USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Developing a method for uncovering persistence in a Windows Server environment
No full textPersistence in the realm of cyber security is the art of maintaining access to a system through reboots and other interruptions. Adversaries use various techniques to achieve this, some more stealthy than others. Detecting and mitigating these threats becomes increasingly difficult the longer they remain hidden in a system.
The goal of this thesis was to develop a method for uncovering persistence in a Windows Server environment in the form of a step-by-step playbook. This playbook aims to assist both junior and experienced cyber security analysts in the recovery phase of incident response, particularly when systems cannot be rebuilt, a restore might take too much time, and the system is too mission-critical to allow for significant downtime. The playbook was developed using an Action Design Research methodology, collaboratively with industry practitioners through an iterative loop of testing, feedback, and improvement.
Feedback from practitioners indicated that the playbook is useful, easy to use, and robust, significantly enhancing security measures in Windows Server environments. It provides a straightforward, reliable, and adaptable method with clear prerequisites, explanations, and examples. The thesis emphasizes the importance of ease-of-use as a guiding principle in playbook development. While the playbook is valuable, it could benefit from additional details, advanced techniques, and further testing. It is crucial for identifying and eliminating persistent threats, accelerating recovery, and minimizing damage. Future research will focus on further improvements
FA2 - project report
No full textThis report provides a detailed mapping of maritime simulator training facilities across Norway, conducted as part of Focus Area 2 (FA2) within the larger COAST research project. FA2 focuses on innovation in simulator training and assessment methods, aiming to enhance learning outcomes by incorporating advanced technologies such as Virtual Reality (VR), Augmented Reality (AR), and cloud-based simulators. This mapping effort contributes to the COAST project's broader goal of setting global benchmarks in maritime education standards.
Established in 2020, the Centre of Excellence in Maritime Simulator Training and Assessment (COAST) is a consortium of four leading Norwegian maritime education institutions: USN (host), NTNU, HVL, and UiT. COAST operates under four focus areas, with FA2 addressing technological innovation in simulator training to meet future industry needs. The current report specifically aims to:
1. Examine the similarities and differences in simulator training among Norway's leading educational institutions.
2. Assess the adoption and effectiveness of advanced technologies in enhancing learning outcomes from the perspectives of instructors, technicians, and researchers.
Through 20 individual in-depth interviews with instructors, technicians, and researchers from USN, NTNU, HVL, and UiT, this study gathered comprehensive insights into nine key themes related to maritime simulator training and technology. The findings serve as a resource documenting the state-of-the-art technology and equipment used in MET across institutions. The interviews captured detailed information on simulator types, software versions, configurations, and their applications in training. As well as their perceived advantages and drawbacks seen from the perspective of instructors and regular users (excluding students). Data analysis focused on identifying commonalities, differences, and emerging trends in maritime simulator education. Particular attention was paid to the role of advanced technologies, infrastructure quality, and educator perceptions of learning outcomes within the current situation.
Key findings from the report include:
• Satisfaction Levels: NTNU reported the highest satisfaction levels for simulator facilities (4.5/5), followed closely by HVL (4.5/5). USN scored moderately at 3.7/5, while UiT had the lowest satisfaction rating (3.2/5). The variability reflects differences in technical support, infrastructure quality, and simulator usability. Institutions with higher-tier support licenses from supplier generally reported fewer issues and greater satisfaction.
• Simulator Technology: Full-mission and desktop simulators are universally recognized as essential tools for maritime training, providing hands-on experience and facilitating the development of foundational skills. However, significant variability exists in the types of simulators, software versions, and local configurations.
• Emerging Technologies: Advanced tools like VR, AR/MR, and cloud-based simulators show great potential but remain underutilized largely due to technical instability, cost, and usability challenges. Educators expressed cautious optimism about the future role of these technologies in simulator training.
• Facility Infrastructure: Challenges such as sub-optimal and inefficient learning environment set up, poor ventilation and, to some extent, inefficient simulator designs reduce the effectiveness and flexibility of training environments. A keen eye needs to be on ventilation when planning new or in the renovation of training facilities.
• Collaboration and Standardization: The lack of standardized training modules and inconsistent software versions hinders collaboration and resource-sharing between institutions. One of the primary drawbacks of the current national situation. However, realistic interdisciplinary exercises, such as those created by and carried out at both NTNU and UiT can be regarded as inspiration in terms of proactive measures taken to enhance students’ learning outcomes.
Comparative Analysis of Outcomes: NTNU has the highest on-time completion rate for its Bachelor of Nautical Science program (89.86%), while HVL records the lowest rate (50.43%) for the same program. UiT has the highest dropout rate (36.25%), compared to NTNU’s lowest dropout rate of 6.53%. USN's Marine Engineering program stands out for its particularly low average on-time completion (due to the 7th semester) rate (8.88%) and high dropout rate (36.10%), highlighting rather pressing institutional challenges.
To address these challenges and enhance simulator training quality, this report proposes:
Strengthening technical support systems (where needed) and aligning support licenses to institutional needs.
Developing standardized software versions and training modules across institutions, as well as creating a loosely fitted skills and competence requirement standard to serve as a foundation for maritime educational courses nationwide.
Upgrading infrastructure to address facility limitations and inefficiencies.
Redesigning simulator software interfaces (K-SIM) to improve usability for instructors.
Expanding interdisciplinary training exercises locally (where needed) and promoting national collaboration.
Investing in emerging technologies (if applicable) through pilot testing and industry partnerships.
This mapping effort has created a comprehensive resource documenting Norway's state-of-the-art maritime simulator training facilities and technologies. By addressing the gaps identified and implementing the recommendations, institutions can collectively elevate maritime education standards. This project aligns with COAST’s broader mission of positioning Norway as a global leader in maritime education and innovation, ensuring its seafarers are equipped to navigate the complexities of the modern maritime industry.publishedVersio
En vurdering av jordmorstudentenes kunnskapsnivå i ammeveiledningen- en tverrsnittstudie
No full textHensikten: Formålet med denne studien var å undersøke hvordan opplæringen av jordmorstudenter påvirker deres kunnskapsnivå i ammeveiledning.
Metode: Vi brukte en kvantitativ metode, med et tverrsnittdesign. Utvalget besto av 105 jordmorstudenter fordelt på de seks universitetene og høyskolene i Norge. Alle jordmorstudenter som hadde gjennomført undervisning i ammeveiledning kunne delta i studien. Vi utformet et elektronisk spørreskjema basert på det validerte spørreskjemaet «AprendeLact questionnaire». Det ble gjennomført univariate og bivariate analyser.
Resultater: Våre resultater gjenspeilte at jordmorstudentene hadde et godt teoretisk kunnskapsnivå i ammeveiledning. Det var en stor variasjon i oppgitte undervisningsmetoder. 70,5% av studentene opplevde at de i liten grad var fornøyde med læringsmulighetene i ammeveiledning i praksis. Det var en statistisk signifikant forskjell i hvordan 1. og 2.års studentene vurderte læringsutbyttet og læringsmulighetene fra undervisningen på universitetene og høyskolene. Videre så vi at studentene som opplevde stor grad av mestring hadde en signifikant høyere poengscore på kunnskapstesten.
Konklusjon: Jordmorstudentene hadde et generelt høyt kunnskapsnivå. Det er mange faktorer som påvirker kunnskapsnivået til jordmorstudentene i ammeveiledning, deriblant opplæring. På grunn av usikkerhet til representativitet må resultatene tolkes med forsiktighet.
Nøkkelord: Ammeveiledning, amming, jordmorstudenter, student, kunnskap, opplæring, undervisningAim: The aim of this study was to measure how the training of midwifery students affect their knowledge in breastfeeding support.
Method: We used a quantitative method, with a cross-sectional design. The sample consisted of 105 midwifery students distributed across six universities in Norway. All midwifery students who had completed classroom training in breastfeeding support could participate in the study. We designed an online questionnaire based on «AprendeLact questionnaire», a validated questionnaire. Univariate and Bivariate analyses were conducted.
Results: Our results reflect an overall high level of knowledge in breastfeeding support within the midwifery students. There was a great variation in teaching methods. 70,5% of the students experienced that they were not satisfied with the learning opportunities in practical breastfeeding support. There was a statistical significant difference in how 1st and 2nd year students assess the learning outcome and learning opportunities from the classroom education. Furthermore the students who experienced a high degree of mastery in giving breastfeeding support also had a statistical significantly better score from the knowledge test.
Conclusion: The midwifery students had a generally high level of knowledge in breastfeeding support. There are many factors that influence the level of knowledge in midwifery students regarding breastfeeding support, including training. Due to uncertainty regarding representativeness, the results should be generalized with a degree of caution.
Keywords: Breastfeeding support, breastfeeding, lactation, midwifery students, student midwife, student, knowledge, education, teachin
Vurdering av synsnervehodet - Sammenligning av todimensjonale og tredimensjonale diskgraderinger utført av erfarne optometrister
No full textHensikt: Hovedmålet med oppgaven var å skaffe kunnskap om konformiteten av graderinger av synsnervehodet basert på ikke-stereoskopisk (2D) og stereoskopisk (3D) vurdering av fundusfotografier utført av erfarne optometrister.
Bakgrunn: Evaluering av det bakre segmentet av øyet er en del av rutinemessig øyeundersøkelse. Observasjon og registrering av endringer av synsnervehodet er en viktig del av screening og oppfølging av progredierende øyesykdommer. I dagens praksis er mange forskjellige teknikker tilgjengelig. I de fleste praksiser er muligheten for fundusfotografering til stede og muliggjør bruk av stereoskopisk vurdering. En teknikk som har eksistert lenge og er lett tilgjengelig. For å forberede seg til mulige nye arbeidsoppgaver for optometrister er det nyttig å undersøke konformiteten av graderinger av synsnervehodet gjort av erfarne optometrister.
Metode: Dette var en tverrsnittsstudie. Deltakerne ble rekruttert til to ulike grupper. Deltakerne i gruppe i var pasienter rekruttert fra hovedforskerens optometriske praksis, Brilleservice Bodø. Fundusfotografering enkeltvis og i rekkefølge ble tatt med Nidek RS-330 Retina Duo 2 OCT (Rodenstock, Norge) på begge øyne. Bildene ble behandlet og kryptert og deretter gradert av deltakere i gruppe ii, som besto av erfarne optometrister. Deltakerne i gruppe ii ble rekruttert fra optometrister med fullført etterutdanning innen glaukom ved Universitetet i Sørøst-Norge. De innsamlede dataene ble analysert ved hjelp av beregninger i Microsoft Excel, og ved paret t-test og grafisk visualisering i R Commander programvareversjon 4.4.3. En p-verdi på mindre enn 0,050 ble ansett som statistisk signifikant.
Resultater: Totalt ble 25 deltakere rekruttert i gruppe i med en gjennomsnittsalder på 51,9 år (fra 22-68). 25 par fundusfotografier fra 50 øyne ble samlet inn og etter kvalitetskontroll og bildebehandling ble 18 bilder og bildepar inkludert. Ingen av deltakerne i gruppe i hadde noen kjente underliggende helsetilstander som mistenkes å forårsake patologiske funn på synsnervehodet. 8 deltakere ble rekruttert til gruppe ii. Med 6 som fullførte både 2D- og 3D-vurderingen. Statistisk signifikans ble funnet for vertikalt og horisontalt cup/disc-forhold (p-verdier <0,001 og 0,003). For det tynneste rim/disk-forholdet var det ingen statistisk signifikans (P=0,070). P-verdien var litt høyere enn det forhåndssatte α-nivået og gir indikasjon på at et større utvalg i gruppe ii kan føre til et annet resultat. Plasseringen av den tynneste rim/disken ga ingen statistisk signifikans (P=0,145).
Konklusjon: Funn fra denne studien indikerer at gradering av cup/disk-forholdet fra fundusfotografier av erfarne optometrister resulterer en litt større gradering av vertikalt og horisontalt cup/disk-forhold vurdert stereoskopisk enn ikke-stereoskopisk. En lignende trend sees for graderingen av rim/disk-forholdet, men rim/disk blir da gradert som litt smalere ved stereoskopisk vurdering enn ikke-stereoskopisk. Denne studien viser at stereoskopisk vurdering av synsnervehodet er en nyttig metode for å undersøke synsnervehodet og at det er grunnlag for videre forskning.
Nøkkelord: synsnervehodet, fundusfotografi, stereoskopisk fundusfotografiPurpose: The primary objective was to obtain knowledge about the conformity of optic nerve head (ONH) gradings based on non-stereoscopic (2D) and stereoscopic (3D) assessment of fundus photographs by experienced optometrists.
Background: Evaluation of the posterior segment of the eye is part of routine eye examination. The observation and recording of changes of the optic nerve head (ONH) is an important part of screening and following progression of eye diseases. Today many different techniques are available. In most practices the option of fundus photography is available and enables the use of stereoscopical assessment, a longstanding and easily available technique. To prepare for possible new work tasks for optometrists it is useful to investigate the conformity of gradings of the ONH performed by experienced optometrists.
Methods: This was a cross-sectional study. The participants were recruited into two different groups. Subjects in group i were patients recruited from the principal researcher’s optometric practice, Brilleservice Bodø. Fundus photography singularly and in sequence were taken with Nidek RS-330 Retina Duo 2 OCT (Rodenstock, Norway) of both eyes. The images were processed and encrypted and then graded by participants in group ii, which consisted of experienced optometrists. Subjects in group ii were recruited from optometrists with completed continuing education in glaucoma at the University of South-East Norway. The collected data was analysed using calculations in Microsoft Excel, and Paired t-tests and graphical visualisation in R Commander software version 4.4.3. A p-value of less than 0.050 was considered statistically significant.
Results: In total 25 participants were recruited in group i with an average age of 51.9 years old (from 22-68). 25 pairs of fundus photographs from 50 eyes were collected and after quality control and image processing 18 images and image-pairs were included. None of the participants in group i had any known underlying health conditions suspected to cause any pathology to the ONH. 8 participants were recruited for group ii. With 6 completing both the 2D and 3D assessment. Statistical significance was determined in vertical and horizontal cup/disc ratio (p-values of <0.001 and 0.003). For the thinnest rim/disc ratio there was no statistical significance (P=0.070). The p-value was slightly higher than the set α-level and gives indication that a larger sample could lead to a different result. The location of the thinnest rim/disc gave no statistical significance (P=0.145).
Conclusion: Findings from this study indicate that grading of the cup/disc ratio from fundus photographs by experienced optometrists results in vertical and horizontal cup/disc ratio that are slightly larger when assessed stereoscopically than non-stereoscopically. A similar trend is seen for the grading of the rim/disc ratio, but the rim/disc is then graded as slightly thinner when assessed stereoscopically than non-stereoscopically This study shows that stereoscopic assessment of the ONH is a useful method for examining the ONH and that there is basis for further research.
Keywords: optic nerve head, fundus photography, stereoscopic fundus photograph
Narrating Nature: Applying Socio-Narratology to Stories of Outdoor Experience
No full textIn a modern era marked by disconnection from nature, from each other, and from ourselves, this study aims to explore how stories of outdoor experience function as sources of meaning, identity, and coherence. Drawing on the theoretical framework of socionarratology, as articulated by Arthur Frank, and grounded in a hermeneutic interpretive philosophy, the study analyses fifteen stories from participants prompted to write about outdoor experiences they considered deeply meaningful. The stories were treated as living actors: performances of meanings, values, worldviews, and identities. They were considered for what and how they do, not only what they say. Using a dialogic narrative analysis methodology, the stories were analysed across five narrative capacities: trouble, character, inherent morality, imagination, and performance. Across the narratives emerged performances of human-nature relationships, moral critiques of modernity, patterns of personal development and transformation, moments of healing, learning, and reverence, and examples of identity negotiation. The study suggests that socio-narratology offers a profound and valuable lens for studying outdoor experience, and that intentional engagement with outdoor narratives can offer insights into the relationships between humans, nature, meaning, and identity
Bærekraftig utvikling: Elevperspektiver på livsmestring og fremtidshåp
No full textVi er interessert i å undersøke og forstå hvordan dagens elever tenker, føler, reflekterer og erfarer omkring bærekraftig utvikling i et fremtidsperspektiv, og hvordan dette er med på å påvirke deres livsmestring. Målet med denne masteroppgaven er å kunne få en større innsikt i hvordan elever på 10.trinn lærer om bærekraftig utvikling.
Datamateriale vårt er samlet inn fra tre ulike datainnsamlingsmetoder; fokusgruppeintervju, observasjon og elevtekst. Vi gjennomførte fire kvalitative fokusgruppeintervjuer med elever fra to klasser på 10.trinn. Vi observerte elevene i to uker gjennom et tverrfaglig prosjekt med Ungt Entreprenørskap sitt program Elevbedrift. Under observasjonene var vi deltakende observatører og observerende deltakere. Elevtekstene var brev elevene skulle skrive til seg selv i fremtiden.
Bærekraft og bærekraftig utvikling er komplekse begreper som elevene har ulike tanker og erfaringer med. Funn fra datainnsamlingsmetodene forteller at Elevbedrift som tverrfaglig prosjekt har vært et lærerikt undervisningsopplegg, der elevene i samarbeid har kunnet reflektert over utfordringer dagens samfunn har og diskutere seg frem til mulige løsninger på disse utfordringene i form av ideer, produkter og tjenester. Elevene uttrykte på en side optimisme mot sin egen fremtid, og på en annen side pessimisme mot klodens fremtid. De mener at det å handle er viktig får deres bærekraftsengasjement og at de føler et behov for å lære om konkrete tiltak de kan gjøre for å utvikle sin handkraft. Samtidig fortalte elevene at de føler selv et ansvar, men mener politiske ledere og influensere har et større ansvar for å bidra til en bærekraftig fremtid. Elevene diskuterte om hvorvidt teknologisk utvikling og kunstig intelligens er en mulighet eller trussel for fremtidens løsninger. Vi ønsker at denne studien kan bidra inn mot videre forskning knyttet til bærekraftig utvikling, livsmestring og fremtidshåp.
Nøkkelord: bærekraft, bærekraftig utvikling, kritisk følelseskompetanse, livsmestring, handlingskompetanse, bærekraftsengasjement og entreprenørskap, fremtid, tanker, følelser, elevperspektiv
Bærekraftig danning i begynneropplæringen
No full textEn av de mest akutte utfordringene i vår tid er klimaendringene og fraværet av en bærekraftig livsstil. I et klimaperspektiv kan omsorg for mennesker lede til bedre handlinger for klima (Dietz, 2021). Når vi bryr oss om dem som rammes hardest av klimaendringene, særlig befolkningen i fattige land, kan dette kanskje bidra til å skape et moralsk ansvar som kan drive fram endringer i vår egen livsstil og politikk i fremtiden. Skal vi vise omsorg for andre blir empati nødvendig fordi empati innebærer å forstå andre (Cuff et al., 2016, s. 147). Elevers uttrykk for empati er særlig relevant for lærere i begynneropplæringen fordi lærere skal støtte elevene sin sosiale læring og bidra til å bygge et læringsfelleskap allerede fra 1.klasse (Utdanningsdirektoratet, 2024a). Derfor undersøker denne masteroppgaven hvordan elever på 1. og 2. trinn uttrykker empati gjennom lek og dialog etter høytlesning av H.C. Andersens Piken med svovelstikkene. Boken er på to av boklistene fra Bærekraftsbiblioteket, både for sult og for fattigdom (FN-Sambandet, u.å.). Studien tar utgangspunkt i et undervisningsopplegg gjennomført i fire klasser med høytlesing og lek. Empirien omfatter observasjoner av 46 elever og intervjuer med elevenes fire lærere.
Analysen av datamaterialet viste at elevenes empati kom til uttrykk på tre forskjellige måter. De tre var gjennom innlevelse i lek, gjennom dialog hvor elevene uttrykte hvordan piken hadde det og gjennom hvordan elevene plasserte ansvaret for pikens situasjon. Uttrykkene for empati kan ses i relasjon til begrepene affektiv og kognitiv empati (Cuff et al., 2016). Uttrykk for affektiv empati innebar at elevene delte pikens følelser. De kognitive uttrykkene var forståelsen for piken og medelever. Studien viser hvordan bruk av litteratur, lek og dialog i begynneropplæringen kan bidra til å styrke både empatisk forståelse og fellesskapsfølelse. Den kan dermed være et bidrag til lærerprofesjonen ved å løfte frem konkrete eksempler på hvordan lærere kan observere og tilrettelegge for empatiuttrykk i praksis. Samtidig reises spørsmål om hvordan slike erfaringer eventuelt kan overføres til andre fortellinger og faglige sammenhenger, særlig med tanke på bærekraftig danning og elevenes evne til å se globale utfordringer i andres perspektiv
Voldsforebygging i ungdomsskolen
No full textFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke implementeringen av den nye forskriften i Opplæringsloven (LOV-2023-06-09-30), om fysisk inngripen i ungdomsskolen, skoleledelsens ansvar og lærernes erfaringer med utfordringer i skolen. Loven, som trådte i kraft i juni 2024, utvider ansvaret for både det psykososiale miljøet og fysisk inngripen. Tidligere regulert gjennom § 9A-3, presiserer de nye §§12 og 13 skolens plikter ved håndtering av vold og trusler, og gir et tydeligere rammeverk. Fysisk inngripen i skolen er strengt regulert og skal kun benyttes som en siste utvei, under spesifikke omstendigheter, for å beskytte liv og helse.
Skolene er forpliktet til å ha tydelige retningslinjer, sørge for opplæring av ansatte, og informere både elever og foresatte dersom slike tiltak benyttes. Basert på egne erfaringer fra skolefeltet ser jeg hvor krevende dette ansvaret kan være i praksis, og hvor avgjørende det er med klare strukturer og støtte både for elever og skoleansatte.
Denne studien undersøker hvordan ungdomsskoler håndterer vold og trusler, med særlig vekt på skoleledelsens rolle og lærernes erfaringer med støtte og samarbeid i utfordrende situasjoner. For å belyse hvordan den nye forskriften praktiseres i ungdomsskolen, er to skoler fra ulike fylker valgt ut som empirisk grunnlag. Gjennom kvalitative intervjuer med skoleledere og lærere analyseres hvordan formelle retningslinjer forstås, tilpasses og anvendes i praksis. Studien fokuserer særlig på hvordan rektorene utøver ledelse for å støtte lærerne og sikre et trygt arbeidsmiljø i møte med vold og trusler. Det metodiske valget om å avgrense undersøkelsen til to skoler er gjort for å kunne gå i dybden og få et mer presist svar på problemstillingen.
Dette valget gir en avgrenset empiri, som muliggjør en mer inngående forståelse av problemstillingen. Studien retter seg ikke mot en normativ vurdering av lovverket, men mot hvordan forskriften implementeres i praksis og hvordan skoleledelsen forstår og praktiserer den nye forskriften i skolehverdagen.
Nøkkelord: Voldsforebygging, skoleledelse, teoretiske perspektiver, Opplæringsloven, skolemiljø, implementeringen av forskrifter og Kvalitativ intervjuer.The purpose of this master's thesis is to investigate the implementation of the new regulation in the Norwegian Education Act (Opplæringsloven, LOV-2023-06-09-30) concerning physical intervention in lower secondary schools, with emphasis on the responsibilities of school leadership and teachers' experiences with challenging situations in school environments. The legislative changes, which came into effect in June 2024, extend the schools’ obligations concerning both the psychosocial learning environment and physical intervention. While such measures were previously regulated under § 9A-3, the new §§ 12 and 13 provide a more comprehensive legal framework for managing violence and threats in schools.
The Norwegian Education Act (Opplæringsloven) mandates that schools establish clear internal guidelines, ensure adequate training for staff, and inform both students and guardians when such measures are applied. Based on my own professional experience within the education sector, I recognize how demanding this responsibility can be in practice, and how crucial it is to have clear structures and support systems for both students and school personnel.
This study explores how lower secondary schools handle incidents of violence and threats, with a particular focus on the role of school leadership and teachers’ experiences with support and collaboration in demanding situations. To examine how the new regulation is applied in practice, two schools from different counties were selected as an empirical basis. Through qualitative interviews with school leaders and teachers, the study analyzes how formal guidelines are understood, adapted, and operationalized in everyday school life. This study places particular emphasis on the ways in which school leadership is enacted to support staff and safeguard a safe working environment in response to violence and threats.
In order to facilitate a thorough and focused analysis, the study was deliberately limited to two schools, aligning with the time and scope limitations inherent in a master's-level project. This methodological delimitation provides a focused empirical foundation and allows a more nuanced analysis of the issue. The aim of the study is not to provide a normative assessment of the legislation, but rather to explore how the regulation is implemented in practice and how school leaders interpret and apply it in their daily work.
Keywords: Violence prevention, school leadership, Opplæringslov (the Education Act), school environment, implementation of regulations, qualitative interviews
Norsk arbeidsmarkedspolitikk gjennom 50 år. Fra arbeidsformidling til helse- og utdanningspolitikk?
No full textArbeidsmarkedspolitikken har spilt en viktig rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Til tross for store endringer i samfunnsutviklingen, har de overordnede målene om lav arbeidsledighet og høy sysselsetting ligget tilnærmet fast. Den konkrete utformingen av politikken for å løse de ulike problemene har imidlertid endret seg.
Forskningsspørsmålet for denne oppgaven er hvordan norsk arbeidsmarkedspolitikk har endret seg gjennom de siste 50 årene, og hva som har vært de viktigste årsakene til endringene. Oppgaven vil særlig legge vekt på utviklingen fra årtusenskiftet. Spørsmålet vil bli forsøkt besvart med utgangspunkt i teorier om styringsparadigmer, først og fremst paradigmene byråkrati, New Public Management (NPM) og New Public Governance (NPG). I tillegg vil andre paradigmer bli trukket inn der det er relevant for å beskrive utviklingen. Oppgaven benytter i hovedsak dokumentanalyse som metode. De viktigste kildene for å analysere utviklingen i norsk arbeidsmarkedspolitikk er offisielle dokumenter som stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger, lover og forskrifter.
På 1980- og 1990-tallet var arbeidsmarkedspolitikkens viktigste oppgave å motvirke høy arbeidsledighet og bidra til likevekt mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Virkemidlene var formidling, yrkesrettede kvalifiseringstiltak og lønnstilskudd for å kompensere for lavere produktivitet. Offentlige sysselsettingstiltak ble brukt for å holde ledigheten nede i perioder med lav arbeidskraftetterspørsel.
I annen halvdel av 1990-tallet og på starten av 2000-tallet ble virkemidlene i stor grad innrettet mot å dekke bedriftenes arbeidskraftetterspørsel, og antall formidlinger ble en viktig styringsparameter. Det ble argumentert for økt bruk av markedsløsninger, konkurranse, økonomiske insitamenter og private aktører for å møte utfordringene på arbeidsmarkedet. Regelverket åpnet opp for private formidlingsaktører, og arbeidsmarkedsetaten opererte i en periode som kommersiell tjenesteleverandør i konkurranse med private aktører.
Etter hvert ble det klart at de framtidige utfordringene ikke først og fremst var å bekjempe høy ledighet, men å øke de samlede arbeidskraftressursene. Målgruppene i arbeidsmarkedspolitikken ble utvidet, blant annet gjennom Nav-reformen og innføringen av arbeidsavklaringspenger som en ny trygdeytelse. Oppgaven med å få flere i arbeid ble mer kompleks og omfattende. Det ble behov for å trekke inn andre etater, i første rekke helse- og utdanningssektoren. Arbeidsgivernes og arbeidssøkernes roller ble endret. Arbeidsgiverne ble oppfordret til å se sin oppgave som samfunnsaktører ved å bidra til at flere utsatte grupper kom i arbeid. Arbeidssøkerne var ikke lenger bare kunder eller klienter som Nav skulle skaffe et arbeid. De ble i større grad oppfordret til selv å ta initiativ og ansvar for å komme i jobb.
Flere styringsparadigmer kan gjenfinnes i arbeidsmarkedspolitikken. Styringsformen i dagens arbeidsmarkedspolitikk kan betegnes som en hybrid bestående av elementer fra forskjellige styringsparadigmer. Byråkratisk styring i form av hierarki, lover og forskrifter utgjør en basis for utøvelsen av politikken. Samtidig finnes det gjennom store deler av perioden NPM-inspirerte trekk, eksempelvis mål- og resultatstyring og kjøp av arbeidsmarkedstiltak basert på anbud fra ulike tjenesteleverandører. Styringselementer som karakteriserer samstyring eller NPG har blitt stadig tydeligere. I tillegg har teknologiske nyvinninger og flere digitale løsninger påvirket hvordan politikken utføres.
Det kan diskuteres hvor dominerende NPM-elementene reelt sett er i styringen av arbeidsmarkedspolitikken. Videre kan NPG som baserer seg på samarbeid mellom ulike organer, og som forutsetter nye roller til arbeidsgivere og arbeidssøkere, gi rom for nye utfordringer i gjennomføringen av politikken. Tillitsbasert styring der lokalt ansatte har stor frihet og fleksibilitet i valg av konkrete løsninger for den enkelte, kan også skape utfordringer.
Hvilke styringsparadigmer som dominerer, kan bero på mange forhold. Ideologisk påvirkning kan ha betydning, men viktigere er det nok at samfunnsforholdene er vesentlig endret på mange områder. Politikk og styringsformer har over tid blitt tilpasset for å løse nye utfordringer i arbeidsmarkedspolitikken
Tilpasset matematikkundervisning for evnerike elever på ungdomstrinnet
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan lærere på ungdomstrinnet tilpasser matematikkundervisningen for evnerike elever, samt hvilke erfaringer og utfordringer de møter i dette arbeidet. Evnerike elever er en gruppe som ofte får begrenset faglig oppfølging i en skolehverdag preget av fokus på elever med faglige utfordringer. Til tross for stort læringspotensial viser forskning at mange evnerike elever mangler tilpassede utfordringer, noe som kan føre til lav motivasjon og underprestasjon.
Studien bygger på kvalitative intervjuer med fem matematikklærere ved to ungdomsskoler. Intervjuguiden tar utgangspunkt i temaer som forståelser av evnerikhet, undervisningstilpasning, bruk av ressurser og arbeidsmåter, samt organisatoriske rammer.
Funnene viser at lærerne har ulike, men delvis overlappende oppfatninger av hva det innebærer å være evnerik. Elevene beskrives med kjennetegn som høy lærehastighet, kreativ problemløsning og selvstendig tenkning, men kan også fremstå som tause, uinteresserte eller lite strukturerte. Tilpasning skjer hovedsakelig gjennom åpne og utforskende oppgaver, prosjektarbeid og forsering. Lærerne uttrykker behov for større fleksibilitet i organisering, bedre tilgang på ressurser og mer kollegial støtte for å kunne ivareta denne elevgruppen.
Studien peker på at tilpasning for evnerike elever krever både faglig og relasjonell kompetanse, samt strukturell forankring i skolens organisering. Økt lærerkompetanse, styrket samarbeid og tilgang til relevante kartleggingsverktøy løftes frem som viktige tiltak for å sikre likeverdig undervisning og støtte