USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Partnerskap i politikkutforming og utdanningspraksis
No full textDenne rapporten bygger på et forskningsprosjekt som har studert nye, framvoksende strukturer og praksiser knyttet til utvikling og bruk av forskning i kunnskaps- og kompetanseutvikling i utdannings-sektoren. Internasjonalt og nasjonalt er partnerskap et begrep som gjennom de siste tiårene, anven-des stadig oftere både i forskning og politikkutforming om ulike måter å organisere samarbeid mel-lom lærerutdanninger, barnehager, skoler og barnehage- og skoleeiere på. Partnerskap forstås da som et organisatorisk virkemiddel for å fremme samarbeid om praksisnær forskning, forskningsba-sert kollektiv kompetanseutvikling og forskningsbasert barnehage- og skoleutvikling som møter lo-kale behov.
I rapporten setter vi søkelyset på partnerskapstenkningen i nasjonal politikkutforming og partners-kapssamarbeid mellom en norsk lærerutdanningsinstitusjon og barnehage og grunnopplæring gjen-nom studier av fire etablerte partnerskap. I de fire partnerskapene ser vi nærmere på samarbeids-strukturer, involverte aktører, rolleforståelse og partnerskapenes tilrettelegging av praksisnær, forsk-ningsbasert kunnskaps- og kompetanseutvikling.
Rapporten belyser hvordan de nasjonale politiske initiativene og forventningene er operasjonalisert gjennom partnerskapssamarbeidet. Rapporten beskriver og diskuterer forståelsen av praksisnær forskning og forskningsbasert kompetanseutvikling, partnerskapenes kobling til lærerutdanningene, samarbeidsprosesser og arbeidsform, aktørenes rolleforståelse, forventningsavstemming mellom ak-tørene i partnerskapene og innholdet i partnerskapenes arbeid.
Casestudien viser betydelig og gjensidig faglig utviklende samarbeid i partnerskapene. Samtidig be-krefter den også velkjente utfordringer som tidligere er dokumentert i Norge og internasjonalt. Noen av disse kan møtes ved at partnerskapenes aktører diskuterer, avklarer og avstemmer forventninger til, forståelsen av og premissene for partnerskapssamarbeidet på regionalt og lokalt nivå. Andre kan møtes gjennom tydeligere nasjonale føringer for etablering av langsiktige forpliktende partnerskap som foreskriver overordnede strukturer og systematikk, som i neste omgang sikrer et bredt, flerfibret samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene skoleeiere og praksisfeltene.publishedVersio
Litteraturdidaktiske tilnærminger til kulturmøter
No full textI denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan de tre lærere oppgir at de tilrettelegger arbeid med bildeboka Skylappjenta for å arbeide med kulturmøter i norskfaget på ungdomstrinnet. Skylappjenta (2009) er skrevet av Iram Haq og illustrert Endre Skandfer. Boka handler om Skylappjenta. Hun bor i Norge, men i et pakistansk hjem. Hun lever et isolert liv fordi familien kontrollerer henne, men hun drømmer seg bort gjennom å se norsk kultur på TV. På tross av familiens forsøk på å kontrollere henne, forelsker hun seg i en nordmann, og bryter med familien. Boka skildrer altså møtet mellom det strenge, pakistanske hjemmet hun kommer fra, og den norske kulturen hun ønsker å ta en større del i. Boka gir lesere innblikk i hva som kan skje når muslimsk og kristen kultur møtes.
Jeg undersøker hvordan lærere på ungdomstrinnet tilrettelegger arbeid med boka i norskundervisningen for å jobbe med kulturmøter. Derfor har jeg intervjuet tre lærere som har brukt boka i undervisningen, med nevnte mål. For å analysere intervjuene, har jeg anvendt teori om lesning av skjønnlitteratur i skolen (Andersen, 2011 og Nussbaum m.fl., 2016), teori om litteraturdidaktikk (Skaftun & Michelsen, 2017), teori om litterære samtaler i klasserommet (Hennig, 2010 og Aase, 2005) og teori om bildebøker og multimodale tekster, altså tekster hvor f.eks. bilder, verbaltekst og farger bidrar til å skape mening (Fagerjord, Hannemyr & Liestøl, 2009, Løvland, 2010 og Maagerø & Tønnessen, 2014). I tillegg vil jeg ta for meg teori om flerkulturell litteratur (Stokke & Tønnessen, 2022), bildeskjema og horisonter (Drangeid, 2017) og kulturmøter (Stokke & Tønnessen, 2022), samt relevant teori om komplekse ungdomsromaner som utfordrer leseren på en annen måte enn tradisjonelle tekster (Jensen, 2014), blant annet ved bruk av intertekstualitet (Kristeva, 1980).
Utsagn i intervjuene viser variasjon i lærernes prioriteringer og arbeidsmåter, men alle tre har til felles at de gir uttrykk for at de har nyttige litterære samtaler i klasserommet underveis og etter lesingen, og at de bruker lesingen av Skylappjenta som utgangspunkt for videre arbeid med kulturmøter
Strategies for Successful Technology Adoption: Insights from Real-World Implementation Projects
No full textThis paper investigates strategies for promoting successful user adoption of new technologies by combining theoretical insights with practical experiences from European research projects. It emphasizes three key enablers: co-creation, content marketing, and trust. Co-creation is highlighted to ensure that systems are aligned with user needs and to foster psychological ownership through early and continuous involvement. Marketing is presented as essential for raising awareness, communicating value, and supporting adoption across different user segments. The paper also examines trust as a prerequisite for adoption, particularly in contexts involving the sharing of data or relinquishing control. A range of established models and theories, including the Technology Acceptance Model (TAM), Unified Theory of Acceptance and Use of Technology (UTAUT2), Theory of Planned Behavior (TPB), and Diffusion Of Innovations (DOI), are reviewed to provide a foundation for understanding adoption dynamics. The findings suggest that combining theoretical frameworks with user-centered design and effective communication strategies can significantly enhance the adoption of emerging technologies. These insights provide a practical foundation for designing more user-centered, trustworthy, and widely adopted technologies.publishedVersio
Trivsel, tilhørighet og autonomi i hybride arbeidsmodeller
No full textI denne masteroppgaven undersøker vi hvordan hybride arbeidsmodeller og tradisjonelt kontorarbeid påvirker organisasjonskulturen, med vekt på ansattes opplevelse av autonomi, tilhørighet og trivsel. Bakgrunnen for studien er den økende bruken av hybride løsninger i arbeidslivet, og behovet for mer kunnskap om hvordan dette kan påvirke faktorer som bygger og opprettholder en god organisasjonskultur.
Studien er basert på en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse med 122 respondenter, og bruker et spørreskjema bygget opp med påstander knyttet til blant annet fleksibilitet, lederstøtte, tilhørighet og autonomi. Det er utviklet åtte hypoteser med et mål om å kunne teste sammenhenger mellom hybridarbeid og hovedfaktorene autonomi, tilhørighet og trivsel.
Funnene indikerer blant annet at hybridarbeid har en positiv sammenheng med økt autonomi og trivsel. For ansatte, er det å få ansvar og meningsfulle oppgaver noe som bidrar til eudaimonisk trivsel og digitale verktøy kan støtte trivsel og tilhørighet hvis de brukes riktig. Resultatene indikerer også at tilhørighet og lederstøtte har en sentral rolle i hvordan hybridarbeidere opplever autonomi. Også graden av ferdigheter en arbeidstaker har, har en innvirkning på opplevelsen av autonomi.
Oppgaven avslutter med å konkludere at hybride arbeidsmodeller kan gi flere fordeler, men at den stiller krav til ledelse og struktur for å ivareta organisasjonskultur. Organisasjoner bør aktivt arbeide med å tilby god struktur og støtte, både digitalt og fysisk, for å kunne dra nytte av hybride løsninger. Funnene gir grunnlag for videre forskning, hvor man kan undersøke for eksempel fast struktur versus en mer flytende struktur, eller hvordan ledere tilpasser sin rolle i hybride arbeidsmiljøer for å øke utbytte av hybride løsninger
Lærerens rolle i møte med ungdommers psykiske helse
No full textI denne studien har jeg undersøkt hvordan lærere forstår sin rolle i arbeidet med å fremme elevers psykiske helse på ungdomstrinnet. Dette temaet er veldig relevant i dagens skoler, fordi psykisk helse spiller en sentral rolle i ungdommers liv. Skolen spiller en viktig rolle i å støtte elevenes trivsel og utvikling, både faglig og sosialt. Med utgangspunkt i problemstillingen; På hvilken måte forstår lærere sin rolle i å fremme elever psykiske helse? Søker studien å finne ut hvordan lærere selv ser på sitt ansvar, hvilke tiltak de mener er viktige, og hvilke utfordringer de møter i dette arbeidet.
Gjennom kvalitative intervjuer med fire ulike lærere viser studien hvordan de oppfatter sin rolle i arbeidet med elevers psykiske helse, og hvordan de håndterer denne oppgaven i skolehverdagen. Analysen viser at lærernes forståelse av sin rolle er tett knyttet til tre hovedområder: relasjonsarbeid, tilrettelegging for inkluderende læringsmiljø og tverrfaglig samarbeid.
Funnene viser til at trygge relasjoner mellom lærer og elev er et viktig grunnlag for elevens trivsel og læring, og at læreren ser relasjonsbygging som et jevnt og gjennomtenkt arbeid. I tillegg understreker informantene i denne studien betydningen av et inkluderende læringsmiljø der elevene føler seg sett, hørt og ivaretatt, også når de står i psykiske utfordringer. Lærerne viser en tydelig bevissthet om å tilrettelegge for åpenhet og støtte, både gjennom individuelle samtaler og ved å skape rom for normalisering av psykiske helseutfordringer. Videre viser denne studien at samarbeid både internt med kollegaer og med andre ressurspersoner som helsesykepleier og miljøarbeidere er sentralt for å kunne møte elevenes behov på en helhetlig måte. Informantene sier også at mangel på tid og måten ting er organisert på kan gjøre dette arbeidet vanskelig.
Denne oppgaven synliggjør at lærernes innsats for å fremme elevenes psykiske helse er innviklet og krever både relasjonell kompetanse, faglig bevissthet og et godt samarbeid med skolens støtteapparat. Funnene understreker betydningen av at lærere har ulike forutsetninger som legger til rette for at psykisk helse kan ivaretas som en naturlig del av skolens pedagogiske praksis.In this study, I have looked at how teachers understand their role in helping to support students mental health in lower secondary school. This topic is very important in schools today because mental health plays a big role in young people's lives. The school has an important job in helping students feel well and develop, both in learning and in social life.
Based on the research question: How do teachers understand their role in supporting students mental health?, The study tries to find out how teachers see their own responsibility, what actions they think are important, and what challenges they face in this work.
Through interviews with four different teachers, the study shows how they understand their role in supporting students mental health and how they deal with this task in their daily school life. The analysis shows that the teachers understanding is closely linked to three main areas: building relationships, creating an inclusive learning environment, and working together with others.
The findings show that a good and safe relationship between teacher and student is important for the students well-being and learning. The teachers see building relationships as something they need to work on all the time and in a thoughtful way. The teachers in this study also highlight how important it is that students feel seen, heard, and cared for, also when they face mental health challenges. They try to make space for openness and support, both through personal talks and by making it normal to talk about mental health.
The study also shows that teamwork, both with other teachers and with people like the school nurse and social workers, is important to meet students' needs in a complete way. The teachers say that a lack of time and the way things are organized can make this work harder.
This thesis shows that the work teachers do to support students mental health is complex and needs both good relationship skills, knowledge, and strong teamwork with the school’s support system. The findings show how important it is that teachers have the right tools and conditions to make mental health a natural part of the school’s daily work
Thévenin Network Approach for Modeling Mutual Coupling in Narrowband Uniform Linear Arrays
No full textThis paper investigates mutual coupling in narrow-band uniform linear antenna arrays through Thévenin network modeling. After an in-depth analysis, we derive a Thévenin network representing a given mutual coupling matrix and develop a method to achieve an equivalent decoupled model that significantly reduces computational and memory requirements in practical applications.acceptedVersio
«Hvis du ikke klarer helt å delta på lik linje med andre, så taper du på så mange områder» - En kvalitativ studie om pedagogers opplevelse av sammenhengen mellom vansker innen språk, tale og kommunikasjon og sosial kompetanse hos elever i barneskolen
No full textFormål: Formålet med denne masterstudien er å belyse sosial kompetanse hos elever i barneskolen som har vansker innen språk, tale og kommunikasjon. Forskning viser at denne elevgruppen ofte også strever på det sosiale området (se f. eks Rygvold et al., 2019), noe som gjør det særlig viktig å rette oppmerksomheten mot denne sammenhengen.
Forskningsspørsmål:
* Hvordan opplever pedagoger i barneskolen at vansker innen språk, tale og kommunikasjon, påvirker deltakelse i sosiale samspill?
* Hvordan tilrettelegger pedagoger for arbeid med å styrke sosial kompetanse hos elever i barneskolen med vansker innen språk, tale og kommunikasjon?
* Hvordan tilrettelegger barneskoler for arbeid med sosial læring på et mer overordnet nivå?
Metode og teoretisk rammeverk: Masterstudien baserer seg på et kvalitativt forskningsdesign, hvor det har blitt gjennomført semistrukturerte forskningsintervjuer med fem informanter. Hensikten med denne masterstudien er ikke å generalisere eller sammenligne på tvers av ulike kontekster, men heller å gi innsikt i hvordan dette utvalget av informanter, reflekterer rundt og erfarer sammenhengen mellom vansker innen språk, tale og kommunikasjon og utvikling av sosial kompetanse. Informantenes erfaringer og opplevelser har blitt analysert gjennom en tematisk analyse, og deretter drøftet i lys av det teoretiske rammeverket som er lagt frem.
Resultater og sentrale funn: I oppgavens avsluttende del besvares masterstudiens tre forskningsspørsmål, og samtidig trekkes andre sentrale funn som ikke direkte besvarer forskningsspørsmålene frem. Blant annet indikerer funnene at alle informantene i masterstudien anerkjenner en tydelig sammenheng mellom språklige og sosiale vansker. Informantene trekker særlig frem samhandling med jevnaldrende, arbeid med språkferdigheter og lek som sentrale tiltak for å styrke sosial kompetanse hos elever med vansker innen språk, tale og kommunikasjon. Funnene peker videre på at arbeidet med sosial læring varierer mellom ulike skoler, og at dette arbeidet ofte er mer fremtredende på småskoletrinnet enn på mellomtrinnet
«Vi har fått hele bildet i stedet for bare en tekst»: En kvalitativ intervensjonsstudie om ungdomsskoleelevers lesing av skjønnlitteratur i et leseløp med estetisk og erfaringsbasert fokus
No full textI denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan en estetisk og erfaringsbasert tilnærming påvirker ungdomsskoleelevers lesing av skjønnlitterære tekster. Problemstillingen som ligger til grunn for studien er: «Hva kjennetegner ungdomsskoleelevers lesing av novellene Kjøkkenhagen og Alt det en app ikke er når de leses med en estetisk og erfaringsbasert inngang?». Studien retter søkelyset mot hvordan litteraturundervisning kan fremme tolkning, innlevelse og refleksjon hos elever gjennom estetiske lesemåter.
Bakgrunnen for problemstillingen er spenningen mellom analytisk og estetisk lesing innen norskfaget. Tidligere forskning, som LISA-studien, viser at estetiske tilnærminger benyttes i liten grad av norsklærere i klasserommet. Med inspirasjon fra Louise Rosenblatt, Wolfgang Iser og Viktor Sjklovskij, utforsker studien hvordan skjønnlitterære tekster kan aktivere elevers følelser, erfaringer og tolkning.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign og er gjennomført som en praksisnær intervensjon innenfor Leseløp!-prosjektet. Datamaterialet består av videoopptak fra undervisningen, prosessuelle elevtekster og intervjuer med fokuselever. Undervisningsopplegget er strukturert som et leseløp over fire undervisningstimer, med aktiviteter som tenkeskriving, høytlesing, diskusjon og skriveoppdrag med metaforer og titler. Fokuset har vært å fremme estetisk respons og personlig involvering hos elevene.
Funnene viser at elevenes estetiske lesing kjennetegnes av personlig innlevelse, emosjonell respons og aktiv tolkning, særlig når undervisningen åpner for refleksjon og flerstemmighet. Dette ble observert gjennom elevtekster, klassesamtaler og tolkningsvalg. Samtidig viser enkelte elever tendenser til overflatetolkning eller usikkerhet, noe som indikerer behovet for støtte og struktur.
Estetisk lesing fremstår som en didaktisk mulighet med potensial for både faglig utvikling og danning, forutsatt bevisste grep og tilpasninger. Likevel må ikke tilnærmingen forstås som et universelt svar. Enkelte elever kan ha behov for mer eksplisitte rammer eller andre innganger for å få utbytte av tekstene
The Journey Takes You All the Way: Ritual Liminality as Catalyst for Spiritual Transformation in the Progressive Rock Song “Close to the Edge” by Yes
No full textDenne avhandlingen utforsker hvordan åndelighet kommer til uttrykk gjennom musikalske, tekstlige og visuelle elementer i den britiske progressive rockgruppen Yes' komposisjon "Close to the Edge". Ved hjelp av et flerdimensjonalt analytisk rammeverk som kombinerer semiotikk og ritualteori i tillegg til Deleuze & Guattaris teorier om «smooth space», undersøker jeg hvordan komposisjonen fungerer som en ritualstruktur som kan legge til rette for transformative, åndelige opplevelser. Den semiotiske analysen, som bygger på teoretiske rammeverk etablert av Jekosch og Tagg, avdekker hvordan sangens multimodale elementer skaper forhold som samsvarer med Van Genneps og Turners ritualstadier: løsrivelse fra hverdagslig erfaring, overgang til liminale, transformative tilstander, og tilbakevending med ny innsikt. Med utgangspunkt i Deleuze og Guattaris begrep om "smooth space" – deterritorialiserte soner som fungerer som mulighetsrom – viser avhandlingen hvordan "Close to the Edge" skaper rom der transformative opplevelser kan oppstå. Funnene tyder på at sangens strukturelle likheter med ritualprosesser effektivt understøtter dens åndelige budskap. Denne forskningen bidrar til vår forståelse av hvordan populærmusikk kan fremme åndelige opplevelser gjennom nøye utformede komposisjonsstrukturer.This study examines how spirituality is expressed through musical, lyrical, and visual elements in Yes's progressive rock composition "Close to the Edge." Through a multidimensional analytical framework combining semiotics and ritual theory, as well as Deleuze & Guattari’s theories of “smooth space”, I investigate how this composition functions as a ritual structure that potentially facilitates transformative spiritual experiences. The semiotic analysis, grounded in theoretical frameworks established by Jekosch and Tagg, reveals how the song's multimodal elements create conditions analogous to Van Gennep's and Turner's ritual stages: separation from ordinary experience, entry into liminal states of transformation, and reintegration with renewed understanding. Drawing on Deleuze and Guattari's concept of "smooth space"—deterritorialized zones of potentiality—the research demonstrates how the composition creates environments where transformative experiences become possible. Findings indicate that the song's structural parallels to ritual processes effectively support its spiritual messaging. This research contributes to our understanding of how contemporary musical forms can facilitate spiritual experiences through carefully crafted compositional structures
«To klapp får to store noter, og ett klapp får en liten note» – en kvalitativ studie om hvordan elever på første trinn utvikler notasjoner av rytme- og tonehøydemønstre
No full textDette masterprosjektet undersøker hvordan elever utvikler notasjoner av mønstre i musisk matematikk. Målet er å få innsikt i hvordan elever arbeider med rytme- og tonehøydemønstre, hvordan de velger å representere disse, og hvordan representasjonene utvikles. Problemstillingen er «Hvordan utvikler elever på første trinn notasjoner av mønster i musisk matematikk?»
Studien har et kvalitativt design basert på observasjon, lydopptak og innsamling av notasjoner fra to undervisningsøkter med henholdsvis 19 og 20 elever. Datamaterialet er analysert ved hjelp av en kategoribasert tilnærming basert blant annet på Lee (2013) sine kategorier for elevers selvoppfunnede notasjonssystemer og ulike typer matematiske representasjoner. Resultatene blir belyst ved hjelp av teoretisk rammeverk og tidligere forskning med fokus på mønster og representasjoner innenfor både matematikk og musikk.
Funnene viser at elevene utviklet ulike notasjoner ved hjelp av konkrete, halvkonkrete, halvabstrakte og abstrakte representasjoner, og inkluderte blant annet tegninger av hender og piano. Elevene skapte også notasjoner med streker i ulike lengder, grafiske mønster basert på «noter» og farger, og symboler som siffer og bokstaver. Verbale uttrykk spilte også en viktig rolle i utviklingen av notasjonene. Gjennom arbeidet viste elevene ulik forståelse av mønsterets oppbygning og ulik grad av ferdigheter til å notere dette på en gjenkjennbar måte. Noen elever gjentok mønsterets kjerne flere ganger enn det som ble presentert, noe som kan tyde på en begynnende forståelse for mønsterets struktur og generalisering. Andre elever eksperimenterte med ulike uttrykksformer uten nødvendigvis å lande på en representasjon som illustrerte mønsteret. Studien viser at elevene utforsker, prøver og feiler når de skal lage egne notasjoner. Elevenes representasjoner formes i samspill mellom sanselige erfaringer, estetiske uttrykk og faglig forståelse. Funnene understreker behovet for videre støtte og veiledning i arbeidet med å utvikle notasjoner og representasjoner som både gir mening for elevene selv og kan kommuniseres til andre