USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Giving Palestine a Voice. The Role of Palestinian Memoirs in Teaching Human Rights and Ethical Development in the Classroom
No full textThis master’s thesis explores the use of Palestinian memoirs as a powerful tool for engaging students in the exploration of human rights violations, with a particular focus on the CRC. By analysing personal narratives of resistance, trauma, and survival, this study examines how these memoirs can be integrated into the English classroom to promote awareness of children's rights and ethical development as described in the CRC as a part of the interdisciplinary theme “Democracy and Citizenship” and its emphasis on ethical development. The thesis highlights the potential of literature to foster an understanding of democracy, citizenship, and individual responsibilities within society. It encourages students to critically engage with issues of justice, identity, and human dignity, even when confronting difficult topics like the Israeli-Palestinian conflict, which may challenge students and evoke discomfort. Through this interdisciplinary approach, the thesis aims to demonstrate how literary works such as memoirs can shape young minds, instilling values of empathy, respect, and social responsibility in the context of global human rights education
Merkevarebygging i grenseland mellom identitet og tolkning: Analyse av Fæbrik sine merkevareidentiteter på Instagram som en del av en kritisk tilnærming til tekst i norskfaget
No full textDenne masteroppgaven tar utgangspunkt i selskapet Fæbrik og har som formål å utvikle kunnskap om merkevarebygging på sosiale medier, og hvordan kunnskapen kan brukes didaktisk i norskfaget. Det teoretiske rammeverket bygger på sosialsemiotikken, med særlig vekt på tegnets mening, betydningen av identitet for både forbruker og bedrift, og moderne merkevarebygging på sosiale medier. Videre redegjøres det for forskning på kritisk tilnærming til tekst i norskundervisningen, og det kritiske begrepets plass i Kunnskapsløftet 2020 og læreplan i norskfaget.
Oppgaven er avgrenset til to forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmål er: Hvordan bruker Fæbrik språk og bilder til å skape ulike merkevareidentiteter på Instagram? For å besvare dette har det blitt gjort en analyse av to av Fæbrik sine Instagraminnlegg. Analysen fokuserte på språklige og visuelle virkemidler, som baserte seg på språkstil, såkalt «språklek» og fotografiets ulike bestanddeler. Analysefunnene viser at Fæbrik, blant annet ved å være personlig og å bruke humor også i innlegg med et mer alvorlig tema, formidler noe særegent, gjenkjennelig og unikt som på ulike måter skaper alle de fire merkevareidentitetene i innleggene.
Neste forskningsspørsmålet er: Hvilke didaktisk potensial finnes for å bruke Fæbrik sine Instagraminnlegg til kritisk tilnærming til tekst i norskfaget? De didaktiske potensialene er inndelt i tre fokusområder, som samlet viser hvordan en analyse av innleggene kan bidra til å gi elever økt forståelse av tegnets makt, fremme en forståelse av tolkningsmangfold og refleksjon rundt slike tekster sin påvirkningskraft, samt å kunne knytte dette til et bredere samfunns- og kulturelt perspektiv innenfor miljø og bærekraft.
Fæbrik sin merkevarebygging på Instagram brukes i oppgaven som et eksempel på hvordan kunnskapen om merkevarebygging kan gi didaktiske potensialer som både lærere og elever kan bruke i arbeidet med kritisk tilnærming til tekst i norskundervisningen. Med inspirasjon fra CritLit-modellen forsøker oppgaven å oppnå formålet ved å tydeliggjøre tegnets makt og betydning, forståelse av tolkningsmangfold, synliggjøre hvordan hverdagstekster kan påvirke en mottaker, samt sette norskfaget i sammenheng med overordnede temaer som miljø og bærekraft
Overgangen fra barnehagen til skolen
No full textHensikten med denne oppgaven har vært å undersøke elevenes opplevelse av overgangen mellom barnehage og skole. Gjennom et kvalitativt forskningsdesign, ble det gjennomført 3 fokusgruppeintervjuer med et utvalg førsteklassinger fra en og samme skole. Ved å få innblikk i elevenes opplevelser med overgangen har jeg forsøkt å svare på problemstillingen:
«Hva forteller et utvalg barn at er av betydning i deres overgang fra barnehage til skole?»
Det elevene fortalte la føringene for hvilken retning denne studien tok. Det var viktig for meg å få fram hva elevene vektla som betydningsfullt for dem. Ut ifra dette kunne jeg finne relevant teori og tidligere forskning. Den tidligere forskningen baserer seg på de ulike formene for kontinuitet: fysisk kontinuitet, sosial kontinuitet og kontinuitet i innhold og arbeidsmåter. De ulike formene for kontinuitet fordrer samarbeid mellom barnehage og skole. På bakgrunn av dette ble også samarbeidet mellom de to institusjonene et relevant tema for oppgaven. Et utviklingsøkologisk perspektiv, Deweys perspektiv på kontinuitet i erfaring, kulturhistorisk virksomhetsteori og Deweys syn på lek utgjør oppgavens teoretiske rammeverk.
Studien viser hvordan ulike elever opplever og vektlegger ulike sider ved overgangen. Men felles for alle informantene i denne studien er betydningen av fysisk og sosial kontinuitet samt kontinuitet i innhold og arbeidsmåter. Studien viser hvordan disse tre formene for kontinuitet har en tett sammenheng og i stor grad forutsetter hverandre. Dette er viktige innsikter for lærere som ønsker å skape en trygg overgang inn i skolen
Skolen digitaliseres - hva skjer da?
No full textHensikten med denne studien har vært å finne ut hvordan digitaliseringen av skolen i dag påvirker undervisningen og lærerrollen, ut fra et lærerperspektiv. Digitaliseringen av skolen har pågått i mange år, og pågår til dels enda. Vi har fått digital kompetanse inn i læreplanverket som en av fem grunnleggende ferdigheter, og det er en forventning om at det skal drives opplæring innen dette i alle fag. Samtidig er det gjort lite forskning på hvordan denne påvirker skolehverdagen til lærerne, og om de selv føler de har den kompetansen de trenger.
Studien har en kvalitativ tilnærming, der det er brukt en spørreundersøkelse med åpne spørsmål som metode for datainnsamling. Dataene som er samlet inn er deretter analysert tematisk og drøftet opp mot relevant litteratur. Det er i utvalget av respondenter gjort bevisste valg når det kommer til hvilket nivå det hovedsakelig undervises på, som er videregående opplæring. 63 lærere har svart på spørreundersøkelsen, og gir i svarene sin opplevelse av hvordan digitaliseringen påvirker deres undervisning og rolle som lærer.
Gjennom analysen er det funnet at både undervisning og lærerrollen påvirkes på flere områder, både positivt og negativt. Områder som er belyst og drøftet i denne studien er: nettskole, digital dannelse, fleksibel undervisning, kunstig intelligens (KI), lærerrollen, administrasjon og tidstyver. Disse områdene er belyst og drøftet opp mot ulik litteratur og teori. Funnene i analysen viser at det er mange områder som påvirkes av digitaliseringen, samt at lærere har en profesjonsfaglig digital kompetanse, og jobber for å imøtekomme digitaliseringen på best mulig måte.The purpose of this study has been to determine how the digitalization of schools today affects teaching and the role of teachers from a teacher's perspective. The digitalization of schools has been ongoing for many years and continues to some extent. We have incorporated digital competence into the curriculum as one of five fundamental skills, and there is an expectation that training in this area should be conducted across all subjects. At the same time, little research has been done on how this impacts teachers' daily lives and whether they feel they possess the necessary competence.
The study employs a qualitative approach, using a survey with open-ended questions as the method for data collection. The data collected has been thematically analyzed and discussed in relation to relevant literature. Choices were made regarding the selection of respondents, primarily focusing on secondary education. Sixty-three teachers responded to the survey, sharing their experiences of how digitalization affects their teaching and their role as educators.
Through the analysis, it has been found that both teaching and the role of the teacher are influenced in several areas, both positively and negatively. The areas highlighted and discussed in this study include online schooling, digital literacy, flexible teaching, artificial intelligence (AI), the teacher's role, administration, and time thieves. These areas have been researched and discussed in relation to various literature and theories. The findings from the analysis indicate that many areas are affected by digitalization, and that teachers possess professional digital competence and strive to meet the challenges of digitalization in the best possible way
«Dette er min beste dag» Elevenes tanker i 4. klasse om lek, motivasjon og læring i naturfag i uteskoleundervisning
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan lek kan fremme motivasjon og læring blant elever på 4. trinn i naturfag. Temaet «vinterstrategier hos norske fugler» formidles gjennom uteskoleundervisning. Studien benytter et mixed methods-design med triangulering av kvalitative data fra fokusgruppeintervjuer og observasjoner, samt kvantitative data fra en elevundersøkelse (n=10).
Studiens hovedfunn viser at elevene opplever lek som en sterk motivator for læring. Lekens iboende glede, kombinert med elementer av autonomi, autentiske formål (som overlevelsesaspektet i fuglerollen) og en god balanse mellom utfordring og mestring, bidrar til engasjement og indre motivasjon. Videre viser funnene at uteskoleundervisning påvirker læringen positivt ved å tilby en autentisk kontekst som fremmer dypere forståelse og gjør at kunnskapen fester seg bedre. Bruk av sanser, kroppslig aktivitet og spesielt rolletaking fremstår som sentrale elementer som bidrar til et helhetlig og meningsfullt læringsutbytte, inkludert utvikling av empatisk forståelse. Studien indikerer også at denne pedagogiske tilnærmingen kan vekke en personlig nysgjerrighet hos elevene som strekker seg utover skolesituasjonen.
Konklusjonen er at lekbasert uteskoleundervisning representerer en verdifull og effektiv pedagogisk tilnærming i naturfag på småskole. Den fremmer både motivasjon og dybdelæring ved å skape engasjerende og meningsfulle læringserfaringer. Studien gir praktiske implikasjoner for lærere om viktigheten av å innlemme autentiske formål, rolletaking og balanse mellom utfordring og mestring i uteskoleopplegg
Inkludering gjennom en kroppslig og estetisk tilnærming til læring
No full textDenne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av pedagogers erfaring rundt å tilrettelegge undervisningen i kunst og håndverk og kroppsøving for elever med kommunikasjonsvansker. Kommunikasjonsvansker er ikke avgrenset til en spesifikk vanske, men omhandler ulike verbale talevansker. Det kan være barn med behov for Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) (Utdanningsdirektoratet, 2024), fremmedspråklighet eller andre grunner som skaper kommunikasjonsutfordringer. Empiri er samlet gjennom fem semistrukturerte intervjuer med pedagoger i enhetsskolen og spesialskoler. Datamaterialet er analysert ved bruk av Braun & Clarkes (2006) seks steg innen temaanalyse, og presentert ved hjelp av fire hovedfunn som videre drøftes i diskusjonskapitlet. Hovedfunn handler om hvordan tilgang på ressurser og kompetanse påvirker undervisningen og elevens muligheter for deltakelse og autonomi. Målet med prosjektet er å belyse muligheter og barrierer for inkludering av elever med kommunikasjonsvansker i de praktiske og estetiske fagene kunst og håndverk og kroppsøving. Gjennom et teoretisk rammeverk bestående av styringsdokumenter om inkludering, Vygotskys sosiale læring, Dewey og demokrati, Kirketerps craft-psykologi og kommunikasjonsteori er hensikten å sette søkelys på hvordan disse elementene utgjør muligheter og hindringer i arbeidet med å inkludere elever i klassefellesskapet. Tematikken blir fremstilt fra pedagogers ståsted og refleksjoner rundt barn med kommunikasjonsvansker.This master's thesis is a qualitative study of educators' experiences in facilitating the teaching of arts and crafts and physical education for students with communication disabilities. Communication disabilities are not limited to a specific disability, but deal with various verbal speech difficulties. There may be children with needs for Alternative and Augmentative Communication (ACC), foreign language skills or other reasons that create challenges in communicating. Empirical data has been collected through five semi-structured interviews with educators in the comprehensive school and special schools. The data material has been analysed using Braun & Clarke's (2006) six steps in thematic analysis and presented by four main topics that will be discussed further in the discussion chapter. The main topics revolves around how access to resources and competence impacts the students’ possibilities for participation and autonomy. The aim of the project is to shed light on opportunities and barriers for the inclusion of students with communication difficulties in the practical and aesthetic subjects of arts and crafts and physical education. Through a theoretical framework consisting of government documents on inclusion, Vygotsky's social learning, Dewey and democracy, Kirketerp's craft psychology and communication theory, the intention is to shed light on how these elements constitute opportunities and obstacles in the work of including students in the classroom community. The topic is presented from the perspective of educators and reflections on children with communication difficulties
Musikkaktiviteter i begynneropplæringen En kvalitativ studie av fem læreres bruk og begrunnelser for bruk av musikk i begynneropplæringen
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg lærere bruker musikkaktiviteter i begynneropplæringen, og hvilke begrunnelser de har for dette. Studien har en kvalitativ og fenomenologisk tilnærming, basert på intervjuer med fem lærere. Problemstillingen er: «Hvilke musikkaktiviteter bruker et utvalg lærere i begynneropplæringen, og hvilke begrunnelser gir de for bruken?». Målet er å få innsikt i hvordan musikk anvendes i undervisningen å forstå hvordan lærerne legitimerer bruken. Funnene viser at musikkaktiviteter i stor grad benyttes som pedagogiske verktøy, spesielt for å fremme læring, trivsel og sosialt fellesskap. Lærerne integrerer musikk på tvers av fag, og beskriver aktivitetene som positive både for faglig og sosial utvikling. Bruken er imidlertid ofte funksjonell, og musikkfagets egne kompetansemål får mindre fokus, særlig fordi musikktimer ikke er fastlagt på timeplanen. Lærerens musikkompetanse, både formell og uformell, har stor betydning for hvor mye og hvordan musikk benyttes. Studien viser et behov for økt bevissthet og kunnskap om musikkens potensial i begynneropplæringen, og peker på betydningen av kompetente lærere for å sikre at musikkens pedagogiske og estetiske verdi utnyttes fullt ut.This master's thesis explores how a selection of teachers use music activities in early primary education and their justifications for doing so. Using a qualitative, phenomenological approach, the study is based on interviews with five teachers. The research question is: “Which music activities do a selection of teachers use in early education, and what are their reasons for using them?”. The findings reveal that music is widely used as a pedagogical tool to support learning, well-being, and social interaction. Teachers integrate music across subjects and view it positively in terms of both academic and social benefits. However, music activities are often used functionally, with limited focus on the subject's own learning objectives, especially in the absence of dedicated music lessons. The extent of use appears closely linked to the teacher’s formal and informal music competence. The study highlights the need for greater awareness of music’s potential in early education and underscores the importance of teacher competence in realising this potential
«Hvordan opplever barnehagens avdelingsleder sitt handlingsrom i møte med barnehagen som organisasjon»
No full textTemaet jeg har valgt for denne oppgaven handler om erfart og utnyttet handlingsrom i avdelingslederrollen i barnehagen. Følgende problemstilling det søkes svar på er: «Hvordan opplever barnehagens avdelingsleder sitt handlingsrom i møte med barnehagen som organisasjon». Med dette ønsker jeg å undersøke hvilke faktorer som utfordrer deres handlingsrom og hvordan de omsetter disse utfordringene til fordel for utnyttelse av handlingsrommet. I innledningen har jeg forsøkt å vise en kort oversikt over endringer i barnehagen over de ti siste årene sammen med økt krav til kvalitet og kompetanse. Dette tenker jeg er viktige perspektiver å få med seg før vi går inn i teoridelen og videre ned til funn fordi det er med på å utfordre avdelingsledernes handlingsrom. Teorien jeg tar med meg gjennom oppgaven handler om agency som kan oversettes til profesjonelt handlingsrom eller handlingskraft. Jeg har i hovedsak drøftet med Emirbayer og Misches (1998) tre dimensjoner innen agency. Utover dette har jeg forsøkt å belyse avdelingslederens profesjonsutøvelse gjennom makt, autoritet og lojalitet ved hjelp av Lukes (2005) tre maktdimensjoner, profesjonsteori og Bergs (1999) friromsmodell. Bakgrunnen for oppgaven stammer fra studietiden med Pernille Berg som foreleser i Utdanningspolitikk- og reformer. Ved siden av studiet jobbet jeg i en kommune hvor mye av det som foregikk innad i administrasjonen kunne kobles opp mot det vi lærte på studiet. Dette er en samfunnsvitenskapelig studie med bruk av kvalitativ forskningsmetode hvor jeg har intervjuet fire avdelingsledere gjennom et semistrukturelt intervju. Undersøkelsen er utført i et fenomenologisk perspektiv da jeg har forsket på fenomener i menneskers levde livsverden. Etter intervjuene transkiberte jeg intervjuene og analyserte rådataen ved hjelp av tematisk analyse. Hovedfunnene jeg kom frem til handler i hovedsak om avdelingslederens kapasitet i møte med ytre krav og pålegg fra staten. Et annet tema dreier seg personalarbeid og hvordan avdelingslederne utnytter handlingsrommet i møte med relasjonene i personalet. Siste temaet dreier seg om kollegafelleskapet i avdelingslederens lederteam med andre avdelingsledere i enheten. Den viktigste konklusjonene jeg har kommet frem til i oppgaven er at avdelingslederne opererer i et grenseland mellom stat, kommune, egne ledere, sitt eget personal samt barn og foreldre. Avdelingslederstillingen er en kompleks lederrolle med mange forskjellige oppgaver og hensyn som skal tas i løpet av en arbeidsdag. Funnene viser hvordan de evner å utnytte det erfarte handlingsrommet i form av kompetanse og erfaringer i møte med ytre krav, relasjonsarbeid og støtte fra ledergruppen. Dette viser i lys av Emirbayer & Mische (1988) at handlingskraft ikke er en statisk rutine, men en dynamisk prosess
"Dette var gøy" om elevers refleksjoner i møte med bildeboken Tre er en for mye
No full textDenne studien er en kvalitativ, empirisk resepsjonsstudie, som omhandler elevers responser i møte med en bildebok. Studien baserer seg på to litterære samtaler med en gruppe førsteklassinger, og en gruppe fjerdeklassinger. Funnene fra disse litterære samtalene, ligger til grunn for å kunne svare på problemstillingen: Hvordan responderer elever på 1. og 4. trinn på bildeboken Tre er en for mye?
Fem elever fra førstetrinn og seks elever fra fjerdetrinn fra samme skole, deltok i forskningen. Det ble gjennomført en samtale med alle elevene fra samme trinn, slik at empirien som ligger til grunn i denne oppgaven kommer fra to litterære samtaler med to ulike elevgrupper. Under de litterære samtalene leste jeg bildeboken Tre er en for mye (Boberg og Brox, 2017) for elevene, og brukte denne som utgangspunkt for samtalen med elevene. Samtalene ble tatt opp og transkribert, samtidig som jeg observerte elevene underveis i lesingen, noe jeg bruker i analysen av mine funn.
De teoretiske perspektivene som ligger til grunn i denne oppgaven, omhandler bildebokteori omkring komplekse bildebøker, slik som teoriene av Nikolajeva og Scott (2006), og Ommundsen (2018), samt kjente teorier fra Iser (1978), Appleyard (1991), Rosenblatt (1994) og Wegerif (2010a). Disse teoriene gir ulike perspektiver på elevers lesing, refleksjoner, og hvordan elever møter litteratur, noe som vil gi grunnlag for å forstå mine funn i lys av en større kontekst.
Analysen i denne oppgaven, viser at elever har komplekse responser i møte med bildeboken. Min forskning fremhever at begge aldersgruppene brukte seg selv i møte med boken. Her knyttet elevene eget liv opp mot bildebokens handlinger. Elevene var også aktive meddiktere under lesingen, hvor de stadig uttrykte egne hypoteser. Det kom også frem at begge elevgruppene strevde med å forstå ironiske oppslag, slik at det humoristiske ved bildeboken ikke ble oppfattet av elevene. Førsteklassingenes responser ble i tillegg kjennetegnet av at de strevde med å lese bildeboken på en hermeneutisk måte. De klarte ikke å knytte bokens handlinger til boken som helhet. Dette var noe elevene fra fjerdetrinn i større grad mestret, noe som gjorde at elevene fra fjerdetrinn forsto boken på en annen måte enn elevene fra førstetrinn
Når tiden endrer blikket - Intensivsykepleieres erfaringer med håp og mestring til langtidsliggende intensivpasienter
No full textBakgrunn: Langtidsliggende intensivpasienter gjennomgår komplekse behandlingsforløp og som gjør de særlig sårbare for fysiske, psykiske og kognitive komplikasjoner. Håp og mestring beskrives som ressurser for tilpasning ved alvorlig sykdom og kan støtte motivasjon, livskvalitet og rehabiliteringspotensial. Intensivsykepleieren har ansvar for å ivareta pasienter med akutt og kritisk sykdom gjennom kontinuerlig overvåkning, avansert behandling og helhetlig omsorg som inkluderer psykososiale og eksistensielle behov.
Hensikt: Mål med denne studien var å undersøke intensivsykepleiers erfaringer med å støtte håp og mestring til langtidsliggende intensivpasienter på intensivavdeling.
Metode: Denne studien brukte et kvalitativt eksplorerende design med semistrukturerte fokusgruppeintervjuer. Det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer med totalt syv deltakere ved to Norske sykehus. Datamaterialet ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse.
Resultat: Håp ble forstått som både et relasjonelt og situasjonsavhengig fenomen, mens pasientenes evne til mestring ble beskrevet som formet av samhandling, kommunikasjon og omsorgsrammer. Analysen resulterte i tre hovedkategorier: Når det har gått en stund, Kjernen av håp i klinisk hverdag og Å dempe motstand med mestring. På tvers av dette ble tre temaer identifisert som betydningsfulle: forutsigbarhet, kontinuitet og medbestemmelse. Temaene kom til uttrykk gjennom struktur, relasjonell forankring, individuell tilpasning og tilnærminger som fasiliterte pasientens opplevelse av innflytelse.
Konklusjon: Studien viste at intensivsykepleiere opplevde forutsigbarhet, kontinuitet og medbestemmelse som sentrale faktorer for å fremme håp og mestring hos langtidsliggende intensivpasienter. Disse faktorene bidro til å skape trygghet, relasjonell forankring og eierskap hos pasientene. Håp og mestring fremstod som prosesser som ble utviklet i relasjon og ved tilpasset pleie. Studien understreker betydningen av en personsentrert tilnærming i intensivsykepleie.Background: Long-term intensive care patients undergo complex treatment courses, which make them particularly vulnerable to physical, psychological, and cognitive complications. In serious illness hope and coping are described as resources for adjustment and support motivation, quality of life, and rehabilitation potential. The intensive care nurse is responsible for caring for intensive care patients, with acute and critical illness through continuous monitoring, advanced treatment, and holistic care that includes psychosocial and existential needs.
Objective: This study aimed to investigate the experience of intensive care nurses in supporting long-term intensive care patients in fostering a sense of hope and coping during prolonged critical illness in the intensive care unit.
Methods: This was an exploratory study using semistructured focus group interviews. Two focus group interviews with seven participants were conducted at two Norwegian hospitals. Data were analysed using qualitative content analysis.
Findings: Hope was understood as a relational and situational process, while the patient's ability to cope was described as shaped by interaction, communication and care structure. The analysis resulted in three main categories: Gaining perspective through time, Hope at the core of everyday clinical practice and Easing resistance through coping. Across these, three themes were identified as significant: predictability, continuity and agency. These reflected in how structure, knowledge of the patient, individual adaptation and approaches that facilitated the patients experience of influence.
Conclusion: This study found that intensive care nurses perceived predictability, continuity and agency to be key factors in promoting hope and coping in long-term intensive care patients. The aim of these factors was to contribute to a structured and supportive environment that enabled individualized care. Hoping and coping was understood as dynamic and relational processes shaped within the context of the nurse-patient interaction. This study highlights how a person-centred approach is experienced as essential in intensive care practice