USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Bærekraftig intensivsykepleie
No full textIntroduksjon: Helsedirektoratet har satt krav om å redusere karbonutslippene fra helsesektoren med 40% innen 2030. Yrkesetiske retningslinjer fremhever sykepleierens ansvar for den globale helsen og for å bidra til utvikling av miljø og bærekraft. Intensivsykepleierne i Norsk Sykepleierforbund har vedtatt at de skal arbeide for å redusere klimaavtrykk ved intensivavdelinger. Bærekraft på intensivavdelinger og blant intensivsykepleiere er ikke kartlagt i Norge. Tidligere forskning har identifisert bevissthet og kunnskap som avgjørende faktorer for å oppnå en mer bærekraftig praksis.
Hensikt: Hensikten er å undersøke intensivsykepleierens holdning og kunnskap om bærekraftig intensivsykepleie.
Metode: Det ble benyttet en kvantitativ forskningsmetode i denne studien. En spørreundersøkelse blant intensivsykepleiere i Norge ble gjennomført i tidsrommet 20. januar til 3.mars 2025.
Resultater: Av de 1380 forespurte respondentene svarte 141 på spørreskjemaet, noe som tilsvarer en svarprosent på 10,3%. I hovedsak er disse svar fra respondenter som jobber i Helse Sør – Øst. Resultatene viser enighet om at verden står ovenfor en klimakrise. Intensivsykepleierne var helt enig i at helsesektoren og sykehus bør begrense sin påvirkning på miljø og klima. Intensivsykepleierne etterlyste lettere tilgjengelige avfallshåndteringssystemer. Intensivsykepleierne oppgav at de sorterer, men kaster ubrukt engangsutstyr i restavfall. Resultatene viser en trend mot at de er mindre opptatt av bærekraft på individnivå, men synes det mer viktig i den store sammenhengen.
Konklusjon: Basert på de innsamlede dataene og analysen, kan det konkluderes med at intensivsykepleierne som besvarte spørreundersøkelsen hadde en relativ høy bevissthet om bærekraft. Likevel er det tydelig at det eksisterte et behov for forbedrede systemer og økt undervisning for å kunne implementere bærekraftige tiltak i klinisk praksis på en effektiv måte.Introduction: The Norwegian Directorate of Health has set a requirement to reduce carbon emissions from the healthcare sector by 40% by 2030. Ethical guidelines emphasize the nurse's responsibility for global health and contributing to the development of the environment and sustainability. The Norwegian Nurses Organization has decided to work towards reducing the climate footprint in intensive care units. Sustainability in intensive care units and among intensive care nurses has not been mapped in Norway. Previous research has identified awareness and knowledge as crucial factors for achieving more sustainable practices.
Purpose: The purpose is to investigate the attitudes and knowledge of intensive care nurses about sustainable intensive care nursing.
Method: A quantitative research method was used in this study. An survey was conducted among intensive care nurses in Norway from January 20 to March 3, 2025.
Results: Of the 1380 respondents asked, 141 responded to the questionnaire, corresponding to a response rate of 10.3%. Mainly, these responses are from respondents working in the South-Eastern Norway Regional Health Authority. The results show agreement that the world is facing a climate crisis. Intensive care nurses strongly agree that the healthcare sector and hospitals should limit their impact on the environment and climate. They call for more accessible waste management systems. They reported sorting waste but disposed of unused single-use equipment in residual waste. The results showed a trend towards being less concerned with sustainability on an individual level but considered it more important in the larger context.
Conclusion: Based on the collected data and analysis, it can be concluded that the intensive care nurses who responded to the survey have a relatively high awareness of sustainability. However, it is clear that there is a need for improved systems and increased training to effectively implement sustainable measures in clinical practice
Vurdering for læring i kinesisk som fremmedspråk En kvalitativ studie av kinesiske språklæreres teknologisk-pedagogiske praksis ved bruk av Teams
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan digitale praksiser anvendes i vurdering for læring i kinesisk som fremmedspråk på videregående nivå i Norge. Studien fokuserer spesielt på læreres bruk av læringsplattformer (LMS) for å støtte elevenes faglige utvikling gjennom løpende og konstruktiv tilbakemelding, i tråd med fagets særegne krav.
Det teoretiske rammeverket bygger på TPACK-modellen (teknologisk, pedagogisk og faglig kunnskap), utvidet med en dimensjon av kontekstuell kunnskap (XK) for å ivareta språkdidaktiske og kulturbaserte forhold knyttet til kinesiskundervisning.
Det empiriske grunnlaget utgjøres av semistrukturerte intervjuer med lærere som har utdanning fra Kina og underviser etter norsk læreplan. Analysen retter seg mot deres erfaringer med digital underveisvurdering, med vekt på utfordringer, strategier og kontekstuelle rammebetingelser som påvirker vurderingspraksisen.
Funnene drøftes i lys av tidligere forskning på digital vurdering og teknologiens rolle i språkundervisning, samt relevante utdanningspolitiske føringer. Oppgaven gir et faglig bidrag til forståelsen av hvordan digital vurdering for læring praktiseres i kinesiskundervisning, og belyser hvordan slike vurderingsformer kan tilpasses og styrke språklæring i et fag- og kultursensitivt perspektiv.This master's thesis investigates how digital practices are applied in assessment for learning in Chinese as a foreign language at the upper secondary level in Norway. The study focuses on how teachers use learning management systems (LMS) to support students' academic development through continuous and constructive feedback, in line with the specific demands of the subject.
The theoretical framework is based on the TPACK model (Technological Pedagogical and Content Knowledge), expanded with a dimension of contextual knowledge (XK) to account for didactic and culture-specific aspects of Chinese language teaching.
The empirical foundation consists of semi-structured interviews with teachers educated in China who teach in accordance with the Norwegian curriculum. The analysis explores their experiences with digital formative assessment, with emphasis on challenges, strategies, and contextual factors influencing their assessment practices.
The findings are discussed in light of previous research on digital assessment, the role of technology in language teaching, and relevant national educational policy guidelines. This thesis contributes to a deeper understanding of how assessment for learning is implemented digitally in Chinese language education and highlights how such practices can be adapted to support language acquisition in a subject- and culture-sensitive context
Kontekstualisert grammatikkundervisning i preposisjonsuttrykk
No full textHensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan lærere kan undervise i grammatikk ved å sette den i en kontekst. For å finne svar på oppgavens hovedspørsmål «Hvordan kan kontekstualisert grammatikkundervisning bidra til å skape mening med preposisjonsuttrykk i elevenes fortellende tekster?», laget jeg et undervisningsopplegg for 6. trinn som en lærer gjennomførte i en undervisningsøkt. Jeg observerte lærerens gjennomgang av undervisningsopplegget, gjennomførte et intervju om hennes refleksjoner rundt opplegget og samlet inn elevtekster for å undersøke om elevene klarte å bruke det de hadde lært om preposisjonsuttrykk inn i egne tekster. Elevene skulle revidere en fortellende tekst de allerede hadde skrevet, ved å bruke preposisjonsuttrykk. Dette gjorde de i norsktimen som fulgte etter økta hvor læreren gjennomførte undervisningsopplegget.
Datainnsamlingen viser at elevene klarte å benytte preposisjonsuttrykk i egne fortellende tekster etter undervisningsøkta med preposisjonsuttrykk, for å skape mer detaljert mening. Den viser også at elevene brukte andre grammatiske uttrykk som adjektiv, adverb og nomenfraser for å gjøre tekstene mer detaljerte. Elevene har dermed eksperimentert med forskjellige språklige strukturer og utviklet en forståelse for hvordan de kan bruke sin kunnskap om grammatikk når de selv skal skrive narrative tekster. Elevene svarte også på følgende refleksjonsspørsmål: «Hva gjorde bruk av preposisjonsuttrykk med teksten din?». Elevene slet med å svare utfyllende på spørsmålet, noe som tyder på at elevene ikke klarte å sette ord på sin grammatikkforståelse og mangler trening i å reflektere rundt egne grammatiske valg. Oppsummerende vil jeg si at prosjektet viser at kontekstualisert grammatikkundervisning i skriveundervisningen gir en økt forståelse for hva slags betydning grammatiske uttrykk gir i tekster. Det er samtidig viktig å understreke at utviklingen av metaspråk, altså å sette ord på grammatiske valg som blir tatt i tekster, behøver kontinuerlig trening over tid. En undervisningsøkt er ikke nok
“Talk About It!” A Study on Oral Production In Textbook Tasks In The Norwegian EAL Context. In a selection of three 7th grade English textbooks
Get PDFTextbooks does have valuable use for oral production in Norwegian EAL classrooms. English textbooks’ strengths and weaknesses was made clear in the conclusion on this research. Textbook tasks may work independently, without the support of other textbook content. However, findings suggest that scaffolding, illustrations, and a correlated text can make good promises for overall successful oral production. The quantitative findings suggests that English textbook publishers focus on providing support for practicing oral skills and communication with peers in the Norwegian EFL classroom. Textbooks provide a reliable quantity and variety in their tasks. However, for full potential of oral production with oral textbook tasks, it is crucial for teachers to use these tools with thoroughly with pedagogical and didactic implications. Textbooks also works best when they are complimented by other methods, teacher material, and teacher creativity. A limitation to the selection of textbooks and their oral tasks, is that they indicate interaction with pupils only, and with simple Q&A or reflective questions. There is a need for research on how English teachers adapt textbooks to their specific classroom contexts, and for pupils individually, to make the most out of oral productio
Geospatial and Linguistic Analysis of Twitter Behavioral Trends: Examining the Impact of Socioeconomic Development on Social Media Use
No full textThis paper presents an analysis of Twitter (now X), one of the largest social media platforms, aimed at exploring behavioral trends. The objective of this study is to examine geographical and language differences, frequent user patterns, and contributing countries on Twitter. Utilizing a dataset comprising 49,945,240 tweets from 12,845,715 users across 237 countries and 64 languages, we investigate the relationship between human development indices and tweet generation rates. Our findings reveal that countries with higher human development indices tend to generate more tweets, supporting theories of social change and cultural evolution. Additionally, we identify notable linguistic trends, with users predominantly tweeting in native languages, except in countries like India, where English dominates despite linguistic diversity. We also observe that a select group of countries, particularly the United States, accounts for a significant portion of retweets, highlighting retweeting as a widespread behavior in contrast to original tweet creation. These insights contribute to a broader understanding of user behavior on Twitter and provide a nuanced view of the interplay between socioeconomic factors and digital engagement on a global scale.publishedVersio
Elektrofiske og ungfiskundersøkelser i Vallaråi høst 2024
Get PDFVallaråi er undersøkt med elektrofiske og bestandsberegninger på utvalgte stasjoner siden 2008. Her rapporteres de oppfølgende resultater fra 2024 fra feltarbeid gjennomført på vannføringer 4-7m3/s og vanntemperaturer 8,5-12,5֯C i perioden september-oktober.
Lengdefordeling til fanget ørret nedstrøms kraftverket var omtrent som i tidligere år. Den domineres i alle år av ungfisk med årsklasse 0+ (40-69 mm) og 1+ (ca. 70-110 mm). En del større ørretunger fanges også (opp til 200 mm). Gjennomsnittlige tettheter av 0+ ørret nedstrøms kraftverket (31,9/100m2 over 6 elektrofiskede Stasjoner) og større, eldre ørretunger (24,7/100m2) var noe lavere enn i de tre foregående år. Det er imidlertid mye variasjon i tetthetsdata. Den store variasjonen i tettheter gjør at undersøkelsene bør fortsette for å gi sikrere data. Tetthet av ørekyte var høy i 2022, lav i 2023 og i 2024 innenfor den variasjonen som er dokumentert fra tidligere år.
Høsten 2024 ble også 3 nye elektrofiske stasjoner oppstrøms Lakshølfossen undersøkt. Her er stasjonære fiskebestander med andre vanntemperaturer og (rest)vannføringer enn nedstrøms strekning. Tettheter av ørret var lavere enn for strekningen nedstrøms kraftverket. Dette er som forventet, ettersom strekningen nedstrøms fungerer som gyte- og oppvekststrekning for en større ørretbestand i Seljordsvatnet. Veksten til 0+ ørret var derimot signifikant bedre på oppstrøms strekning (ca. 1 cm). Det kan imidlertid ikke trekker konklusjoner basert på kun ett år med data. Reguleringen medfører trolig at det er kaldere vann nedstrøms kraftverket om sommeren i ørretens vekstsesong enn på oppstrøms strekning. Det kan føre til redusert vekst, slik data for 2024 antyder. Systematiske temperaturmålinger oppstrøms og nedstrøms kraftverket ble satt i gang i 2024, men dessverre ikke med oppstrøms data fra vekstsesongen. Det anbefales at derfor at undersøkelsene fortsette for å gi bedre data på vekst, tettheter og vanntemperaturer. Om høsten (og muligens tidlig vår) kan vannet nedstrøms kraftverket være varmere, men det er usikkert om dette kan medføre forlenget vekst hos ørret utover høsten. En undersøkelse med systematisk el-fiske sen høst/tidlig vinter vil kunne gi indikasjoner på dette.
I Vallaråi er det gjennomført habitatforbedrende tiltak i form av tre elvebreddskiler. En kile har senere blitt ødelagt. Kilene gir betydelig høyere tetthet av større, eldre ørretrekrutter, mens tetthet av 0+ ørret er lavere i kilene. Kiler gir derfor bedre leveområder for eldre rekrutterpublishedVersio
Fotball som virkemiddel i historieundervisningen: Utvikling av et undervisningsopplegg om den industrielle revolusjonen på 1800-tallet i Nordvest-Europa
Get PDFFotball er verdens mest utbredte idrett. Fotballen har et stort publikum og forener store deler av verden om en felles interesse. Fotball spilles i verdens både største og minste byer verden rundt. En nyere tendens er at kvinnefotballen vokser og bidrar til å gjøre fotballen enda mer utbredt, både som elitesport med mange tilskuere og som folkelig idrett med mange deltakere, særlig barn og unge. Det er kanskje ingenting som kan forene mennesker på tvers av landegrenser som fotball. Fotball er begeistring, skuffelser, følelser, estetikk, historie, nostalgi, samvær, rivalisering, penger, mangel på penger og alt mulig annet. Fotball er universelt. Den angår de fleste på en eller annen måte, om man liker det eller ikke. Fotballen er med andre ord en kraft, en ressurs, som kan brukes eller misbrukes på mange ulike måter.
I denne artikkelen analyserer jeg fotball som et virkemiddel i historieundervisningen. På hvilke måter er det mulig å bruke fotball som utgangspunkt til å lære bort nyere tids historie? Målet er foreslå muligheter til å bruke fotballen slik og å peke på hvilke grep som er gunstige for å oppnå dette.publishedVersio
Elevenes læringspraksiser i de praktiske og estetiske fagene i LK20: Evaluering av de praktiske og estetiske fagene i fagfornyelsen: Delrapport 3
Get PDFpublishedVersio
The International Work Addiction Scale (IWAS): A screening tool for clinical and organizational applications validated in 85 cultures from six continents
Get PDFBackground and aims: Despite the last decade's significant development in the scientific study of work addiction/workaholism, this area of research is still facing a fundamental challenge, namely the need for a valid and reliable measurement tool that shows cross-cultural invariance and, as such, allows for worldwide studies on this phenomenon.
Methods: An initial 16-item questionnaire, developed within an addiction framework, was administered alongside job stress, job satisfaction, and self-esteem measures in a total sample of 31,352 employees from six continents and 85 cultures (63.5% females, mean age of 39.24 years).
Results: Based on theoretical premises and psychometric testing, the International Work Addiction Scale (IWAS) was developed as a short measure representing essential features of work addiction. The seven-item version (IWAS-7), covering all seven components of work addiction, showed partial scalar invariance across 81 cultures, while the five-item version (IWAS-5) showed it across all 85 cultures. Higher levels of work addiction on both versions were associated with higher job stress, lower job satisfaction, and lower self-esteem across cultures. The optimal cut-offs for the IWAS-7 (24 points) and IWAS-5 (18 points) were established with an overall accuracy of 96% for both versions.
Discussion and conclusions: The IWAS is a valid, reliable, and short screening scale that can be used in different cultures and languages, providing comparative and generalizable results. The scale can be used globally in clinical and organizational settings, with the IWAS-5 being recommended for most practical and clinical situations. This is the first study to provide data supporting the hypothesis that work addiction is a universal phenomenon worldwide.publishedVersio
Reintegrering etter voldskriminalitet En kvalitativ studie av unge menns opplevelser av fasilitatorer og barrierer i veien mot endring
No full textVoldskriminalitet utgjør et alvorlig samfunnsproblem som kan medføre store konsekvenser for både enkeltindivider og for fellesskapet som helhet. For å forebygge tilbakefall til voldskriminalitet og legge til rette for en vellykket reintegrering, har helsefremmende tilnærminger i økende grad tatt i bruk ressursorienterte og styrkebaserte perspektiver. For å utvikle målrettede tiltak og gjøre riktige prioriteringer, er det viktig å forstå hvordan enkelte grupper opplever møtet med hjelpeapparatet (Runhovde & Skjevrak, 2018, s. 316).
Hensikten med denne studien var derfor å undersøke hvordan unge menn involvert i voldskriminalitet opplevde sine muligheter for personlig utvikling, og hvilken betydning dette hadde for deres motivasjon til atferdsendring.
Studien er basert på en kvalitativ metode, og bygger på individuelle intervjuer med fem unge menn med erfaring fra gjentatt voldskriminalitet. Dataanalysen var inspirert av Braun & Clarkes (2022) refleksive tematiske analyse.
Hovedfunnene viser at informantene erfarte at individuelle-, strukturelle-, sosiale- og miljømessige forhold både kunne fremme og hemme personlig utvikling. Motivasjonen for endring var nært knyttet til deres opplevelse av mening, mestring, kontroll og sosial støtte. Informantene fremhev betydningen av å forstå og få tilgang til reelle utviklingsmuligheter for å kunne håndtere barrierene de møtte som følge av deres fortid. Studien indikerer at motivasjon kan styrkes ved å bygge videre på eksisterende personlige ressurser. Denne forskningen gir dermed verdifull innsikt til fagfeltet, samtidig som den påpeker behovet for videre forskning på reintegrering i lokalsamfunn etter voldskriminalitet.
Nøkkelord: Voldskriminalitet, unge menn, personlig utvikling, motivasjon og helsefremmende arbeid.Violence-related crime represents a serious societal issue with significant consequences for both individuals and communities. To prevent recidivism and facilitate successful reintegration, health-promotion approaches have increasingly embraced resource-oriented and strength-based perspectives. In order to develop targeting interventions and make appropriate priorities, it is essential to understand how different groups experience their interactions with the support system (Runhovde & Skjevrak, 2018, p. 316).
The aim of this study was to explore how young men involved in violent crime perceived their opportunities for personal development and how this influenced their motivation for behaviour change.
The study used a qualitative approach, based on individual interviews with five young men who had experience with repeated violent crime. Data analysis was inspired by Braun and Clarkes (2022) reflexive thematic analysis.
The main findings revealed show that the participants experienced individual, structural, social and environmental factors that both facilitated and hindered personal development. Motivation for change was closely linked to their experiences of meaning, mastery, control and social support. The participants emphasized the importance of understanding av accessing genuine opportunities for development in order to overcome the barriers they faced due to their past. The study indicates that motivation can be strengthen by building on existing personal resources. This research provides valuable insights to the academic field, while also highlighting the need for further research on community reintegration after violent crime.
Keywords: Violent crime, young men, personal development, motivation and health promotion