USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
“We will talk about that later” - An interaction analysis of simulation-based training debriefings in nursing education
No full textThis master’s thesis focuses on debriefings after simulation-based training in nursing education. The aim is to explore in detail how educator and student interactions are played out while students are required to reflect upon their reactions in simulation events. The post-reflective debriefing conversation is often named “the heart and soul” of simulations (Rall et al., 2000) and is led by a facilitator to support and find ways to assist students in achieving the learning goals. “PEARLS” is a framework often used to structure the debriefing session (Sawyer et al., 2016, p. 212). This master's thesis uses video data from the PROSIM project, where the facilitators used the PEARLS framework, which consists of the four phases reaction, description, analysis and summary. It has been documented that facilitators often move quickly during the reaction phase by glossing over the students’ initial reactions, jumping into their own agenda of the debriefing (Cheng et al., 2016, p. 421). Little research has investigated how and why the activity of facilitating is carried out in concrete terms (Keiser & Arthur, 2021). The research questions are: 1) How do facilitators frame the reaction phase of debriefings inviting students to reflect upon their performances during simulated exercises and 2) in what ways do the facilitators framing open or close students' ways of making themselves accountable to the learning goals of the scenarios/debriefings?
An ethnographic approach was used to collect the data, through video recordings of 30 debriefings at a bachelor program in a Nordic university. A thematic analysis is used to structure the 30 hours of video recordings. Four prominent themes are found useful as analytical themes: how the facilitator phrases the questions, the facilitators interruptions of student’s reflections, the students’ answers containing academic reasoning, and the students’ answers containing emotional reasoning. Using an interaction analysis, the first two themes have been analysed in the context of how the facilitators frame the conversation using Goffman’s (1974) concept framing as my analytical lens. The two latter themes have been analysed in the context of Michaels, O’Connor and Resnick’s (2008) concepts accountable talk to analyse how the students are encouraged to show their understanding and justify their claims and actions during the reaction phase of simulation events.
The main result document that the facilitators seem to be influenced by the use of the PEARLS manual, and that they frame the debriefings in various ways, using different formulations of questions, and seem to improvise their questions according to the students’ contributions, engagement and answers. This leads to a variation in the students’ answers of how well they reflect, share and elaborate. On the other hand, findings also document how the facilitators interpretation of PEARLS manual hinders valuable opportunities for students to be encouraged to share their understanding and justify their performative actions during the scenario. This leaves their reflections, claims and performances untouched as objects of dialogues and meaning-making.
Key words: Simulation-based training (SBT), simulations, debriefing, PEARLS, framing, accountable talkThis master’s thesis focuses on debriefings after simulation-based training in nursing education. The aim is to explore in detail how educator and student interactions are played out while students are required to reflect upon their reactions in simulation events. The post-reflective debriefing conversation is often named “the heart and soul” of simulations (Rall et al., 2000) and is led by a facilitator to support and find ways to assist students in achieving the learning goals. “PEARLS” is a framework often used to structure the debriefing session (Sawyer et al., 2016, p. 212). This master's thesis uses video data from the PROSIM project, where the facilitators used the PEARLS framework, which consists of the four phases reaction, description, analysis and summary. It has been documented that facilitators often move quickly during the reaction phase by glossing over the students’ initial reactions, jumping into their own agenda of the debriefing (Cheng et al., 2016, p. 421). Little research has investigated how and why the activity of facilitating is carried out in concrete terms (Keiser & Arthur, 2021). The research questions are: 1) How do facilitators frame the reaction phase of debriefings inviting students to reflect upon their performances during simulated exercises and 2) in what ways do the facilitators framing open or close students' ways of making themselves accountable to the learning goals of the scenarios/debriefings?
An ethnographic approach was used to collect the data, through video recordings of 30 debriefings at a bachelor program in a Nordic university. A thematic analysis is used to structure the 30 hours of video recordings. Four prominent themes are found useful as analytical themes: how the facilitator phrases the questions, the facilitators interruptions of student’s reflections, the students’ answers containing academic reasoning, and the students’ answers containing emotional reasoning. Using an interaction analysis, the first two themes have been analysed in the context of how the facilitators frame the conversation using Goffman’s (1974) concept framing as my analytical lens. The two latter themes have been analysed in the context of Michaels, O’Connor and Resnick’s (2008) concepts accountable talk to analyse how the students are encouraged to show their understanding and justify their claims and actions during the reaction phase of simulation events.
The main result document that the facilitators seem to be influenced by the use of the PEARLS manual, and that they frame the debriefings in various ways, using different formulations of questions, and seem to improvise their questions according to the students’ contributions, engagement and answers. This leads to a variation in the students’ answers of how well they reflect, share and elaborate. On the other hand, findings also document how the facilitators interpretation of PEARLS manual hinders valuable opportunities for students to be encouraged to share their understanding and justify their performative actions during the scenario. This leaves their reflections, claims and performances untouched as objects of dialogues and meaning-making.
Key words: Simulation-based training (SBT), simulations, debriefing, PEARLS, framing, accountable tal
Mellom foreldreomsorg og barnehagepedagogikk: En fenomen-graferende utforskning gjennom kunstneriske og performative prosesser
No full textDette er en barnehagepedagogikkvitenskapelig studie av fenomenene foreldreomsorg og barnehagepedagogikk, samt forbindelser og forviklinger fenomenene imellom. Studiens pedagogiske sted er foreldresamtaler i norske barnehager og datamaterialet springer dermed ut fra slike samtaler. Studiens heterogene dataarkiv (Andersen, 2015b) inkluderer videoopptak av foreldresamtaler og en rekke materialer som brukes eller produseres i forbindelse med slike samtaler. For å opparbeide kunnskaper om dette empiriske utsnittet av verden som jeg her kaller datamateriale, kombinerer jeg Juelskjærs (2019) Barad-inspirerte fenomen-grafering med ulike kunstneriske og performative forskningsprosesser. Disse metodologiske tilnærmingene veves sammen med et teoriapparat sammensatt av Karen Barads (2007) agentiske realisme, Maria Puig de la Bellacasas (2017) økofeministiske omsorgsbegrep, affektteoretiske begreper fra særlig Sara Ahmed (2014a) og Lauren Berlant (2011), samt kritiske, affektive og posthumane tilnærminger til barnehagepedagogikk. Dette forskningsapparatet gjør det mulig å studere foreldres komplekse omsorgsarbeid og de etiske og affektive implikasjonene det kommer med. Det retter også oppmerksomhet mot barnehagepedagogikkens affektive intensiteter og upåaktede virkninger (Sauzet, 2021) i møte med foreldres komplekse omsorgsarbeid.
Studien demonstrerer at foreldres omsorgsarbeid tilknyttet deres barn i barnehagen ikke er noen liten sak. Tvert imot, kan arbeidet ses som et sårbart og livsnødvendig vedlikeholdsarbeid med affektive og etiske implikasjoner for barnehagepedagogikk som kunnskapsfelt. Men studien viser også at det er lang tradisjon for å stillegjøre og underordne foreldreomsorg barnehagepedagogikk. I barnehagepedagogisk forskning foregår stillegjøringene og underordningene metodologisk (Angell, 2023), mens de i barnehagepedagogikken foregår gjennom affektive rom og det ekstra stemningsarbeidet rommene krever av de foreldre som gjøres til pedagogikkens affektive fremmede (Angell, 2024). Stillegjøringene og underordningene foregår også ved at materialer som anvendes og produseres i forbindelse med foreldresamtaler, trekker samtalene i retning av å bli manusdrevne vurderings- og bekymringsapparater (Angell, Andersen & Otterstad, kommer). Disse apparatene vender barnehagepedagogikkens kritiskanalytiske blikk mot enkeltbarna og deres familier, i stedet for eksempelvis barnehagens pedagogiske arbeid og hvordan dette kan komme barnegruppa i møte (Angell, Andersen & Otterstad, kommer). Med utgangspunkt feministiske forskningstradisjoners krav om at kunnskapsopparbeidende prosesser skal etterstrebe å gi kraft til de som lever langs ulike urettferdighetsakser (Braidotti, 2022), tar studien til orde for gjentenkning om barnehagepedagogikkens bivirkninger, grenser og stadig mer omfangsrike samfunnsoppdrag.publishedVersio
Promoting Multilingualism in the Classroom
No full textSince the arrival of the ‘multilingual turn’ in language education in 2014 and the national curriculum in LK20, there is more focus on the topic of multilingualism amongst the language subjects in the Norwegian school system. However, there remains a gap between the theoretical view of how multilingualism should be enacted and what is practically taking place in the classrooms. In an attempt to provide a practical solution, a multilingual inductive-based language course was developed and taught for a three-week period across three language subjects in the eighth grade of a lower secondary school. After the course, a qualitative method and approach to data collection featuring semi-structured interviews, was utilised to gather the experiences of the teachers that taught the course. A second objective was also gathering the teachers’ beliefs around what obstacles there is to implement a multilingual approach in lower secondary schools.
The main findings show that teachers experienced the multilingual course positively. The teachers appreciated the course’s focus on grammar concepts, the use of the inductive approach and that generally the course was a successful experience in promoting multilingualism. The interviews also highlighted several of the issues that hinder adopting a multilingual approach in lower secondary schools. The well-known problems around finding time, organisation and planning were voiced as well as a lack of collaboration amongst language subjects and teachers, as well as the opinion that the competence aims for the various subjects do not promote the multilingual approach. This thesis ultimately argues that providing materials such as the language course developed for this project, could help resolve certain of these issues and help promote a practical approach to multilingualism in the lower secondary school
What matters more for work motivation? Compensation or work design?
No full textA substantial body of literature has examined the impact of both pay and work design characteristics on workplace outcomes and the quality of motivation but rarely have these predictors been compared. Given that the design of work is naturally related to the design of pay, we examined their relative contributions to explaining variance in work motivation, and, in turn, performance and well-being outcomes. Data from three field studies revealed that work design accounted for more variance in motivation, well-being, adaptive, and proactive performance than pay characteristics. Moreover, variable pay, once controlling for work design, had mostly small but negative relations with employee outcomes, which stands in contrast to previous research findings that have not controlled for work design. Not taking work design into account when studying the effects of pay and extrinsic rewards may lead to erroneous conclusions about how much weight to put on pay as a motivator and could misdirect organizations into putting too many resources into the design of complex compensation systems, instead of paying attention to the design of work.publishedVersio
Undersøkelse av dietten hos ærfugl (Somateria mollissima) og svartbak (Larus marinus) i Tvedestrand: En eDNA-analyse
No full textThis study used eDNA metabarcoding to investigate dietary composition in two seabird species with contrasting ecological roles: the great black-backed gull (Larus marinus), a generalist predator, and the common eider (Somateria mollissima), a benthic foraging specialist. Faecal samples were collected from 20 adult common eiders, 20 adult great black-backed gulls, and from gull chicks at four developmental stages during the breeding season (Day 5, 15, 25 and 35). The results revealed distinct dietary profiles between the species. Great black-backed gulls had a broad and varied diet including 32 prey species, with high individual variation and contributions from both marine and terrestrial sources such as fish, and human refuse. In contrast, common eiders showed a narrow prey spectrum with only 17 species detected, dominated by host DNA, and minimal evidence of fish consumption. Invertebrate prey were not detected in any samples, likely due to amplification failure of the Leray primer. Gull chick diets changed over time, with early samples resembling adult diets and later samples showing increased contributions from pelagic fish such as mackerel. These temporal shifts likely reflect seasonal changes in prey availability and increasing energetic demands with age. The findings demonstrate the value of combining dietary data from generalist and specialist species to monitor ecosystem change. eDNA proved to be a valuable non-invasive method for diet analysis, although certain limitations, such as DNA degradation and primer bias must be considered. Overall, this study contributes to knowledge on the feeding ecology of seabirds and highlights the potential of diet data to inform ecosystem-based conservation strategies
Undervisning med fokus på fysisk aktiv læring
No full textI denne masteroppgaven har jeg forsket på muligheter og utfordringer ved gjennomføring av undervisning med lekpregede læringsaktiviteter der elevene må være fysisk aktive. Jeg har gjennom to forskningsspørsmål tatt inn både mine perspektiver som deltakende observatør, og ikke-deltakende observatørs perspektiver samt hvordan man kan tilpasse undervisningen. Forskningsspørsmålene skal hjelpe meg å svare på problemstillingen «Hvilke muligheter og utfordringer kan man observere ved gjennomføring av undervisning med lekpregede læringsaktiviteter der elevene må være fysisk aktive?»
Måten jeg har gått frem for å gjøre dette på er ved å gjennomføre en lesson study, og dette innebar også observasjon. Videre hadde jeg et skriftlig intervju med klassens kontaktlærer som også hadde en sentral rolle ved å være ikke-deltakende observatør. Jeg har sett spesifikt på hva som fungerte bra i undervisningsøktene, og hva som ikke fungerte godt i undervisningsøktene, og hvordan dette ble videreutviklet i tråd med lesson study-metoden. Jeg diskuterer hvordan læringsaktivitetene skapte muligheter og utfordringer i forhold til lekende læring, sosial og fysisk læring samt tilpasset undervisning.
Funnene viste muligheter ved at det var mange av elevene som likte de lekpregede læringsaktivitetene, disse funnene baserte seg på elevutsagn og handlinger fra elevene. Elevene fikk også beveget seg mye. Det var også muligheter når det gjelder å tilpasse læringsaktivitetene, både faglig og praktisk. Det var utfordringer knyttet til fravær av engasjement og mulighet for elevene å påvirke reglene, uro, gjennomføringsevne hos alle elever, og det faktum at forskeren ikke kjente elevene.
Jeg håper forskningen kan ses som et bidrag til økt fokus og kunnskap om fysisk aktivitet i både norsk, og andre fag i skolen
I hvilken grad opplever evnerike barn forskjeller i trivsel og motivasjon når de er i grupper for evnerike barn sammenlignet med ordinære klasserom?
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan deltakelse i spesialtilpassede nivågrupper for elever med stort læringspotensial (BSL-grupper) påvirker elevenes motivasjon og trivsel sammenlignet med ordinær undervisning. Studien tar utgangspunkt i en mellomstor kommune på Østlandet som har innført ukentlige, tverrtrinnlige BSL-samlinger for 1.-4., 5.–7., og 8.-10. trinn. Denne studien har tatt utgangspunkt i gruppene for 5.-7. trinn
Det kvantitative designet omfatter et nettbasert spørreskjema sendt til samtlige 59 gruppedeltakere; 33 elever besvarte 18 Likert-skala-påstander om trivsel, motivasjon, faglig utfordring og lærerstøtte i begge læringsarenaer.
Analysene viser signifikant høyere trivsel i BSL-gruppene (M = 4,6) enn i ordinær klasse (M = 4,1; d = 0,55), og et langt smalere spenn i trivselssvarene, noe som antyder et tryggere sosialt klima. Tre av fire elever opplever at undervisningen i klassen ofte er for lett, mens to av tre mener nivået i BSL treffer «passe» vanskelighetsgrad (d = 1,16). Elevene rapporterer også mer lærerstøtte i BSL (p = 0,009) og ingen statistisk sammenheng mellom trivsel i de to arenaene, hvilket tyder på at gruppetiltaket fungerer som et faglig og sosialt supplement snarere enn en erstatning.
Motivasjonsøkningen er mer nyansert: Omtrent halvparten sier at skolearbeid generelt er blitt morsommere, og motivasjonsløftet korrelerer sterkt med opplevd mestring i gruppen. Flertallet ønsker minst tre BSL-økter per uke, og 58 % foretrekker fortsatt aldersblanding fremfor trinndelte grupper.
Oppgaven konkluderer med at nivådelte, tverrtrinnlige BSL-grupper i vesentlig grad ivaretar elevenes behov for tilhørighet, kompetanse og autonomi. For å realisere læreplanens mål om tilpasset opplæring anbefales økt frekvens på BSL-øktene, systematisk styrking av lærernes differensieringskompetanse og longitudinelle studier som kan dokumentere langtidseffekter
"Det kan bli litt farlig etter hvert... Hvis vi fortsetter å tenke sånn": En studie av 10. trinns elevers kritiske matematiske kompetanse i møte med media
No full textHensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan elevers kritiske matematiske kompetanse kan fremmes gjennom et undervisningsopplegg med statistikk om Fake News og desinformasjon. Studien plasseres innenfor feltet kritisk matematikkundervisning, og er del av forskningsprosjektet Mathematical Toolkit Design North-South.
Kritisk matematisk kompetanse forstås i denne studien som evnen til å vurdere matematikkens rolle i samfunnet og reflektere kritisk over konteksten der matematikken anvendes. Begrepet benyttes som analytisk rammeverk og bygger på Skovsmoses (1994a; 1994b) tre former for knowing og hans seks refleksjonsnivåer, samt Gutsteins (2012) begrep kritisk kunnskap.
Studien er gjennomført i en 10. klasse med observasjon og fokusgruppeintervju som metode. Elevene arbeidet med et todelt undervisningsopplegg basert på nyhetssaker fra norske medier. Del en handlet om det amerikanske valget, det andre om klimagrafer brukt av de politiske partiene Høyre og Venstre. Elevene arbeidet i grupper og diskutere spørsmål knyttet til bruken av statistikk, med spørsmål som angikk tallenes kontekst og usikkerhet, kommunikasjonsformer, kilder og refleksivitet. Lydopptak fra elevenes diskusjonsoppgaver ble analysert for å identifisere aspekter av kritisk matematisk kompetanse.
Fokusgruppeintervjuer ble gjennomført etter undervisningen, med spørsmål relatert til deres vanlige matematikkundervisning og erfaringer fra opplegget. Intervjuene fungerte som støtte til klasseromsobservasjonene og bidro til å utdype hva som kan fremme og hemme utviklingen av kritisk matematisk kompetanse.
Oppgavens problemstilling er: Hvordan kan et undervisningsopplegg med statistikk om Fake News og desinformasjon bidra til å fremme elevers kritiske kompetanse i matematikkundervisning?
Funnene viser at elevene benyttet alle tre former for knowing og kritisk kunnskap, selv om graden varierte. Studien peker på at for at refleksiv knowing og kritisk kunnskap skal komme til uttrykk, er det nødvendig at oppgavens kontekst er kjent for elevene og undervisningen må legge til rette for kritiske diskusjoner i klasserommet
Bruk av VR briller i opplæring
No full textBakgrunn: Denne masteroppgaven omhandler en kvalitativ studie som har som problemstilling å undersøke helsepersonells erfaringer med bruk av VR briller i opplæring, men særlig fokus på fagområdene klinisk observasjonskompetanse, samt vold og trusler. Herunder forsøker studien å adressere forskningsspørsmålet knyttet til hvilke faktorer som virker hemmende og fremmende for innføring og bruk av VR briller i kommunehelsetjenesten, i kontekst av individuelle, teknologiske og organisatoriske faktorer.
Metode: Datagrunnlaget til studien er basert på dybdeintervjuer med ti helsepersonell fra to ulike kommuner. Studien tar i bruk Kolbs læringssirkel og faktorer fra TOE rammeverket som grunnlag for analyse
Resultater: Flertallet av informantene erfarte VR briller som et nyttig og engasjerende læringsverktøy. Informantene gav uttrykk for at øvelsene i VR bidro til økt kunnskap i klinisk observasjon, og en styrket forståelse og trygghet i møte med truende pasient situasjoner. Refleksjonen i etterkant av VR øvelsene i vold og trusler ble trukket frem som et særlig viktig bidrag til læringsutbytte, fordi det bidro til en økt situasjonsbevissthet og en felles forståelse blant de ansatte. VR briller ble av de fleste informantene oppfattet som et virkelighetsnært og engasjerende læringsverktøy, selv om det også var enkelte informanter som trakk frem fysisk ubehag ved bruk av brillene.
Fremmere for innføring og bruk var særlig knyttet til behovet for strukturert oppfølging, tydelig ledelse og tilstedeværelse av engasjerte superbrukere. Der ledelsen var involvert, ble VR brillene i større grad tatt i bruk. Mens hemmere for innføring og bruk var manglende struktur og ledelsesforankring, tidspress og teknologiske faktorer, spesielt knyttet til infrastruktur.
Konklusjon: VR briller har et tydelig potensial som et verdifullt supplement i opplæringen med klinisk observasjonskompetanse og håndtering av vold og trusler, men at teknologien ennå ikke kan erstatte all praktisk trening. For å sikre bærekraftig bruk må organisatoriske og teknologiske barriere reduseres.Background: This master`s thesis presents a qualitative study that explores healthcare professional’s experience with the use of VR headset in training, with a particular focus on the areas of clinical observation competence and the management of violence and threats. The study seeks to address the research question concerning which factors act as barriers or enablers of the adoption and use of VR headset in municipal healthcare services, considering individual, technological, and organizational aspects.
Method: The empirical data is based om in-depth interviews with ten healthcare professionals from two different municipalities. The study uses Kolb`s learning cycle and elements from the TOE framework as the basis for analysis.
Results: The majority of participants found VR to be a useful and engaging learning tool. They reported that the VR exercises contributed to increased knowledge of clinical observation and enhanced understanding and confidence in dealing with threatening patient situations. Reflection following the VR scenarios on violence and threats was highlighted as a particularly important factor for learning outcomes, as it promoted situational awareness and a shared understanding among staff. Most participants perceived the VR as realistic and engaging, although some reported physical discomfort during use.
Enablers for adoption and use were primarily related to structured follow-up, clear leadership, and the presence of motivated superusers. Where management was actively involved, the use of VR was more widespread. Barries included lack of structure and leadership support, time constraints, and technological challenges, particularly related to infrastructure.
Conclusion: VR shows clear potential as a valuable supplement in training for clinical observation and handling of violence and threats. However, technology cannot yet fully replace hands-on practice. To ensure sustainable use, organizational and technological barriers must be addressed
Hvordan kan organisatoriske tiltak bidra til å forebygge utbrenthet hos intensivsykepleiere?
No full textBakgrunn: Denne litteraturstudien har undersøkt hvordan organisatoriske tiltak kan bidra til å forebygge utbrenthet blant intensivsykepleiere. Intensivsykepleiere arbeider i et komplekst og høyteknologisk miljø med høye krav og stor belastning, noe som gjør dem særlig utsatt for arbeidsrelatert stress. Utbrenthet i denne yrkesgruppen kan få konsekvenser for både sykepleiere og pasientsikkerhet, og det er derfor viktig å rette oppmerksomheten mot organisatoriske løsninger.
Metode: Studien er gjennomført som en systematisk litteraturstudie med utgangspunkt i Aveyards metode. Det ble utført systematiske søk i databasene Cinahl, PubMed, Medline og Oria høsten 2024. Fem studier ble inkludert, hvorav en var kvalitativ og fire kvantitative. Datamaterialet ble analysert tematisk.
Resultater: Analysen identifiserte fire hovedtemaer: bemanning og arbeidsbelastning, Lederstøtte og arbeidsmiljø, anerkjennelse og jobbtilfredshet, og faglig utvikling og jobbrotasjon. Funnene viser at lav bemanning, høyt arbeidspress og manglende støtte er sentrale risikofaktorer for utbrenthet. Samtidig fremheves faktorer som synlig og støttende ledelse, kollegial støtte, anerkjennelse og faglig utvikling som viktige beskyttende elementer. Disse resultatene støttes av JD-R-modellen og Maslachs utbrenthetsteori, som begge understreker betydningen av balanse mellom krav og ressurser i arbeidsmiljøet.
Konklusjon: Forebygging av utbrenthet bør være en integrert del av ledelse og kvalitetsarbeid i intensivavdelinger. Tiltak som sikrer tilstrekkelig bemanning, faglig støtte og utviklingsmuligheter bør prioriteres. Videre forskning bør utforske hvordan slike tiltak kan tilpasses ulike intensivmiljøer i norsk kontekst og bidra til at intensivsykepleiere blir værende i yrket over tid.
Nøkkelord: Utbrenthet, intensivsykepleiere, arbeidsmiljø, organisatoriske tiltak, forebyggingBackground: This literature review investigates how organizational measures can help prevent burnout among intensive care nurses. Working in a complex and high tech environment with constant high demands makes ICU nurses particularly vulnerable to stress, psychological strain, and reduced job satisfaction. Burnout in this group can have serious consequences for both staff well being and patient safety, which highlights the importance of addressing organizational solutions.
Method: The study was conducted as a systematic literature review based on Aveyard’s methodology. Systematic searches were performed in Cinahl, PubMed, Medline, and Oria in the autumn of 2024. Five studies were included one qualitative and four quantitative. The data material was analyzed thematically.
Results: The analysis identified four key themes: Staffing and workload, Leadership support and work environment, Recognition and job satisfaction, and Professional development and job rotation. The findings show that inadequate staffing, high workload, and lack of support are key risk factors for burnout. Protective factors include visible and supportive leadership, collegial support, opportunities for professional development, and recognition. These results are supported by the Job Demands Resources (JD-R) model and Maslach’s theory of burnout, both of which emphasize the importance of balancing demands and available resources.
Conclusion: Organizational factors are highly influential in the well-being and mental health of intensive care nurses. Preventing burnout should be integrated into leadership practices and quality improvement work in ICU settings. Measures that ensure sufficient staffing, professional support, and development opportunities should be prioritized. Further research is needed to explore how such interventions can be adapted to different ICU contexts in Norway and contribute to long-term retention in the profession.
Keywords: Burnout, intensive care nurses, work environment, organizational measures, preventio