USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Se, lær og gi tilbakemelding – en digital verktøykasse for matematikklærere
I denne utviklingsorienterte masteroppgaven har vi utviklet en opplærings- og undervisningsressurs for matematikklærere. Formålet med produktet er å veilede lærere i hvordan de kan bruke video i egen undervisning og praksis, og dermed senke terskelen for at de tar metoden i bruk. Produktet er et multimodalt verktøy bestående av tre digitale PDF-filer: en hovedside, en lærerressurs og en undervisningsressurs. Hovedsiden presenter produktet og veileder brukeren til de andre delene. Lærerressursen er en praktisk opplæringsressurs for å utruste matematikklæreren i hvordan gi og utføre en videobasert tilbakemelding (VT). Undervisningsressursen er et undervisningsopplegg som inneholder en modelleringsoppgave med en tilhørende lærerveiledning.
Forskning viser at elever både foretrekker og lærer mer av VT enn av tradisjonell skriftlig tilbakemelding. I tillegg viser forskning at VT kan effektivisere matematikklæreres tilbakemeldingsprosesser. Med utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) og forskning ble følgende utviklingsmål satt for oppgaven:
Skape et produkt som utvikler matematikklærers digitale kompetanse, særlig innen videobasert tilbakemelding, og utruste lærere til bedre å veilede elever i å skape, redigere og presentere egne videoer opp mot matematikkfaget.
Dette arbeidet bygger på prinsipper fra pedagogisk designforskning og tar hensyn til faktorer som læreres mestringstro, motivasjon og endringsvilje. Deler av produktet ble testet ut av fire matematikklærere, og funnene tyder på at produktet fungerte hensiktsmessig, selv om ikke alle valgte å bruke produktet fullt ut. Basert på dataene fra kvalitative intervjuer og analyseprosesser ble det gjort forbedringer, og produktet ble revidert gjennom én iterasjon.
Det ferdige produktet har som mål å støtte matematikklærernes digitaliseringsprosess og tilby flere verktøy de kan benytte i sin praksis
Materialbasert og kunstnerisk utforsking av form, vind, bevegelse og programmering i småskolens skaperverksted
Skaperverkstedene i norsk skole bringer med seg skapende praksiser med nyere og tradisjonelle materialer, verktøy og teknologier. Det kunst- og håndverksfaglige perspektivet har vært mindre vektlagt i skaperverkstedene som i hovedsak er drevet av naturfagslærere. Forskingsprosjektet som presenteres i denne artikkelen tar utgangspunkt i research-practice partnership-metoder der lærere og forskere utvikler og gjennomfører skaperverksteds-aktiviteter som forener natur- og kunst- og håndverksfaglig kunnskap. Elever på 2. trinns skaperorienterte læring og deres læreres praksiser og utvikling av skaperverkstedsaktiviteter undersøkes gjennom følgende problemstilling: Hvordan kan materialbasert og kunstnerisk utforsking av form, bevegelse og programmering invitere til tenkende og skapende prosesser i småskolens skaperverksted, og hvordan kan lærere støtte disse prosessene? Studien viser at en materialbasert og kunstnerisk tilnærming i skaperverksteder fremmer elevenes evne til å oppdage og uttrykke seg på mangfoldige måter. Skaperverksteder gir muligheter for å bygge bro mellom tradisjon og nyere teknologier, og kan forstås som et kollektivt utforskende mulighetsrom, der elevene kan få erfaring med å ta eierskap og forme verden.publishedVersio
Forebygging av mobbing - strategier for helhetlig innsats på skolenivå
Forebygging av mobbing er et tema med flere perspektiver, teorier og strategier. Man har blant annet sett et behov for å forflytte seg fra et individuelt perspektiv, til et fellesskaps orientert perspektiv (Hellang et al., 2019). I denne studien har man dermed utviklet følgende problemstilling for å se nærmere på forebygging fra et fellesskapsperspektiv: Hvordan kan skoler anvende strategier på skolenivå for å forebygge mobbing, og hvordan oppfattes det arbeidet skoleledelsen gjør av læreren og elevene? Det er videre utviklet to forskningsspørsmål for å grave dypere i problemstillingen, der første spørsmål lyder slik: Hvilke strategier for forebygging av mobbing vises å være effektive på skolenivå? Det andre forskningsspørsmålet lyder slik: Oppfattes det arbeidet skoleledelsen gjør for å forebygge mobbing på samme måte hos læreren og elevene?
Problemstillingen ble forsket på ved å gjennomføre kvalitative intervju. Det ble gjennomført totalt fire intervjuer. For å kunne se temaet fra flere perspektiver ble det gjennomført intervjuer med ledelsen, læreren og en gruppe på fire elever fra samme skole. Elevene var en viktig del av forskningen ettersom det er de som kan fortelle hvordan de opplever skolehverdagen og det forebyggende arbeidet.
Gjennom intervjuene kom det frem at virkeligheten i klasserommet kan se annerledes ut enn det som beskrives på ledelsesnivå. Lærerens og elevenes beskrivelser av deres hverdag viste nyanser og utfordringer som ikke nødvendigvis samsvarte med det ledelsen beskrev om det arbeidet som ble gjort for å forebygge mobbing. Samtidig kom det frem at selv om elevene var noe uenige i ledelsens fremgangsmåter, var det fremdeles en grunnleggende forståelse av fellesskapsperspektivet.
Materialet fra denne studien er innhentet ved én skole. Derfor kan det være et behov for å gjennomføre flere og større studier for å se om det som er forsket på kan stemme for flere skoler
Hva skjer når barn og dukker møtes i figurteaterkontekst
Jeg har sett på hva som skjer når barn og dukke møtes i en figurteaterkontekst. Interaksjonen mellom barna og teater dukken. Bakrgrunnen for at jeg valgte dette som tema i min masteroppgave ,er at for førskolelærere i barnehagen og andre læringsarenaer som et figurteater kan være, er det utrolig viktig å være oppmerksom på gode læringsarenaer og tilrettelegge for å gi barn gode læringserfaringer på ulike læringsarenaer. Men også å legge til rette for arenaer der møter mellom mennesker er en del av det å gå på figurteateret. Og til å bli kjent med seg selv gjennom ulike arenaer som et figurteater kan være. Igjennom figurteateret kan barn lære om relasjon, kropp og nærvær. Dukketeater kan få barna og de voksne som jobber med barn i barnehagen til å stoppe opp og være nærværende og tilstede i møte med det trede objekt som en dukke kan være i en figurteaterforestilling. Figurteateret kan få oss til å kjenne på det som fremmer empatien i oss. Poenget med en dukketeater forestilling er at den skal underholde både voksne, og barn». En gjennomført kvalitetsoppsetning basert på barns premisser kan være et godt dukke teater – for alle alders grupper.
I begynnelsen av dette prosjektet var det vanskelig å finne relevant litteratur. Men jeg tok utgangspunkt i min bachelor utdannelse hvor jeg lærte en hel del om Reggio Emilias filosofi å måten de arbeidet på med barn i barnehagen. Som jeg har mest erfaring fra.
Den metodiske tilnærmingsmåten som er benyttet i dette studiet er video-opptak av dukketeater forestillingen og interaktiviteten mellom dukker og barna på forestillingen. Jeg var deltager og tilskuer i dukketeater oppsettingen i dette prosjektet.
Hva skjer i møte mellom dukker og barna i figurteater kontekst er om du lar sansingen, følelsene og tankene som utspiller seg i øyeblikket, i møtet få lov til å tre frem i oppmerksomheten vil det som skjer «stoppe opp». Det jeg opplevde og erfarte var et nærvær av empatien til «det andre» noe grunnvilkårlig som er «større enn oss» som skjer i dette møtet med dukke og barna. Jeg erfarte som deltager og tilskuer i møte med barna og dukkene at i møtet oppstod det undring og begeistring og tristhet og kanskje også avmakt og glede. Jeg
har erfart i møte mellom barna og dukkene at empati er basert på en interaksjon mellom de to ulike aspektene. Livet kan stå litt på «spill» når barna og dukker møtes i figur teater kontekst. For å undersøke figur teaterets kommunikasjons potensiale og betydning, fokuseres det i denne forskning på både verbale og fysiske handlinger som skjer i samspillet mellom teater dukke og barna. I møte mellom teater dukker og barna vises empati som et sluttprodukt av en kommunikasjonsprosess basert på overføring av affekter.I have seen what happens when children and puppets meet in a theater context. The interaction between the children and the theater doll. The reason why I chose this as a theme in my master is to be aware of good learning arenas and prepare to give children good learning experiences. But also facilitating arenas where meetings between people are part of the attending puppet shows. And to get to know oneself through various arenas that a puppet theater can be. Through the theater, children can learn about relationship, body and presence. The puppet theater can cause the children and the adults who work with children in the kindergarten to stop and be present and present in the meeting with the third object that a puppet can be in a figurative theater performance. The puppet theater can make us aware of what promotes empathy in us. The point of a puppet show is to entertain both adults and children ”. A quality set based on childrens premise can be a good puppet theater - for all year groups.
At the beginning of this project, it was difficult to find relevant literature. But I started from my bachelor education where I learned a great deal about Reggio Emilias philosophy. The methodological approach used in this study is video recording of the puppet theater performance and the interaction between puppets and the children in the performance. I was a participant and spectator in the puppet theater setup in this project. What happens in the meeting between puppets and the children in the theater context is if you let the sensation, the emotions and the thoughts that play out in the moment, in the meeting will be allowed to bring to the attention what happens "will stop". What I experienced and experienced was the presence of empathy for "the other" for some reason arbitrarily "bigger than us" that happens in this meeting with the puppet and the children. I experienced as a participant and spectator in meeting with the children and puppets that in the meeting there was astonishment and excitement and sadness and maybe powerlessness. I have experienced in meeting the children and the puppets that empathy is based on an interaction between the two different aspects. Life can be a bit of a "game" when the kids and puppets meet in figure theater context.
In order to explore the potential and significance of the puppet theaters communication potential, this research focuses on both verbal and physical actions that occur in the interaction between theater puppet and children. In the encounter between theater dolls and the children, empathy is shown as the end product of a communicatio
VR-briller ved venekateterinnleggelse hos barn - En systematisk litteraturstudie
Introduksjon: Barns kognitive og emosjonelle utviklingsnivå gjør at de opplever innleggelse av perifert venekateter annerledes enn voksne. Dette kan føre til motstand, medikamentelle tiltak, tvang og negative langtidskonsekvenser. VR-briller har vist lovende resultater knyttet til å lindre ubehag i forbindelse med nålestikk.
Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke om bruk av VR-briller som avledning er mer effektivt en standard tilnærming for å redusere frykt og engstelse hos barn under innleggelse av perifert venekateter.
Metode: Studien ble gjennomført som en systematisk litteraturstudie, hvor det ble gjennomført både systematiske søk i relevante databaser og usystematiske søk. Etter utvelgelsesprosessen ved hjelp av inklusjons- og eksklusjonskriterier ble seks randomisert kontrollerte studier inkludert i dataanalysen.
Resultat: Fem studier har undersøkt effekten av VR på barns engstelse ved innleggelse av perifert venekateter. Tre fant ingen signifikant reduksjon, mens to studier viste signifikant lavere engstelsesskår i VR-gruppen. Når det gjelder frykt, fant tre studier signifikant lavere frykt i VR-gruppen, mens én ikke fant signifikant forskjell. En studie rapporterte høy tilfredshet blant barn og foreldre ved bruk av VR. Ingen av studiene fant alvorlige bivirkninger. Noen barn fjernet VR-brillene, særlig de yngste. Ingen forskjeller ble funnet i vitale parametere mellom VR- og kontrollgruppene.
Konklusjon: Studiene indikerte at bruk av VR-briller kan bidra til å redusere frykt og engstelse hos barn under innleggelse av perifert venekateter, selv om forskningen ikke er helt entydig. Ingen av studiene rapporterte bivirkninger knyttet til bruken av VR-briller. Det kan derfor konkluderes med at VR-briller er like god som dagens standard, og flere av funnene tyder også på at VR-briller kan være mer effektiv for å lindre frykt og engstelse hos barn sammenliknet med standard tilnærming. Mer forskning er nødvendig for å konkludere sikkert om VR-briller er mer effektivt enn standard tilnærming.Introduction: Children's cognitive and emotional developmental levels mean they experience peripheral venous catheter insertion differently from adults. This can lead to resistance, pharmacological interventions, use of force, and negative long-term consequences. VR goggles have shown promising results in relieving discomfort related to needle procedures. Purpose: The purpose of this study was to investigate whether VR-goggles used as distraction are more effective than standard approaches in reducing fear and anxiety in children during peripheral venous catheter insertion.
Method: The study was conducted as a systematic literature review, including both systematic searches in relevant databases and unsystematic searches. After the selection process using inclusion- and exclusion criteria, six randomized controlled trials were included in the data analysis.
Results: Five studies examined the effect of VR on children's anxiety during peripheral venous catheter insertion. Three studies found no significant reduction, while two showed significantly lower anxiety scores in the VR-group. Regarding fear, three studies reported significantly lower fear in the VR-group, while one found no significant difference. One study reported high satisfaction among children and parents using VR. None of the studies reported serious side effects. Some children, particularly the youngest, removed the VR-goggles during the procedure. No differences were found in vital parameters between the VR-groups and the control groups.
Conclusion: The studies suggest that the use of VR-goggles may help reduce fear and anxiety in children during peripheral venous catheter insertion, although the evidence is not entirely consistent. None of the studies reported adverse effects related to VR use. It can therefore be concluded that VR-goggles are at least as effective as the current standard approach, and several findings indicate that VR may be more effective in alleviating fear and anxiety in children. Further research is needed to determine whether VR-goggles are more effective than standard care
I møte med veiledning i Nav: Hva ser ut til å motivere unge ut i aktivitet?
Denne masteroppgaven undersøker hva som ser ut til å motivere unge ut i aktivitet, i møte med veiledning i Nav. Oppgaven har videre som mål å bidra med praksisnær kunnskap som kan styrke veiledningsarbeidet rettet mot unge i denne konteksten.
Oppgaven tar utgangspunkt i at stadig flere unge står utenfor både utdanning og arbeidsliv og at Nav er en sentral aktør i arbeidet med å motivere og støtte denne målgruppen ut i aktivitet. Oppgaven er forankret i et fenomenologisk og sosialkonstruktivistisk perspektiv, og datagrunnlaget er en kvalitativ spørreundersøkelse hvor veiledere i Nav er informanter. Gjennom tematisk analyse av dataene løftes fem hovedtemaer frem: Veiledningsbehov, motivasjonsfaktorer, utfordringer, relasjonsbygging og maktforhold. Funnene viser at veilederne i stor grad vektlegger relasjon og anerkjennelse, samt bruker egenmotivasjon som sentrale faktorer for å fremme og jobbe med motivasjon hos de unge. Samtidig pekes det på utfordringer som blant annet tidspress og komplekse livssituasjoner som barrierer for det utviklende arbeidet. Undersøkelsen viser også hvordan både indre og ytre motivasjonsfaktorer spiller en rolle, hvor spesielt følelsen av mestring, økonomisk trygghet og følelsen av å bli hørt fremstår som viktige. Oppgaven drøfter funnene i lys av blant annet selvbestemmelsesteorien til Ryan & Deci, Maslows behovspyramide, Rodgers personsentrerte veiledning og Honneths anerkjennelsesteori.
Det argumenteres for viktigheten av at motivasjon må forstås som et samspill mellom individuelle behov, relasjonelle erfaringer og ikke minst organisatoriske rammevilkår.
En praksisnær oppsummering av prinsipper for motiverende veiledningsarbeid, som kan fungere som inspirasjon og støtte i praksisfeltet vies også plass i slutten av oppgaven.
Gjennom å synliggjøre veiledernes erfaringer og refleksjoner, viser oppgaven hvordan veiledning i Nav kan være en meningsfull arena for å fremme motivasjon, forutsatt at det skapes rom for relasjon, individuell tilpasning og etisk bevissthet i møte med ung
"Når jeg begynte å se at jeg fikk det til, da kom interessen", Fagarbeideres opplevelse av matematikk gjennom skolegangen
I dag er motivasjon og prestasjon blant elever synkende. Særlig viser både nasjonale og internasjonale prøver en nedadgående trend i prestasjoner i matematikk. Lærerne møter dette som en utfordring i hverdagen, og jobber med hvordan de kan unngå at sine elever havner innenfor denne tendensen. Samtidig er det en utfordring for samfunnet at fremtidige samfunnsborgere mangler kunnskapen som fellesskapet trenger. Det grønne skiftet trenger også denne kunnskapen, da blant annet gjennom fagarbeidere. Derfor er det interessant å se på kombinasjonen av motivasjonen til fagarbeidere og utdanning.
Det er gjort lite undersøkelser innenfor dette feltet tidligere. Men det er i stor grad forsket på blant annet sammenhengen mellom holdninger, motivasjon, klassemiljø, prestasjon og emosjoner innenfor matematikkundervisning. For å inkludere fagarbeidere inn i forskningsfeltet for motivasjon, er det valgt å gjennomføre et forskningsprosjekt på fagpersoners opplevelse av matematikk, både i retrospekt og presens gjennom hovedsakelig dybdeintervju. Disse intervjuene utgjør oppgavens datamateriale, som blir drøftet gjennom selvbestemmelsesteorien som teoretisk rammeverk.
Hovedtrekkene i oppgavens resultater er at fagarbeidere har hatt ulik opplevelse av matematikk gjennom utdanningen, men nå i arbeidslivet har et positivt forhold til matematikk på grunn av at arbeidsmiljøet møter selvbestemmelsesteoriens tre aspekter. Hovedsakelig er bakgrunnen for opplevelsen av matematikk gjennom utdanningen, lærerens instrumentelle og emosjonelle støtte som har påvirket deltagernes tilhørighet til læreren og opplevde kompetanse, samt den tilpassede undervisningen som påvirket deltagernes selvbestemmelse, opplevde kompetanse og tilhørighet til klassen
Elevtekster for hånd og på tastatur - forskjeller og likheter
I denne masteravhandlingen undersøkes rettskriving i tekster skrevet av mellomtrinnselever for hånd og på tastatur. Studien forsøker å besvare følgende problemstilling: «Hvilke forskjeller og / eller likheter i rettskrivingsfeil finnes mellom elevtekster fra mellomtrinnselever skrevet for hånd og på tastatur og hvilke årsaker kan ligge til grunn for funnene». Bakgrunnen for problemstillingen baserer seg på den økende debatten på TV og nett knyttet til implementeringen av digitale redskap i undervisningen. Den gir grunn til å tro at det i samfunnet vokser frem en usikkerhet knyttet til digitaliseringen av skolen. Denne uenigheten skaper behov for mer forskning på ulike aspekter ved bruk av digitale redskap. Skriving og digitale ferdigheter er to av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanen. Norskfaget har et særdeles stort ansvar for skriveopplæringen, som på grunn av digitaliseringen nå foregår både på tastatur og for hånd. Det er derfor interessant å se nærmere på om hvilken effekt skriveredskap har på rettskrivingen til elever.
I denne studien anvendes Sequential explanatory design, hvor den kvantitative delen omfatter en systematisk kartlegging av rettskrivingsfeil i 18 elevtekster, og den kvalitative delen omfatter en dypere tekstanalyse av et utvalg på tre tekstpar. Utvalget består av mellomtrinnselever fra samme skole. Utvalget er tilfeldig valgt basert på samtykke fra foreldre. Funnene blir sortert i kategorier etter Geirr Wiggens rettskrivingsstudie (1992) og egendefinerte kategorier. Funnene viser at det er flere rettskrivingsfeil i de håndskrevne tekstene enn i de tastaturskrevne tekstene. Tegnsettingsfeil er kategorien med aller flest tastaturskrevne feil. Bokstavutforming er kategorien med aller flest håndskrevne feil. Stumme bokstaver viser seg problematisk for elevene i både de håndskrevne og tastaturskrevne tekstene. Det samme gjelder samskriving og bruk av og eller å. Antallet rettskrivingsfeil varierer betydelig mellom de håndskrevne og tastaturskrevne tekstene. Funnene indikerer at stavekontroll kan ha innvirkning på elevers rettskriving, både ved å redusere og øke antall rettskrivingsfeil. En stor andel av rettskrivingsfeilene kan trolig forklares gjennom elevenes manglende kunnskap om det ortografiske systemet
Minecraft som læringsverktøy: Et innblikk i hvordan kompetanse kommer til uttrykk i geometri
Denne masteroppgaven undersøker hvordan matematisk kompetanse kommer til uttrykk når elever arbeider med geometri gjennom Minecraft Education Edition. I henhold til gjeldende læreplanverk (LK20) er utvikling av matematisk kompetanse gjennom praktiske og digitale verktøy et sentralt element i matematikkundervisningen.
For å avgrense min studie, har jeg formulert to forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet undersøker hvilke av Niss og Jensens matematiske kompetanser som er mest fremtredende i elevenes arbeid med oppgaver knyttet til omkrets, areal og volum i Minecraft. Det andre forskningsspørsmålet ser nærmere på hvordan elevene uttrykker sin matematiske kompetanse gjennom arbeid, diskusjon og samarbeid i Minecraft. For å besvare forskningsspørsmålene har jeg anvendt en kvalitativ metodisk tilnærming med casestudie og deltagende observasjon av elevgrupper på mellomtrinnet, supplert med skjermbilder fra arbeidet deres i Minecraft. Denne kombinasjonen ga mulighet til å observere detaljene i elevenes arbeidsprosesser og deres refleksjoner underveis.
Data fra observasjoner og opptak ble analysert ved bruk av tematisk analyse etter Braun og Clarke (2006). Resultatene viser at elevene særlig tok i bruk problemløsnings, hjelpemiddel- og resonneringskompetanse i sitt arbeid. Elevenes uttrykk for kompetanse viste seg blant annet gjennom byggeaktivitet, aktiv samtale og samarbeid, samt gjennom prosesser som feilsøking og revisjon av egne løsninger. Analysen indikerer også at arbeid i Minecraft støttet elevenes overgang fra instrumentell forståelse (regelbasert) til en mer relasjonell forståelse (fleksibel og analytisk) av geometriske konsepter.
Masteroppgaven gir videre innsikt i hvordan arbeidet i Minecraft er tett knyttet til kjerneelementene i LK20, spesielt utforsking og problemløsing, representasjon og kommunikasjon samt modellering og anvendelser. Avslutningsvis gis en oppfordring til lærere om å strukturere bruken av Minecraft og andre digitale verktøy på en pedagogisk tydelig måte. I tillegg understrekes viktigheten av lærerens rolle som veileder i arbeidet med å støtte elevenes matematiske samtaler og refleksjoner, for å fremme en helhetlig og dypere matematisk kompetanse hos elevene
Å undersøke hvordan innvandreres sosial klasse i opprinnelsesland påvirker deres sosial klasse i Norge
Forholdet mellom innvandrere og arbeidsmarkedet, samt de faktorene som påvirker dette, har lenge vært et sentralt tema i forskning på samfunn som mottar innvandrere og flyktninger. Diskriminering i ansettelsesprosesser, jobbsøking og på arbeidsplassen er sentrale aspekter i denne sammenhengen. Et annet viktig tema er sosiale nettverk, som ofte betraktes som en avgjørende ressurs for å få tilgang til arbeidsmarkedet. Forskning viser at tilgangen til sosiale nettverk – altså sosial kapital – påvirkes av faktorer som sosial klasse og kjønn.
Denne studien undersøker hvordan innvandreres sosial klasse i opprinnelsesland påvirker deres sosial klasse i Norge. Målet er å belyse hvordan sosial klasse reproduseres i destinasjonssamfunnet, og hvordan dette igjen påvirker tilgang til sosiale nettverk og jobbmuligheter. Studien tar utgangspunkt i marxistisk teori for å forklare betydningen av sosial klasse, og benytter seg av nymarxistiske perspektiver for å belyse innvirkningen av faktorer som kjønn og rase. Teoriene som anvendes er på både makro- og mikronivå, og kobler funnene til bredere sosioøkonomiske strukturer.
Studien bygger på kvalitative metoder og er gjennomført med semistrukturerte dybdeintervjuer. 24 informanter med ulik geografisk bakgrunn, kjønn, sosial klasse og utdanningsnivå deltok. Hovedfunnene viser at innvandreres sosial klasse, samt graden av sosial kapital, påvirker deres sosiale posisjon i Norge. I tillegg spiller kjønn og raseforskjeller en viktig rolle i tilgangen til nettverk, rekrutteringsprosesser og opplevelser av diskriminering.
Nøkkelord: Sosiale nettverk- Sosial klasse- Diskriminering- Rasisme- Institusjonalisert diskriminering- RasekapitalismeThe relationship between immigrants and the labor market, as well as the factors that influence this relationship, has long been a central topic in research on societies that receive immigrants and refugees. Discrimination in recruitment processes, job searching, and within the workplace are key aspects in this context. Another important topic is social networks, which are often considered a crucial resource for gaining access to the labor market. Research shows that access to such networks—i.e., social capital—is influenced by factors such as social class and gender.
This study investigates how immigrants’ social class in their homeland affects their social class in Norway. The aim is to shed light on how social class is reproduced in the destination society, and how this in turn impacts access to social networks and job opportunities. The study draws on Marxist theory to explain the significance of social class and employs neo-Marxist perspectives to highlight the impact of factors such as gender and race. Theoretical approaches are applied at both macro and micro levels, connecting the findings to broader socioeconomic structures.
The study is based on qualitative methods and conducted through semi-structured in-depth interviews. A total of 24 informants with diverse geographic backgrounds, genders, social classes, and educational levels participated. The main findings indicate that immigrants’ social class, along with their level of social capital, affects their social position in Norway. Moreover, gender and racial differences play a key role in access to networks, recruitment processes, and experiences of discrimination.
Keywords: Social networks- Social class- Discrimination- Racism- Institutionalized discrimination- Racial capitalis