USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Jernverksbanen? En kartlegging av Tønsberg-Eidsfossbanens driftsøkonomi og forklaringene bak underskuddsbanens lidelseshistorie
No full textDen foreliggende historiske avhandlingen undersøker de årsaker som ligger til grunn for Tønsberg-Eidsfossbanens vedvarende driftsunderskudd i perioden fra banens grunnleggelse i 1901 til dens nedleggelse i 1938. Oppgaven forsøker å gi en oversikt over privatbanens driftsøkonomiske historie, samt mulige forklaringer på dens overraskende lange livsløp.
Tønsberg-Eidsfossbanen ble etablert i kjølvannet av omveltningene i jernbanepolitikken fra 1890, og ble drevet frem av kommunale og lokale behov. I denne sammenheng er forbindelsen til Eidsfoss Verk svært viktig, og denne fremstillingen gir et nærmere blikk på avhengighetsforholdet mellom disse to virksomhetene.
Videre forsøker oppgaven å belyse videreføringen av den norske jernbanepolitikkens særegne finansieringsmodell med fremveksten av privatbanene fra 1890. Ifølge Jens Arup Seip gikk «det norske system» i oppløsning på 1870-tallet. Denne avhandlingen benytter Tønsberg-Eidsfossbanen som eksempel på at dette systemet ble delvis bevart.
Utvalgt litteratur knyttet til periodens konjunktur- og industriutvikling er tatt i bruk for å sette driftsøkonomien inn i sammenheng med samfunnsforandringene i jernbanens samtid. Dette gir de kvalitative dataene et utvidet perspektiv. Årsakene og forklaringene bak privatbanens økonomiske vanskeligheter har også sin forankring i litteraturen
Flere lærere i barnehage og skole: politisk konstruksjon av løsninger på lærermangel, WPR-analyse av et strategidokument for lærerrekruttering, med fokus på veiledning og karrieremestring
No full textSøkertallene til lærerutdanningene har stupt de siste årene, viser statistikken. Rammen til denne masteroppgaven er lærermangel som følge av færre søkere, men også som følge av at lærere forlater yrket. Denne rammen aktualiserer oppgavens problemstilling:
Hvilke problemrepresentasjoner kan identifiseres i dokumentet Flere lærere i barnehage og skole, Strategi for rekruttering av lærere til lærerutdanningene og læreryrke 2024-2030? - og hvordan påvirker disse forståelsen av veiledning og karrieremestring i læreryrket?
Gjennom oppgaven undersøker jeg hvordan lærermangel forstås politisk. Måten politikk forstår lærermangel på, er premissgivende for hvilke løsninger som velges på problemet. Jeg bruker diskursanalyse som metode, Bacchis WPR-analyseverktøy, til å undersøke dette. Gjennom seks forskningsspørsmål, ser jeg bakom det åpenbare problemet- lærermangel, og finner mekanismer, underliggende antakelser og verdier som dominerer som naturlige, har makt. Teoretisk rammeverk jeg bruker, er fra karriereveiledningsfeltet, i tillegg til samfunnsøkonomisk teori om humankapital og nyliberalistisk styring gjennom markedsprinsipper.
Hovedfunn i oppgaven er at strategidokumentet for rekrutteringen viderefører diskurs om økte krav i utdanningen, krav til kompetanse for å kunne konkurrere både om å være attraktive lærerutdanninger og attraktive arbeidsplasser. Individansvar for å lykkes med lærerkarriere er også fremtredende funn. Strukturelle forhold forties. Jeg finner at veiledningen av nyutdannede får sentral plass som løsning på rekruttering, men i realiteten får ikke alle nyutdannede veiledningen, og den gis innenfor en ramme på 6 % nedsatt undervisning det første arbeidsåret. Jeg setter spørsmålstegn ved veiledningens reelle funksjon og innhold, og ser en mulighet til å utvide handlingsrammen i diskursen til å inkludere karrierekompetanser i kollektive læringsprosesser som et tiltak for økt karrieremestring.The number of applicants to teacher education programs has plummeted in recent years, according to the statistics. The frame of this master's thesis is the teacher shortage resulting from fewer applicants, but also from teachers leaving the profession. This frame highlights the relevance of the thesis´ research question:
What problem representations can be identified in the document 'More Teachers in Kindergartens and Schools, Strategy for the Recruiting Teachers to Teacher Education and the Teaching Profession 2024-2030? - and how do these representations influence the understanding of guidance and career menagement in the teaching profession?
Through the assignment, I investigate how the teacher shortage is understood politically. The way politics understands teacher shortages is pivotal for which solutions are chosen regarding the problem. I use discourse analysis as a method, Bacchi's WPR analysis tool, to examine this. Through six research questions, I look behind the obvious problem—teacher shortages—and find mechanisms, underlying assumptions, and values that dominate as natural, is in power. The theoretical framework I use comes from the field of career guidance, in addition to socio-economic theory about human capital and neoliberal governance through market principles.
The main findings of the thesis are that the strategy document for recruitment continues the discourse on increased demands in education, requirements for competence to be able to compete for both attractive teacher education and attractive workplaces. Individual responsibility to succeed in a teaching career is also a prominent finding. Structural conditions are silenced. I find that the guidance of newly graduated teachers is given a central place as a part of solution to recruitment. However, in practise, not all newly graduated teachers receive guidance, and it is provided within a frame of 6% reduced teaching time in the first year of employment. I question the actual function and content of the guidance and see an opportunity to expand the frame in the discourse to include Career Management Skills in collective learning processes as a measure for increased career manegment
Kommunale responstjenesteløsninger – veien til valget. En kvalitativ studie av beslutningsprosesser ved valg av kommunal responstjenesteløsning
No full textBakgrunn: For å motta og svare opp varsler fra digitale trygghetsalarmer, kan kommuner velge ulike typer responstjenesteløsninger. Hovedformene for responstjenesteløsninger er responssenter og direkte respons til ansatte. Hensikten med denne studien var å utforske hvorfor kommuner velger ulike responstjenesteløsninger og se på beslutningsfaktorer som lå til grunn da disse valgene ble tatt.
Metode: Dette er en kvalitativ deskriptiv studie med fenomenologisk tilnærming. Det ble gjennomført fire semistrukturerte intervjuer med til sammen sju deltakere. To av intervjuene var individuelle og to var fokusgruppeintervjuer. Informantene er beslutningstakere i kommuner, leverandør og informant fra KS. Datamaterialet er analysert ved bruk av Braun og Clarke sin refleksive tematiske analyse, og det er benyttet deduktiv tilnærming.
Resultat: Analyseprosessen resulterte i følgende teamtikker: (1) Ulik grad av modenhet (2) Alle gjør det samme, bare litt forskjellig (3) Anskaffelsesprosesser er komplekse (4) Utviklingsarbeid krever samarbeid (5) Det reelle beslutningspunktet for valg av løsning (6) Kostander er viktige.
Konklusjon: Funn i denne studien var at de undersøkte kommunene hadde lagt premisser for anskaffelse av responstjenesteløsning allerede før de startet anskaffelsesprosessen. Det kom også frem at kommunene bør inngå samarbeid om anskaffelse og responstjenesteløsning for å kunne stå sterke som bestillere. Kommuner som mangler tilgjengelige dokumenter for utlysninger av konkurranser og anskaffelser bør styrke sin absorpsjonskapasitet og organisatoriske struktur for å styrke dette aspektet.
Nøkkelord: Absorpsjonskapasitet, relasjonell kontraktsteori, offentlige anskaffelser, beslutninger, responstjenesteløsning, responssenter og digitale trygghetsalarmer.Background: To receive and respond to alerts from digital safety alarms, municipalities can choose different types of response service solutions. The main forms of response services are call centers and direct response to employees. The purpose of this study was to explore why municipalities choose different response service solutions and examine the decision-making factors underlying these choices.
Methode: This is a qualitative study with a phenomenological approach. Four semi-structured interviews were conducted with a total of seven participants. Two of the interviews were individual, and two were focus group interviews. The informants are decision-makers in municipalities, a supplier, and an informant from KS. The data material was analyzed using Braun and Clarke's reflexive thematic analysis, and a deductive approach was employed.
Results: The analysis process resulted in the following themes: (1) Varying degrees of maturity (2) Everyone does the same thing, just a little differently (3) Procurement processes are complex (4) Development work requires collaboration (5) The actual decision point for choosing a solution (6) Costs are important.
Conclusion: Findings from this study indicate that the municipalities examined had already established conditions for the procurement of response service solutions before initiating the procurement process. The study also highlights the importance of intermunicipal cooperation in procurement and response service solutions to strengthen their position as buyers. Municipalities that lack accessible documents for tender announcements and procurement should enhance their absorption capacity and organizational structure to improve this aspect.
Keyword: Absorption capacity, relational contract theory, public procurement, decision-making, response service solutions, call center and digital safety alarms
Framstilling av kjønn i barnelitteratur
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan kjønn blir framstilt i bøkene Vaffelhjarte (2005) og Keeperen og havet (2017) av Maria Parr. Videre undersøker oppgaven hvilken relevans bøkene har i dagens norskundervisning, sett i lys av det kjønnsteoretiske perspektivet. I læreplanen i norsk, blir viktigheten av arbeid med identitetsutvikling omtalt. Arbeid med kjønn i undervisning kan være med på å styrke denne delen av norskfaget. Gjennom støttemateriell til overordnet del av læreplanen, blir arbeid med ulike kjønnsroller beskrevet, og hva dette innebærer.
Metoden som masteroppgaven anvender, er litteraturvitenskapelig analyse med utgangspunkt i kjønnsteori, og gjennom nærlesing ble bøkene undersøkt nærmere. Hermeneutikk er det vitenskapsteoretiske ståstedet, og den litterære analysen er forankret i hermeneutiske prinsipper. Det litteraturteoretiske ståstedet er kjønnsteori, med vekt på teorier som feministisk teori og teorier rundt maskulinitet. Arbeidet til sentrale teoretikere som Simone de Beauvoir, Judith Butler og Raewyn Connell utgjør hovedvekten av analysen med analysebegreper som den Andre, kjønn som performativ kategori og ulike former for maskulinitet.
Funnene fra analysen viser at bøkene inneholder ulike framstillinger av kjønn, gjennom de ulike karakterene. Synsvinkelen i bøkene har stor påvirkning på denne framstillingen. Hovedkarakterene i bøkene bryter med kjønnsstereotypier i deres framstilling, mens de andre karakterene blir tillagt stereotype egenskaper. Dette fører til at bøkene både åpner og bekrefter kjønnsroller ved at hovedkarakterene blir sett på som annerledes, sett opp imot karakterene rundt.
Gjennom den didaktiske drøftingen, blir bøkene sin relevans i dagens norskundervisning drøftet og sett i lys av temaet kjønn. Det blir drøftet for og imot bruk av bøkene, og sett i lys av relevante styringsdokumenter. Litteratur som speil og vindu, og litteratur som tilgang på en annen verden, blir sett nærmere på. Drøftingen konkluderer med at bøkene er relevante i dagens norskundervisning og kan styrke arbeid med identitet
Digitalization and Sustainable Development in the context of Digital Social Enterprises: An Affordance-based Institutional Logics Perspective
No full textThis thesis aims to explore the relationship between digitalization and sustainable development. With the rapid advancement of digital technologies, it is crucial to understand how digitalization can foster sustainable development in order to ensure that digitalization implementation aligns with social, economic, and environmental goals. Since digitalization and sustainable development are interrelated, operationalizing the possibilities of digitalization for attaining sustainable development is important. Likewise, for the effective implementation of digitalization, it is important to leverage digitalization based on the principles of sustainable development. To explore this relationship, this thesis is situated in the context of social enterprises and explores how these enterprises leverage digitalization to contribute to sustainable development. I specifically focus on social enterprises that leverage digitalization in their activities by referring to them as digital social enterprises (DSEs). Because of their focus on addressing problems across social, economic, and environmental sectors in society, DSEs are catalysts for contributing to sustainable development. The context of DSEs to explore the relationship between digitalization and sustainable development provides novel empirical insights due to their significant use of digital technologies to address societal problems. This thesis explores this relationship by answering the following main research question.
How do digital social enterprises contribute to linking digitalization and sustainable development?
To answer this research question, I conducted an interpretive case study among DSEs in Nepal. I explained the process of DSEs’ use of digital technologies and their value creation across triple bottom lines of sustainable development. The primary data were collected through semi-structured interviews, focused groups, and observations among the participants from DSEs, their beneficiaries, and other stakeholders.
I applied the theory of affordances and institutional logics perspective as the primary theoretical lenses in this study. Through empirical analysis, I identified several digital affordances that DSEs perceive and actualize when using digital technologies. I also discussed the challenges and facilitating conditions that impede and enable the process of affordances perception and actualization. My findings highlight that the outcomes from the actualization of digital affordances contribute to sustainable development by creating social, economic, and environmental values. Using the institutional logics perspective, I described how multiple institutional logics, namely social-welfare, commercial, environmental, and digitalization logics, are activated in the field of DSEs. I discussed the institutional complexity by describing how digitalization logic enables other dominant logics of DSEs; social-welfare, commercial, and environmental logics. Further, applying an affordance-based institutional logics perspective, I explained the nuances of activating the digitalization logic through the actualization of digital affordances. These findings demonstrate the relationship between digitalization and sustainable development by unfolding the complex and iterative process of DSEs’ use of digital technologies, the institutional logics influencing their activities, and their value creation across triple bottom lines of sustainable development.
By doing this, this thesis makes three key contributions. First, it proposes a conceptual framework to explore the relationship between digitalization and sustainable development by explaining the role of DSEs in this relationship. Through this framework, this thesis seeks to increase the understanding of the relationship between digitalization and sustainable development. Second, this thesis contributes to the theoretical application of the affordancebased institutional logics perspective. This thesis offers empirical positioning and demonstrates the complexity of DSEs’ use of digital technologies and their contribution to sustainable development. Finally, explaining the nuances of digitalization implementation in the activities of social enterprises, this thesis conceptualizes and defines the concept of DSEs. Through this conceptualization, this thesis enhances conceptual clarity in defining social enterprises and further contributes to unfolding the intricacies of DSEs’ value systems and their influence on using digital technologies to address societal problems.publishedVersio
Bruk av velferdsteknologi i dagliglivet til personer med utviklingshemming: En scoping review
No full textIntroduksjon: Helse- og omsorgstjenestene står i dag ovenfor store utfordringer. Velferdsteknologi løftes frem som et viktig verktøy som kan fremme selvstendighet, samfunnsdeltagelse og selvbestemmelse hos personer med utviklingshemming. Tidligere forskning viser at personer med utviklingshemming bruker teknologi i mindre grad enn andre pasient- og brukergrupper. Det er behov for forskning om bruk av velferdsteknologi i dagliglivet til personer med utviklingshemming.
Problemstilling: «Hva finnes av kvalitativ kunnskap om bruk av velferdsteknologi i dagliglivet til voksne personer med utviklingshemming?».
Formål: Undersøke og kartlegge bredden av publiserte kvalitative enkeltstudier som er relevante for problemstillingen. Identifisere tematiske mønstre i datamaterialet og drøfte disse i lys av utvalgt teoretisk rammeverk.
Metode: Systematisk kunnskapsoppsummering med scoping review som metodisk tilnærming. Bruk av tematisk analyse med utgangspunkt i stegvis-deduktiv induksjon etter SDI-modellen.
Resultater: Datamaterialet besto av syv kvalitative enkeltstudier. Velferdsteknologi har en positiv effekt på selvstendighet, kommunikasjon og selvbestemmelse. Manglende opplæring og tilpasning kan redusere teknologiens brukervennlighet.
Konklusjon: Sosiale faktorer spiller en sentral rolle for hvordan personer med utviklingshemming erfarer bruk av velferdsteknologi. Ved manglende brukervennlighet er det risiko for at teknologiens nytteverdi begrenses. Personsentrert praksis kan bidra til at velferdsteknologi anvendes med utgangspunkt i den enkeltes premisser.
Nøkkelord: velferdsteknologi, utviklingshemming, dagligliv, personsentrert praksis, GAP-modellen, relasjonell forståelse av funksjonshemming, tjenesteytere, kunnskapsoppsummering, Scoping reviewIntroduction: Health and care services are facing major challenges. Assistive technology is highlighted as an important tool and can promote independence, social participation, and self-determination for people with intellectual disabilities. Previous research shows that people with intellectual disabilities use technology to a lesser extent than other patient and user groups. There is a need for research on the use of assistive technology in the daily lives of people with intellectual disabilities.
Research Question: “What qualitative knowledge exists about the use of assistive technology in the daily lives of adults with intellectual disabilities?”
Purpose: To investigate and map the scope of published qualitative studies relevant to the research question. To identify thematic patterns in the data and discuss these in light of a theoretical framework.
Method: Systematic literature review using a scoping review as the methodological approach. Thematic analysis for the analysis of qualitative data, based on stepwise-deductive induction according to the SDI model.
Results: The data consisted of seven qualitative single studies. Assistive technology has a positive effect on independence, communication, and self-determination. Lack of training and adaptation can reduce the user-friendliness of the technology.
Conclusion: Social factors play a central role in how people with intellectual disabilities experience the use of assistive technology. When usability is lacking, there is a risk that the usefulness of the technology will be limited. Person-centered practice may help ensure that assistive technology is used on the individual's own terms.
Keywords: assistive technology, intellectual disability, daily life, person-centered practice, GAP model, relational understanding of disability, service providers, literature review, scoping revie
Hva er bevegelsesglede? En kvalitativ undersøkelse i kroppsøvingsfaget blant 10. trinns elever
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvilke faktorer i kroppsøvingsundervisningen som fremmer 10. klassingers bevegelsesglede. Bakgrunnen for studien er et ønske om en praksisnær undersøkelse som styrker min profesjonskompetanse som kroppsøvingslærer. Kroppsøvingsfaget er en sentral arena i skolen, og et av formålene er å danne et grunnlag for livslang bevegelsesglede.
Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på intervjuer med 10. klassinger. Her ble det intervjuet åtte elever, fire gutter og fire jenter. Dataene analyseres i lys av fire perspektiver: Idrettspsykologisk, sosiokulturell og det eksistensiell perspektivet, samt symbolsk interaksjonisme.
Resultatene viser at elevenes opplevelse av bevegelsesglede fremmes av syv faktorer: sosial anerkjennelse, karakterer, fellesskapet, mestring, opplevelsen av flyt, å anse undervisningen som meningsfull, og felles intensitet. Studien konkluderer med at opplevelsen av bevegelsesglede er subjektiv, og derfor bør undervisningen bære preg av variasjon – for å møte elevenes interesser. Undervisningen bør fokusere på opplevelser som mestring, anerkjennelse og sosial tilhørighet. Læreren bør fremme et fokus rettet mot selvutvikling, innsats og glede, fremfor prestasjon.
Resultatene peker også på at læreren må være bevisst på sin posisjon. Tilpasset opplæring og den sosiale dynamikken i klassen er viktig for opplevelsen av bevegelsesglede. Læreren bør derfor fremme positive opplevelser for alle deltakere i undervisningen – for å legge til rette for opplevelsen av bevegelsesglede
Characterization and Simulation of Li-ion Battery Materials Flow and Transport Behavior: Enhancing Material Handling Practices for Industrial Scale-Up
No full textThe increasing production of Li-ion batteries due to the demand for electric vehicles and renewable energy storage calls for the deployment of effective material handling practices for materials like synthetic graphite powders. This research attempts to characterize and model the flow and transport behaviour of two synthetic graphite powders (V2 and V3) with the objective of optimizing material handling practices at the industrial level for battery production.
The study extensively carried out experimental characterization of the two powders, including measurement of moisture content, particle size, shape evaluation of the particles, measurement of density and flowability, shear cell testing, and fluidization behavior. The CPFD simulation (Barracuda) was also used to simulate and predict fluidization behaviour and conveying of the powders under different conditions.
The data identified that the V3 sample was denser, more stable, and more flowable than the V2 sample, which was cohesive, had elongated particle size, and had poor flowability. Both powders are found to be in the class of cohesive powders (Group C), as per the Geldart diagram from the data. The research advised both powders to be processed with dense-phase pneumatic conveying equipment, with V2 needing more sophisticated hopper designs and flow aids because of its worse flow properties but V3 permitting simpler equipment configurations.
This study, ordered by Vianode, is valuable information on handling powder during Liion battery production and can be extended to sectors dealing with such cohesive products. The research helps to optimize material flow, save energy, and minimize waste in industrial processing
Hvordan erfarer avansert klinisk allmennsykepleiere på legevakt å utføre rollen som allmennsykepleier i samarbeid med andre?
No full textSammendrag
Bakgrunn: Allmennsykepleier er en relativt ny rolle i Norge, noe som kan hindre integrering og samarbeid i de tverrfaglige helsetjenestene. Studier viser at ledere, leger og pasienter oppfatter rollen som verdifull, men er også skeptiske. Internasjonale erfaringer fremhever at tydeligere rolleforståelse og bedre implementering kan bidra til økt pasienttilfredshet, redusert ventetid, effektivisering av helseressurser og bedre tverrfaglig samarbeid. Studien aktualiserer behovet for nasjonale føringer og stillingsbeskrivelser, og trekker paralleller til internasjonale modeller som «Nurse Practitioner».
Hensikt: Å utforske allmennsykepleieres samarbeidet med leger og annet helsepersonell på legevakt, deres arbeidsoppgaver og i hvilken grad rollen er definert gjennom stillingsbeskrivelse. Studien søker å belyse hvordan allmennsykepleiere forstår og utøver sin rolle på legevakt, samt hvilke utfordringer og muligheter de møter i praksis.
Metode: Kvalitativ metode er benyttet med semistrukturerte dybdeintervjuer for å utforske hvordan avansert kliniske allmennsykepleiere erfarer sin rolle på legevakt. Seks allmennsykepleiere deltok i studien.
Resultat: Deltakerne opplever økt faglig trygghet og kompetanse etter utdanningen, særlig i møte med pasienter med komplekse symptombilder. Manglende stillingsbeskrivelse kan begrense fullt bruk av kompetansen. Samarbeidet med helsepersonell varierer, men styrkes over tid gjennom økt tillit. Studien ser behovet for tydeligere rolledefinering og strukturell forankring for å sikre hensiktsmessig ressursbruk og bedre pasientflyt på legevakt.
Konklusjon: Det kom frem at allmennsykepleier opplever trygghet og mestring i rollen, men manglende stillingsbeskrivelse begrenser yrkesutøvelsen. Samarbeid med helsepersonell utvikles over tid gjennom tillitt. Behovet for tydelig strukturell forankring og rolledefinering trekkes frem for å sikre god ressursbruk og pasientflyt.
Nøkkelord
Aks; allmennsykepleier; legevakt; samarbeid; stillingsbeskrivelse;Abstract
Background: Nurse practitioner is fairly new in Norway, which can impede integration in multidisciplinary health services. Managers, doctors and patients value the role but remain cautious. International evidence shows that clearer role definitions and better implementation can boost patient satisfaction, cut waiting times, use resources more efficiently and improve collaboration. This study highlights the need for national guidelines and job descriptions, drawing on international ‘Nurse Practitioner’ models.
Purpose: Examining nurse practitioners’ collaboration with doctors and health staff in emergency departments, their tasks and how clearly the role is defined in job descriptions. The study explores how nurse practitioners understand and carry out their role in emergency departments, and the challenges and opportunities they face.
Method: A qualitative approach using semi‑structured in‑depth interviews explored how participants experience their role in emergency departments. Six nurse practitioners took part.
Results: Participants report greater confidence and competence after their training, especially when treating patients with complex symptoms. The absence of job descriptions restricts the full use of their skills. Collaboration with other health staff varies, strengthening over time as trust grows. The study identifies a need for clearer role definitions and support to ensure appropriate resource use and smoother patient flow in emergency departments.
Conclusion: Nurse practitioners feel confident and capable in their role, but without job descriptions their practice is limited. Collaboration with health staff develops over time through trust. Clear structural support and defined roles are needed to ensure efficient resource use.
Keywords: NP; Nurse practitioner; emergency department; collaboration; job description
Notodden på verdensarvskartet som et tilhørighetsbyggende tiltak
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan lokalhistoriske undervisningsopplegg kan bidra til utvikling av elevers tilhørighet til eget lokalsamfunn. Studien retter søkelyset mot undervisningsopplegget Notodden på verdensarvkartet, også kjent som vandringskonserten, som gjennomføres årlig for femteklassinger i Notodden kommune. Opplegget er en del av Den kulturelle skolesekken og bygger på en lokal læreplan utviklet i forbindelse med Notoddens status som del av verdensarvområdet Rjukan–Notodden industriarv, innskrevet på Unescos verdensarvliste i 2015. Med bakgrunn i egne erfaringer som tidligere elev i Notodden, samt en faglig interesse for hvordan undervisning kan fremme tilhørighet og identitet, har jeg ønsket å undersøke hvordan slike praksisnære undervisningsformer kan oppleves som meningsfulle og identitetsskapende for dagens elever. Problemstillingen for oppgaven er: I hvilken grad bidrar vandringskonserten på Notodden til utvikling av tilhørighet hos elevene i Notodden kommune?
For å belyse dette er det gjennomført en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av tre informantgrupper: prosjektansvarlig, to lærere og en skoleklasse som har deltatt i opplegget. Elevenes perspektiver ble innhentet gjennom fokusgruppeintervjuer og gir verdifull innsikt i hvordan de selv opplever tilhørighet til lokalsamfunnet – både før og etter deltakelse i vandringskonserten. Oppgaven bygger på et teoretisk rammeverk som inkluderer begrepene tilhørighet, identitet, danning og stedsbasert læring, samt historiebruk og historiebevissthet. Klafkis kategoriale danningsteori og Deweys «learning by doing» står sentralt og bidrar til å belyse hvordan aktiv og lokalhistorisk forankret undervisning kan skape læringssituasjoner med personlig og samfunnsmessig relevans. Begreper som stedsidentitet og sekundærsosialisering brukes også for å forstå hvordan slike undervisningsopplegg virker inn på elevenes tilknytning til omgivelsene sine. Funnene viser at både elever og lærere opplever opplegget som engasjerende og identitetsskapende. Gjennom sang, fremføringer og fysiske møter med historiske steder som Hydroparken utvikler elevene en dypere forståelse for Notoddens industrielle historie og sin egen plass i en større fortelling. Mange uttrykker økt stolthet over hjemstedet og får en ny bevissthet rundt den lokale kulturarven. Opplegget legger også til rette for tverrfaglig undervisning og bruk av varierte metoder i tråd med intensjonene i LK20.
Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å synliggjøre hvordan undervisning som tar utgangspunkt i elevenes nærmiljø og historie kan styrke både faglig engasjement og følelsen av å høre til. I en tid der skolen står overfor strukturelle endringer og økende krav til effektivisering, viser denne studien at det finnes stor verdi i å gi elevene anledning til å møte sin egen historie – og se seg selv som en del av den