USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Jenteroller i fantastisk litteratur - En komparativ analyse av hovedkarakterene i Villdyr og Nordlys: Reisen til Jotundalen
No full textDenne masteroppgaven gjør en analyse av romanen Villdyr av Håkon Marcus og tegneserien Nordlys: Reisen til Jotundalen av Malin Falch, der hovedfokuset er en analyse av hovedkarakterene Embla og Sonja. I tillegg drøftes hvordan en analyse av bøkene kan brukes i undervisning om kjønn og kjønnsstereotypier. Problemstillingen blir derfor: På hvilken måte blir kjønnsstereotypier og holdninger til kjønn opprettholdt eller utfordret i fremstillinger av jentekarakterer i fantastisk barnelitteratur, og hvordan kan litteraturen brukes i norskundervisning for å fremme refleksjon rundt dette?
For å svare på denne problemstillingen brukes komparativ analyse, som også er utgangspunktet for hvordan elevene skal arbeide med bøkene for å reflektere over kjønn i norskfaget. Teorien tar utgangspunkt i at kjønn konstrueres av samfunnet, og presenter holdninger til kjønn vi finner i dag.
Funnene viser at bøkene både utfordrer og opprettholder stereotypiske holdninger, men på ulike måter. Romanen bruker litterære virkemidler, som ironi, kontrast og symbol, for å utfordre kjønnsstereotypiene i den primære verdenen, mens tegneserien bruker ansiktsuttrykk og verbaltekst. Funnene viser også at begge de sekundærverdenene gjentar kjente mønstre fra eventyrene, der kvinnelige karakterer blir reddet av menn. Samtidig utfordres kjønnsrollene også her, blant annet gjennom at både Embla og Sonja tar egne valg og initiativ.
Den didaktiske refleksjonen viser hvordan komparativ analyse kan brukes for å diskutere kjønn i undervisningen. Gjennom å samtale om og drøfte hvordan virkemidlene brukes for å presentere kjønn, får elevene utviklet kritisk tenking og tekstkompetanse
Intentions of housing developers to reuse wood materials in buildings
No full textThe environmental impacts of the construction industry can be decreased by enhancing material circularity. This study explored the psychological factors that influence the intention of housing developers to use recycled wood materials in construction projects. A cross-sectional survey (n = 138) was conducted in the fall of 2022 in southern Norway. A conceptual model was developed and tested to integrate the theory of planned behavior and institutional theory. The model incorporates three behavioral variables (behavioral attitude, subjective norms, and perceived behavioral control), regulatory and market factors, and previous reuse behavior to investigate their direct and indirect impacts on reuse intention. Partial least squares structural equation modeling was used to test the hypotheses. In addition, a bootstrapping test was used to examine the potential mediating effects. The conceptual model explained a large proportion ( = 53 %) of the intentions of housing developers to use recycled wood materials in construction projects in the next 5 years. The results reveal that previous reuse behavior, behavioral attitude, perceived behavioral control, and regulatory and market factors positively impact the intention to use recycled wood materials, while subjective norms do not have a significant effect. This suggests that changes in the use of recycled materials do not originate from consumer requirements. Easy access to materials, information, and suitable regulations and standards can improve the intention to use recycled wood in construction projects. Thus, this may be a first step toward establishing an industrialized value chain for recycled wood materials for construction.publishedVersio
Domestic Violence and Digital Responses in Kosovo
No full textIn April 2024 two femicide cases in Kosovo sparked widespread public reactions and debates on social media platforms such as Facebook and TikTok. These two cases received particular attention, as the two women were killed within the span of a single week by their male relatives. The president of Kosovo declared a national day of mourning for the two women and in remembrance of all women who have been killed in the country in recent years. After the incidents, Kosovo undertook several legal and institutional measures to strengthen its response to domestic violence (UN Women, 2024).
Despite legal reforms and institutional efforts to address the issue, the persistence of gender-based violence and particularly the societal attitudes surrounding it, remains overlooked in existing research. While prior studies have focused on legal frameworks and policy responses, less attention has been paid to the digital spaces where public opinion is formed and expressed. This study addresses this gap by exploring how the two femicide cases are discussed in online comments. Employing a qualitative research design, this thesis uses reflexive thematic analysis informed by Braun and Clarke’s six-phase approach to analyse 60 social media comments collected from Facebook and TikTok. This thesis uses contextualist epistemology and draws on feminist linguistic theory, particularly by Deborah Cameron, to interpret how language reinforces gender inequality. Moreover, this study will explore cultural and traditional norms in Kosovo by engaging with the old customary law known as Kanun of Lekë Dukagjini. This customary law has for centuries been an important part of the Kosovo Albanian identity (Cenaj & Koseni 2023).
In applying reflexive thematic analysis, this research will particularly focus on what themes that exists in online comments about the two victims that got killed and those protesting in their behalf. As a result of the analytical method, three themes were developed; Blaming the victim, Criticizing the protestors and Kanun of Lekë Dukagjni: a justification or resistance
Boligeierskap som mål. En kvalitativ studie om Nav-veilederes opplevelse av eget arbeid
No full textBakgrunn: I Norge er boligeierskap et ideal og en stor andel av befolkningen eier sin egen bolig. Forskning viser en klar sammenheng mellom lav sosioøkonomisk posisjon og dårlige boforhold. Bolig ses som en av de fire velferdspilarene, sammen med arbeid, helse og utdanning. Startlån, et økonomisk virkemiddel i Husbanken, gir vanskeligstilte på boligmarkedet mulighet til å kjøpe egen bolig. Behandlingen av startlån er delegert til kommunene, og i noen kommuner er dette ansvaret lagt til Nav.
Formål: Studien har som formål å utforske opplevelsen til veiledere som arbeider med behandling av startlån i Nav. Ved å få innsikt i Nav-veiledernes opplevelser, håper jeg studien kan bidra til videreutvikling av tjenesten og fremme helsen til mennesker i lav sosioøkonomisk posisjon.
Metode: Studien er basert på et kvalitativt design, hvor det er gjennomført intervjuer av seks Nav-veiledere. Fokus for intervjuene var deres opplevelse av eget arbeid. Utvalget har som arbeidsoppgave å behandle søknader om startlån.
Resultater: Informantenes opplevelse påvirkes av et samfunn preget av dyrtid og høye boutgifter. Husbankens retningslinjer er generelle, og mens noen verdsetter handlingsrommet til å utøve skjønn, savner andre mer konkrete føringer. Behovet for å eie bolig ses i lys av et utleiemarked som informantene beskriver som utrygt og uregulert. Ifølge informantene har målgruppen for startlån endret seg de siste årene, da de med lavest sosioøkonomisk posisjon ofte mangler betjeningsevne. Det beskrives et behov for tettere oppfølging og informantene uttrykker et ønske om mer ressurser for å jobbe mer hensiktsmessig.
Diskusjon: Studien viser at informantenes opplevelser av behandling av startlån i Nav er preget av et samfunn som endrer seg raskt. Selv om mange setter pris på handlingsrommet til å utøve skjønn, mener andre at tydeligere føringer er nødvendig. Informantene beskriver en endret målgruppe som nå omfatter mennesker med en noe høyere sosioøkonomisk posisjon. Økonomisk svingninger skaper et behov for oppdatert forskning slik at helsefremmende tiltak videreutvikles og tilpasses samfunnet vi lever i.Background: In Norway, home ownership is an ideal and a large proportion of the population owns their own home. Research shows a clear correlation between low socioeconomic position and poor living conditions. Housing is seen as one of the four pillars of welfare, along with work, health and education. Start-up loans, a financial instrument of the Norwegian State Housing Bank, give disadvantaged people in the housing market the opportunity to buy their own home. The processing of start-up loans is delegated to the municipalities, and in some municipalities this responsibility is assigned to Nav.
Purpose: The purpose of this study is to explore the experience of supervisors who work with the processing of start-up loans in Nav. By gaining insight into the experiences of Nav supervisors, I hope the study can contribute to the further development of the service and promote the health of people in a low socioeconomic position.
Method: The study is based on a qualitative design, where interviews were conducted with six Nav supervisors. The focus of the interviews was their experience of their own work. The sample's task is to process applications for start-up loans.
Results: The informants' experience is influenced by a society characterized by expensive times and high housing costs. The Housing Bank's guidelines are general, and while some value the latitude for action to exercise discretion, others lack more specific guidelines. The need to own a home is seen in the light of a rental market that the informants describe as unsafe and unregulated. According to the informants, the target group for start-up loans has changed in recent years, as those with the lowest socioeconomic position often lack the ability to service. A need for closer follow-up is described, and the informants express a desire for more resources to work more appropriately.
Discussion: The study shows that the informants' experiences of the processing of start-up loans in NAV are characterized by a society that is changing rapidly. Although many appreciate the latitude for action to exercise discretion, others believe that clearer guidelines are necessary. The information describes a changed target group that now includes people with a somewhat higher socioeconomic position. Economic fluctuations create a need for updated research so that health-promoting measures are further developed and adapted to the society we live in
GSK – En formalitet eller kompetanseutvikling? En studie av kompetanseutvikling og læringsutbytte i Luftforsvarets Grunnleggende Spesialistkurs
No full textForsvarets behov for kompetente spesialister er avgjørende for operativ kapasitet. Denne oppgaven undersøker hvordan deltakere på Grunnleggende Spesialistkurs i Luftforsvaret opplever kursets relevans, hvilket læringsutbytte de har fått, og hvilke faktorer som bidrar til at kompetansen anvendes i tjenesten. Problemstillingen drøfter holdninger til kurset, graden av opplevd kompetanse og kjennetegn ved dem som opplever størst utbytte.
Studien er gjennomført som en kasusstudie med metodetriangulering. En spørreundersøkelse ble besvart av 43 spesialister, og åtte ble intervjuet i dybden. Spørreundersøkelsen målte motivasjon, læringsutbytte og anvendelse av kursinnhold, mens intervjuene kartla erfaringer og organisatoriske forhold. Dataene er analysert deskriptivt, med korrelasjonsanalyser for å utforske sammenhenger, og tematisk i transkriberte intervjuer. Etiske hensyn, validitet og reliabilitet er ivaretatt ved standardisert instrumentbruk og transparens om utvalg og svarprosent. Hovedfunnene viser at et stort flertall av deltakerne opplever GSK som nyttig, særlig innen ledelse, profesjonsforståelse og samarbeid. Over 80 % rapporterer å ha lært noe nytt om kjerneområder, og omtrent tre av fire sier de aktivt bruker lederkompetanse og økt profesjonsforståelse i arbeidshverdagen. Intervjuene bekrefter at kurset gir en felles identitet og refleksjonsarena, men avdekker også at enkelte fagtemaer, som grunnleggende militære ferdigheter og luftoperasjoner, er mindre relevante for alle spesialister. Studien viser videre at høy motivasjon for læring preger deltakerne, og at selv foreløpig mindre motiverte elever ofte oppnår like godt utbytte som de mest motiverte. Erfaringen ble bedre når kurset ga rom for refleksjon og praktisk øvelse, men manglende differensiering mellom erfaringsnivåer trekkes frem som en svakhet. Organisatoriske rammer, særlig støtte fra nærmeste leder, mulighet for øving og anerkjennelse av ny kompetanse, er avgjørende for at læringen overføres til praksis.
Oppgaven konkluderer med at GSK i hovedsak fungerer etter intensjonene og gir et betydelig kompetanseløft. For å sikre varig effekt anbefales det å styrke støttesystemene rundt kurset, blant annet ved mentorordninger, repetisjonsøvelser og forankring hos ledere. Videre kan en differensiert kursmodell tilpasses erfarne og ferske spesialister for å maksimere læringsutbyttet. Studien antyder også behov for undersøkelser av langtidseffekter og effekten av organisatoriske tiltak for å forbedre læringsoverføring i Forsvaret
Rett til språk, grenser og selvbestemmelse gjennom forebyggende seksualundervisning for elever med medfødt døvblindhet
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan spesialpedagoger gjennom tidlig innsats og forebyggende arbeid, kan tilrettelegge kommunikasjon og en helhetlig seksualundervisning for elever med medfødt døvblindhet, med mål om å styrke elevenes forståelse av kroppslig selvbestemmelse og deres evne til å uttrykke og varsle om uønskede seksuelle overgrep. Studien er forankret i et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, og bygger på tre individuelle forskningsintervjuer og ett gruppeintervju med spesialpedagoger fra ulike kommuner i Norge.
Teorigrunnlaget inkluderer perspektiver på kommunikasjon og språkutvikling hos elever med døvblindhet, betydningen av relasjonskompetanse, seksualundervisning, selvbestemmelse, forebyggende arbeid og avdekking av seksuelle overgrep. Det juridiske og etiske rammeverket omfatter blant annet Barnekonvensjonen, FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og Opplæringslova.
Funnene viser at relasjonell trygghet er en grunnleggende forutsetning for læring, utvikling av kommunikative ferdigheter og forståelse av egen kropp og grenser. Seksualundervisning fremstår som et sentralt verktøy for å styrke elevenes bevissthet om kropp, rettigheter og samtykke, og som et tiltak for å forebygge mot overgrep. Samtidig avdekkes det store variasjoner i praksis, hvor tilrettelegging ofte er avhengig av den enkelte spesialpedagogs kompetanse, initiativ og prioriteringer. Fraværet av læringsressurser tilpasset døvblinde elever gjør det særlig utfordrende å igangsette og opprettholde en helhetlig undervisning.
Studien identifiserer et behov for tydeligere strukturer, tverrfaglig samarbeid og kollegaveiledning for å sikre at arbeidet med seksualundervisning og forebygging av overgrep ikke blir personavhengig. Det pekes også på nødvendigheten av å utvikle læringsmateriell, rutiner og kompetansehevingstiltak som tar høyde for kompleksiteten i arbeidet med denne elevgruppa.
Oppgaven konkluderer med at tidlig innsats, målrettet kommunikasjonstilrettelegging og tilgjengelig seksualundervisning er avgjørende for å styrke elevenes rett til selvbestemmelse og forebygge mot mot overgrep. Manglende tilrettelegging utgjør en alvorlig risiko, både for at elever med døvblindhet kan bli utsatt for overgrep, og for at de selv kan utvise seksualisert atferd som ikke forstås eller reguleres i tide.This master's thesis explores how special education teachers, through early intervention and preventive efforts, can facilitate communication and provide comprehensive sexuality education for students with congenital deafblindness. The aim is to strengthen these students’ understanding of bodily autonomy and their ability to express and report unwanted sexual experiences. The study is grounded in a qualitative research design with a phenomenological hermeneutic approach and is based on three individual interviews and one focus group interview with special educators from different municipalities in Norway.
The theoretical framework includes perspectives on communication and language development in students with deafblindness, the significance of relational competence, sexuality education, self-determination, and the prevention and detection of sexual abuse. The legal and ethical foundation includes the UN Convention on the Rights of the Child, the Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD), and the Norwegian Education Act.
The findings indicate that relational security is a fundamental prerequisite for learning, the development of communicative abilities, and an understanding of one’s own body and boundaries. Sexuality education emerges as an important tool to enhance students’ awareness of their bodies, their rights, and the concept of consent. It also serves as a measure to prevent abuse. At the same time, the study reveals significant variation in practice, where facilitation often depends on the individual teacher’s competence, initiative, and priorities. The absence of educational resources adapted to students with deafblindness presents a particular challenge in initiating and sustaining comprehensive instruction.
The study identifies a need for clearer structures, interdisciplinary collaboration, and peer supervision in order to ensure that the work related to sexuality education and abuse prevention is not reliant on individual efforts. It also highlights the importance of developing teaching materials, routines, and professional development initiatives that address the complexity involved in working with this student group.
The thesis concludes that early intervention, targeted communication support, and accessible sexuality education are essential for promoting students’ rights to self-determination and for preventing abuse. Lack of proper facilitation poses a serious risk, both in terms of students with deafblindness being subjected to sexual abuse and in terms of them potentially displaying sexualized behavior that is not properly understood or addressed
«Matte på norsk» - Tidligere nyankomne elevers erfaringer av matematikkundervisningen i Norge
No full textMålet for denne studien har vært å få innsikt i tidligere nyankomnes erfaringer av matematikkundervisningen i tiden etter at de kom til Norge, med fokus på språklige og kontekstuelle forhold. Videre har studien hatt som mål å få innsikt i hvordan tidligere nyankomne elever som har utdannet seg som lærere bruker sin erfaring i sin undervisningspraksis. Gjennom sju individuelle semistrukturerte intervjuer med tidligere nyankomne elever, hvor tre av dem i dag er lærere, har deres erfaringer blitt synliggjort. Analysen er gjennomført med refleksiv tematisk analyse.
Bakgrunnen for denne studien ligger ved et økende språklig og kulturelt mangfold i den norske matematikkundervisningen. Selv om matematikk ofte blir sett på som et universelt og rasjonelt språk, viser nyere forskning på feltet at språklige og kulturelle faktorer er sentrale for elevers utvikling i matematikkfaget. Funnene i denne studien støtter opp under eksisterende forskning. De tidligere nyankomne elevene opplever at deres språk og kultur i liten grad oppleves som ressurs i undervisningen. Kodebytting forekommer, men med en forventning om at undervisningsspråket foregår på norsk. Ulikheter i språkstruktur mellom norsk og andre språk, likheter og ulikheter mellom fagbegreper og hverdagsspråk er potensielle hindre i vurderingssituasjoner. Disse situasjonene er i stor grad basert på synet av en homogen elevgruppe hvor alle snakker språket like godt. Informantene i denne studien opplever matematikken som lettere og mer praksisnær enn i hjemlandet. Lærerne er bevisste på de utfordringene de flerspråklige elevene i undervisningen møter, og gir utrykk for at de bruker ulike metoder og ekstra tid på begreper for å tilrettelegge undervisningen. De bruker derimot elevens språk i liten grad i undervisningen, selv om en informant meddeler at hun kan ta i bruk sine språk om en elev snakker det samme.
Denne studien bidrar med innsikt som kan støtte utviklingen og bevisstgjøre tematikken for en mer inkluderende matematikkundervisning for nyankomne og flerspråklige elever
Evaluating the direct removal of ammonium from wastewater using extracellular electron transfer-based anammox process
No full textRemoval of nutrients and pollutants from wastewater is essential to protect aquaculture and to mitigate the negative impacts on natural water bodies. Biological wastewater treatment methods are widely considered an efficient and eco-friendly process. The anaerobic ammonium oxidation (anammox) process has gained attention over the conventional nitrification and denitrification process due to several benefits, including lower CO2 emissions, producing less sludge, and requiring less energy. In oxygen-free and ammonium-rich wastewater, anammox bacteria remove nitrogen using nitrite (electron acceptor) and ammonium (electron donor). However, the nitrite availability in wastewater is very limited. Since these autotrophic bacteria have extracellular electron transfer (EET) capabilities, they can transform ammonium into nitrogen gas without the presence of nitrite by interacting with insoluble electron acceptors (electrodes). Among the four major routes of the EET process, the direct contact mechanism between microbes and electrodes is distinguished as promising for overall energy reduction. The process requires extensive research on the reactor configuration, operational parameters, and influential factors to achieve good process efficiency.
There are four objectives in this study, which include assembling and running EET-anammox batch reactors, investigation of the direct ammonium removal using synthetic water, sample collection and analysis, and a literature review.
Two Sequencing Batch reactors (SBR) were assembled and inoculated with the anammox carrier sludge from two different sources. The temperature was maintained at 30°C, and the RPM was 150 throughout the process. Both reactors were fed with synthetic water, where the substrate (NH4+/NO2-) concentration was varied in the feed batch depending on the removal. The removal of ammonium (NH4-N) and nitrite (NO2-N) was observed in two phases. Phase I (day 1 to day 33) was operated at open-circuit potential, and phase II (day 34 to day 89) was at 0.6 V potential supply. With the nitrite supply, the removal of ammonium at open-circuit potential (OCP) (96.6%) was higher than during the potential supply (65.3%) in the Bekkelaget (BK) reactor. In BK, a 0.6V potential condition, the ammonium removal gradually decreased with lowering nitrite supply and slightly increased when completely cut off nitrite. On the contrary, in the Nordre Follo (NF) reactor, the ammonium removal was almost similar in the potential condition (98.6%), that in OCP (100%) with the nitrite supply and decreased with the gradual decrease in the nitrite concentrations. Without the nitrite, a significant removal of ammonium in the NF reactor at the potential supply implies the possibility of anammox-EET activity. Nevertheless, the current generation in both reactors had a similar trend with a short peak and low current values (30-60 µA) during 0.6V anodic potential phase without nitrite supply. A blank test was performed on the ammonium removal without microbes in a 0.6 V potential supply. It can be confirmed that the removal has occurred only in a bioelectrochemical system. From kinetic studies, the stoichiometry demonstrated the relevance of the established anammox stoichiometry
Koder, kapital og kamp: En analyse av barrierer mot horisontal elitemobilitet i Norge
No full textDenne masteroppgaven tar for seg hvilke barrierer som kan hemme horisontal elitemobilitet i Norge, med utgangspunkt i det økonomiske, kulturelle og politiske elitefelt. Ved å analysere hvilke ressurser og adgangsbetingelser som verdsettes i det enkelte elitefelt, søker oppgaven å belyse hvordan enkelte eliteaktører kan ha lykkes med å bevege seg mellom elitefelt. Problemstillingen tar sikte på hvilke barrierer eliteaktører kan møte på ved en horisontal forflytning over til et annet elitefelt, og lyder: Er det en hovedtendens til at norske eliter er strukturert rundt, og preget av, adskilte elitefelt, hvor kapitalspesifikke barrierer kan begrense horisontal elitemobilitet på tvers av elitefelt? Og jeg følger opp med et sekundært forskningsspørsmål: I hvilken grad kan det i Norge observeres en tendens til økende økonomisk dominans blant elitene?
Oppgaven er lagt opp til å være analytisk drøftende og anvender Pierre Bourdieus begreper som analytiske verktøy for å identifisere og drøfte feltspesifikke barrierer i tre utvalgte elitehierarkier, samt Pitirim A. Sorokins teori om sosial mobilitet. Et startpunkt for oppgaven er studien til Flemmen et al., (2017), hvor artikkelforfatterne ved hjelp av statistiske analyser har studert kapitalspesifikkebarrierer i Norge. Metodisk bygger oppgaven på en kvalitativ litteraturstudie og dokumentanalyse av tidligere forskning og offentlige kilder, som suppleres med tre utvalgte kasus på eliteaktører som øyensynlig har forsert barrierer og beveget seg mellom elitefelt: Nicolai Tangen, Erling Gjerdrum Kagge og Jonas Gahr Støre.
Oppgaven er delt i to hoveddeler. I første del redegjøres det for teori, metode og en deskriptiv analyse av de tre elitehierarkiene. Den andre delen analyserer tre hovedkategorier av barrierer der det legges til grunn at de tre elitefeltene utfyller hverandre: materielle barrierer gjør seg sterkere i det økonomiske elitefelt, strukturelle i det politiske elitefelt og ideologiske gjør seg mer gjeldende i det kulturelle elitefelt. Disse drøftes deretter opp mot de tre utvalgte kasus som et illustrativt eksempel på mulige barrierebrytere. Oppgaven konkluderer med at horisontal elitemobilitet i Norge teoretisk sett er mulig, men vanskelig ettersom feltenes spesifikke lukningsmekanismer varierer i form og styrke mellom elitefeltene. Studien peker også på et behov for videre forskning på dynamikk mellom elitefelt i Norge.This masters thesis examines which barriers that may hinder horizontal elitemobility in Norway, based on the economic, cultural and political elite fields. By analyzing which resources and access conditions are valued in each elitefields, this thesis seeks to shed light on how certain elite actors may have succeeded in moving between elitefields. The research question aims to explore which barriers elite actors may encounter when attempting a horizontal transfer to another elitefield, and is formulated as follows: Is there a main tendency for Norwegian elites to be structured around, and characterized by, distinct elitefields, where capital-specific barriers may limit horizontal elitemobility across elitefields? I follow up with a secondary research question: To what extent can an increasing economic dominance among the elites be observed in Norway?
The thesis is designed to be analytically reflective and applies Pierre Bourdies concepts as analytical tools to identify and discuss field-specific barriers in three selected elitehierarchies, as well as Pitirim A. Sorokins theory of social mobility. A starting point for the thesis is the study by Flemmen et al. (2017), in which the authors, through statistical analysis, have studied capital-specific barriers in Norway. Methodologically, the thesis is based on qualitative research and public sources, supplemented with three selected cases of elite actors who have apparently crossed barriers and moved between elitefields: Nicolai Tangen, Erling Gjerdrum Kagge and Jonas Gahr Støre.
The thesis is divided into two main parts. The first part presents theory, method, and a descriptive analysis of the three elitehierarchies. The second part analyzes three main categories of barriers, based on the assumption that the three elitefields complement one another: material barriers are most prominent in the economic elitefield, structural barriers in the political elitefield, and ideological barriers in the cultural elitefield. These are then discussed in relation to the three selected cases as illustrative examples of potential barrierbreakers. The thesis concludes that horizontal elitemobility in Norway is, in theory, possible, but difficult, as the specific closure mechanisms of the fields vary in form and strength between the elitefields. The study also highlights a need for further research on the dynamics between elitefields in Norway
Barrierer for bruk av bærekraftig ifyll i norsk fotball
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvorfor de fleste norske fotballklubber ikke går over til miljøvennlige ifyllsmaterialer i kunstgressbaner, til tross for økende regulering og miljøbekymringer. Kunstgress er en betydelig kilde til mikroplastforurensning, og EU vil forby plastbaserte ifyll innen 2031. Studien kombinerer data fra et nasjonalt baneanleggregister (N = 1364) og en digital spørreundersøkelse (N = 81) for å analysere hvilke faktorer som påvirker overgangen til bærekraftige ifyllsmaterialer. Regresjonsmodeller brukes for å teste om baneegenskaper, som etableringsår, bruksintensitet, geografisk beliggenhet og elitetilhørighet, henger sammen med sannsynligheten for å ta i bruk miljøvennlig ifyll. En sammensatt bærekraftsindeks benyttes også for å vurdere banenes totale bærekraftsprestasjon. Kun 13 prosent av banene har innført miljøvennlig ifyll. Regresjonsanalysene viser at nyere baner og baner lokalisert i Østlandet og Midt- og Nord-Norge har høyere sannsynlighet for å benytte miljøvennlig ifyll, mens elitebaner generelt har bedre miljøprestasjon. I begge modellene ser også nabolagets bærekraftspraksis ut til å ha innvirkning. Resultatene fra klubbundersøkelsen viser at kostnader, usikkerhet rundt ytelse og manglende informasjon er sentrale barrierer. Klubbene trenger støtte i form av bedre finansieringsordninger, tydelige retningslinjer og tettere samarbeid mellom aktører. Studien bygger på diffusjonsteori og institusjonell teori for å forklare hvordan adferd knyttet til teknologiadopsjon formes av både interne forhold og eksterne press. Oppgaven bidrar til litteraturen om bærekraftstransisjoner i idrett ved å undersøke et lite belyst tema og gi innsikter som kan støtte klubber, beslutningstakere og andre aktører i å fremme mer bærekraftige kunstgressløsninger.This thesis studies why most Norwegian football clubs do not switch to environmentally friendly infill materials in artificial turf pitches, despite growing regulations and environmental concerns. Artificial turf is a major source of microplastic pollution, and the EU will ban plastic-based infills by 2031. This study combines data from a national pitch register (N = 1364) and a digital survey (N = 81) to analyse what factors influence the adoption of sustainable infill materials. This study uses regression models to test whether pitch characteristics, such as year of foundation, usage intensity, location, and elite status, are related to the likelihood of adopting environmentally friendly infill. A composite sustainability index is also used to assess overall pitch performance. Only 13 per cent of the pitches have adopted environmentally friendly infill materials. The regression results show that newer pitches and those located in Østlandet and Midt- og Nord-Norge are more likely to adopt environmentally friendly infill, while elite pitches tend to have stronger environmental performance. In both models, neighbouring sustainability practices also appear to influence outcomes. The results from the club survey show that cost, performance uncertainty, and lack of information are key barriers. Clubs need support through better funding schemes, clear guidelines, and stronger collaboration between stakeholders. The research is grounded in diffusion of innovations theory and institutional theory to explain how adoption behaviour is shaped by both internal features and external pressures. This thesis contributes to the sustainability transitions literature in sport by examining an underexplored topic and providing insights that can support clubs, policymakers, and other stakeholders in promoting more sustainable artificial turf solutions