USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
En skoleplass - men har jeg en plass?
No full textHva vil det si å bli inkludert i skolen når man er nyankommen, ikke behersker språket, og møter et system man ikke kjenner? Denne masteroppgaven undersøker hvordan tilpasset opplæring og inkluderende praksis oppleves av lærere og tidligere elever med flerspråklig og migrasjonsrelatert bakgrunn. Gjennom kvalitative intervjuer med tre lærere og tre unge voksne som kom til Norge i grunnskolealder, utforskes møtet mellom ideal og praksis i skolehverdagen.
Studien bygger på en forståelse av inkludering som mer enn fysisk tilstedeværelse. For at nyankomne elever skal oppleve tilhørighet, må skolen anerkjenne og romme ulike språk, erfaringer og uttrykk. Teorigrunnlaget henter perspektiver fra blant andre Hølland, Moen, Salole og Postholm, og tematiserer relasjonell kompetanse, migrasjonsstress, dekorativ inkludering og kritisk flerkulturell pedagogikk.
Metoden er kvalitativ og fortolkende, med fenomenologiske innslag. Studien søker innsikt i hvordan det oppleves å være ny i klasserommet, og hvordan lærere forsøker å møte eleven der eleven er. Forskerens refleksive bevissthet rundt egen posisjon har vært sentral i analysearbeidet.
Funnene viser at relasjoner har avgjørende betydning for nyankomne elevers trivsel og deltakelse. Lærerne uttrykker et sterkt ønske om å støtte hver enkelt, men møter begrensninger som tidspress, manglende verktøy og støtte fra skolen som helhet. Elevenes fortellinger viser både gode erfaringer og utfordringer, særlig knyttet til lave forventninger, antakelser og tiltak som ikke er tilpasset deres behov. Flere beskriver en hverdag preget av stillhet og tilpasning, og et behov for å" forstå systemet" for å kunne delta.
Studien peker på at inkluderingsarbeidet ofte bæres av enkeltpersoners engasjement, heller enn å være en integrert del av skolens praksis. For at alle elever skal oppleve reell inkludering, må arbeidet være forankret i verdier, relasjonell lydhørhet og en kultur som gir rom for elevenes stemmer- også når de uttrykk stilles stille
Investigating the links between spatial use, breeding constraints and marine protected areas in breeding Common eiders (Somateria mollissima)
No full textAs seabirds are the most threatened group of birds, it is important to understand the ecological needs and investigate what habitats are important in the breeding season. Marine Protected Areas (MPA’s) can contribute to ocean health by improving ecological conditions and can therefore indirectly give positive effects for seabirds populations. Common eiders are a vulnerable marine species breeding in Norway. Breeding eiders in the study area have marine reserves at their disposal, which raises the question to what extent eiders use these areas? To assess this, we attached GPS devices to 20 breeding female eiders in the incubation phase, during spring of 2024, in Tvedestrand and Arendal. This is the first GPS study on adult eiders during the breeding period in Norway. The GPS devices collected data from May to July. A few eiders undertook trips during incubation, and some eiders travelled larger distances in the chick rearing phase. Core areas (KDE, UD=50%) estimated for the early chick rearing phase showed no differences in size or percentage of different habitat overlap compared to the late chick rearing phase. The core areas showed little overlap with the existing marine reserves. Furthermore, breeding effort was not related to nest sites being inside the marine reserves, nor did the body condition differ from those nesting on the outside. Given the observed decline in eider population, and their dependence on a healthy marine environment, which a well-managed marine reserve can support, seabirds should be more considered when regulation and boundaries of a marine protected area is set
Lekende læring i undervisning: En kvalitativ intervjustudie av førsteklasseelevers opplevelser av lekende læring
No full textDenne masteroppgaven fra Universitetet i Sørøst-Norge undersøker førsteklasseelevers opplevelser av lekende læring undervisning. Studien fokuserer også på hvilke arenaer elevene refererer til når de snakker om sin lek i skolen og hvilke karakteristiske trekk elevene beskriver leken med. Problemstillingen er: På hvilke måter opplever et utvalg elever på førstetrinn lekende læring i undervisningen? Med problemstillingen følger det også tre forskningsspørsmål.
Vi har i studien forsket med førsteklasseelever, og målet har vært å gi elevene en stemme i et lite utforsket område. For å få innsikt i elevenes tanker og refleksjoner rundt lekende læring i undervisningen har vi benyttet en kvalitativ datainnsamlingsmetode, med observasjoner av lekende læringsaktiviteter etterfulgt av semistrukturerte intervjuer i fokusgrupper. Observasjonene ble brukt til å danne et felles referansepunkt i forkant av fokusgruppeintervjuene, og for å gi oss innsikt i konteksten for samtalen. Vi besøkte tre ulike skoler, og det ble gjennomført et fokusgruppeintervju med fire førsteklasseelever på hver av skolene. Dataene i oppgaven baserer seg på informantenes opplevelser og refleksjoner omkring studiens tematikk, samt våre beskrivelser av de observerte lekende læringsaktivitetene.
Studiens teoretiske rammeverk tar for seg ulike perspektiver på lek, samt lekens ulike former, funksjoner og karakteristiske trekk. Teoridelen inkluderer også skolens ansvar for å ivareta leken. I oppgavens tidligere forskning presenteres andre studier som også vektlegger barns perspektiver på leken i skolen. Sammen belyser det teoretiske rammeverket og forskningsstudiene at leken kan være en kompleks aktivitet hvor subjektet er den som gir leken mening.
En tematisk analyse av fokusgruppeintervjuene viser at elevene ikke refererer til lærerinitiert lek i undervisningen, slik som lekende læring, når de skal fortelle om hvilke arenaer de leker på. Likevel beskrev flertallet av elevene den observerte lekende læringsaktiviteten som lek. For å beskrive sine opplevelser av den lekende læringen, brukte elevene flere karakteristiske trekk for leken. For eksempel mente alle elevene som synes aktiviteten var lek at den hadde vært gøy. Blant elevene som derimot ikke opplevde den lekende læringsaktiviteten som lek, var det ulikt om de opplevde aktiviteten som gøy eller ikke. Disse elevene hadde forskjellige begrunnelser for hvorfor aktiviteten ikke hadde vært lek. Det kom for oss tydelig frem at det er subjektivt hvordan en aktivitet oppleves av elevene, og det er subjektivt hvilke kjennetegn som er avgjørende for at en aktivitet skal være lek. Våre avsluttende betraktninger går på at leken er viktig for barna i skolen, og at det er viktig at alle førsteklasseelever opplever at de får lekt i løpet av en skoledag. Da vil det igjen være viktig å snakke med elevene og spørre dem om deres subjektive opplevelser av ulike former for lek i skolen.
Nøkkelord: lekende læring, førsteklasse, lek i undervisning, barns perspektiver, kvalitativ metod
From Old-School Teaching to Posthuman Learning: Rethinking Student Motivation through Artificial Intelligence
No full textThis thesis explores how artificial intelligence (AI) can be used to support and enhance motivation in English language teaching for Norwegian tenth-grade students. Drawing on Self-Determination Theory, Flow Theory, and posthumanist perspectives, this study examines how AI might help foster autonomy, competence, and relatedness–core conditions for student motivation–while also reimagining the classroom as a collaborative space where humans and technology can co-create and foster meaningful learning. Rather than offering definitive solutions, this thesis adopts a speculative approach grounded in educational theory, curriculum goals (LK20), and the functionality of existing generative AI tools. Through four original, curriculum-linked lesson plans, this study demonstrates practical ways in which AI might be implemented to increase engagement, promote critical thinking, and support multimodal and ethical literacy. Although the research remains theoretical, it aims to open a conversation about the responsible and creative use of AI in education. Future studies should empirically test these ideas, as well as assess how AI might shape learning environments as both technology and classroom contexts continue to evolve
"Mellom to verdener"
No full textDenne kvalitative studien utforsker opplevelsene til enslige somaliske mødre i Norge som oppdrar barn med autismespekterforstyrrelser (ASF). Studien bygger på dybdeintervjuer med fire mødre og analyseres ved hjelp av tematisk analyse. Funnene viser at mødrene står i et vedvarende krysspress mellom to kulturer og møter både sosialt stigma, følelsesmessig belastning og strukturelle barrierer i møte med hjelpeapparatet. Samtidig fremstår håp, mestringsstrategier og relasjonelle ressurser som sentrale drivkrefter i hverdagen. Studien bidrar med innsikt i hvordan kulturelle, religiøse og sosiale faktorer påvirker forståelsen av ASF, og hvordan disse mødrene navigerer mellom tradisjonelle forklaringsmodeller og det norske systemets krav og forventninger. Det argumenteres for behovet for mer kulturelt sensitive hjelpetjenester og økt anerkjennelse av pårørendes rolle
Nøkkelord: Enslige mødre, somaliske innvandrere, autismespekterforstyrrelser (ASF), barneoppdragelse, relasjonelle ressurser, kulturelle forskjeller
Kompetansegapet
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan ufaglærte ansatte påvirker den pedagogiske kvaliteten i norske barnehager. Studien tar utgangspunkt i at nær halvparten av bemanningen i barnehagesektoren består av ufaglærte, en utvikling som har potensielt store konsekvenser for kvaliteten i det pedagogiske arbeidet. Gjennom et kvalitativt forskningsdesign med fenomenologisk forankring er det gjennomført semistrukturerte intervjuer med fem utdannede barnehagelærere for å få innsikt i deres erfaringer og refleksjoner.
Funnene viser at ufaglærte ansatte spiller en viktig rolle i barnehagens praktiske drift og i barnas daglige omsorg. Samtidig fremkommer det utfordringer knyttet til mangel på pedagogisk kompetanse, særlig i situasjoner som krever didaktiske vurderinger, spesialpedagogisk innsikt eller systematisk arbeid med rammeplanens mål. Informantene uttrykker behov for mer tid til støtte, veiledning og kontinuitet ovenfor de ufaglærte, og peker på strukturelle forhold som økonomiske rammer og bemanningsnormer som medvirkende faktorer til den høye andelen ufaglærte.
Oppgaven avdekker at pedagogisk kvalitet i barnehagen ikke alene avhenger av formell utdanning, men at et høyt innslag av ufaglærte kan svekke barnehagens evne til å oppfylle sitt samfunnsmandat uten tydelig faglig ledelse og systematisk kompetansedeling. Studien bidrar med ny kunnskap om en underbelyst del av barnehagefeltet, og aktualiserer behovet for tiltak som styrker både rekruttering, kompetanseutvikling og ledelsesstruktur
Lærerens perspektiver på intensiv opplæring
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan lærerens arbeid med intensiv opplæring i lesing kan bidra til å styrke elevers generelle faglige utvikling, med hovedfokus på leseferdigheter. Intensiv opplæring knyttes i stor grad et ønske om at norsk elever skal styrke sitt generelle læringsutbytte. Fokusområdet i denne oppgaven ligger i å styrke elevens leseferdigheter, ettersom dette anses å være viktig for elevens generelle faglige utbytte. Det skilles mellom intensiv opplæring i et forebyggende perspektiv og den individrettede opplæringen som ofte skjer i form av intensivkurs. Ved hjelp av en kvalitativ metode, med fokus på Maxvells (2012) modell for kvalitative forskningsdesign, er det gjennomført fire intervjuer. Gjennom intervjuene har ulike lærere i begynneropplæringen kommet med sine betraktninger på intensiv opplæring. Gjennom arbeid med teori, forskning og intervjuene viser det seg at intensiv opplæring kan ses på fra ulike perspektiver, og inneholde ulike metoder.
Lærerne legger mest vekt på hvordan intensive kurs virker positivt inn i å styrke elevens kompetanse og ferdigheter. Samtidig finnes det en del svakheter knyttet til hvordan skolen og lærerne organiserer kursene for å kunne dra best utbytte av tilbudet. Lærerens faglige og erfaringsbaserte kompetanse, sammen med elevers tro på egne ferdigheter vurderes som avgjørende for kursenes kvalitet og utbytte. En positiv faktor i den intensive opplæringen kan kobles mot digitale resurser for bokstavinnlæring og lese- og skrive opplæring. Det fremkommer at både bruk av digitale ressurser i ordinær undervisning og i intensive kurs kan være en fin variasjon for elevene, spesielt for motivasjonens del. Det viser seg også å være noe sprik mellom kartleggingens formål og hvordan det benyttes for å oppdage elever som strever i sin utvikling.
Oppsummert viser lærerens beskrivelser av intensiv opplæring i stor grad å være knytt til intensivkurs, mens teori og forskning i større grad peker mot positive effekter av forebyggende tiltak i det ordinære opplæringstilbudet. Skolen og lærerne kan med fordel utvide forståelsen og bruken av individuelle intensive tiltak. Ulike tilnærminger og gjennomføringer kan samtidig knyttes til skolens måte å organisere på, samt hvilke ressurser som er tilgjengelig
The right to the right kind of work?
No full textThis master's thesis explores the participation of persons with intellectual disabilities in the Norwegian labour market. It illustrated the ongoing process of incorporating the UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities, the current situation regarding employment and other legislative factors that affect participation in the workforce. Through a qualitative research approach, conducting semi-structured interviews with nine actors in the field work inclusion, this project has tried to answer: How do actors in the field of work inclusion perceive and interpret the right to work for persons with intellectual disabilities?
I have drawn attention to challenges the informants associated with current work inclusion practices, which subsequent lead to questioning current labour market policies. The thesis focuses on a group that largely does not participate in the ordinary Norwegian labour market, and I wanted to highlight, in line with Frøyland et al. (2019), the importance of challenging the misconception that individuals with intellectual disability are incapable to work.
The theoretical framework of this project centers around the right to work, with participation as a recurring concept. For coding and analysing the collected data, I used thematic analysis, where a consistent agreement in the data is that the right to work applies to everyone, and that the benefits of work are equal for all. My findings support the notion that employment for persons with intellectual disabilities is a key source of community participation. Several informants indicate that the right to work is not necessarily upheld for persons with intellectual disabilities, emphasizing a possible gap between individuals who get real development opportunities and those who do not in the VTA labour measure. Findings further suggest that factors affecting the right to work for persons with intellectual disabilities may be based on coincidences in terms of which work inclusion company has the shortest waiting list, availability and their approach towards work inclusion.
Through the interviews, I interpret the informants’ responses as seeing the right to work in relation to the employment gap, and as a human rights issue that must continue to be addressed, also at a higher political level. The thesis concluded with practical suggestions for strengthening work inclusion, where the informants offer recommendations for improved practice in the field of work inclusion for persons with intellectual disabilities
Understanding Debates over Who Is Jewish: An Examination of Boundaries Prompted by the Czollek-Biller Debate
No full textThe 2021 public dispute between Maxim Biller and Max Czollek over the latter's patrilineal Jewish identity ignited a national German debate on the boundaries of Jewishness, moving the issue from internal discourse into the public sphere, linked with German anti-Antisemitism narratives. This essay uses the Czollek-Biller controversy and the related Gerstetter debate on converts as entry points to explore the multifaceted and often conflicting definitions of Jewish identity. It surveys criteria across Jewish movements (Orthodox, Conservative, Reform, etc.) and considers ethnic, secular, hybrid (Israeli Law of Return), quasi-essentialist (Noahides, zera yisrael), and nonessentialist/self-identification models. The aim is to equip those in interreligious and intra-Jewish dialogue with a deeper understanding of these complexities. The conclusion offers practical implications for dialogue, stressing the need to acknowledge internal diversity, to analyze critically the politics of representation and inherent power dynamics (applying Cunningham's maxim through a Foucauldian lens), to prioritize narrative and lived experience, and to recognize the inadequacy of simple Jewish/non-Jewish dichotomies when engaging with contemporary Jewish life.acceptedVersio
EvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen : “Times They Are a-Changin” – mellom tradisjon og fornyelse: Lærerutdanningsinstitusjoners arbeid med LK20 Arbeidspakke 3, Delrapport 2
Get PDFI arbeidspakke 3 (AP3) har vi sett på hvordan to ulike institusjoner arbeider med LK20 på program- og fagnivå. Institusjonene er representert ved ledelsen av grunnskolelærerutdanningene, faglærere og studenter innenfor fire fagområder: samfunnsfag, musikk, matematikk og engelsk.
Med utgangspunkt i intensjonene knyttet til LK20 med helhet og sammenheng, nye nøkkelbegreper og perspektiver vil vi se i hvor stor grad LK20 har vært innlemmet i planer og undervisningen ved de to utdanningsinstitusjonene. Denne rapporten fra AP3 har hentet data fra studieåret 24/25 og er den andre runden knyttet til evalueringsprosjektet EvaFag2025. Den første rapporten fra AP3 kom i 2022 og hentet data fra studieåret 21/22 (Salvesen et al., 2022).
I rapporten ser vi på:
•
hvordan de to lærerutdanningsinstitusjonene arbeider med implementeringen av fagfornyelsen (LK20) i grunnskolelærerutdanningen 1-7.
•
hvordan fagfornyelsen (LK20) blir inkludert i program, emneplaner, semesterplaner og eksamen i utvalgte fag.
Programplanen er den overordnede planen for studiet og de to institusjonene forholder seg til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning og De nasjonale retningslinjene. Programplanene ved de to institusjonene er revidert siden 2021, men endringene er små og følger i stor grad mindre oppdateringer i forskrift og nasjonale retningslinjer. Vi kan i liten grad se at endringene som er gjort i programplanene er påvirket direkte av innføringen av LK20. Vi finner ikke at det henvises konkret til intensjonene i LK20 eller sentrale begreper knyttet til LK20. Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) er styrket i programplanene ved institusjonene. De tre tverrfaglige temaene i LK20 er ikke nevnt spesifikt i programplanene, men tverrfaglige temaer som står i De nasjonale retningslinjene er tydeliggjort i planene.
Emneplanene i fagene har endret seg lite siden 2021. Alle emneplanene kommuniserer at studentene skal få høy bevissthet om gjeldende planverk, men vi finner få eksplisitte referanser til LK20 eller sentrale begreper. Unntaket er samfunnsfag som har fokusert på spesifikke tematikker fra LK20 og på den måten strammet til henvisningene til læreplanen.
Semesterplanene har et tydelig didaktisk fokus med studentaktive læringsformer. Vi finner tydelige koblinger til LK20 i de fleste fagene. Læreplanen, tverrfaglige temaer og læreplanens kjerneelementer er områder som nevnes i flere fag. Også i eksamensoppgavene er LK20 tydelig til stede i de fleste fagene, og vi finner oppgaver knyttet til kjerneelementene, tverrfaglige temaer og kompetansemålene. Vi finner videre at planer på fagnivå i liten grad henviser til overordnet del i LK20.
LK20 har ført til endringer – store og mindre, i alle fag både når det gjelder innhold i undervisningen og koblinger mot begreper og intensjoner knyttet til LK20. Samfunnsfag har endret innholdet i emneporteføljen og innholdet i undervisningen. Faget har tatt utgangspunkt i kjerneelementene, noe som har ført til nye undervisningspraksiser i faget. I Matematikk trekker faglærerne frem kjerneelementene og programmering og fremhever at LK20 nå er en viktig premiss for undervisningen. Faglærerne i musikk og engelsk har i noen grad endret på innholdet. Musikk viser til hvordan kjerneelementbeskrivelsene har påvirket de faglige fokusene og viser til at tverrfaglige temaer trekkes inn i undervisningen. Faglærerne i engelsk viser til psykisk helse og “språkangst”, og mer vekt på motivasjon og læring som en konsekvens av LK20. Det legges i mindre grad vekt på lingvistikk, økt fokus på flerspråklighet og mer vekt på refleksjon.
Det kan virke som om spenningen mellom praksisfeltet og UH-institusjonene er blitt mindre, men det er fremdeles et sprik mellom det studentene lærer i utdanningen og det de selv møter i praksisfeltet. Når studentene er ute i praksis er det kompetansemålene og læremidlene som styrer innholdet i undervisningen. Studentene vi har intervjuet viser god forståelse for læreplanverket og mener de er godt forberedt til å ta i bruk LK20.
Flere av informantene opplever LK20 som krevende og viser til at læreplanene fremstår som kompleks med alle elementene som skal henge sammen og resultere i faglig innhold. LK20 gir lærere stor grad av profesjonelt handlingsrom og stor tillit til lærerens profesjonelle skjønn. Kompetansemålene i LK20 er generiske og mindre fagspesifikke, og det pekes på en potensiell utfordring i forholdet mellom kunnskaper og ferdigheter og fokuset på drøfting og argumentasjon. Dette til tross er både faglærere og studenter positive til åpne kompetansemål, som blant annet gir lærere mer fleksibilitet til å tilpasse undervisningen til elevenes behov og interesser.
I LK20 har hvert fag identifisert noen kjerneelementer som skal være sentrale i faget og som skal bidra til dybdelæring. Vi ser av datamaterialet at kjerneelementene har fått en tydelig rolle i faglig arbeid. Beskrivelsene av kjerneelementene bidrar til å tydeliggjøre og strukturere fagene. Samfunnsfag har endret innhold i emneporteføljen og brukt kjerneelementer som omdreiningspunkt. Musikklærerne trekker frem kjerneelementene og viser til at de reflekterer et hensiktsmessig fagsyn. Det blir påpekt av faglærerne at lærerstudentene lett fokuserer konkret på kompetansemål, og at det er utfordrende å få studentene til å se sammenhengen med kjerneelementene og de andre delene av læreplanen.
De tverrfaglige temaene i LK20 synes å vies mindre oppmerksomhet. Det blir pekt på byråkratiske hindringer og en studiemodell som gjør tverrfaglig samarbeid vanskelig. Vi finner tematikk knyttet til de tverrfaglige temaene i flere fag, og spesielt i samfunnsfag der livsmestring og bærekraft er overordnede temaer i de to emnene vi har undersøkt.
Begrepet dybdelæring er et sentralt begrep i LK20 og oppfordrer til en mer grundig forståelse av fagstoffet og at du kan bruke det du har lært i nye situasjoner. I vår undersøkelse ser vi at dybdelæring i liten grad trekkes frem av våre informanter. Faglærerne og studentene viser til dybdelæring i liten grad i intervjuene, men flere av faglærere viser til sammenhenger i eget fag og på tvers av fag når vi kommer inn på begrepet.
Ut fra våre funn ser det ut som arbeidet knyttet til LK20 i liten har grad skjedd på programnivå, men i stor grad skjedd gjennom fagmiljøenes planer og undervisning. LK20 sin intensjon om å etablere en ny struktur som skulle legge til rette for bedre sammenheng i læreplanene er ut fra våre funn krevende. Ut fra vår undersøkelse er det et stykke igjen til at alle elementene og delene i læreplanene fremstår samlet og på den måten styrker intensjonen med LK20.
Generelt kan vi si at hovedretningene og intensjonene i LK20 i stor grad blir positivt mottatt og sammenfaller i stor grad med faglærernes fagsyn. Det blir understreket at utdanningen skal se utover gjeldende læreplan og forholde seg kritisk til gjeldende læreplan. En kritisk holdning til begreper, struktur og føringer ved LK20 blir pekt på som viktig i utdanningen.
En oppsummering av funn fra den forrige delrapporten (Salvesen et al., 2022) og den siste undersøkelsen studieåret 24/25 viser at LK20 i stor grad blir omtalt positivt ved UH-institusjonene. Vi finner at det er ingen som motarbeidet eller har sterke protester mot innholdet og endringene som kom med LK20.publishedVersio