USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
En studie av den tekniske utdanningen i Luftforsvaret. Fra Little Norway til Lutvann …
Innen 2026 skal all fag- og funksjonsrettet utdanning i Luftforsvarets være etablert i et nytt skolesenter på Værnes. Da er det 80 år siden Luftforsvaret etablerte teknisk utdanning på Lutvann og Kjevik. Hensikter med denne artikkelen er å belyse de forutsetninger som lå til grunn for å opprette utdanningen og de endringer som fant sted underveis fram til at den nå etableres på Værnes. Artikkelen bygger på aktivitetsteori, åpne skriftlige kilder, beretninger fra tidligere elever og lærere samt egne erfaringer fra skolen, først på Lutvann og senere en kort periode på Kjevik. Artikkelen konkluderer med at Luftforsvaret og dens utdanninger ble begrunnet med erfaringer fra andre verdenskrig, den teknologiske utviklingen og de forutsetninger som Norge da hadde for å etablere et moderne forsvar. Det ble særlig pekt på utfordringer med å utdanne innenfor elektronikk, fjernstyringer og raketter, som den sivile utdanningen hadde liten eller ingen kompetanse på. De første årene var utdanningen preget av innsatsen under britisk kommando og Little Norway. Men etter at Norge kom med i NATO i 1949 ble det tettere bånd til USA som finansierte fly, radaranlegg, luftvern og annet elektronisk materiell. Fra 1970-tallet var perioden for de store våpenprogrammene over og Norge måtte finansiere en større del av sine investeringer selv. Det la grunnlaget for en ny måte å tenke teknisk utdanning på. Gradvis fant det sted en tilpasning til sivil utdanning, dels som et krav fra det sivile samfunnet og fordi konkurrerende utdanning ble bygd ut. I senere tiår er situasjonen derfor annerledes: den sivile tekniske utdanningen er godt etablert på alle nivåer og i alle deler av landet. Den blir nå vurdert å være godt egnet som grunnlag for rekrutering til mer spesialisert utdanning i Luftforsvaret. Det har også blitt et tettere samarbeid med bedrifter som leverer både utstyr, vedlikehold og opplæring. På personellsiden har befalsordning og beordringssystem vært sentrale temaer. Flyttingen til Værnes faller store investeringer i ny teknologi i form av nye fly, luftvern, kommando, kontroll og informasjonssystemer. Det vil krever ny innsats og ny teknisk kompetanse. Utviklingen må også forstås i lys økt spenning i Europa og fare for ny krig.publishedVersio
Inkludering av elever med utagerende atferd
Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan lærerne arbeider med å inkludere elever med utagerende atferd. Vi har begge gjennom egne erfaringer fått en stor interesse for dette temaet, ikke bare har vi opplevd utagerende situasjoner selv, men det har også vært et svært sentralt tema gjennom hele studieløpet. Vi opplever at utagerende atferd er dagsaktuelt, hvor det får plass både i medier, i undervisningen på universitetet og hos lærere som allerede er i arbeidslivet. Det er ikke bare informantene våre som har fattet interesse rundt denne oppgave. Også andre lærere har uttrykt sitt engasjement rundt eventuelle funn, dette underbygger og forsterker hvor aktuelt temaet er i dagens skole.
I denne studien har vi benyttet oss av kvalitativ metode for å undersøke problemstillingen; «hvordan legger lærere til rette for inkludering av elever med utagerende atferd i skolen». Vi har samlet inn datamaterialet ved bruk av semistrukturert intervju. Vi benyttet oss av en tematisk analysemodell for å analysere det innsamlede datamaterialet.
Gjennom arbeidet med å undersøke hvordan lærerne arbeider med å inkludere elever med utagerende atferd kommer det frem mange gode refleksjoner. Våre funn viser begrepsforståelsen rundt både utagerende atferd og inkludering, viktigheten av gode og trygge relasjoner, samarbeidet læreren benytter seg av og klassemiljø. I arbeidet med å inkludere elever med utagerende atferd kommer det tydelig frem hos våre informanter at det er avgjørende at det er opparbeidet en aksept og toleranse for mangfoldet som finnes i en klasse. Dette vil være en stor og viktig faktor i arbeidet med å inkludere elever med utagerende atferd
Fra blikk til strek
Denne masteravhandlingen undersøker potensialet i en utforskende tilnærming til observasjonstegning. Dette er en metode som tradisjonelt har hatt en sterk posisjon i norsk skole, men som etter mine observasjoner i skolen ser ut til å være mindre fremtredende i nyere tid. Formålet er å utforske møtet mellom elever og observasjonstegning, med fokus på hvordan ulike tegneredskaper påvirker prosessen. Avhandlingen formål er å utvikle en dypere forståelse av hvordan observasjonstegningen kan få en større plass i undervisningen for å fremme en variert tegneundervisning. Undersøkelsen har et fenomenologisk ståsted og er utformet som en kvalitativ casestudie. Datainnsamlingen ble utført gjennom deltagende observasjon i skolen, med feltnotater som ble analysert gjennom fenomenologisk beskrivelse og reduksjon. Undersøkelsen ble også utført gjennom mitt eget utforskende arbeid, en hundre dagers reise i tegneprosess med fokus på tegneredskaper og observasjonstegning. Teorier som ligger til grunn for undersøkelsen inkluderer erfaringsbasert læring, sosialt samspill, tegneredskaper og motivasjon. Resultatene viser at sosialt samspill er sentralt, hvor interaksjoner mellom lærer og elever skaper et støttende miljø med glede og engasjement. Det sosiale samspillet i tegneundervisningen viser seg å ha et stort læringspotensial. Tegning kan fremkalle sterke følelser, med elever som kritiserer egne ferdigheter. Estetiske læringsprosesser gir nye sanseerfaringer og meningsskapende opplevelser. Variasjon av redskaper gir elevene frihet til å finne ut hva som fungerer best for dem. Sanselig nærvær er et sentralt funn, med forskjeller i elevenes utholdenhet og utfordringer med å fokusere. Flytsonen oppleves både av elevene og meg, og øvelse er avgjørende for redskapskontroll og koordinasjon mellom øye og hånd. Dette er en viktig innsikt i arbeid med tegneundervisningen i skolen. Selv om jeg har fokusert på tegningen av tredimensjonale objekter, har jeg også utforsket todimensjonale bilder som et supplement i variert undervisning. Denne avhandlingen gir en dypere forståelse av prosessene i tegneundervisning med observasjonsøvelser, og innsiktene danner et grunnlag for videre didaktisk utvikling.This master´s thesis explores the potential of an exploratory approach to observational drawing. Traditionally, this method has held a strong position in Norwegian schools, but my observations suggest it has become less prominent in recent times. The aim is to examine the interaction between students and observational drawing, focusing on how various drawing tools influence the process. The purpose of the thesis is to develop a deeper understanding of how observational drawing can be more integrated into teaching to promote diverse drawing instruction. The study adops a phenomenological perspective and is designed as a qualitative case study. Data collection was conducted through participant observation in schools, with field notes analyzed using phenomenological description and reduction. The investigation also included my own exploratory work, a hundred-day journey in drawing process focusing on drawing tools and observational drawing. The theories underpinning the study include expreriential learning, social interaction, drawing tools and motivation. The results reveal that social interaction is central, with interactions between teachers and students creating a supportive envionment filled with joy and engagement. Social interaction in drawing instruction has significant learning potential. Drawing can evoke strong emotions, with students who criticizes their own skills. Aestetic learning processes provide new sensory experiences and meaningful engagements. The variety of tools offers students the freedom to discover what works best for them. Sensory presence is a key finding, highlighting differences in students` endurance and challenges in maintaining focus. Both the students and I experienced flow states, where practice is cruicial for tool control and coordination between the eye and hand. This insight is vital for drawing instruction in schools. Although I have focused on drawing three-dimensional objects, I have also explored two-dimensional images as a supplement in varied teaching. This thesis provides a deeper understanding of the processes in drawing education through observational exercises, and the insights form a foundtation for further didactic development
Mellom rett og realitet: En analyse av hvordan barns synspunkt blir vektes i nemndsvedtak
Barn har rett til å bli hørt i saker som gjelder deres liv – særlig når det gjelder noe så inngripende som omsorgsovertakelse. Denne masteroppgaven undersøker hvordan barns stemme vurderes og vektlegges i barneverns- og helsenemndas vedtak om omsorgsovertakelse. Studien bygger på en kvalitativ tematisk analyse av 14 vedtak der barneverntjenestens begjæring ikke ble tatt til følge. Funnene viser en formell anerkjennelse av barnets rett til medvirkning, men også et tydelig gap mellom prinsipp og praksis. Funnene viser at barns medvirkning ofte fremstår som symbolsk snarere enn reell, og at vurderingene bærer preg av antakelser om modenhet og varierende praksis. Studien løfter frem faktorer som svekker og styrker barns innflytelse, og aktualiserer spørsmål om rettssikkerhet og behovet for mer nyanserte vurderinger i nemndas arbeid. Studien peker på behov for økt bevissthet og tydeligere begrunnelser i nemndspraksis.Children have the right to be heard in matters that affect their lives – especially in decisions as intrusive as care orders. This master's thesis examines how children's voices are assessed and weighted in decisions made by the Norwegian County Social Welfare Board (barneverns- og helsenemnda) regarding care orders. The study is based on a qualitative thematic analysis of 14 decisions where the child welfare service’s request for a care order was not granted. The findings reveal a formal recognition of the child’s right to participate, but also a clear gap between principle and practice. Children's participation often appears symbolic rather than genuine, and the assessments are marked by assumptions about maturity and inconsistent practices. The study highlights both weakening and strengthening factors affecting children's influence and raises concerns about legal safeguards and the need for more nuanced evaluations in the Board’s decisions. The findings indicate a need for greater awareness and clearer justifications in the Board’s practice
Medbestemmelse - en rakettmotor for innovasjon (hvis man vil)
I denne masteroppgaven ser jeg på hvordan tillitsvalgte i politiet opplever muligheten til å bidra i utviklingsprosesser gjennom medbestemmelse etter innføring av nærpolitireformen. Et av effektmålene med reformen var å få; Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap (Justis-og-beredskapsdepartementet, 2016), og min studie tar for seg hvordan medbestemmelsen er opplevd anvendt av tillitsvalgte i arbeidet med dette målet.
Problemstillingen er; Hvordan er tillitsvalgtes subjektive opplevelse av muligheten til å bidra i utviklingsprosesser gjennom medbestemmelse etter nærpolitireformen? Oppgaven er en kvalitativ casestudie av tillitsvalgtrollen blant tillitsvalgte på ulike nivå i ulike politidistrikt i Norge, som er tilfeldig plukket ut gjennom bidrag fra de ulike fagforeningene i politiet. Det er gjennomført semistrukturerte individuelle dybdeintervju for å innhente data. Jeg har benyttet to studier som teoretisk rammeverk for oppgaven; The transformation of employee participation: Consequences for the work environment (Busck et al., 2010), som gir en forståelse i utviklingen av medbestemmelsessystemet, og hvilken påvirkning dette har for arbeidsmiljøet, og Employee‐driven innovation: extending the license to foster innovation (Kesting & Ulhøi, 2010), som tar for seg drivere for medarbeiderdrevet innovasjon. Med grunnlag i dette teoretiske rammeverket, har jeg gjennomført en tematisk analyse av data.
Funn i studien peker på at tillitsvalgte opplever at rommet for å drive medbestemmelse påvirkes av mulighet til å påvirke jobbkrav og opplevd gjennomslag. Den opplevde verdien av å bidra i prosesser påvirkes også av opplevd gjennomslag og opplevd tillit til arbeidsgiver. Den opplevde evnen til å bidra til utvikling påvirkes også av tilliten mellom partene og av muligheten til å påvirke jobbkravene. Spesielt interessant er det at medbestemmelsessystemet oppleves benyttet lite til utviklingsarbeid blant de tillitsvalgte.In this master's thesis, I look at how shop stewards in the police experience the opportunity to contribute to development processes through co-determination after the introduction of the police reform. One of the impact goals of the reform was to achieve; A police force that creates better results in a culture characterized by openness and trust through good leadership and active collaboration (Justis-og-beredskapsdepartementet, 2016), and my study addresses how co-determination has been experienced by shop stewards in the work with this goal.
The research problem is; How is shop stewards' subjective experience of the opportunity to contribute to development processes through co-determination after the police reform? The thesis is a qualitative case study of the shop steward role among shop stewards at different levels in different police districts in Norway, who are randomly selected through contributions from the various unions in the police. I have collected data through in-depth semi-structured individual interviews. As the theoretical framework for the study I’ve used; The transformation of employee participation: Consequences for the work environment (Busck et al., 2010), which provides an understanding of the development of the co-determination system, and the impact this has on the work environment, and Employee-driven innovation: extending the license to foster innovation (Kesting & Ulhøi, 2010), which also addresses the drivers of innovation. Based on this theoretical framework, I have conducted a thematic analysis of data.
Findings in the study indicate that shop stewards experience the oppurtunity for co-determination is influenced by the opportunity to influence job demands and experience of success. The earned value of contributing to process is also influenced by experienced success and experienced trust in the employer. The perceived oppurtunity to contribute to development is also influenced by trust and the opportunity to influence job requirements. It is particularly interesting that the co-determination system is perceived as being of little use for development among shop stewards
ESRS som katalysator for bærekraftige forretningsmodeller
Denne masteravhandlingen har utforsket hvordan selskaper tilpasser seg og håndterer CSRD gjennom kravene til rapportering i ESRS. Studien ser på hvordan, og om, ESRS fungerer som en katalysator for utviklingen av mer bærekraftige forretningsmodeller. I en kvalitativ casestudie av fire selskaper undersøker avhandlingen det institusjonelle presset som kommer av ESRS, og hvordan dette påvirker selskapene. Funnene indikerer at ESRS skaper et institusjonelt press til endring i selskapenes forretningsmodeller og indikerer en vridning mot en bærekraftig forretningsmodell. Dette har konsekvenser og bidrar til selskapenes miljøpåvirkning, konkurranseevne og til definisjonen av hva som er verdi.This master's thesis has explored how companies adapt to and manage CSRD through the reporting requirements in ESRS. The study examines how, and if, ESRS functions as a catalyst for the development of more sustainable business models. In a qualitative case study of four companies, the thesis investigates the institutional pressure that arises from ESRS, and how this affects the companies. The findings indicate that ESRS creates an institutional pressure for change in the companies' business models and indicates a shift towards a sustainable business model. This has consequences and contributes to the companies' environmental impact, competitiveness, and to the definition of what constitutes value
Naturerfaringer som åpning til skapende prosesser i harde naturmaterialer, muligheter i naturen og i naturmaterialer. Hvordan påvirker naturerfaringene mine kunstneriske valg i prosesser med naturmaterialer
Side ved side, fram og tilbake har kunnskap blitt tilegnet gjennom teori, refleksjon og oppdagelser i undersøkelsene gjennom studiet. Søk i litteratur og arbeidsprosessene på verksted samt glimt til andre kunstnere som skaper i naturmaterialer har foregått samtidig.
Interesse for naturen og dens mangfold er i dagens samfunn et tema på flere arenaer. Mine prosjekter er et lite bidrag til å ivareta den mangfoldige naturen vi er en del av. Jeg ønsker å sette søkelyset på naturen og mulighetene med naturmaterialer med naturopplevelser i den kreative prosessen.
Naturens former og materialer vil kunne vekke følelser og tanker i kreative uttrykk som er bygget på tidligere erfaringer og nye erfaringer i arbeidsprosessen. Interesse for naturen og dens mangfold er i dagens samfunn et tema på flere arenaer. Mine prosjekter er et lite bidrag til å ivareta den mangfoldige naturen vi er en del av.
Metodologien som er benyttet i masteroppgaven er Art Based Reseach, en kvalitativ metode i forskning jeg har benyttet i skapende prosesser gjennom dokumentasjon med feltnotatbok og fotografier. I masteroppgaven er egne erfaringer og nyervervede erfaringer i skapende prosesser sammen med aktuelle teori på området grunnlaget for drøftingen.
Naturmaterialer kan være med på å sette søkelyset på hva naturen kan gi av skapende prosjekter i kunstnerisk utfoldelse. Gjennom utforskertrang viser undersøkningen at skapende prosesser med naturerfaringer som bakgrunn gir skaperglede og engasjement.Throughout the study, knowledge has been gradually shaped through theory, reflection, and discovery—moving side by side, forward and back again. The process has involved both literature review and hands-on work in the studio, alongside glimpses into the practices of other artists working with natural materials.
There is growing interest in nature and its diversity across many areas of today’s society. My projects represent a small contribution to preserving the rich and varied natural world we are part of. Through my work, I aim to highlight nature itself, as well as the creative possibilities of working with natural materials and using nature’s own tools in the artistic process.
The forms and materials found in nature have the power to evoke emotion and inspire thought. An appreciation for nature and its diversity is crucial in our time. Sustainability, reuse, and the protection of natural areas are necessary to counteract the consequences of uncritical consumption. My projects seek to raise awareness of these issues and contribute—albeit on a small scale—to the safeguarding of our natural environment.
This master’s project is grounded in the methodology of art-based research, a qualitative approach that explores creative processes, and is supplemented by elements of quantitative research. A field notebook and photography have been used as documentation methods. Throughout the thesis, personal experiences from the creative process are discussed alongside relevant theoretical perspectives.
Natural materials can serve as both medium and message—emphasizing what nature can offer in artistic expression and helping preserve an appreciation for the environment. The study shows that creative art fosters joy, engagement, and a desire to explore
Hvordan forsto norske leger årsaken til sykdom i det 19. århundret - en studie av norske tidsskrift i perioden 1840-1880
Oppdagelsen av bakterien Mycobacterium tuberculosis som direkte årsak til sykdommen tuberkulose, av Robert Koch i 1882, endret forståelsesrammene for sykdom så drastisk at endringen ofte blir omtalt som den bakteriologiske revolusjon. Forståelsen av sykdom før denne endringen, baserte seg på medisinske tradisjoner som ofte kan spores tilbake til antikken. Behandlingsmetoder, teorier om hvordan sykdom forplantet og hvordan sykdom spredte seg, fulgte tydelige tradisjonelle medisinske forståelsesrammer som kan gjenkjennes fra antikken. Mot slutten av 1700-tallet begynner tradisjonelle forståelsesrammer å bli utfordret. Forståelsen av verden, skulle begrunnes i vitenskap og rasjonelle analyser. Innenfor medisinhistorie kan 1800-tallet omtales som en slags overgangsperiode. Samtidig som nye teorier om årsaken til sykdom ble presentert og diskutert, var mye av de tradisjonelle sykdomsforståelsene til stede. Det er derfor av interesse å undersøke akkurat disse teoriene og debattene, i tiden hvor de største endringene i medisinsk historie tok plass.
Kartleggingen av norsk medisinsk praksis er krevende. Mangelen på norske institusjoner for utdanning og praksis, gjorde at norsk medisinsk fagmiljø var lite. I første halvdel av 1800-tallet ser man tendenser til et voksende fagmiljø. Etableringen av et norsk universitet med et eget medisinsk fakultet, og byggingen av Rikshospitalet, la til rette for utviklingen av et helnorsk medisinsk fagmiljø med sterke internasjonale relasjoner. Et spørsmål som er relativt lite utforsket, er hvordan dette fagmiljøet forsto årsaken til sykdom. Ved å gjennomgå publikasjoner i landets viktigste, og eneste medisinske tidsskrift fra 1840-1884, Norsk Magazin for Lægevidenskapen, er det tydelig at årsaken til sykdom ikke er entydig. Teorier om soppsporer, arvelighet, smitte og miasma forteller om de mange utfordringene 1800-tallets leger sto ovenfor i sin samtid. Det fremkommer også at Norsk fagmiljø må anses som etablert mot midten av 1800-tallet. Publikasjoner i Magazinet, viser til et fagmiljø som baserte sine teorier på egen empiri og forskning. Selv om mye av forståelsesrammene for sykdom kom fra utlandet, var norske leger selvstendige i konklusjonene sine. Man kan derfor snakke om en sykdomsforståelse som kan omtales som særegen for Norge. Sykdomsforståelse i det 19. århundret, må forstås på premissene som var aktuelle i samtiden. Identiteten til en sykdom, kan derfor ikke sammenlignes før og etter bakteriologiens gjennombrudd, selv om det er snakk om samme sykdom. Det er dermed grunnlag for å hevde at for eksempel spedalskhet, som vi i dag omtaler som en bakteriell infeksjonssykdom, ble forstått som, og dermed hadde en identitet som, en arvelig sykdom i Norge på 1800-tallet.The discovery of the bacterium that causes tuberculosis by Robert Koch in 1882 transformed the conceptual frameworks of disease so profoundly that the change is often referred to as the bacteriological revolution. Prior to Koch’s discoveries, understandings of disease were rooted in medical traditions that can be traced back to antiquity. Approaches to treatment, and theories about how diseases developed and spread, were largely shaped by long-standing medical traditions rooted in antiquity. Toward the end of the 18th century, however, these traditional frameworks began to face increasing challenges. A growing emphasis on science and empirical investigation began to reshape how the natural world, and by extension, disease was understood. In the history of medicine, the 19th century can be seen as a period of transition: while new ideas about the causes of disease emerged and were actively debated, older explanatory models continued to hold sway. This makes it especially relevant to study the competing theories and ongoing debates during a time of profound transformation in medical thought. Mapping Norwegian medical practice during this period is challenging. The lack of institutions for education and clinical practice in Norway meant that the country had a limited medical professional environment. However, in the first half of the 19th century, signs of a growing professional community began to emerge. The establishment of a Norwegian university with a medical faculty, along with the construction of the national hospital (Rikshospitalet), laid the foundation for the development of a distinctly Norwegian medical profession capable of competing with other "enlightened" nations.
One question that remains relatively unexplored is how this professional community understood the causes of disease. A review of publications in the country’s most important, and only, medical journal between 1840 and 1884, Norsk Magazin for Lægevidenskaben, reveals that the causes of disease were understood in highly ambiguous terms. Theories involving fungal spores, heredity, contagion, and miasma illustrate the numerous challenges 19th-century physicians faced in their time. The sources also suggest that by the mid-19th century, the Norwegian medical profession had become well established. Publications in Magazinet reflect a professional environment that based its theories on empirical observation and independent research. While much of the conceptual framework for understanding disease was influenced by developments abroad, Norwegian physicians arrived at their own conclusions. One can therefore speak of an understanding of disease that was, in some respects, unique for the Norwegian medical professional community.
Understanding disease in the 19th century must be framed by the contemporary conditions of the time. The identity of a disease cannot be directly compared across the pre- and post-bacteriological eras, even when referring to the same condition. It is thus reasonable to argue that, for example, leprosy which today is classified as a bacterial infectious disease is regarded as a hereditary condition in 19th century Norway
The Role of Technology in Enhancing ESG Reporting in Salmon Farming
This study explores how digital technologies, specifically Software as a Service (SaaS), Internet of Things (IoT), blockchain, and Artificial Intelligence (AI), can enhance Environmental, Social, and Governance (ESG) reporting in the salmon farming industry. Through a qualitative case study approach, insights were gathered from semi-structured interviews with sustainability managers of two major salmon farming companies, alongside four experts in ESG software development, consulting, and corporate ESG implementation. The findings indicate that digital tools significantly improve transparency, traceability, and data reliability; however, their effective implementation is often challenged by organizational barriers, regulatory complexities, and fragmented data systems. Drawing on stakeholder theory, institutional theory, organizational transparency theory, and existing literature, the study highlights how regulatory standards, technological innovation, organizational capacity, and market pressures drive digital transformation in ESG reporting. Key strategic enablers identified for successful ESG digitalization include cross-departmental collaboration, executive commitment, a data-driven culture, regulatory alignment, technological integration, stakeholder engagement, and effective change management.
The study concludes that technological innovations in ESG reporting not only strengthen compliance and stakeholder trust but also enhance transparency, improve data accuracy, and facilitate real-time monitoring. By streamlining data collection and reporting processes, these technologies enable salmon farming companies to meet regulatory demands more efficiently while boosting credibility with investors, consumers, and policymakers. Additionally, the integration of digital tools supports better risk management and long-term sustainability planning, positioning the salmon farming industry for competitive advantage and resilient growth in an increasingly regulated and sustainability-focused market
«Det er hyggeligere hvis du samarbeider»: En kvalitativ metaetnografi om pasienterfaringer med uformell tvang i psykisk helsevern
Bakgrunn: Uformell tvang i psykisk helsevern er intervensjoner og handlinger som ikke er vedtakspliktig og som ofte kan være skjult, noe som gjør at lovverket har begrenset mulighet til å regulere denne typen tvang og maktbruk. En stor andel tidligere forskning er rettet mot formell tvang, er fra helsepersonells perspektiv, en annen kontekst eller berører uformell tvang overfladisk. Pasientens egne erfaringer i konteksten av psykisk helsevern blir derfor viktig å løfte frem i forbedringen av tjenestetilbudet og kvalitetsutviklingen av klinisk praksis.
Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan pasienter opplever og erfarer uformell tvang i psykisk helsevern for voksne.
Metode: Studien er en kvalitativ metasyntese med metaetnografi som utviklet av Noblit og Hare (1988). Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk som resulterte i syv kvalitative primærstudier som utgjør studiens empiriske grunnlag. Dataen ble behandlet etter trinnene i en metaetnografi. Lines of argument ble anvendt som analyseverktøy.
Resultater: Analysen og syntesen resulterte i metatemaene I) gjør som du blir fortalt, ellers.., II) de bestemmer uansett, og III) bare spill spillet, bli ferdig. Metatemaene har tilhørende undertemaer hvor sentrale funn er at trusler, psykologisk press og maktstrukturer er mekanismer for uformell tvang. Avskrivning av pasientperspektivet, håpløshet og manglende reelle valgmuligheter er opplevelser av uformell tvang. Erfaringer med uformell tvang er utviklingen av motstrategier og mistillit til helsepersonell og helsevesenet.
Konklusjon: Uformell tvang manifesteres ikke bare gjennom konkrete handlinger, men også gjennom en underliggende maktubalanse mellom pasient og helsepersonell hvor pasienters perspektiv og autonomi ofte avvises og bagatelliseres. Uformell tvang forblir skjult i kombinasjonen av helsepersonells arbeid i gråsoner, og pasientens begrensede mulighet til å uttrykke uenigheter.
Nøkkelord: uformell tvang, pasientperspektivet, makt, behandlingspress.Background: Informal coercion in mental health care refers to interventions that are not subject to formal decisions and may be hidden within daily routines. This limits the effectiveness of legislation in regulating informal coercion and the use of power. Much of the previous research has focused on formal coercion, comes from the perspective of healthcare professionals, is set in a different context, or only touches on informal coercion superficially. Therefore, highlighting patient’s own experiences within the context of mental health care is important for improving services and developing the quality of clinical practice.
Aim: The aim of this study is to investigate how adult patients experience and reflect on informal coercion in mental healthcare.
Method: The study is a qualitative metasynthesis using meta-ethnography as developed by Noblit and Hare (1988). A systematic literature search was conducted, resulting in seven qualitative primary studies forming the empirical basis of the study. The data were processed according to the steps of meta-ethnography, with Lines of argument used as the analytical tool.
Results: The analysis and synthesis resulted in the following meta-themes: I) do as you are told, or else..., II) they decide anyway, and III) just play the game, get it over with. The meta-themes have related subthemes, where key findings are that threats, psychological pressure, and power structures are mechanisms of informal coercion. The dismissal of the patient perspective, hopelessness, and lack of real choices are experiences of informal coercion. Experience with informal coercion also leads to the development of counterstrategies and mistrust toward healthcare professionals and the healthcare system.
Conclusion: Informal coercion is manifested not only through concrete actions, but also through an underlying power imbalance between patient and healthcare professionals, where the patients’ perspectives and autonomy are often dismissed and trivialized. Informal coercion remains hidden due to the combination of healthcare professionals working within legally grey areas and the patient’s limited ability to express disagreement
Keywords: informal coercion, patient perspective, power, treatment pressur