USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Fra traume til vekst: Likepersonsstøttens rolle i veteraners prosess mot posttraumatisk vekst
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan INTOPS-veteraner erfarer likepersonsstøtte som en ressurs i sin prosess mot posttraumatisk vekst (PTV). I en norsk kontekst finnes det lite forskning som kombinerer disse to perspektivene, og studien søker dermed å utfylle et forskningsmessig tomrom. Studien er kvalitativ og bygger på dybdeintervjuer med ni veteraner, hvorav fem ble inkludert i det endelige datagrunnlaget. Utvalget besto av personer med tjenesteerfaring fra internasjonale operasjoner og tidligere kontakt med likepersonsstøtte.
Metodisk er studien forankret i en hermeneutisk forståelsesramme, med bruk av semistrukturerte intervjuer og tematisk analyse. Studien tar utgangspunkt i teorier om posttraumatisk vekst (Tedeschi & Calhoun), anerkjennelse (Honneth), overgang (Schlossberg), og stigma (Goffman), og disse anvendes i drøftingen av hvordan likepersonsstøtte kan bidra til både individuell og sosial utvikling i etterkant av tjeneste.
Funnene viser at overgangen fra militær til sivil tilværelse er preget av identitetsbrudd, tap av struktur og manglende sosial forankring. Veteranene beskriver en følelse av å stå utenfor det sivile samfunnet, og mange erfarte fravær av både formell oppfølging og sosial forståelse. I dette tomrommet fremstår fellesskapet med andre veteraner som en avgjørende ressurs. Likepersonsstøtten skaper et trygt rom for gjenkjennelse, deling og emosjonell anerkjennelse. Flere veteraner beskriver dette fellesskapet som et vendepunkt – et sted hvor de kunne gjenvinne troen på egenverdi og begynne å utvikle en ny identitet.
Studien viser at likepersonsstøtte særlig bidrar til personlig og relasjonell vekst: økt mestringstro, styrket selvforståelse, og opplevelsen av å kunne hjelpe andre. Eksistensiell vekst, derimot, fremstår som mer individuell, og ikke alle opplever at likepersonsstøtten har en direkte innvirkning på denne dimensjonen. For noen handler vekst om å finne mening og sammenheng, mens andre utvikler et mer nøkternt og verdibasert syn på tilværelsen uten å nødvendigvis oppleve åndelig endring.
Oppgaven konkluderer med at likepersonsstøtte fortsatt har en unik rolle i veteranoppfølging, selv i en tid der formelle støtteordninger er styrket. Den tilbyr en form for anerkjennelse, tilhørighet og normalisering som verken profesjonelle aktører eller samfunnet fullt ut kan tilby. Studien løfter frem behovet for å se likepersonsstøtte som et verdifullt supplement i en helhetlig tilnærming til veteraners psykososiale støttebehov.This master's thesis explores how Norwegian veterans from international military operations (INTOPS) experience peer support as a resource in their process toward posttraumatic growth (PTG). In the Norwegian context, there is limited research that combines these two perspectives, and the study thus aims to fill a knowledge gap. The study is qualitative and based on in-depth interviews with nine veterans, five of whom were included in the final dataset. The participants all had experience from international deployments and previous contact with peer support structures.
Methodologically, the study is grounded in a hermeneutic framework, using semi-structured interviews and thematic analysis. The theoretical foundation includes concepts of posttraumatic growth (Tedeschi & Calhoun), recognition (Honneth), transition (Schlossberg), and stigma (Goffman). These theories are applied to discuss how peer support may contribute to both individual and social development after military service.
Findings indicate that the transition from military to civilian life is marked by identity disruption, loss of structure, and a lack of social anchoring. Veterans often described feeling alienated from civilian society, experiencing an absence of formal follow-up and social understanding. In this void, the fellowship of other veterans emerged as a crucial resource. Peer support provided a safe space for recognition, emotional validation, and shared experience. Several participants described this community as a turning point—a context where they could begin to reclaim their self-worth and construct a new identity.
The study shows that peer support particularly contributes to personal and relational growth, including increased self-efficacy, improved self-understanding, and the experience of helping others. Existential growth, however, appeared to be more individually shaped; not all participants felt that peer support directly influenced this dimension. For some, growth involved finding meaning and coherence, while others developed a more grounded and value-based outlook on life without necessarily experiencing spiritual change.
The thesis concludes that peer support continues to hold a unique role in veteran care, even as formal support systems have improved. It offers a form of recognition, belonging, and normalization that neither professional actors nor broader society can fully replicate. The study highlights the importance of viewing peer support as a valuable supplement within a holistic approach to veterans’ psychosocial needs
Meat Consumption Habits and Perspectives of University Students in Norway
No full textThis research investigates the multifaceted factors influencing meat consumption among Norwegian university students, examining demographic, economic, personal, and environmental drivers. Through a cross-sectional survey of 107 students, quantitative analyses revealed that 79.4% consumed meat, with significant disparities across age and gender: older students (>35) and males exhibited higher consumption rates, while females were more likely to reduce intake. Practical considerations like price and convenience influenced consumption frequency but did not predict sustained reduction. Taste emerged as a critical barrier to dietary change, whereas health and environmental awareness—particularly biodiversity concerns—motivated reduced meat consumption. Contrary to expectations, academic discipline did not correlate with environmental motivations, underscoring structural barriers in university food environments. The findings highlight the interplay of cultural norms, accessibility, and ethical values, suggesting that institutional reforms (e.g., subsidized plant-based options, default vegan menus) and gender-sensitive campaigns are essential to align dietary behaviours with sustainability goals. Limitations include self-reporting biases, and a sample skewed toward younger, urban demographics. Future research should employ longitudinal and mixed methods approaches to explore habit formation and policy impacts. This study underscores the need for holistic strategies that integrate individual motivations with systemic changes to foster sustainable dietary transitions in Norway and similar contexts
Internationalisation at Home: Critical Frameworks for Inclusive Global Learning
No full textIn this comprehensive exploration of Internationalisation at Home (IaH), Fristrup and Sonne (Eds.) assemble diverse scholarly perspectives that interrogate conventional paradigms of international education. Moving beyond mobility-centric approaches, this anthology examines how institutions can cultivate global consciousness through inclusive pedagogical strategies that recognise and respond to multidimensional identities, abilities, and socio-political contexts. The anthology’s contributions illuminate how IaH initiatives navigate complex tensions between global interconnectedness and local specificity, between institutional standardisation and cultural plurality, and between neoliberal instrumentalism and emancipatory pedagogies. Through case studies spanning multiple geographical contexts—from Glasgow’s award systems to Indonesia’s IISMA programme and Nordic heritage institutions—the volume demonstrates how IaH manifests in diverse institutional settings while responding to specific educational, cultural, and political realities. This anthology advances the theoretical understanding of IaH as a multidimensional phenomenon that necessitates engagement with complex questions of access, representation, and democratic participation. By foregrounding critical perspectives on inclusion, cultural heritage, and institutional transformation, the collection offers conceptual tools and practical strategies for developing more equitable approaches to global learning that transcend geographical, cultural, and ability-based boundaries.publishedVersio
Å skape mulighetsrom i trearbeid
No full textDenne undersøkelsen er en a-r-t-ografisk studie som setter søkelyset på mulighetsrommet for skapende arbeid i tre. Den ser på potensialet for kroppslig læring gjennom utforskende og søkende arbeid på sløydsalen. Hva er det som motiverer, inspirerer og preger den skapende prosessen og læringen som ligger i denne. Undersøkelsen dreier rundt et forskningsspørsmål som besvares gjennom to underspørsmål.
På hvilke måter kan kroppslig læring stimuleres gjennom skapende arbeid i tre?
Hvordan opplever elevene læringen?
Hva er det som inspirerer det skapende arbeidet med form?
Får å finne svar på disse spørsmålene har oppgaven tre metodiske tilnærminger. Forskning i egen skapende praksis, feltstudie på en barneskole jeg har samarbeidet med og et multisensorisk intervju med kunst og håndverkslærer som var med meg gjennom den pedagogiske undersøkelsen. Jeg fant at sløydsalen er viktig arena for mer praktisk undervisning i skolen og at kroppslig læring gjennom skapende arbeid i tre bidrar til skaperglede, engasjement og utforskertrang. Studien diskuterer tre ulike tilnærminger til prosessen med skapende arbeid. Den drøfter fordeler og svakheter ved de ulike tilnærmingsmetodene og belyser punkter som er viktig å være bevisst i forhold til veiledning. Undersøkelsen ser også på bruk av konkritiseringsmateriale og modellering som pedagogiske verktøy. Ved å se disse opp mot hverandre trer det frem faktorer som bidrar til å kunne vurdere hvilket verktøy som er mest hensiktsmessig i en gitt kontekst. I det pedagogiske utviklingsarbeidet legges det til rette for at elever skal bli kjent med materialet. I hvilken grad materialspesifikke kvaliteter bidrar til å inspirere det skapende arbeidet i form er et sentralt tema i undersøkelsen. Det trekkes en slutning om at dette henger tett sammen med den individuelle tilnærmingen til den skapende prosessen
Fra mestringstvil til mestringstro: Strategier for å fremme mestringstro gjennom et undervisningsopplegg i programmering
No full textVi står i dag midt i den fjerde industrielle revolusjonen og samfunnet preges av rask teknologisk utvikling. Dette stiller økte krav til digitale ferdigheter og kompetanser som problemløsning, kritisk tenkning og kognitiv utholdenhet. Det er derfor viktig at skolen, med utgangspunkt i elevenes opplevelser og erfaringer, legger til rette for at elevene får utvikle den kompetansen og de ferdighetene som kreves i møte med et samfunn i rask endring. Denne studien tar utgangspunkt i elevers erfaringer med å løse utfordrende problemløsningsoppgaver og undersøker hvordan et målrettet undervisningsopplegg i programmering, med fokus på å styrke elevenes mestringstro, påvirker elevenes evne til å gjennomføre slike oppgaver.
Studien har en kvalitativ tilnærming og det er brukt fire ulike datainnsamlingsmetoder; pre- og posttest, deltagende observasjon, spørreundersøkelse og semistrukturert intervju. Studien er inndelt i to faser, før og etter intervensjon. I første fase benyttes den strengt induktive SDI-metoden for å kartlegge elevenes opplevelser, og i andre fase benyttes tematisk innholdsanalyse for å forankre funnene i teori. Til grunn for studien ligger et hermeneutisk-fenomenologisk perspektiv, som gjør det mulig å beskrive elevenes opplevelser slik de erfarer dem, før tolkning, knyttet til teoretiske perspektiver, finner sted. Det er gjort et strategisk utvalg og det er hentet inn empiri fra to elevgrupper på mellomtrinnet på egen skole.
Analyse av empiri fra studiens første fase viste at elevenes emosjonelle opplevelser, som frustrasjon og negative tanker omkring egne ferdigheter, var førende for hvordan de løste problemløsningsoppgaver. Disse funnene dannet grunnlaget for et undervisningsopplegg i programmering, der det ble lagt vekt på å styrke elevenes mestringstro gjennom ulike pedagogiske støttestrukturer. Intervensjonen er forankret i prinsipper fra sosiokulturelle og sosiokognitive teorier om læring og undervisning. Langt flere elever løste pretesten enn posttesten, og resultater og analyser fra fase to, viser at flertallet av elevene opplever at de gjennom undervisningsopplegget har fått styrket sin mestringstro i møte med problemløsningsoppgaver. Funnene viser hvordan elevenes styrkede tro på egen mestring hadde sammenheng med elevenes økte prestasjoner innenfor problemløsning.We are currently in the midst of the Fourth Industrial Revolution, and society is characterized by rapid technological development. This places increasing demands on digital skills and competencies such as problem-solving, critical thinking, and cognitive endurance. It is therefore essential that schools, based on students’ experiences and perspectives, facilitate the development of the competencies and skills required to navigate a rapidly changing society. This study is based on students’ experiences with solving challenging problem-solving tasks and investigates how a targeted teaching unit in programming, with a focus on strengthening students’ self-efficacy, influences their ability to complete such tasks.
The study employs a qualitative approach and utilizes four different data collection methods: pre- and post-tests, participant observation, a questionnaire, and semi-structured interviews. The study is divided into two phases—before and after the intervention. In the first phase, the strictly inductive SDI method is used to explore students’ experiences, while in the second phase, thematic content analysis is applied to anchor the findings in theory. The study is grounded in a hermeneutic-phenomenological perspective, which allows for a description of students’ experiences as they perceive them, prior to interpretation through theoretical lenses. A strategic sample was selected, and empirical data were collected from two groups of upper primary school students at the researcher’s own school.
Analysis of the empirical data from the first phase revealed that students’ emotional experiences—such as frustration and negative thoughts about their own abilities—strongly influenced how they approached problem-solving tasks. These findings formed the basis for a programming teaching unit designed to strengthen students’ self-efficacy through various pedagogical support structures. The intervention is grounded in principles from sociocultural and sociocognitive theories of learning and teaching.
Significantly more students completed the pre-test than the post-test, and results and analyses from the second phase show that the majority of students felt that the teaching unit helped strengthen their self-efficacy when working with problem-solving tasks. The findings demonstrate how students’ increased belief in their own abilities was linked to improved performance in problemsolving
"Alt blir gøyere med lek": Rammelekens betydning for motivasjon og deltakelse i begynneropplæringen
No full textVår studie undersøker hvordan rammelek kan motivere elevene til skriving i første og andre klasse. Bakgrunnen for studien er at Læreplanen for Kunnskapsløftet, LK20, vektlegger både lek og skriving i begynneropplæringen, men i praksis kan det være lite rom for en slik lekbasert læring. Ofte hører vi lærere og pedagoger fortelle om hvor liten tid det er til lek i skolen for de minste barna, og om en dårlig samvittighet over at skillet mellom barnehagen og skolen blir for stor.
Kompetansemålene er klare og tydelige, og forteller hva elevene skal kunne etter andre trinn. Skolen skal være en plass hvor alle barn skal føle tilhørighet. Alle elever skal kunne kjenne på trygghet, mestring og en glede fra start. Vygotsky understreket at barns læring og motivasjon oppstår gjennom meningsfulle aktiviteter, og i et samspill med andre. Rammelek kan gi elevene plass til å leke innenfor et tema og gi rom for å utvikle språk og skriving på en naturlig og motiverende måte. Leken kan skape et behov for skriften, eksempelvis da elevene fra vår studie formet bokstaver slik at de dannet ulike ord som medisin, resept, legekontor og så videre. Mer bruk av rammelek kan derfor gi økt motivasjon til skriving for de yngste barna på skolen, og kan hjelpe læreren med å bygge broer fra lek til læring.
Dette er en kvalitativ studie, og datainnsamlingen vår ble gjennomført på to forskjellige skoler med et fokusgruppeintervju med 4 elever hver, intervju med lærere, samt observasjon. Elevene delte sine opplevelser og tanker rundt rammeleken, samt at lærerne gikk mer inn i dybden av lekens verdi, og hvilke tanker de gjorde seg etter gjennomføringen av studien vår.
Funnene våre viser tydelige tegn på at elevene var engasjerte og motiverte under rammeleken. Dette viste seg ved at de tok initiativ til skriving, og satte sitt preg på leken gjennom å komme med egne ideer om hva som skulle være med i bamsesykehuset.
Målet med vår studie er å beskrive hvordan rammelek kan integreres i norskfaget og fremme motivasjon og skriveglede for de yngste elevene
Alle skal få være med i leken
No full textI denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan barnehageansatte arbeider for å skape et inkluderende lekemiljø der alle barn får mulighet til å være med. Oppgaven handler om hvordan ansatte jobber i praksis for å fremme inkludering i lek. Formålet med oppgaven var å finne ut hva ansatte faktisk gjør i praksis, og hva som kan fremme og hemme dette arbeidet. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan barnehageansatte arbeide for å skape et inkluderende lekemiljø for alle barn?
For å svare på dette har jeg utformet tre forskningsspørsmål som handler om samarbeid mellom ansatte, bruk av observasjon og fysisk tilrettelegging av lekemiljøet, og hvordan ansatte deltar i leken sammen med barna. Jeg intervjuet seks pedagoger fra ulike barnehager, og analyserte datamaterialet ved hjelp av tematisk analyse for å finne mønstre i det de fortalte. Jeg valgte kvalitativ metode for å få frem informantenes erfaringer og refleksjoner. Analysen førte til tre hovedtemaer: det avgjørende samarbeidet, tilrettelegging av det fysiske lekemiljøet, og den lekende og støttende voksenrollen.
Funnene viser at inkluderende lek forutsetter at ansatte samarbeider godt sammen, har en felles forståelse for hva lek og inkludering innebærer, og har et ekte engasjement for å jobbe med barn. Informantene fortalte hvordan det fysiske lekemiljøet må tilpasses etter barnas behov, alder og forutsetninger, og at det er viktig å observere barna for å kunne tilrettelegge lekemiljøet for barna best mulig. Det siste funnet viser viktigheten av at ansatte er tett på for å identifisere de barna som faller utenfor, og være bevisste på når de skal gripe inn i leken, og når de heller bør støtte barna ved å selv delta i leken som en lekekamerat.
Studien viser at det å skape et inkluderende lekemiljø ikke skjer av seg selv. Det er et arbeid som krever tid, tilstedeværelse, kompetente ansatte, engasjement og en vilje til å gjøre en endring for å sikre at alle barn får muligheten til å delta og bli inkludert i leken.In this master´s thesis, I have investigated how preschool staff work to create an inclusive play environment where all children can participate. The thesis is about how staff practically promote inclusion through play. The purpose was to find out what staff do in practice, and which factors that support or inhibit this work. The main research question is: How can preschool staff work to create an inclusive play environment for all children?
To answer this, I formulated three research questions about staff collaboration, the use of observation and physical adaptation of the play environment, and how staff participate in play with the children. I interviewed six educators from different preschools and analyzed the data by using thematic analysis to identify patterns in the things they told. I chose a qualitative approach to capture the informants ‘experiences and reflections. The analysis revealed three main themes: the crucial role of collaboration, adapting the physical play environment, and the playful and supportive role of adults.
The findings show that inclusive play requires good teamwork among the staff, a shared understanding of the meaning behind play and inclusion, and a genuine commitment to working with children. The informants explained how the physical play environment must be adapted to the children´s needs, ages, and abilities, and the importance of observing children to tailor the environment effectively. The final finding highlights the importance of staff being close to the children to identify those who are excluded and to be aware of when to intervene in play and when to support children by joining the play as a playmate.
The study demonstrates that creating an inclusive play environment does not happen automatically. It is a process that requires time, presence, skilled staff, engagement, and a willingness to make changes to ensure that every child has the opportunity to participate and be included in play
Skulens uteområde - ein casestudie av korleis skulens uteområde inviterer til allsidig og variert bevegelseserfaring for 1.-10.trinn
No full textBakgrunnen for denne studien er Fjørtoft (2022) og Sigmundsson og Haga (2000) sine perspektiv på at barn treng nok utfordringar og allsidig og variert bevegelseserfaring for å betre sin motoriske utvikling. Fjørtoft (2022, s. 228) sin didaktiske modell vil vere sentral i studien. Den didaktiske modellen viser samanhengen mellom utforminga av skulens uteområde, fysisk aktivitet og motorisk utvikling, og kvifor utvikling av grunnleggande bevegelsar hos barn og unge er viktig. På bakgrunn av dette ynskjer eg i denne studien å sjå på skulens uteområde ved ein utvalt case, for å finne ut av korleis skulens uteområde inviterer til allsidig og variert bevegelseserfaring. Hovudproblemstillinga i studien er: Kva for moglegheiter finnast for å stimulere elevanes grunnleggande bevegelse i skulens uteområde ved ein valt skule?
Teoretiske perspektiv som vart nytta i studien er teorien om «affordances». Gibson (1979, s. 127) beskriver affordances som kva miljøet tilbyr individet. Kyttä (2004) deler vidare omgrepet affordances inn i potensielle affordances og aktualiserte affordances. Vidare vil den dynamiske systemers teori og læring i kontekst vere to teoriar som vert nytta for å sjå korleis elevane på den valte skulen, lærer i samsvar med miljøet (Fjørtoft, 2009, s. 121, Fjørtoft, 2022, s. 224).
I denne studien vart det nytta eit standardisert kartleggingsskjema for å finne ut av kva for moglegheiter som finnast i skulens uteområde ved den valte caseskulen. Det var deretter brukt eit standardisert observasjonsskjema for å kunne svare på korleis elevane brukte skulens uteområde i store friminuttet.
Resultata frå kartlegginga viste at skulens uteområde hadde eit totalt areal på om lag 25 000 m², noko som tilsvarar 148 m² per elev. Det viser at skulens uteområde er i tråd med anbefalingane til Thorén et al. (2019) og Helsedirektoratet (2024). Vidare viser resultata frå kartlegginga at skulens uteområde er dominert av store flater mykje asfalt og kunstgras. Skulens uteområde har fleire installasjonar og fasilitetar, men desse er mest tilpassa dei yngste elevane. Resultata frå kartlegginga indikerer også at skulens uteområde har moglegheiter for elevane å bruke alle dei grunnleggande bevegelsane. Resultata frå observasjonen indikerer at elevane på barnetrinnet brukar både ballbanar og konstruerte leikeapparat mest, noko som medfører at elevane ikkje bruker ikkje alle dei grunnleggande bevegelsane, men mest gå og løpe. Elevane på ungdomstrinn er lite aktive og bruker svært få av dei grunnleggande bevegelsane.
Studien konkluderer med at skulens uteområde inviterer mest dei yngste elevane til å vere aktive, men ikkje i så stor grad allsidig og variert bevegelsesaktivitet. Elevane på ungdomstrinn har lite som inviterer dei til allsidig og variert bevegelsesaktivitet. Skulens uteområde består mest av store opne flater. På bakgrunn av dette konkluderer studien med fleire forslag til i forbetringar i skulens uteområde, for at også dei eldste elevane skal få fleire utfordringar og meir å gjere i store friminuttet. Fleire av forslaga vil også kunne bidra til at dei yngre elevane vil få fleire utfordringar og meir allsidig og variert bevegelseserfaring i store friminuttet. Forslaga gjeng ut på å tilføre skulens uteområde fleire grøne lunger, samt installere fleire installasjonar og fasilitetar, tilpassa dei eldste
Drømmen om det ideelle klasserommet - en kvalitativ studie av elevers opplevelser og ønsker
No full textHensikten med dette masterprosjektet har vært å undersøke hvordan klasserommets utforming påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet, og hva de selv ønsker i sine ideelle klasserom. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen:
«Hvordan påvirker klasserommets utforming elevenes opplevelse av klasserommet, og hva ønsker elevene i sine ideelle klasserom?».
Gjennom et kvalitativt forskningsdesign har vi kombinert observasjoner med fokusgruppeintervjuer av elever på 2.trinn, der de også fikk tegne og beskrive sine ideelle klasserom.
Funnene viser at elevene har tydelige preferanser for mer fleksible, varierte og estetisk tiltalende læringsmiljøer. Mange uttrykte et ønske om å kunne bevege seg mer, bruke alternative arbeidsplasser og ha tilgang til soner for både samarbeid og ro. Flere vektla også viktigheten av komfort, trygghet og medbestemmelse i hvordan rommet er organisert. Dette viser at elevene ser klasserommet som mer enn bare en fysisk ramme og de forholder seg aktivt og meningsfullt til det, både kroppslig og sosialt.
I lys av teori om læringsmiljø, elevmedvirkning, anerkjennelse og kroppslig erfaring har vi drøftet hvordan elevenes stemmer kan brukes som utgangspunkt for å utvikle mer inkluderende og tilpassede klasserom. Vi argumenterer for at et klasserom som er utformet i dialog med elevene, og som tar hensyn til deres behov for variasjon og trygghet, kan bidra til læringsmiljøer som oppleves mer relevante og meningsfulle.
Studien viser at det finnes et potensial i å utfordre den tradisjonelle forståelsen av klasseromsutforming, og å åpne for nye romlige løsninger som støtter elevenes helhetlige utvikling. Dette kan være nyttig for både lærere og skoleledere som ønsker å skape dynamiske og inkluderende klasserom, der elevenes erfaringer og behov får en reell plass
Lærerperspektiver på muligheter og utfordringer ved tverrfaglighet og bærekraftig utvikling i matematikkfaget
No full textDenne masteroppgaven belyser både muligheter og utfordringer matematikklærere på ungdomsskolen møter i arbeidet med de tverrfaglige temaene i LK20, der studien fokuserer undersøkning på det tverrfaglige tema bærekraftig utvikling. Studien har utgangspunkt i kvalitativ forskning, og baserer seg på semistrukturerte intervjuer med to matematikklærere og én skoleleder. Studien viser at lærere kontinuerlig må gjøre profesjonsrettede beslutninger om hvordan de kan ivareta matematikkens faglige egenart, samtidig som at de aktualiserer faget for elevene gjennom tverrfaglige temaer som bærekraft, og hvordan matematikkfaget skal knyttes til aktuelle samfunnsutfordringer.
Problemstillingen og de medfølgende forskningsspørsmålene retter fokuset mot lærernes tverrfaglige praksis, læreres profesjonelle agency i matematikkfaget, og hvordan lærere oppfatter at elevene føler relevans for bærekraftig utvikling.
Hovedfunnene i studien viser at implementeringen av det tverrfaglige tema, bærekraftig utvikling, ikke eksplisitt kommer frem i læreplanen til matematikkfaget og den er heller ikke oppført i kjerneelementene til matematikk. Bærekraftig utvikling er en del av overordnet del av LK20, og det står at alle de tre tverrfaglige temaene skal inkluderes i læreres fagpraksis i alle fagdisipliner, men det uttrykkes ikke noen krav, eksplisitt, for målingen av dette (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13-14). Resultatene viser at lærere driver en profesjonsrettet undervisning, samtidig som at undervisningen siktes mot målbare mål i matematikk, slik som eksamen, i motsetningen til temaer som er mindre relevante for elevenes kunnskapsdannelse i faget. Tverrfagligundervisning er lite utbredt i matematikken, men lærerne er ikke imot tverrfaglige undervisningsopplegg eller bærekraftig utvikling. De har alle en god innstilling til tverrfaglighet, men savner støtte og ressurser for å drive effektiv undervisning, som samtidig er tverrfaglig. Lærerne sliter med å se hvordan de skal lage undervisningsopplegg som er faglig forankret, samtidig som at problemstillingene skal være relevante for dagens samfunnsutfordringer. Funnene i studien kan bidra til en synliggjøring av problemene implementeringen av tverrfagligundervisning i skolen medbringer, samt gir studien rom for refleksjoner og videre tilretteleggelse av slike undervisningsmetoder i fremtiden