og spørreundersøkelse ble brukt for å samle inn datamaterialet. Tenkende klasserom er en undervisningsmetode der elevene jobber stående, i grupper, ved vertikale tavler. Sosiomatematiske normer er de normene som er spesifikke til matematikkfaget, og formes kontinuerlig etter interaksjonene i klasserommet. Fra observasjonene ble fire normer identifisert: elevene inntok roller, de pratet nedlatende til og om hverandre, de tok imot trygg hjelp og å være faglig sterk ble målt etter hvor rask man var. Disse normene var formet etter en mer lærerstyrt undervisning, og var derfor et hinder for delingen av kunnskap i et mer moderne klasserom som tenkende klasserom. Studien trekker fram at whiteboarding er en metode som kan hjelpe elevene med kunnskapsdeling og kunnskapsmobilisering, da de gjør det mer visuelt for alle å se og at de jobber i grupper. Noen utfordringer er at elevene kan se på det å hente inspirasjon fra andre grupper som juks, eller at de ser på gruppearbeid som konkurranse og derfor ikke ønsker å dele. Gruppearbeid viste seg å kunne fremme og hemme kunnskapsdeling. I enkelte grupper var det samarbeid og tendenser til interthinking, mens på andre var det interne roller (leder eller loffer) som gjorde at gruppearbeidet ikke fungerte optimalt. Nedlatende kommentarer og frykt for å virke dum kan også ha bidratt til dårligere samarbeid. Studien konkluderer med at undervisningsformen, tenkende klasserom, er en god måte å få elevene til å lære å dele kunnskap, men de sosiomatematiske normene må brytes for å skape et trygt miljø hvor dette kan skje. Studien trekker fram at gruppearbeid bør veiledes, slik at elevene får et godt utbytte av arbeidet, og at konkurranse bør brukes mindre i skolen. Dette kan bidra med at elevene blir flinkere til å utnytte de ressursene, altså elevene, som er i klasserommet.
Nøkkelord: tenkende klasserom, sosiomatematiske normer, kunnskapsdeling og kunnskapsmobilisering
Hvilke vanlige oppfatninger har journalister om revisors rolle i økonomisk kriminalitet?
Denne masteroppgaven undersøker norske journalisters oppfatninger av revisors rolle knyttet til økonomisk kriminalitet, og hvordan disse oppfatningene kan være med å påvirke allmennhetens forståelse av og tilliten til revisjonsyrkets. Hovedformålet med oppgaven er å kartlegge og analysere forventinger til revisor sitt ansvar og evne til å avdekke økonomiske misligheter, og å identifisere hvordan eksiterende forventing- og forståelsegap kan reduseres.
Studien benytter en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder, med vekt på ni semistrukturerte intervjuer med økonomi- og gravejournalister, i tillegg til en spørreundersøkelse med en populasjon på 26 respondenter. Funnene viser at det eksiterer et betydelig forventningsgap og at et flertall av journalistene forventet at revisor aktivt skal avdekke skjulte økonomiske misligheter, som undersalg. Samtidig opplever mange journalister at revisjonsberetninger og revisjonsfaglig terminologi er vanskelig å forstå.
Videre viser også resultatene at journalistenes skepsis til revisorens uavhengighet, særlig på grunn av betalingsmodellen der klienten betaler revisoren, kan forsterke mistillit og urealistiske forventinger. Studien identifiserer et klart behov for forbedret kommunikasjon mellomrevisorprofesjonen og journalister, samt et tiltak for å øke journalistenes kompetanse innen revisjon og finansiell rapportering.
Oppsummert understreker oppgaven viktigheten av tiltak som enklere språkbruk og mer tilegnelige presentasjoner av revisors arbeid, og anbefaler videre forskning på effekter av ulike kommunikasjonsstrategier. Gjennom disse bidragene gir oppgaven en verdifull innsikt i hvordan forventings- og forståelsesgapet kan reduseres, noe som potensielt kan styrke tilliten til revisjonsyrkets i samfunnet
Democratic education in question: A study on agency and participation in teacher education and schools
This study examines teacher students and pupils' experiences with participation (agency) in Norwegian schools. The implementation of the new curriculum in 2020 (LK20), which includes democracy and citizenship as one of the three themes, forms the basis for the project. The objective has been to identify the barriers and opportunities that exist for students and pupils to have real input in their own education as part of learning democracy. Previous studies have shown that students and pupils to a limited extent feel involved, despite the ambition to strengthen this possibility through the renewal of the curriculum and changes in the Education Act.
Through three empirical studies from schools and teacher education, and by using various methods such as interviews, intervention, and observation, the project has attempted to gain insight into the barriers and opportunities for student participation. In the first study, I interviewed six teacher students on several occasions about their experiences with participation in teacher education. In the second study, a student and I examined how pupils’ autonomy could be used as a teaching method in the classroom through a two-day intervention. In the third study, I observed teacher students in practice to investigate how the students participated in this part of teacher education.
The results from the studies show that the teacher students and pupils have experience with participation, but to a limited extent (Article 1). While pupils in schools use the opportunities to influence what and how they learn (Article 2), the teacher students do not do the same (Article 1). In addition, the teacher students anticipate continuing participation and involvement to a limited extent as qualified teachers (Article 1). The practicum period for teacher students is a central part of their education (Article 1 and 3), and inclusion appears to be the key when teacher students are shaping their professional role (Article 3). The extent or manner in which teacher students experience participation in their practicum is linked to the supervising teacher's guidance style. When the practice teacher shows trust and invites collaboration, the students become more open and relational in their interaction with the pupils (Article 3). This project contributes knowledge on how school and education create expectations for the learner's role in the training. Experience with participation at one stage of education can influence how students expect, demand, and value co-determination later in their education. Previous experience also seems to affect how teacher students facilitate their own pupils’ participation when they themselves are teachers responsible for new pupils’ learning.publishedVersio