USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
The tear film and meibomian glands in patients with type 2 diabetes: a cross-sectional study
No full textHensikt: Type 2-diabetes (T2DM) kan påvirke den okulære overflaten, særlig tårefilmen og de Meibomske kjertlene. Formålet med denne studien var å undersøke hvordan varigheten av T2DM påvirker disse strukturene, samt å vurdere kjertelatrofi ved hjelp av både en subjektiv metode (Meiboscale) og en objektiv metode (ImageJ).
Metode: Studien er en tverrsnittsanalyse av voksne personer (≥18 år) med T2DM som deltok i prosjektet Diabetes, syn og øyehelse ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, Universitetet i Sørøst-Norge, Kongsberg, i perioden mai 2018 til mai 2020. Deltakerne ble inndelt i to grupper basert på sykdomsvarighet: under 10 år og 10 år eller mer. Alle gjennomgikk undersøkelser av tårefilmens stabilitet (NIKBUT, TMH), sammensetning (osmolalitet, lipidlag) og Meibomsk kjertelfunksjon (utpressbarhet og meibumkvalitet). Kjertelatrofi ble vurdert med både Meiboscale og ImageJ.
Resultater: Totalt ble 74 personer inkludert i studien (gjennomsnittsalder 64 ± 12 år; 46 % menn). Deltakere med diabetes i ≥10 år hadde signifikant høyere grad av atrofi i de øvre Meibomske kjertlene, målt med både Meiboscale (p = 0,006) og ImageJ (p = 0,004). Det ble funnet en negativ korrelasjon mellom meibumkvalitet og atrofi i øvre øyelokk (ρ = –0,244, p = 0,040), samt en positiv korrelasjon mellom atrofi i øvre og nedre øyelokk (ρ = 0,351, p = 0,003). Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt tårefilmens stabilitet eller sammensetning. Heller ikke meibumkvalitet, utpressbarhet, OSDI-score eller grad av MGD viste noen sammenheng med sykdomsvarighet, kjønn eller tårefilmparametere.
Konklusjon: Lengre varighet av T2DM var assosiert med økt atrofi i de øvre Meibomske kjertlene, noe som kan tyde på gradvise strukturelle endringer over tid. Selv om det ikke ble observert forskjeller i tårefilmen, kan funnene av svake assosiasjoner med lipidlaget og meibum-utpressbarhet indikere tidlige funksjonsendringer. Resultatene tyder på at MGD kan utvikle seg gradvis ved langvarig diabetes, og understreker viktigheten av å benytte både subjektive og objektive vurderingsmetoder for å fange opp tidlige tegn på forandringer i den okulære overflaten.Purpose: Type 2 diabetes mellitus (T2DM) is known to affect the ocular surface, particularly the tear film and Meibomian glands. This study aimed to explore how the duration of T2DM influences these changes and to assess Meibomian gland dropout using both subjective (Meiboscale) and objective (ImageJ) methods.
Methods: This cross-sectional study included adults (≥18 years) with T2DM who participated in the “Diabetes, Vision and Ocular Health” project at the National Centre for Optics, Vision, and Eye Care, University of South-Eastern Norway, Kongsberg, between May 2018 and May 2020. Participants were grouped by diabetes duration: <10 years and ≥10 years. All underwent evaluation of tear film stability (NIKBUT, TMH), composition (osmolarity, lipid layer pattern), and Meibomian gland function (expressibility, meibum quality). Gland dropout was assessed using Meiboscale and ImageJ.
Results: A total of 74 adults with type 2 diabetes (mean age 64 ± 12 years; 46% male) were grouped by diabetes duration: <10 years (n = 35) and ≥10 years (n = 39). Superior Meibomian gland dropout was significantly greater in participants with diabetes duration ≥10 years, as measured by both Meiboscale (p = 0.006) and ImageJ (p = 0.004). A significant negative correlation was found between meibum quality and superior dropout (ρ = –0.244, p = 0.040), and a positive correlation between superior and inferior dropout (ρ = 0.351, p = 0.003). Tear film composition and stability did not significantly differ between groups. Meibum quality, expressibility, OSDI scores, and MGD severity showed no significant associations with diabetes duration, gender, or tear film parameters.
Conclusion: Longer diabetes duration was associated with greater superior Meibomian gland dropout, indicating progressive structural changes. Although tear film parameters were unchanged, associations with lipid layer grade and meibum expressibility may reflect early functional impairment. These findings support the gradual development of MGD with T2DM duration and highlight the value of combining subjective and objective methods for early detection in routine care
Fuck off I love you: En litterær analyse fra et livsmestringsperspektiv
No full textDenne masteroppgaven analyserer romanen Fuck off I love you av Lars Mæhle, med den hensikt å belyse romanens potensial for livsmestringsundervisning i skolen, med fokus på psykisk helse, mellommenneskelige relasjoner, grensesetting og håndtering av tanker og følelser. Oppgava undersøker problemstillingen: «Hvordan kan romanen Fuck off I love you av Lars Mæhle knyttes til temaet livsmestring slik det kommer til uttrykk i læreplanens overordna tema, med særlig vekt på psykisk helse, mellommenneskelige relasjoner, håndtering av tanker og følelser, og grensesetting?» gjennom en nærlesing av romanen.
Teoretisk støtter oppgaven seg på litterære perspektiver, med utgangspunkt i Nussbaum, Rosenblatt og Bishop sine perspektiver og teorier. Oppgaven springer ut fra et ønske om å øke elevers leselyst og leseglede, jamfør Leselyststrategien 2024-2030.
Analysen tar utgangspunkt i hovedpersonen Vemund sin fortelling. Vemund blir dratt med inn i en guttegjeng med noen farlige holdninger, og blir utsatt for press og manipulasjon. I tillegg har Vemund en mor som sliter psykisk, samtidig som han selv skal forsøke å være en «vanlig» 16 år gammel gutt. I romanen står psykisk helse, mellommenneskelige relasjoner, grensesetting, og håndtering av tanker og følelser sentralt. Gjennom næranalyse av utvalgte scener belyses det hvordan romanen tematiserer livsmestring på komplekse og nyanserte måter, og hvordan den inviterer til refleksjon, identifikasjon og samtale, ut fra de fire aspektene nevnt i problemstillingen.
Det blir drøftet hvordan romanen gir mulighet for å jobbe med elevers emosjonelle kompetanse, relasjonsforståelse og evne til å håndtere motgang. Samtidig påpeker oppgaven at slike virkninger ikke kan tas for gitt, men avhenger av hvordan romanen brukes i klasserommet
«Formalistisk obskurantisme» eller «bothsiderism»? Kan det bli for mye demokrati? En kritisk diskursanalyse av den politiske prosessen som dannet grunnlaget for LK20s læreplanstruktur.
No full textI 2021 publiserte Hidle & Skarpenes artikkelen «”Formalistisk obskurantisme”? Forsøk på dechiffrering av læreplanen i samfunnsfag» (Hidle & Skarpenes, 2021). Artikkelen kommer med kraftig kritikk av læreplanen i samfunnsfag som den mener mangler viktige egenskaper for å at den skal kunne være en læreplan egnet til bruk av lærere i skolen. Særlig er artikkelforfatterne kritisk til måten den nye læreplanen legger opp en stor mengde koblinger mellom elementer i planen på flere ulike måter uten en tydelig forklaring på hvordan disse koblingene kan benyttes til å gjøre valg i utformingen av konkret undervisning. Det vil si koblinger innad i faget (mellom kompetansemål og kjerneelementer), koblinger mellom de ulike progresjonsnivåene i utdanningsløpet (koblinger mellom kompetansemål og kompetansemål i beslektede fag for andre trinn/nivåer), samt koblinger mellom kompetansemålene og elementer i overordnet del (mellom kompetansemålene og de nye tverrfaglige temaene). Det er denne obskurantisme-kritikken som danner utgangspunkt for problemstillingen i denne studien. Hva kan være grunnen til at vi endte opp med en slik læreplanstruktur? Kan dette henge sammen med forhold knyttet til ideologi/makt i dannelsen av LK20? Studien undersøker derfor hvordan kan makt/ideologi knyttes til måten den politiske prosessen rundt NOU 2015:8 og Meld. St. 28 (2015-2016) legger grunnlaget for LK20s læreplanstruktur og organiseringen av fag, kompetansemål, kjerneelementer, grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema?
Gjennom en kombinasjon av kvalitativ innholdsanalyse og kritisk diskursanalyse kartlegger studien dermed deler av den politiske prosessen knyttet til dannelsen av LK20 med de to ovennevnte dokumentene som datagrunnlag. Studien danner så et bilde av denne prosessen som preget av ideologisk maktkamp mellom ulike ideologiske posisjoner (kunnskapsregimer), der et samrøre av to kunnskapsregimer som virker å dominere NOU 2015:8 møter motstand fra et tredje regime i Meld. St. (2015:8). Studien viser hvordan denne motstanden leder til at et viktig element i idégrunnlaget fra NOU 2015:8 (organisering av fag i fag-områder) tas ut. Dette i sammenheng med hvordan en ekspert-diskurs i NOU 2015:8 møter en demokratisk diskurs i Meld. St. (2015-2016). Maktdynamikken mellom ideologiske posisjoner sammen med en politisk prosess preget av demokratiske idealer presenteres dermed som en viktig årsak til at læreplanstrukturen kan oppfattes som utydelig og dermed lite egnet til støtte for lærere i forbindelse med undervisningsplanlegging slik artikkelen til Hidle & Skarpenes (2021) forfekter.
Studien bidrar sånn sett i sum med et bidrag til å kartlegge den politiske prosessen som ledet opp til LK20, og dermed en puslespillbrikke i evalueringen av læreplanen med formål om å sikre økt innsikt, og dermed øke sjansen for en styrket prosess i forbindelsen med dannelsen av den neste læreplanen for den norske skolen
"Affairs in the forest": The social system of a brown bear population
No full textThe social system of a species can be illustrated by four components: the social organization, social structure, mating system, and care system. To study the social system, it is important to quantify the social behavior or “sociality” of the species’ social units (e.g., individual, pair, group). Sociality is often defined as the extent and manner in which the social units associate with each other. Reproduction is probably the main driver of sociality for most species as it affects individuals’ fitness and forces them to associate directly, but factors such as competition for social rank, food resources, or artificial factors could urge conspecifics to associate as well. Therefore, since the nature, frequency, and duration of associations vary spatially and temporally, the sociality within and between species, is a dynamic process. Yet, studies on animal sociality have mainly focused on group-living species. Solitary species are difficult to study as collecting data is challenging and social associations are presumed to be rare and hard to collect data on. The rapid development of GPS-devices has made it possible to follow the most elusive species and determine their social associations in both space and time. It is crucial to study animal sociality of not only group- but also solitary-living species as it ultimately affects population dynamics and life history traits, and therefore individual fitness. Thus, advancing such knowledge further in the light of general ecological theory (e.g., sexual selection theory, life history theory, eco-evolutionary dynamics) is paramount for the conservation and sustainable management of wildlife populations. Here, we determined how social dynamics drive various components of the social system of a promiscuous and nonterritorial solitary large carnivore, the brown bear (Ursus arctos), in southcentral Sweden. The study population is also influenced by management practices, such as forestry and harvest. The brown bear is a presumed “nonsocial” species, and we aimed to show that sociality is also driving many of the behavioral dynamics in solitary species. We had access to local harvest data, but also GPS data, information regarding reproduction, and genetics of more than 150 unique individuals (adults and offspring, >500 bear-years) collected over the last two decades (2003-2022). This made it possible to determine various movement metrics (e.g., travel speed or distance), home range and overlap estimates, reproductive status, parentage, and most importantly to develop a social association database based on spatiotemporal thresholds. We used all this information to answer the following questions: 1) what are the main drivers of sociality and are presumed “nonsocial” species more social than previously thought; 2) does the habitat configuration influence social associations between males and females during the mating season; 3) does maternal care affect the spatiotemporal behavioral tactics of females with dependent offspring during the mating season; 4) do subdominant males gain reproductive opportunities and potentially breeding success in a harvested population of a solitary carnivore; 5) do both sexes influence family breakup dynamics. We utilized various statistical methods executed in R to be able to investigate the research questions, including but not limited to social networks analysis (SNA), structural break analysis (SBA), generalized linear mixed models (GLMM), hierarchical generalized additive mixed models (HGAM), and various parametric/non-parametric tests (e.g., ANOVA, Kruskal-Wallis, Wilcoxon). We determined that reproduction is the main driver of sociality in brown bears, but that there are still a substantial number of associations outside the mating season. We also determined that throughout their active period the number of associations and connections within the population are different from randomized networks (question 1 – manuscript 1). Secondly, we determined that initial associations between male-female dyads occur often in clearcuts or young forest types during the mating season. Besides that, we showed that both sexes are changing their habitat use and utilize habitats which they would normally avoid when consorting (question 2 – manuscript 2). Thirdly, we determined that females with dependent offspring, irrespective of age, use behavioral tactics to avoid males during the mating season. However, when family separation occurred (e.g., infanticide or “natural” breakup) females showed a change in movement behavior and sociality towards males (question 3 – manuscript 3). Fourthly, we determined that within the study population, three distinguishable mating strategies are successfully utilized by male brown bears and that one of them, mate sequestering, is primarily used by young but large-size males. We also showed that high harvest is associated with decreasing male mating effort and likely provides mating opportunities for subdominant males (question 4– manuscript 4). Lastly, we found that females with yearlings generally breakup during the mating season, whereas females with two-year-olds separate prior to the mating season. Additionally, we determined that females with yearlings show a significant increase in their movement behavior prior to the breakup in comparison to females that remained with their yearlings. Also, males seem to associate with family groups to determine the reproductive status of the female and initiate family breakups just before or during the mating season (question 5 – manuscript 5). Our main aim was to gain new insights into the social behavior of solitary-living species, as recent studies have shown that these might be more social than we previously thought. This project has increased our understanding of brown bear social dynamics, but also the social behavior of solitary species in general. The thesis supports the conjecture that social systems are not a binary (i.e., social vs nonsocial) but rather a dynamic continuum. We also emphasize the need to include a sociospatial perspective in social studies, as both components are tightly linked. The sociospatial environment of a population is under constant change, as variations in factors such as seasonality, availability of resources, and human activities can result in behavioral changes. As sociality can influence an individuals’ behavior and ultimately affect their short- and long-term fitness, advancing our understanding of “solitary” species is paramount for the long-term conservation and sustainable management of their populations. Many more questions about the social lives of solitary species remain to be answered, such as the effect of non-mating related associations on individual fitness, the effect of indirect associations on social dynamics, and the impact of changing harvest regimes on social networks.Det sosiale systemet til en art kan illustreres av fire komponenter: den sosiale organisasjonen, sosial struktur, parringssystem og omsorgssystem. For å studere det sosiale systemet er det viktig å kvantifisere den sosiale atferden eller "sosialiteten" til artens sosiale enheter (f.eks. individ, par, gruppe). Sosialitet defineres ofte som omfanget og måten de sosiale enhetene omgås hverandre på. Reproduksjon er sannsynligvis hoveddriveren for sosialitet for de fleste arter, da det påvirker individers kondisjon og tvinger dem til å assosiere seg direkte, men faktorer som konkurranse om sosial rangering, matressurser eller kunstige faktorer kan oppfordre slektninger til å assosiere seg også. Derfor, siden arten, frekvensen og varigheten av assosiasjoner varierer romlig og tidsmessig, er sosialiteten innenfor og mellom arter en dynamisk prosess. Likevel har studier på dyrs sosialitet hovedsakelig fokusert på gruppelevende arter. Solitære arter er vanskelige å studere ettersom det er utfordrende å samle inn data og sosiale assosiasjoner antas å være sjeldne og vanskelige å samle inn data om. Den raske utviklingen av GPS-enheter har gjort det mulig å følge de mest unnvikende artene og bestemme deres sosiale assosiasjoner i både rom og tid. Det er avgjørende å studere dyrenes sosialitet til ikke bare gruppe-, men også solitære arter, da det til slutt påvirker populasjonsdynamikk og livshistorietrekk, og derfor individuell egnethet. Derfor er det avgjørende å fremme slik kunnskap i lys av generell økologisk teori (f.eks. seksuell seleksjonsteori, livshistorieteori, øko-evolusjonær dynamikk) for bevaring og bærekraftig forvaltning av dyrelivspopulasjoner. Her bestemte vi hvordan sosial dynamikk driver ulike komponenter i det sosiale systemet til en promiskuøs og ikke-territoriell ensom stor rovdyr, brunbjørnen (Ursus arctos), i det sørlige sentrale Sverige. Studiepopulasjonen er også påvirket av forvaltningspraksis, som skogbruk og hogst. Brunbjørnen er en antatt "ikke-sosial" art, og vi hadde som mål å vise at sosialitet også driver mange av atferdsdynamikken hos ensomme arter. Vi hadde tilgang til lokale høstingsdata, men også GPS-data, informasjon om reproduksjon og genetikk til mer enn 150 unike individer (voksne og avkom, >500 bjørneår) samlet inn i løpet av de siste to tiårene (2003-2022). Dette gjorde det mulig å bestemme ulike bevegelsesmålinger (f.eks. reisehastighet eller distanse), hjemmerekkevidde og overlappingsestimater, reproduktiv status, foreldreskap, og viktigst av alt å utvikle en sosial assosiasjonsdatabase basert på romlige terskler. Vi brukte all denne informasjonen til å svare på følgende spørsmål: 1) hva er hoveddriverne for sosialitet og antas å være "ikke-sosiale" arter som er mer sosiale enn tidligere antatt; 2) påvirker habitatkonfigurasjonen sosiale assosiasjoner mellom hanner og kvinner i løpet av paringssesongen; 3) påvirker mors omsorg den spatiotemporale atferdstaktikken til kvinner med avhengige avkom i løpet av paringssesongen; 4) får subdominerende hanner reproduksjonsmuligheter og potensielt avlssuksess i en høstet populasjon av en enslig rovdyr; 5) påvirker begge kjønn dynamikken i familiebrudd. Vi brukte ulike statistiske metoder utført i R for å kunne undersøke forskningsspørsmålene, inkludert men ikke begrenset til sosiale nettverksanalyse (SNA), strukturell bruddanalyse (SBA), generaliserte lineære blandede modeller (GLMM), hierarkiske generaliserte additive blandede modeller (HGAM) og ulike parametriske/ikke-parametriske tester (f. ANOVA, Kruskal-Wallis, Wilcoxon). Vi fastslo at reproduksjon er hoveddriveren for sosialitet hos brunbjørn, men at det fortsatt er et betydelig antall assosiasjoner utenfor paringssesongen. Vi fastslo også at gjennom deres aktive periode er antallet assosiasjoner og forbindelser i befolkningen forskjellig fra randomiserte situasjoner (spørsmål 1 – manuskript 1). For det andre fant vi ut at innledende assosiasjoner mellom hann-kvinnelige dyader ofte forekommer i flater eller unge skogtyper i løpet av paringssesongen. I tillegg viste vi at begge kjønn endrer habitatbruk og utnytter habitater som de normalt ville unngå ved samordning (spørsmål 2 – manuskript 2). For det tredje bestemte vi at kvinner med avhengig avkom, uavhengig av alder, bruker atferdstaktikk for å unngå hanner i parringssesongen. Men når familieseparasjon skjedde (f.eks. spedbarnsdrap eller "naturlig" brudd) viste kvinner en endring i bevegelsesatferd og sosialitet overfor menn (spørsmål 3 – manuskript 3). For det fjerde fastslo vi at i studiepopulasjonen er tre forskjellige parringsstrategier med hell brukt av brune hannbjørner, og at en av dem, paringssekvestrering, primært brukes av unge, men store hanner. Vi viste også at høy høsting er assosiert med redusert mannlig parringsinnsats og sannsynligvis gir parringsmuligheter for subdominerende hanner (spørsmål 4 – manuskript 4). Til slutt fant vi at hunner med åringer generelt går fra hverandre i løpet av paringssesongen, mens hunner med toåringer skilles før paringssesongen. I tillegg fant vi ut at hunner med åringer viser en betydelig økning i bevegelsesatferden før bruddet sammenlignet med hunner som ble igjen med åringene. Hannene ser også ut til å assosiere seg med familiegrupper for å bestemme kvinnens reproduktive status og sette i gang familiebrudd rett før eller under parringssesongen (spørsmål 5 – manuskript 5). Vårt hovedmål var å få ny innsikt i den sosiale atferden til solitære arter, ettersom nyere studier har vist at disse kan være mer sosiale enn vi tidligere trodde. Dette prosjektet har økt vår forståelse av brunbjørns sosiale dynamikk, men også sosial atferd til solitære arter generelt. Oppgaven støtter antagelsen om at sosiale systemer ikke er et binært (dvs. sosialt vs ikke-sosialt) men snarere et dynamisk kontinuum. Vi understreker også behovet for å inkludere et sosiospatialt perspektiv i samfunnsfag, da begge komponentene henger tett sammen. Det sosiospatiale miljøet til en befolkning er under konstant endring, ettersom variasjoner i faktorer som sesongvariasjoner, tilgjengelighet av ressurser og menneskelige aktiviteter kan resultere i atferdsendringer. Siden sosialitet kan påvirke individers oppførsel og til slutt påvirke deres kort- og langsiktige kondisjon, er det avgjørende å fremme vår forståelse av "ensomme" arter for langsiktig bevaring og bærekraftig forvaltning av deres populasjoner. Mange flere spørsmål om de sosiale livene til solitære arter gjenstår å besvare, for eksempel effekten av ikke-parringsrelaterte assosiasjoner på individuell kondisjon, effekten av indirekte assosiasjoner på sosial dynamikk og virkningen av endrede høstingsregimer på sosiale nettverk.publishedVersio
«Vil du gjøre det eller skal jeg?»: En kvalitativ samtaleanalytisk studie av turtaking i fagsamtaler på ungdomstrinnet
No full textDenne masteroppgaven undersøker turtakingen i fagsamtaler på ungdomstrinnet. Fagsamtalen er et interessant studieobjekt fordi den er en del av «klasseromsrealiteten» (Wiig, 2023, s. 267). Det er med andre ord en kjent samtalepraksis i skolen. Min problemstilling er Hvordan foregår turtakingen i fire fagsamtaler på ungdomstrinnet, og hva kan turtakingen fortelle om samtalepraksisene i fagsamtalene? Problemstillingen presiseres i følgende forskningsspørsmål:
* Hvordan foregår turtakingen i fagsamtalene?
* Hva kan turtakingen fortelle om fagsamtalene som samtalepraksis?
* Hva kan turtakingen fortelle om fagsamtalen som vurderingsform?
Turtakingen undersøkes gjennom samtaleanalytisk metode. Materialet som danner grunnlaget for analysen, er videoopptak av fire 30-minutters fagsamtaler på en ungdomsskole på Østlandet. To av fagsamtalene gjennomføres i norsk på 9.trinn, og to i samfunnsfag på 10.trinn. Deltakerne i samtalene er totalt to lærere og 16 elever.
Funnene viser at turtakingen i fagsamtalene enten kan være lærerstyrt eller elevstyrt. De lærerstyrte fagsamtalene har en samtalepraksis preget av IRE-struktur som styres av spørsmål-svar-sekvenser, uavhengig av om læreren utpeker neste taler eller ikke utpeker neste taler. Dette står i stor kontrast til den elevstyrte fagsamtalen, der elevene selv forhandler om hvem som skal ta tur. Her forhandler elevene turtakingen ved å utpeke neste taler eksplisitt.
De lærerstyrte og elevstyrte fagsamtalene har ulike samtalepraksiser. De lærerstyrte fagsamtalene minner om helklassesamtalen gjennom IRE-strukturen, og de strategiene læreren benytter for å utpeke neste taler, eller stille spørsmål i plenum. Samtidig ligner de lærerstyrte fagsamtalene også på eksaminasjonen under muntlig eksamen, fordi de kan ta form som en utspørring. De elevstyrte fagsamtalene kan ha dialogiske trekk i tråd med Bakhtins teori om flerstemmighet, og Vygotskijs teori om språk og læring. Dette er tilfelle fordi elevene samtaler etter tur, gjennom å samarbeide og inkludere hverandre i samtalen.
Forskningsfunnene bidrar til økt kunnskap om turtaking i skolens fagsamtaler. Funnene mine viser at fagsamtalene i skolen kan foregå på ulike måter. Dette fordrer at lærerne reflekterer over fagsamtalenes formål og innramming, som vurderingssituasjon og samtalepraksis
Carbon Neutrality in the Construction sector
No full textThis study examines carbon neutrality disclosures by large construction firms and decarbonisation strategies among SMEs. The analysis contributes to the sustainable development goal 13 (Climate Action) by addressing corporate transparency and emissions reduction strategies. It combines analysis of sustainability reports from 89 Nordic and UNITED KINGDOM construction firms with a survey of 2,982 EU construction SMEs, to capture both formal disclosures and actual decarbonisation efforts. The study is among the first to operationalise the depth of disclosures via emissions scope coverage and include SME perspectives often missing from sustainability reporting research. Guided by stakeholder, legitimacy, and institutional theories, the analysis uses binary and ordered probit models to evaluate the likelihood and depth of large firms' carbon neutrality disclosures and examine factors influencing SME decarbonisation strategies.
Results show that just over half of large firms disclose a net-zero target year, but only one-third cover all emission Scopes, suggesting that many commitments are only symbolic. Larger and publicly listed firms were significantly more likely to disclose a net-zero target year and cover all emission Scopes, consistent with their greater exposure to stakeholder and regulatory pressures.
Only 27% of SMEs report a carbon neutrality strategy. Engagement varies significantly by country and firm size: larger SMEs and those in some Nordic countries (e.g., Sweden and Norway) show higher uptake, whereas smaller firms often lack the capacity or incentives to act.
These findings underscore the need for stronger policy frameworks and greater internal commitment to accelerate transparent climate action. In addition, construction companies need more guidance and support in their ambitious task of achieving carbon neutrality in an energy- and resource-intensive industry
Hvordan fremstilles sammenhengen mellom klimaendringer og geopolitikk i lærebøker på ungdomstrinnet?
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan sammenhengen mellom klimaendringer og geopolitikk fremstilles i lærebøker på ungdomstrinnet i Norge etter innføringen av LK20. Med utgangspunkt i en kvalitativ innholdsanalyse av seks lærebøker i samfunnsfag fra tre forskjellige forlag, analyseres hvordan temaer som det grønne skiftet, internasjonalt samarbeid, konflikt, bærekraft og klimatiltak formidles til elevene.
Problemstillingen som ligger til grunn for analysen er: «Hvordan fremstilles sammenhengen mellom klimaendringer og geopolitikk i lærebøker på ungdomstrinnet?». Oppgaven besvarer også fire forskningsspørsmål som belyser utfordringer og løsninger knyttet til det grønne skiftet, hvordan bærekraft og klima fremstilles, hvordan internasjonale samarbeid og konflikt presenteres, samt hvilke tiltak bøkene foreslår for å forhindre forverring av klimakrisen. Oppgaven bygger teoretisk opp på tre perspektiver innen internasjonale relasjoner: realisme, liberalisme og grønn teori. Disse gir ulike forståelser av staters handlingsmønstre og internasjonalt samarbeid, og benyttes for å tolke lærebøkenes fremstillinger.
Funnene viser at lærebøkene i varierende grad tematiserer sammenhengen mellom klima og geopolitikk. Det grønne skiftet og klimautfordringer presenteres ofte i et teknologisk og individorientert perspektiv, med begrenset fokus på strukturelle og geopolitiske forhold. Internasjonalt samarbeid omtales, men ofte i generelle vendinger, og viktige geopolitiske faktorer, som stormakts rivaliseringer og globale maktforhold, er i liten grad integrert. Vippepunkter og økologiske kriser med irreversible konsekvenser nevnes sjeldent. I liten grad blir det også tydeliggjort hvordan sikkerhetspolitiske spenninger og klimaendringer påvirker hverandre.
Oppgaven konkluderer med at lærebøkene i begrenset grad gir elevene en helhetlig forståelse av hvordan klimaendringer og geopolitikk henger sammen. Det etterlyses en mer eksplisitt kobling mellom miljøutfordringer og internasjonal politikk, samt en bedre framstilling av handlingsalternativer og ansvarsfordeling mellom aktører. Oppgaven understreker viktigheten av at læremidler i samfunnsfag bidrar til å utvikle elevenes kritiske kompetanse i møte med dagens utfordringer
Utfordrende bildebøker i klasserommet
No full textHensikten med dette masterprosjektet har vært å undersøke hvordan elever på andretrinn responderer på en utfordrende bildebok og å undersøke hvilke følelser denne boken gir tilgang til å snakke om. I denne sammenhengen er bildeboken Sesam Sesam av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus brukt. Dette er en utfordrende bildebok som tar for seg tema porno.
Problemstillingen for denne oppgaven er som følger:
Hvordan responderer andretrinnselever på bildeboka Sesam Sesam, og hvilke følelser gir boka tilgang til å snakke om?
For å undersøke dette er det blitt brukt flere kvalitative metoder. Det er blitt gjennomført to intervjuer med kontaktlæreren i klassen som er deltagere i dette prosjektet og en undervisningsøkt hvor jeg selv har planlagt og gjennomført undervisningen. Etter dette er det gjort en innholdsanalyse for å analysere dataene.
Gjennom studien er det kommet frem et par hovedfunn. Elevene koblet omtrent alt vi leste og alle samtaler tilbake til eget liv. Dette brukte elevene til å samtale om følelser de ikke hadde ord på. Elevene kunne beskrive det å være sjalu uten å bruke ordet. Gjennom klassesamtale og elevenes egne erfaringer ble det mulighet til å sette ord på følelsene elevene har. I tillegg ble det tydelig at forventingen man lager seg på forhånd om en reaksjon på bokens tema ikke ble slik man trodde.
Studien har vist hvordan man kan bruke lesing og klassesamtale av en utfordrende bildebok som en inngang til å samtale om følelser og at elevene ikke alltid har det samme fokuset ved lesing av en bildebok som er forventet
Mellom barken og bjørka; En økokritisk lesing av samiske eventyr
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan samiske eventyr reflekterer forholdet mellom menneske og natur, og hvilke økokritiske perspektiver som kommer til uttrykk. Problemstillingen som ligger til grunn er: Hvordan reflekterer samiske eventyr samspillet mellom menneske og natur, og hvilke økokritiske perspektiver kommer til uttrykk?
Oppgaven benytter en kvalitativ og tekstnær metode, med utgangspunkt i kritisk lesing. De teoretiske perspektivene består av økokritikk, narratologi, eventyrteori og samisk litteraturforståelse. Analysen bygger på tre samiske eventyr: "Stalo og Kauras", "Menn fra Olderdalen" og "Da dyrene fant sin plass". Hvert eventyr analyseres med særlig fokus på hvordan natur og økologiske verdier formidles gjennom fortellingens struktur, symbolbruk og fortellerposisjon.
Funnene viser at naturen i de samiske eventyrene fremstilles som en aktiv aktør med egenverdi, ikke som en bakgrunn for menneskelige handlinger. Eventyrene vektlegger respekt, gjensidighet og balanse mellom menneske og natur, og de utfordrer et antroposentrisk verdensbilde. Fortellingene formidler økosentriske perspektiver, hvor både mennesker, dyr og naturen inngår i et gjensidig avhengighetsforhold. I tillegg viser analysene at samiske eventyr ofte benytter en narrativ struktur som fremmer fellesskap, sirkularitet og kollektiv læring, snarere enn individuell heroisme.
Oppgaven konkluderer med at samiske eventyr har et stort didaktisk potensial i arbeidet med tverrfaglige temaer som bærekraftig utvikling og urfolksperspektiver. De kan bidra til økt kulturell forståelse og styrket økologisk bevissthet i skolen. Dermed aktualiserer de både verdier og faglige mål i læreplanen, og peker på behovet for større representasjon av samisk litteratur i undervisningen
Hvordan kan lærere skape et trygt læringsmiljø for skolestarterne?
No full textDenne masteroppgaven fokuserer på hvordan lærere kan skape et trygt læringsmiljø for skolestarterne med mål om å fremme elevenes faglige og sosiale utvikling. Problemstillingen er «Hvordan kan lærere skape et trygt læringsmiljø for skolestarterne?». Oppgaven er basert på juridiske krav og pedagogiske teorier som Bronfenbrenners bioøkologiske modell og William Glassers Choice Theory. Disse teoriene understreker viktigheten av stabile relasjoner og inkluderende sosiale strukturer for barns utvikling.
Gjennom en kvalitativ metodikk, som inkluderer semistrukturerte intervjuer med erfarne lærere fra første trinn, gir oppgaven dybdeinnsikt i hvordan lærere oppfatter og arbeider med å etablere et trygt læringsmiljø. Et slikt miljø er definert ved forutsigbare voksne, gode relasjoner, trygghet, trivsel og inkludering. Disse elementene er avgjørende for å skape et miljø hvor barn kan senke skuldrene, uttrykke seg fritt og delta aktivt i både faglige og sosiale aktiviteter.
Lærerne i studien beskriver en rekke tiltak som kan iverksettes for å fremme et trygt læringsmiljø. Foreldresamarbeid er sentralt da dialog og samarbeid med hjemmet sikrer at barnas behov blir møtt. Bruk av lek og kjente aktiviteter gir barna en følelse av forutsigbarhet og trygghet, mens forutsigbare rammer og struktur hjelper dem med å navigere skolemiljøet med selvtillit. Varm relasjonsbygging og humor er effektive verktøy for å bygge sterke relasjoner mellom lærere og elever, noe som er fundamentalt for barnas trivsel og læring.
Effekten av et trygt læringsmiljø er betydelig, da det fremmer faglig utvikling, sosial inkludering og bygger sterke relasjoner som støtter barnas trivsel og læring. Et trygt miljø gir barna et solid grunnlag for videre skolegang og bidrar til å forme deres holdning til skole og læring i fremtiden. Lærere har derfor en avgjørende rolle i å skape et miljø hvor alle elever kan trives og utvikle seg fullt ut, og ved å integrere teori og praksis, kan de sikre at skolehverdagen gir rom for både faglig og sosial utvikling. Dette understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming, hvor både teori og empiri integreres for å fremme et læringsmiljø som støtter elever på alle nivåer