USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Styring og ledelse av skoleutvikling- kommunal policy og skolelederes autonomi
No full textHovedintensjonen med skoleutvikling er å gi barn og unge en bedre skole. Definisjonen på hva som er en bedre skole og hvordan man kommer dit, avhenger av hvem som sitter i regjering, hvem som styrer oppvekstsektoren i kommunen, og skoleledere og lærere som utfører arbeidet på den enkelte skole. Denne masteravhandlingen belyser kommunal policy i praksis, og hvordan skoleledere opplever denne kommunale styringen i eget utviklingsarbeid. Det har blitt sett på hvordan skoleleders arbeid med skoleutvikling styres gjennom kommunale policydokumenter, ved å se opplevelsen av autonomi i lys av styring fra lokal skolemyndighet. I arbeidet har det blitt brukt et kvalitativt design gjennom praksisorientert dokumentanalyse og strukturert intervju av 3 rektorer i Færder kommune[1]. Kombinasjonen av disse to metodene ga en bred forståelse av praksis opp mot teori. Gjennom bruk av Asdal og Reinertsen (2020) sitt analytiske rammeverk, praksisorientert dokumentanalyse, har dokumentene blitt systematisk analysert og deres innhold i form av saker og verktøy har blitt løftet frem. Intervjuene ga en bakenforliggende forståelse av hvordan skolers utviklingsplaner har blitt utformet, samtidig som de ga et innblikk i opplevelsen av frihet og autonomi. Avhandlingen bygger på tidligere forskning på skoleutvikling i norsk kontekst (Forsbakk et al., 2023; Helstad & Mausethagen, 2022). Det teoretiske rammeverket kombinerer teorier om governance og policy (From, 2002; Wilkins & Mifsud, 2024; Aasen et al., 2014), skolelederes roller og funksjoner (Riis & Paulsen, 2022; Aasen, 2006) samt skolelederes autonomi (Dehlin & Skrøvset, 2020).
Alle kommuner har negativ frihet gjennom desentralisert beslutningsmyndighet, der de må forholde seg til hva de er pålagt å gjøre, men de kan velge å legge til flere oppgaver selv (Christensen et al., 2010). Færder kommune har laget en Helhetlig plan for Oppvekst, som er politisk vedtatt. I analysen kommer det frem at lokale policydokumenter gir en tydelig retning for ledelse av skoleutvikling, samtidig som det oppleves en form for frihet hos skolelederne.
[1] Kommunen jeg har tatt som utgangspunkt i denne avhandlingen er ikke anonymisert, da jeg jobbet i denne kommunen når arbeidet startet, og jeg ønsket å analysere policydokumenter som omhandlet min arbeidshverdag. Et av de dokumentene jeg har valgt å analyser lot seg ikke anonymisere, da det ligger ute på internett, og lar seg søke opp
Digtiale hjelpemidler for elever med dysleksi
No full textDette forskningsprosjektet er en masterstudie med formål om å belyse hvordan digitale hjelpemidler brukes for å støtte elever med dysleksi. Problemstillingen er todelt: På hvilken måte bruker lærere digitale hjelpemidler i undervisningen for å støtte læringen og utviklingen til elever med dysleksi, og hvordan opplever lærerne bruken av det? Første del handler om hvordan lærere bruker digitale hjelpemidler, og andre del tar for seg hvordan bruken av digitale hjelpemidler oppleves. Målet med studien er å kunne bidra med relevante innsikter i hvordan hjelpemidlene kan brukes i praksis og hvilke erfaringer lærere har med dem.
For å kunne belyse begge aspektene ved problemstillingen er mixed-methods valgt som metode. Det er brukt en spørreundersøkelse for å belyse hvordan lærerne bruker digitale hjelpemidler i undervisningen og semi-strukturerte intervjuer for å undersøke hva som ligger bak valgene, samt hvordan bruken oppleves. På grunn av studiens omfang og antall respondenter er ikke funnene generaliserbare, men de gir likevel et innblikk i hvordan digitale hjelpemidler brukes av noen lærere.
Funnene viser at lærere bruker digitale hjelpemidler for å støtte dyslektikernes læring og at de i stor grad har positive opplevelser knyttet til bruken. Lærerne har stor frihet i yrkesutøvelsen sin, noe som kan føre til store variasjoner i hvordan hjelpemidlene brukes. Likevel er lærerne enige om at hjelpemidlene bør prioriteres i språkfag, at de bør implementeres i helklasseundervisningen og hvilke funksjoner som er mest hensiktsmessige å ta i bruk.
Datamaterialet er drøftet i lys av ulike psykologiske og pedagogiske perspektiver på læring, støtte, motivasjon samt rammeverk og tidligere forskning. Undersøkelsene viser at valget av hjelpemiddel ofte er knyttet til tilgjengelighet, interesse og kompetanse. Dette kan styrke lærernes profesjonsutøvelse, engasjement og motivasjon, men det kan også være problematisk. Med tilstrekkelig opplæring og konkrete føringer kunne man fått et enda bedre utbytte av hjelpemidlene, samt økt både lærernes og elevenes følelse av mestring og motivasjon. Videre viser resultatene at lærerne implementerer hjelpemidlene i fagene norsk og engelsk. Likevel ville det vært hensiktsmessig å implementere de i alle lese- og skriveprosesser, slik at ikke vanskene kommer i veien for læringen av fag.
Lærerne opplever bruken av de digitale hjelpemidlene som et hjelpemiddel både for seg og for elevene. De trekker frem at undervisningen blir mer håndterbar for dem og at hjelpemidlene fører til mer inkluderte og selvstendige elever. Likevel trekkes det frem noen utfordringer rundt bruken av hjelpemidlene. Digital kompetanse, hos lærere og elever, og tekniske komplikasjoner blir trukket frem som de to største utfordringene knyttet til bruken av digitale verktøy. Studien viser at digitale hjelpemidler er et viktig verktøy for å støtte læringen og utviklingen til elever med dysleksi. Samtidig trengs det fortsatt kompetanseheving og utvikling på feltet for å kunne utnytte deres fulle potensial
«Siden høner, de har to bein.»: Utforsking av resonnering og argumentasjon i begynneropplæringen
No full textDenne masteroppgaven fokuserer på begynneropplæringen i matematikk. Studien utforsker hvordan vertikale tavler kan fremme resonnering og argumentasjon hos elever i første klasse. Begynneropplæringen legger grunnlaget for elevenes videre læring, og matematikkundervisningen bidrar til å utvikle grunnleggende ferdigheter og forståelse for matematiske konsepter.
Oppgaven bygger på sosiokulturell læringsteori, som fremhever betydningen av sosial interaksjon og kommunikasjon for læring. Studien anvender en kvalitativ forskningsmetode for å observere elevenes interaksjoner i små grupper. Dataene er analysert ved hjelp av Toulmins (2003) argumentasjonsmodell og Knudsens et al. (2018) nivåer av begrunnelse.
Funnene viser at elevene har en variert evne til å resonnere og argumentere, fra grunnleggende til mer avanserte nivåer. Samarbeid og dialog er sentrale komponenter i elevenes læringsprosess, og vertikale tavler gir en visuell flate for å konkretisere og utforske matematiske konsepter. Selv om misforståelser oppstår, blir de korrigert gjennom refleksjon og dialog. Elevenes resonnementer er ofte basert på kjent fakta og støttes ved bruk av visuelle representasjoner og konkreter.
Studien konkluderer med at bruk av vertikale tavler i matematikkundervisningen er en god metode for å styrke elevenes resonnerings- og argumentasjonsevne. Den understreker viktigheten av et utforskende læringsmiljø som oppmuntrer til dialog og samarbeid. Videre forskning foreslås for å undersøke bruken av vertikale tavler i helklasse og hvordan det kan fremme kunnskapsmobilisering
Tilrettelegging for trygge samtaler om vold i klasserommet: En kvalitativ studie om læreres erfaringer og refleksjoner
No full textVold omtales ofte som et alvorlig samfunnsproblem for den enkelte og for samfunnet som helhet, men hvordan snakkes det om temaet i klasserommet? Og hvordan ivaretar lærere elevenes trygghet i møte med et slikt tema? I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan et utvalg samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet tilrettelegger for trygge samtaler om vold i klasserommet med et formål om å få innsikt i hvordan de navigerer i spenningen mellom elevenes trygghet og skolens samfunnsmandat. Jeg ønsker også få innsikt i didaktiske og relasjonelle grep lærerne opplever som betydningsfulle i arbeidet med å skape et trygt læringsmiljø for slike samtaler. Oppgaven bygger på kvalitative, semistrukturerte intervjuer med fire samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet. Jeg analyserte datamtaerialet ved hjelp av refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006, 2022), og funnene presenteres og drøftes i samme kapittel, noe som er i tråd med refleksiv tematisk analyse hvor det er anbefalt å drøfte funnene fortløpende i teksten. Det teoretiske rammeverket utgjør grunnlaget for analysen at datamaterialet og bygger på teori om safe space, klasseledelse og relasjonsbygging.
Funnene viser at lærerne tilrettelegger for trygge samtaler om vold i samfunnsfag ved å kombinere relasjonsbygging, bevisste didaktiske valg og strukturelle og individuelle tilpasninger. Relasjonskompetanse kommer frem som en grunnleggende forutsetning for elevenes trygghet, og lærerne vektlegger betydningen av langsiktig arbeide med tillit og forutsigbarhet, og løfter frem betydningen av autensitet i arbeidet. Undervisningen om vold integreres gjerne i større faglige kontekster som rasisme, menneskerettigheter og strafferett, noe som gir emosjonell distanse og gjør temaet med håndterbart. Det fremheves ulike tilnærminger til hvordan de sårbare elevene skal ivaretas, enten ved mulighet til å avstå fra undervisningen eller justering av innholdet slik at alle elevene blir inkludert. Videre bruker lærerne anonyme innspill (forslagskasse), fiktive eksempler og nøytrale navn, og gradvis progresjon for å trygge elevdeltakelsen.
Studien synliggjør hvordan lærerrollen i møte med temaer som vold innebærer langt mer enn faglig formidling, og viser hvordan lærere kombinerer didaktisk bevissthet med relasjonskompetanse, emosjonell tilstedeværelse og profesjonell klokskap. Undervisning om vold berører tydelig det faglige, etiske og menneskelige i lærerrollen, noe som i enkelte tider er vanskelig å balansere
Lekende lett skolestart i Tønsberg kommune: Følgeforskning rapport 1, juni 2025
No full textRapporten "Lekende lett skolestart" er en følgeforskning av et pilotprosjekt i Tønsberg kommune, som har som mål å forbedre barns skolestart gjennom økt fokus på lek. Prosjektet er utviklet i et samarbeid mellom PPT og fire barneskoler, og er politisk forankret. Bakgrunnen for prosjektet er bekymringer om barns faglige og sosiale utfordringer ved skolestart, inkludert økte psykiske helseplager, mobbing og skolefravær.
Rammeverket for prosjektet legger vekt på barnestyrt lek og uteskole, og anbefaler at halve undervisningstiden på 1. trinn skal brukes til lek. Kartleggingsprøver skal ikke gjennomføres på 1. trinn. Prosjektet har som mål å redusere det faglige presset på 6-åringene og fremme en lekbasert tilnærming til opplæringen.
Følgeforskningen er gjennomført ved én av pilotskolene fra mai 2024 til juni 2025. Den har satt søkelys på steder og materialer som inspirerer til lek, ulike former for lek, selvvalgte læringsaktiviteter og ansattroller i lek. Resultatene viser at fleksibelt materiale og steder for variert lek er viktig for barna. Barna leker både inne og ute, og skogen og naturmaterialer er spesielt verdsatt. Barna viser også interesse for lek som involverer fysisk aktivitet, som herjelek og klatring.
Lærerne og SFO-ansatte har erfart at barnestyrt lek gir rom for både faglig og sosial læring. De ansatte inntar ulike roller i leken, som deltakende observatører, veiledere og lekedeltakere. Videre viser følgeforskningen at samarbeid mellom skole og SFO er viktig for å sikre gode overganger og kontinuitet i barnas skoledag.
Rapporten konkluderer med at prosjektet har potensial til å forbedre barns skolestart og bidra til varig praksisendring i Tønsbergskolen. Fra august 2025 vil rammeverket implementeres i alle kommunale barneskoler i TønsbergpublishedVersio
Voices Unlocked: Exploring Environmental and Interactional Factors Affecting AAC Communication in a Norwegian Day Center Setting
No full textThis thesis investigates how environmental and interactional factors influence the communication experiences of adults with developmental and intellectual disabilities who rely on Augmentative and Alternative Communication (AAC) in a Norwegian day center. Using a qualitative research design grounded in semi-structured interviews and participatory observations, the study explores how communication is shaped by physical environments, staff practices, institutional routines, and social relationships.
Guided by Østvik’s communication environment model (2018), Engeström’s activity theory (1987), and Merleau-Ponty’s phenomenology of embodiment (1962), the research highlights that communication is not merely a technical skill but a relational, embodied, and socially constructed process. While many staff members demonstrate empathy and intuitive understanding of users’ non-verbal expressions, effective AAC implementation remains inconsistent mainly due to limited training, unclear roles, and time pressures.
The findings show that meaningful communication is fostered through relational familiarity, consistent modeling, and embedded daily routines. However, ethical tensions arise when staff make decisions on behalf of users, often unintentionally limiting their autonomy. The study reveals a lack of shared responsibility and institutional memory around AAC practices, leading to fragmented support and missed opportunities for participation.
The thesis concludes that sustainable AAC support requires a cultural and structural shift within care environments. Communication must be viewed as a shared institutional priority, embedded in policy, leadership, and everyday practice. The study calls for improved training, clearer documentation, and inclusive practices that recognize AAC users as active communicators and decision-makers in their own lives
Bruk av quiz som læringsaktivitet for å øke studentgjennomstrømning: Et fagutviklingsprosjekt
Get PDFProsjektet «Gjennomstrømning» er knyttet til meritteringsordningen på USN, hvor prosjektlederen må være merittert underviser og prosjektet skal være et faglig, pedagogisk utviklingsarbeid som kan bidra inn i arbeidet med å øke gjennomstrømning og studenttrivsel ved USN. Som merittert underviser fikk Hilde Solli (prosjektleder) innvilget tidsressurs til prosjekt sammen med Marte Lilløy Aabø, Gry Merete Bjerkelund, Ingunn Lia og Inger Åse Reierson (prosjektmedarbeidere). Disse personene utgjorde emnegruppen i metodefagene ved Bachelor sykepleie, campus Porsgrunn.
Målet for prosjektet var å bidra til å øke gjennomstrømningen av studenter på praktisk eksamen i simuleringsbasert læring i Metoder og intervensjoner 1 i bachelor sykepleie, campus Porsgrunn våren 2025.
Prosjektgruppen besluttet å utvikle en læringsaktivitet som skulle være frivillig motivert. Det ble utviklet og gjennomført quizer til forberedelse for metodeemnet og til ferdigheter som ble gjennomgått på simuleringssenteret i forkant av praktisk eksamen vår 2025. Quizene ble gjort tilgjengelige for studentene i Canvas (digital plattform) og programmet genererte statistikker på gjennomføringen av hver quiz. De forskjellige quizene ble besvart av 58-83% av studentmassen på kullet. De fleste studentene brukte dem i forberedelsen til ferdighetsøvelsen på simuleringssenteret. Ved bruk av nettskjema ble bruk av quizer som læringsaktivitet evaluert godt av studentene. De syntes dette var en morsom og lærerik måte å tilegne seg kunnskap på. Ved sammenligning av strykprosenten fra 2024, hadde metodeemnet en nedgang i stryk på 5%. Dette er et positivt tall, som indikerer at læringsaktiviteten bør gjentas neste studieår, og i tillegg utvikles videre for emnet Metoder og intervensjoner 2. Imidlertid kan det ikke trekkes den slutningen at quizene i seg selv som eneste læringsaktivitet har gitt så stor nedgang i strykprosenten. Det kan være flere faktorer som har spilt inn for nedgang i strykprosenten, og det oppfordres til videre å kartlegge betydningen en slik læringsaktivitet mer eksplisitt kan ha for strykprosenten.publishedVersio
What has time got to do with it? Handling dynamic aspects of classroom interactions when teaching mathematics
Get PDFThe background for this research is the growth of interest in classroom communication in mathematics within mathematics education research. Additionally, recent changes in some Nordic curriculums emphasise communication skills in mathematics. This draws attention to the opportunities that teachers give students to understand what mathematics communication is and how to support them to participate in a competent way. Dialogic teaching and exploratory talk, where students engage in mathematics together with others in productive dialogue, have been shown to support students’ conceptual understanding. However, for dialogue to be productive, students need to know how to participate in meaning making, share their ideas openly, be ready to explain their thinking, and listen to and engage with each other’s ideas. Furthermore, the teacher needs to approach communication in a way that supports students’ meaning making and guides classroom talk towards the mathematical content. Such support may involve acting without knowing how students will answer when, for example, asking students in whole-class settings to share their misunderstandings of mathematical concepts or trying to understand an unexpected student explanation. How to enact this type of teaching practice has been shown to be a challenge for many teachers, especially those new to the profession. Even if recent research shows that opportunities have increased for students to participate in classroom talk in Nordic classrooms, there is less research on how they participate and how teachers manage student responses in such talk. More knowledge is needed to understand the connections between how teachers can learn to support classroom talk with a dialogic approach to communication and how they can learn to know when to use it in relation to learning goals, students’ understanding, and mathematical content.
This thesis contributes to the field by exploring how meaning-making processes can be interconnected across timescales. The purpose is to further understand how the dynamics in interactions can influence the function of actions in the teaching of mathematics both within and between lessons. The context is Nordic mathematics education with a focus on Norwegian and Swedish curriculums. In this article-based dissertation, I have used a theoretical perspective where a sociocultural perspective on learning is combined with dialogical principles for interactions and multiple timescale analysis. I have, in the three substudies of this research, moved between micro and meso timescales to analyse how teachers, especially those early in their careers, handle dynamics in interactions, use strategies for transitions between activities and lessons, and engage students in meaningmaking processes. Macro time scales are considered for understanding how previous experiences of education and perceptions of the mathematics subject are used as knowledge resources in a teacher’s handling of student responses.
In Study 1, the narratives of seven student teachers were explored to provide further insight into the positions the student teachers associated with teachers and the storylines they drew on to make sense of becoming teachers. The student teachers were attending a short postmaster’s teacher education programme in Norway. Positioning theory and four sense-making processes were used as the analytical framework. The empirical findings demonstrate how student teachers drew on various storylines and their personal beliefs about good teaching, influenced by their diverse backgrounds and contexts, as positioning resources. To understand the Norwegian school system and norms put on teachers, the student teachers emphasised the importance of practical teaching experience. The analytical tool used in this study for identifying storylines and positionings provides a methodological contribution towards a deeper understanding of agency and identity development in teacher education.
In Study 2, a theoretical perspective, comprised of three principles for interactions and multiple timescales, was constructed for analysing classroom interactions to highlight dynamic aspects of teaching. The theoretical perspective was applied to four published research articles on classroom interactions to illustrate how attention to timescales can deepen our understanding of interaction dynamics. For example, the timescale analysis illustrated how teachers’ choices of talk repertoires on a micro timescale can be linked with the sequentiality of activities on a meso timescale and influenced by traditions and expectations developed on a macro timescale. The analysis across timescales showed how support factors for implementing new practices could be connected to the research design. Joint reflections on classroom interactions created opportunities to renegotiate the function of actions, consider alternative actions, and see single classroom events as part of longer learning processes and traditions.
Study 3 is a classroom study, where I observed the teaching sequences of mathematics lessons with two teachers in two Scandinavian upper secondary schools. In particular, the analysis focused on teaching episodes that included combinations of group work, wholeclass discussions, and the teacher taking a non-interactive approach to presenting mathematics content. One aim was to explore how the teacher invited students to participate in different types of classroom talk. Attention was paid to how the teachers alternated communicative approaches to engage students in meaning-making, both within and between lessons. Shifting between timescales allowed me to explore what I have referred to as teaching rhythms resulting from enacted planned teaching events and unexpected situations arising from the dynamics in interactions. For example, the observed teachers used an interactive/dialogic approach with various functions, such as eliciting student solutions, contrasting them, and activating previous knowledge. Teachers often shifted to an authoritative/non-interactive approach, especially when handling unplanned responses. The way the teachers handled the students’ contributions after group work indicates that followup discussions had the function of steering the students towards the intended mathematical content. However, on a meso timescale, the analysis showed how recurring student questions or contributions were revisited and incorporated into activities in subsequent lessons.
Based on the results of this dissertation project, I argue that education research needs to consider meaning-making processes that connect individual lesson events with longer-scale teaching and learning processes. By shifting between classroom talks with different levels of participation or spaces to explore the meaning of different perspectives and use them at various times in teaching, the teacher can create opportunities for students to understand different parts of mathematics. However, studies that consider how teaching purposes and mathematical content can be linked to shifts in communicative approaches and rhythm in teaching are especially underdeveloped in relation to mathematics. I suggest that paying attention to the alternative functions of actions and making links between mathematical content and activities, across timescales, can inform teaching practice in how different types of classroom talk can have their place in mathematics teaching to support student learning. I see these as important aspects of teaching that, if used in teacher education, can prepare student teachers to handle the dynamic aspects of teaching that arise from interaction dynamics. Alternative ways of organising activities and responding to students’ participation in teaching are key factors to reflect on to challenge prevailing storylines about mathematics teaching and what it means to become a teacher. Furthermore, a theoretical perspective that considers multiple timescales is also relevant to teaching that supports the development of mathematical competence. This research may inspire further research in mathematics classrooms that nuances the image of early-career teachers’ practice. Rather than create dichotomies between the use of authoritative/dialogic approaches or noninteractive/ interactive approaches in classroom talks, such research could provide more examples of how shifts between such discourses can support the development of students’ understanding of mathematics.publishedVersio
Karriereveiledning som hele skolens oppgave. En studie av samarbeid om karriereveiledning, på tvers av roller og fag i skolen
Get PDF«Karriereveiledning som hele skolens oppgave» har gjennom flere tiår vært en visjon i karriereveiledningens fag-, forsknings- og praksisfelt. Til tross for god oppslutning om visjonen, er det lite som tyder på at visjonen er en del av en etablert praksis. Denne studien søker å skape ny kunnskap om hva som kan være grunnen til dette, og undersøker følgende problemstilling: Hvilke spenninger kommer til syne når visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave prøves ut i praksis gjennom aksjonsforskning, og aksjonene analyseres i lys av aktivitetsteori?
Den overordnede problemstillingen diskuteres og besvares med utgangspunkt i funn fra tre delstudier. Delstudiene utforsker hvert sitt forskningsspørsmål. Disse retter søkelyset mot 1) læreren som samarbeidspartner i karriereveiledning i skolen, 2) aktivitetsteori som utgangspunkt for å analysere og forstå tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning, og 3) spenninger som kommer til syne når visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave prøves ut i praksis.
Avhandlingen presenterer en oversikt over tidligere norsk og nordisk forskning som er relevant når visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave skal undersøkes. Forskningsoversikten er et kunnskapsbidrag i seg selv, og fungerer også som en kontekst og begrunnelse for studiens problemstilling og forskningsspørsmål.
Studien har et sosialkonstruksjonistisk utgangspunkt, og benytter aksjonsforskning som metode. Det innebærer antagelser om at virkeligheten er sosialt konstruert, og at aksjonsforskning er forskning gjennom sosiale handlinger. Sosiale handlinger og relasjonelle perspektiver er også utgangspunktet for det teoretiske rammeverket, som er utviklet med forankring i sosiokulturell aktivitetsteori og konseptet «relational agency». Det teoretiske rammeverket legger til grunn en forståelse av at utvikling og læring skjer gjennom samhandling og samarbeid med andre mennesker. Til grunn for studien ligger en bred definisjon av begrepet karriereveiledning, som innebærer en åpenhet for at karriereveiledning kan tilbys i varierte former, fra ulike aktører. Studien henter sin empiri fra et aksjonsforskningsprosjekt som er gjennomført ved en videregående skole i Norge. Aksjonsforskningsprosjektet hadde til hensikt å prøve ut visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave i praksis.
I delstudie 1 analyseres et konkret samarbeid i aksjonsforskningsprosjektet. I samarbeidet som analyseres deltar to rådgivere og fem lærere, og fokus for samarbeidet er karriereveiledning i klasserommet. Det gjøres en tematisk analyse av empirien, som resulterer i temaer som viser hvordan læreren kan fungere som døråpner, pedagogisk- og didaktisk sparringspartner, og rollemodell. Lærerens kompetanser utfyller rådgiverens, og gir læreren muligheten til å fungere som «oljen i maskineriet».
I delstudie 2 analyseres tre generasjoner med aktivitetsteori og konseptet «relational agency». Resultatet av den teoretiske analysen er «Modell for tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning». Modellen vektlegger relasjonelle perspektiver i tverrfaglig samarbeid, og kan anvendes som utgangspunkt for å analysere, forstå og operasjonalisere tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen. Avhandlingen gjør rede for utviklingen av modellen, og diskuterer kritiske perspektiver på modellen og dens anvendelse i praksis.
I delstudie 3 brukes Modell for tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning som analytisk rammeverk. Ved hjelp av modellen identifiseres spenninger i tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning. Spenningene som identifiseres i delstudie 3 er sentrale i avhandlingens kunnskapsbidrag og blir utgangspunktet for kappetekstens diskusjon om motsetninger mellom 1) de ulike fagområdenes posisjon i skolen, 2) ulike interesser og diskurser i skolen, og 3) krav til kompetanse og oppfordring til felles innsats. Spenningene kan belyse og forklare hva som gjør operasjonalisering av visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave utfordrende.
Med utgangspunkt i delstudienes funn gir avhandlingen ny kunnskap om hvordan visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave kan forstås som en oppfordring til et tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen. «Tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen» foreslås som en reformulering av visjonen, og avhandlingen diskuterer hvordan en slik reformulering kan være en mulig vei for å forløse motsetninger og spenninger, og bringe visjonen nærmere realisering i praksis. I den sammenheng diskuterer avhandlingen også hvorvidt tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen er et mål i seg selv, eller et middel for å oppnå andre mål. Studiens avsluttende kapittel peker i retning av en mer konkret forståelse av visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave, og tegner opp mulige veier for videre forskning knyttet til tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen."A whole school approach to career guidance” has been a vision in the field of career guidance, research, and practice in Norway for several decades. Despite strong support for the vision, there is little to suggest that the vision is part of established practice. The aim of this study is to create new knowledge about what might be the reason for this, and the study explores what tensions become apparent when a whole school approach to career guidance is tested in practice through action research, and the actions are analysed in the light of activity theory. The overarching problem is discussed and answered based on findings from three sub-studies. The sub-studies each explore a research question. These focus on 1) the teacher as a collaborator in career guidance in the school, 2) activity theory as a basis for analysing and understanding interdisciplinary collaboration on career guidance, and 3) the tensions that emerge when the vision of career guidance as the entire school's responsibility is tested in practice.
The thesis presents an overview of previous Norwegian and Nordic research that is relevant when the whole school approach to career guidance is to be investigated. The research overview is a knowledge contribution, and it also serves as a context and rationale for the study's problem and research questions.
The study has social construction as a starting point and uses action research as a method. This involves assumptions that reality is socially constructed, and that action research is research through social actions. Social actions and relational perspectives are also the starting point for the theoretical framework, which is developed anchored in socio-cultural activity theory and the concept of "relational agency". The theoretical framework promotes an understanding that development and learning take place through interaction and cooperation with other people. The basis for the study is a broad definition of the term career guidance, which implies openness to the idea that career guidance can be offered in varied forms, from various actors. The study draws its empirical data from an action research project conducted at a secondary school in Norway. The action research project aimed to test the vision of career guidance as the entire school's responsibility in practice.
In sub-study 1, a specific collaboration in the action research project is analysed. The collaboration being analysed involves two counselors and five teachers, and the focus of the collaboration is career guidance in the classroom. A thematic analysis of the empirical data is conducted, resulting in themes that show how the teacher can function as a door opener, pedagogical and didactic sparring partner, and role model. The teacher's competencies complement the counselor's, allowing the teacher to function as the "oil in the machinery".
In sub-study 2, three generations of activity theory and the concept of "relational agency" are analysed. The result of the theoretical analysis is "Model for interdisciplinary collaboration on career guidance". The model emphasises relational perspectives in interdisciplinary collaboration, and can be used as a basis for analysing, understanding, and operationalising interdisciplinary collaboration on career guidance in school. The thesis explains the development of the model and discusses critical perspectives on the model and its application in practice.
In sub-study 3, the Model for interdisciplinary collaboration is used as an analytical framework. Using the model, tensions in interdisciplinary collaboration on career guidance are identified. The tensions identified in sub-study 3 are central to the thesis's knowledge contribution and form the basis for the discussion of contradictions between 1) the position of the various subjects in the school, 2) different interests, and 3) requirements for competence and encouragement for joint effort. The tensions can illuminate and explain what makes the operationalisation a whole school approach to career guidance challenging.
Based on the findings of the sub-studies, the thesis provides new knowledge about how the vision of career guidance as the entire school's responsibility can be understood. "Interdisciplinary collaboration on career guidance in school" is proposed as a reformulation of the vision, and the thesis discusses how such a reformulation can be a possible way to resolve tensions and bring the vision closer to realisation in practice. In this context, the thesis also discusses whether interdisciplinary collaboration on career guidance in school is an aim itself or a means to achieve other aims. The study's final chapter points towards a more concrete understanding of the vision of a whole school approach to career guidance and outlines possible directions for further research related to interdisciplinary collaboration on career guidance in school.publishedVersio
String figuring toy pedagogy in kindergartens through sticky photos
Get PDFIn this article, we introduce a relational approach to toy pedagogy. A narrative and three photographs from field studies in kindergartens function as sticky knots. By following Haraway and her philosophical explorations of string figures, we discuss the stickiness of the photos and how they contribute to understanding a concept like toy pedagogy. By interrupting the traditional understanding of toys in pedagogical practice, we suggest that toy pedagogy evolves between children, toys and the environment. Multiple connections appear when examining the photographs in light of kinship, which leads to creations of the environment as a place where companion species engage in processes of becoming-with the world. Finally, we discuss how toys affect networks of meaning and worlding, take part in producing dreams and give hope to the lives of children.publishedVersio