USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Limt til fortida, Ein studie i mellomaldersk steinlim med tjære, harpiks og bivoks
Get PDFI denne avhandlinga prøver eg å gjenopplive ein utdøydd tradisjon, gjennom å rekonstruere dei synlege og usynlege sidene som utgjer grunnlaget i handverket. Arbeidet er basert på kjeldestudier og handverkeksperiment.
Konserveringsarbeida utførde på mellomalderkonstruksjonar som inneber liming av stein, vert i dag hovudsakleg utførde ved bruk av epoxy eller akrylbaserte lim. Både Riksantikvaren og Bygghytta NDR (Nidarosdomens restaureringsarbeider) har uttrykt eit ønskje om å kunne nytta meir tradisjonelle metodar til limingsarbeida på mellomalderkonstruksjonar.
Under restaureringarbeidene som vart utførde i forbindelse med Stavanger by og Stavanger domkyrkje sitt 900-årsjubileum, vart det oppdaga limingarbeid utførde på kleberstein, som vart datert attende til oppføringa av domkyrkja. Limrestar vart sende til analyse, der dei fant at limet mest truleg var laga av ei blanding av tjære, harpiks, bivoks og uorganisk materiale (truleg knust kleberstein). Tjærelimfunnet resulterte i at det vart oppretta eit forskingsprosjekt kalla STICKING STONES: Rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation (NFR prosjektnummer 344868). Prosjektet går over 4 år, 2024 til 2028. Målet med prosjektet er å drive pionerforsking, ved å undersøkje kjelder, knytt til den historiske bruken av tjære som steinlim og å deretter å undersøkje tjæra/tjæreblandinga si potensielle bruk i steinkonservering, restaurering eller rekonstruksjon.
Mitt bidrag til prosjektet i denne avhandlinga er ein forundersøking av ulike oppskrifter og blandingsforhold, påføringsmetodar og vraking av ulike tjære og/eller harpiksbaserte lim til bruk på kleberstein. Mi avhandling høyrer til handverksforskingsfeltet og tradisjonskunstfeltet. Min metode fell innanfor eksperimentell handverksforsking. I tillegg til dei praktiske forsøka, vert utfordringane med rådande krav og kriteria til lim nytta ved konserveringarbeida i Noreg diskutera utifrå moderne kulturvernsteori.In this thesis, I try to revive an extinct tradition by reconstructing the visible and invisible aspects that form the basis of the craft. The work is based on documentary studies and craft experiments.
Conservation work carried out on medieval structures involving the use of adhesives is today mainly carried out using epoxy or acrylic-based adhesives. Both The Norwgian Drectorate for Cultural Heritage and Bygghytta NDR (Nidaros Cathedral's restoration work) have expressed a desire to be able to use more traditional methods for bonding work on medieval structures.
During the restoration work carried out in connection with the 900th anniversary of the city of Stavanger and Stavanger Cathedral, an old kind of stone adhesive was discovered that dated back to the construction of the cathedral. The glue residue was sent for analysis, where it was found that the glue most likely consisted of a mixture of tar, resin, beeswax and inorganic material (probably crushed soapstone). The tar glue discovery resulted in the establishment of a research project called STICKING STONES: Rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation (NFR project number 344868). The project runs over 4 years, from 2024 to 2028. The aim of the project is to conduct pioneering research by investigating sources related to the historical use of tar as a stone adhesive and then to investigate the potential use of the tar/tar mixture in stone conservation, restoration or reconstruction.
My contribution to the project and what is described in this thesis is a preliminary investigation of different recipes and mixing ratios, application methods and labelling of various tar and/or resin-based adhesives for use on soapstone. My thesis belongs to the field of craft research and traditional arts and crafts. My method falls within experimental craft research. In addition to the practical experiments, the challenges of prevailing requirements and criteria for adhesives used on conservation works in Norway are discussed from the perspective of contemporary theory of conservation
Faktorer der fremmer og hæmmer punktskriftindlæring og -vedligehold for 0-17årige i de inkluderede lege- og læringsfællesskaber i dagtilbud, skole og på ungdomsuddannelse. Et scoping review
Get PDFFormål: Formålet med denne masteropgave har været at kortlægge eksisterende forsknings- og praksisbaseret viden om faktorer, der fremmer eller hæmmer indlæring og vedligeholdelse af punktskrift hos børn og unge i inkluderende lege- og læringsfællesskaber.
Metode: Opgaven er gennemført som et scoping review baseret på Joanna Briggs Institutes sekstrinsmetodologi. I alt 13 studier blev inkluderet, identificeret via systematiske litteratursøgninger og manuelle søgninger. Data blev analyseret ved hjælp af tematisk analyse inspireret af Braun og Clarke med henblik på at identificere gennemgående temaer på tværs af studierne.
Resultater: Analysen identificerede fem centrale temaer som både fremmende og hæmmende faktorer: (1) lærerkompetencer, (2) forældreinddragelse, (3) tidlige indsatser, (4) teknologiske og punktskriftspecifikke hjælpemidler og (5) motivation. Derudover blev manglende lovgivningsmæssig forankring af punktskriftsindsatser i dagtilbud og folkeskole fremhævet som en strukturel barriere. Temaerne er indbyrdes forbundne og kontekstuelt betingede.
Konklusion: Læring og vedligeholdelse af punktskrift beror på et komplekst samspil mellem didaktiske, sociale og strukturelle forhold. På trods af eksisterende nationale retningslinjer på området peger fundene på behovet for, at disse understøttes af lovgivning for at sikre systematisk implementering og lige adgang til indsatser på tværs af kommuner, dagtilbud og skoler. Fundene fra scoping reviewet supplerer og styrker den praksisbaserede viden fra det danske nationale projekt Sammen om punktskrift, som denne opgave bygger videre på. Resultaterne skal danne grundlag for udvikling af konkrete anbefalinger til praksis.Purpose: The purpose of this master’s thesis was to map existing research- and practice-based knowledge on factors that promote or hinder the acquisition and maintenance of Braille literacy among children and young people in inclusive play and learning communities.
Method: The thesis was conducted as a scoping review, following the six-step methodology of the Joanna Briggs Institute. A total of 13 studies were included, identified through systematic literature searches and citation tracking. Data were analyzed using thematic analysis inspired by Braun and Clarke, aiming to identify recurring themes across the included studies.
Results: Five central themes were identified as both promoting and hindering factors: (1) teacher competencies, (2) parental involvement, (3) early interventions, (4) technological and Braillespecific assistive tools, and (5) motivation. Furthermore, the lack of legislative anchoring of Braille-related efforts in early childhood and primary education was highlighted as a structural barrier. The themes are interdependent and contextually situated.
Conclusion: Braille literacy and its maintenance depend on a complex interplay of didactic, social, and structural factors. Although national guidelines exist in Denmark, the findings indicate a need for these to be supported by legislation to ensure systematic implementation and equal access to services across municipalities, preschools, and schools. The findings of this scoping review supplement and strengthen the practice-based knowledge generated through the national Danish project Sammen om punktskrift ("Together on Braille"), upon which this thesis builds. The results will form the basis for the development of concrete recommendations for practice
Leikens påverknad på relasjonar
No full textI byrjaropplæring er det mange lærarar som nyttar seg av leik, og gjerne ulike former for leik. Trass dette er det også veldig mange som startar i 1.klasse som ikkje får leika, eller kanskje berre leika litt. Det som kjem fram når lærarar fortel er at dei har liten plass til å ha leik inne, lite utstyr til leik og for mykje fagleg ein skal gjennom i 1.klasse. Det er også opp til den enkelte lærar korleis ein vil leggja til rette for leik, og difor varierer leiken i stor grad.
Formålet med denne forskingsstudien er å undersøka korleis eit utval lærarar arbeidar med leik i byrjaropplæringa, og om dei ser leiken kan ha betydning for relasjonar i byrjaropplæringa. Målet er å finna ut om leiken kan bidra til å byggja nye relasjonar, eller om ein kan bruka leik til relasjonsbygging. Relasjonar er viktig i skulen for at elevar skal trivast, og det er også viktig for lærarar å skapa gode relasjonar. Det varierer frå elev til elev korleis ein byggjer relasjonar med den enkelte, og det varierer også frå lærar til lærar korleis dei vel å byggja relasjonar.
Ved val av kvalitativ intervju som forskingsmetode gav det meg høve til å velja eit utval lærarar som ønska å stilla til intervju. Datainnsamlinga består difor av transkripsjon av lydopptak frå intervjua. Det var tre lærarar som stilte til intervju, der eg hadde utarbeida spørsmål på førehand. Sidan valet falt på semi-strukturert intervju gav det meg også moglegheit til å stilla oppfølgingsspørsmål undervegs.
Gjennom analyse av resultata som kom fram under datainnsamlinga fann eg ut av at leik blir praktisert ulikt frå skule til skule, og frå lærar til lærar. Det kjem fram at lærarar ser andre sider av elevane gjennom leik, og kan difor bli kjend med elevane på ein annan måte enn ordinær undervisning. Ein kan difor bruka ulike former for leik, til å bli betre kjend med elevane. Dei ser også at nye venskap kan oppstå gjennom leik, og spesielt om dei nyttar seg av leikegrupper, at lærar bestemmer kven som skal leika saman. Det viser også at ved mindre skular kan ein ha timar saman med klassetrinn over, som i dette tilfelle blir 2.klasse, og at då kan også nye venskap oppstå gjennom undervisning og leik, og elevar får nye relasjonar til andre elevar
Tilsynelatende felles hensikt: Om hvordan praksis kan ta en annen vei
No full textDenne studien tar for seg samspillet mellom hensikt (purpose) og praksis på individ- og organisasjonsnivå, med utgangspunkt i tre offentlige virksomheter med hvert sitt samfunnsoppdrag. Internasjonalt har det vært stor interesse for formålsdrevne organisasjoner, særlig i selvutviklings- og ledelseslitteratur. Til tross for populær gjennomslagskraft, er slik litteratur ofte kritisert for manglende vitenskapelig forankring. I Norge har hensikt liten plass i bevisstheten hos individer, og er lite brukt i organisatorisk kontekst.
Formål har historiske røtter i klassisk ledelsesteori og har de siste tiårene fått fornyet interesse som motvekt til rent strategiske tilnærminger. Litteraturen peker på at hensikt kan skape mening, motivasjon og emosjonelt engasjement hos ansatte, og bidra til sterkere relasjoner og økt innovasjon. Samtidig er begrepet preget av konseptuell uklarhet og begrenset empirisk forskning.
Studien søker å forstå hvordan hensikt faktisk praktiseres i arbeidshverdagen, og hvordan ansatte og organisasjoner samspiller i dette. Det rettes et spesielt blikk mot institusjonell logikk og meningsskaping, og hvordan ansatte ser sin praksis i lys av organisasjonens hensikt. Forskningsspørsmålet lyder: Hvordan utfolder samspillet mellom hensikt og praksis seg på individ- og organisasjonsnivå?
Utvalget består av ansatte fra politiet, Nav og barnevernet, men funnene hevdes å ha overføringsverdi til andre typer organisasjoner både offentlig og privat. Studien fremmer et ønske om å gi purpose (hensikt) en tydeligere og mer nyansert stemme i både forskning og praksis
Revisors attestasjon av bærekraftsrapportering etter CSRD
No full textDenne masteroppgaven undersøker revisors utfordringer ved å attestere bærekraftsrapportering i lys av det nye EU-direktivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), med særlig vekt på vurdering av kvalitativ informasjon. Bærekraft blir stadig viktigere i virksomheters samfunnsansvar. Regelverket utvikler seg raskt med krav om mer omfattende og standardisert rapportering. I denne sammenhengen har revisor en nøkkelrolle i å sikre at bærekraftsinformasjonen som offentliggjøres, og er pålitelig.
Teorikapittelet gir en tverrfaglig innramming av bærekraftsbegrepet, før det videre gjøres en gjennomgang av revisors rolle, vesentlighetsvurderinger, revisjonsbevis og betydningen av profesjonelt skjønn. Oppgaven drøfter det regulatoriske rammeverket nasjonalt og internasjonalt, herunder ESRS, CSRD, og relevante attestasjonsstandarder. Tidligere forskning på bærekraftsrapportering og -attestasjon belyses.
Studien anvender en kvalitativ metodetilnærming med et eksplorativt design. Empirisk materiale er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer av sentrale aktører. Analysen er gjennomført som en tematisk analyse, hvorav fem hovedtemaer fremkom: komplekse vurderinger og revisors profesjonelle skjønn, kompetanse- og kapasitetsutfordringer, uklare rammeverk, utfordringer ved kvalitativ informasjon, og tiltak for kvalitetssikring.
Funnene viser at revisorer står overfor betydelige utfordringer når det gjelder tolkning og attestasjon av kvalitativ bærekraftsinformasjon, særlig i fravær av tydelige standarder og etablert praksis. Det er behov for kompetanseheving, økt standardisering og avklaring av profesjonelle forventninger. Studien diskuterer hvordan disse utfordringene kan håndteres gjennom organisatoriske tiltak, regulatorisk utvikling og styrking av revisors rolle i det grønne skiftet.
Oppgaven konkluderer med at attestasjon av bærekraftsrapportering representerer et paradigmeskifte for revisjonsbransjen, og at revisors rolle i attestasjonen må videreutvikles i takt med bærekraftsagendaens fremvekst. Videre forskning anbefales for å blant annet gjennomgå publiserte rapporter, samt belyse flere ulike aktørers perspektiver for å fremme tillit og transparens i bærekraftsrapportering.This master’s thesis examines the auditor’s challenges related to the assurance of sustainability reporting considering the new EU directive, the Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), with particular emphasis on the auditor’s assessment of qualitative information. Sustainability is becoming an increasingly important aspect of corporate social responsibility, and the regulatory framework is evolving rapidly with demands for more comprehensive and standardized reporting. In this context, the auditor is a key figure in ensuring the reliability of sustainability information made available to the public.
The theoretical chapter provides an interdisciplinary framing og the concept of sustainability, followed by a review of the auditor’s role, materiality assessments, audit evidence, and the importance of professional judgment. The thesis discusses the regulatory framework at both national and international levels, including ESRS, CSRD, and relevant assurance standards. Previous research on sustainability reporting and assurance is also presented.
The study employs a qualitative research approach with an exploratory design. Empirical data were collected through semi-structured interviews with representatives with key participants. The data were analyzed thematically, revealing five main themes: complex assessments and professional judgment, competence and capacity challenges, unclear frameworks, challenges related to qualitative information, and quality assurance measures.
The findings indicate that auditors face considerable challenges in interpreting and assuring qualitative sustainability information, particularly in the absence of clear standards and established practices. There is a need for competence development, increased standardization, and clarification of professional expectations. The study discusses how these challenges can be addressed through organizational initiatives, regulatory development, and strengthening of the auditor’s role in the green transition.
The thesis concludes that assurance of sustainability reporting represents a paradigm shift for the audit profession, and that the auditor’s role in assurance must evolve in line with the emergence of the sustainability agenda. Further research is recommended to review published reports and include a broader range of stakeholder perspectives to promote trust and transparency in sustainability reporting
Multi-omics approach to identify biologically relevant subgroups for prognostic and predictive biomarkers in non-small cell lung cancer
No full textLung cancer stands as the third most common cancer globally and remains the leading cause of cancer-related deaths in developed countries. Its profound impact on public health underscores the urgent need for effective prevention, early detection, and treatment strategies. While tobacco use is a prominent risk factor, not all lung cancer cases are linked to smoking. This comprehensive research attempts to unravel the molecular intricacies of non-small cell lung cancer (NSCLC), focusing on its two major subtypes: lung adenocarcinoma (LUAD) and lung squamous cell carcinoma (LUSC). The primary objective is to pinpoint potential markers that could impact therapy and prognosis.
The investigation spans copy number aberrations, hotspot mutations, and microRNA expressions, aiming to shed light on their roles as predictive biomarkers and prognostic indicators. One significant focus is on loss of heterozygosity (LOH) in the KRAS gene region within LUAD, aiming to determine its prognostic significance. Despite lacking associations with clinicopathological characteristics, KRAS LOH emerges as an independent prognostic factor, indicating improved overall survival for patients with KRAS LOH. Additionally, the research delves into TP53 mutated LUSC, aiming to investigate biologically relevant subgroups that could serve as predictive biomarkers. BIRC5 emerges as a promising target for therapy in TP53 mutated LUSC, highlighting the importance of understanding the molecular underpinnings of this subtype. Another aspect of the study is the identification of microRNA-based signatures as potential prognostic biomarkers in NSCLC patients. Through detailed analysis of microRNA expression profiles, the research aims to develop robust signatures predictive of patient outcomes. These signatures hold promise for personalized treatment strategies, offering insights into the functional roles of the identified microRNAs.
Overall, this research contributes to a deeper understanding of NSCLC biology and its clinical implications. By unravelling the molecular landscape of NSCLC subtypes and identifying potential markers for therapy and prognosis, the study opens new avenues for personalized treatment approaches. Further validation of the identified biomarkers and therapeutic targets in larger cohorts and clinical trials is essential for their translation into clinical practice. By undertaking these initiatives, the research seeks to enhance patient outcomes and deepen our comprehension of NSCLC at the molecular scale.publishedVersio
Hiphop som veivalg. En karriereanalyse av fem dansere ved Follo Folkehøgskole
No full textOppgaven utforsker karrieremuligheter og motivasjoner hos hiphop-dansere ved Follo folkehøgskole, og undersøker deres syn på fremtidsutsikter i et felt uten formell høyere utdanning i Norge. Ved hjelp av kvalitativ metode, inkludert deltakende observasjon og etnografiske intervjuer, analyseres dansernes erfaringer og refleksjoner i lys av karriereteoriene til Donald E. Super og John D. Krumboltz. Studien belyser utfordringer knyttet til økonomisk trygghet, foreldres forventninger, fraværet av formell utdanning og kjønnsdynamikker innenfor hiphop-kulturen, samtidig som den fremhever folkehøgskolens rolle som en arena for utforskning, mestring og fellesskap i deres karriereutvikling.
Det finnes lite forskning i karriereveiledningsfeltet som retter seg mot hiphop-dans. Ved å løfte frem dans – snarere enn musikk, som ofte dominerer hiphop-forskningen – tilfører denne studien ny innsikt og aktualiserer behovet for mer nyansert karriereveiledning for unge som orienterer seg mot utradisjonelle og frilanspregede yrkesveier.This thesis explores how hip-hop dancers at Follo Folk High School perceive their career opportunities and what motivates their choice of this educational path. Using ethnographic methods—including participant observation and qualitative interviews—the study analyzes the dancers’ experiences and reflections through the lens of career theories developed by Donald E. Super and John D. Krumboltz. The findings highlight challenges related to financial insecurity, parental influence, the absence of formal higher education in hip-hop dance, and gender dynamics within the field. At the same time, the study emphasizes the role of the folk high school as a space for mastery, community, and exploration during a critical transitional phase.
There is little research within the field of career guidance that focuses on hip-hop dance. By shedding light on dance—rather than music, which often dominates hip-hop research—this study contributes new insight and underscores the need for more nuanced career guidance for young people pursuing non-traditional and freelance-based career paths
Management or Mismanagement of Cultural Heritage Sites. A Regional Viking Case Study in Norway
No full textThis article uses a UNESCO application case study in Vestfold, Norway to analyse the challenges of internationalisation in a home region as this relates to managing the Development of a World Heritage Site. Relevant stakeholders are analysed using empirical material such as reports and conversations. The research questions are the following: who are the stakeholders, and what are their interests in a concrete case dealing with societal development through cultural heritage? Resource dependency and potential conflicts between stakeholders are analysed. The research findings based on a UNESCO application case study from Norway demonstrate that cultural heritage is an area with the involvement of many kinds of stakeholders, from public bodies to private actors and representatives of civil society such as history associations. The management of the area is complicated by the complexity of the actors involved, given their different interests and strengths, and by the resource dependency between these actors, which is based on assets that are difficult to analyse in the ways that managementrelated issues are usually analysed. The article thus stresses that there is a greater risk of mismanagement in cultural heritage than in, for example, more traditional private Companies or public bodies.publishedVersio
Fra affekt til algoritme: Hvordan kunstig intelligens former forbrukerens syn på merkevaren
No full textFormålet med denne masteravhandlingen er å undersøke hvordan ulike faktorer påvirker forbrukerens syn på en merkevare, avhengig av hvorvidt markedstilbudet er generert av kunstig intelligens kontra menneskelig intelligens. Basert på teori om merkevaretillit og kunstig intelligens presenterer vi fire forskningshypoteser med fokus på alder, subjektiv teknologikunnskap, personvern og typen avsender (KI-genererte eller menneskeskapte markedstilbud).
Merkevaretillit forstås som forbrukerens følelse av trygghet og forventninger om at merkevaren handler i deres interesse. Vi støtter oss til Keller sin merkevarepyramide og Aakers Brand Equity Model i vår teoretiske tilnærming.
Forskning viser at forbrukere i utgangspunktet kan være tilbøyelige til å stole på informasjon fra KIbaserte ekspertsystemer (Dijkstra, Liebrand & Timminga, 1998), men at tilliten svekkes dersom systemet gjør feil (Dietvorst et al., 2015), noe som skaper usikkerhet (Forbes Advisor, 2023). Videre peker tidligere studier på at høy subjektiv teknologikunnskap og yngre alder ofte henger sammen med høyere tillit til KI, mens eldre forbrukere og de med lav teknologikunnskap viser større skepsis. I tillegg utgjør personvern en sentral bekymring, der merkevarers åpenhet kan være avgjørende for tillit (Awad & Krishnan, 2016).
For å besvare problemstillingen vår har vi gjennomført en kvantitativ studie med et eksperimentelt forskningsdesign. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av penn og papir. Det ble benyttet et bekvemmelighetsutvalg hvor vi fikk 205 svar fra respondenter fordelt i to grupper: en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe.
Innsamlet data ble analysert ved hjelp av t-test, regresjonsanalyse og faktoranalyse. Resultatene viser at to av de fire hypotesene våre får støtte. Funnene viste at forbrukerne har mer tillit til markedstilbud de tror er laget av mennesker, enn markedstilbud de tror er laget av kunstig intelligens, og at tilliten til KI-genererte markedstilbud synker når alderen til forbrukeren øker. De to resterende hypotesene ble forkastet da resultatene viste at forbrukere med høy teknologikunnskap ikke har høyere tillit til KIgenererte markedstilbud enn forbrukere med lavere teknologikunnskap og at det ikke ble funnet noen signifikant sammenheng mellom opplevd personverntrussel og tillit til merkevaren
Vandreklede: En autoetnografisk undersøkelse av identitet og stedstilhørighet i utformingen av en festdrakt
No full textNorges draktkultur består av varierte uttrykk i sjiktet mellom bunader og festdrakter. Begge deler kan fortelle noe om hvem du er og hvor du kommer fra, men det er likevel ulike normer for hvordan man kan uttrykke sin bakgrunn gjennom disse draktene: I bunaden forventes det at man følger en kollektiv tradisjon som hedrer en lokal identitet gjennom et felles visuelt uttrykk for stedet man tilhører. I motsetning, er det den personlige identiteten som setter sitt preg på festdraktene, og de gir en betraktelig større frihet innen uttrykk av stedstilhørighet.
I en glidende overgang mellom begrepene, er både bunaden og festdrakten i stadig endring. Mye kan tyde på en bevegelse blant de som bærer draktene, hvor målet er å åpne for en større inkludering i dages draktkultur. Av festdrakter, kan man finne varianter som er kjønnsnøytrale, tverrkulturelle og nyskapende i sin utforming. Samtidig, kan en observere et stort engasjement for vern av de tradisjonelle bunadene - i en slik grad at bunadens bruk nylig ble innskrevet på UNESCOs liste for immateriell kulturarv. Men hvilken drakt velger de som opplever å ha en sammensatt tilhørighet til sted? Kan de finne en bunad som rommer hele deres identitet, eller må de vende seg til festdraktenes verden, med sin romslighet og inkludering?
I en autoetnografisk undersøkelse av personlig identitet og stedstilhørighet, har jeg lagt på vandring gjennom kjente landskap for å finne inspirasjon til utvikling av en festdrakt. I lys av «Walking Methodologies», har jeg brukt sansene som utgangspunkt for erfaringer av sted og gjennom minner og fortellinger fra eget liv, tatt et nærmere blikk på min identitet. Grunnlaget for festdraktens utforming, baseres på drakttradisjoner fra tidligere Vest-Agder fylke.
Gjennom kunnskap om de historiske draktene fra regionen, har jeg i festdrakten «Vandreklede» videreført det jeg opplever som viktige kjennetegn fra kvinnebunadene i Vest-Agder. Drakten er i tillegg utformet med visuelle referanser til stedene hvor jeg føler meg hjemme, og er en hyllest til min opplevde identitet som vandrer: En som beveger seg oppmerksomt gjennom landskapet med en åpenhet for inntrykk fra sine omgivelser. Undersøkelsen danner grunnlaget for en videre drøfting av undervisning om draktkultur på ungdomstrinnet, og hvorvidt bunadsrelaterte uttrykk kan være en inngang for toleranse blant fremtidens kulturbærere.
Til alle som fortsatt leter etter sin plass i vår felles draktkultur - dere som har kjærlighet for bunadene, men ikke føler seg representert ved dagens draktbilde: La oss holde draktkulturens utvikling i live gjennom engasjement for nye uttrykk på samtidens premisser