USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Å forstå er ikke det samme som å godta
Get PDFTema for denne masterhandlingen er historisk empati og spillefilm i historieundervisning. Gjennom metoder som brevskriving, filosofiske samtaler og intervju undersøkes det hvordan elevene tolker de historiske karakterene i filmen. Problemstillingen som belyses er: Hvordan kan historisk empati skapes ved bruk av spillefilm i undervisning av videregåendeelever i 2025?
Bakgrunnen for oppgaven er basert hovedsakelig på lærerplanen i historie, og den rollen historisk empati har i klasserommet i 2025. I tillegg er modellen til Jason L. Endacott og Sarah Brooks som representerer dannelsen av historisk empati sentral i oppgaven. Tidligere forskning viser at bruk av spillefilm i undervisning ikke er nytt, men at mediets potensial ofte ikke utnyttes fullt ut. I dette feltet er det også stor uenighet om effektiviteten av film i undervisningssammenheng. Forskningen har etterlyst bedre og mer aktivt bruk av spillefilm i dannelsen av historisk empati. Det er derfor interessant og se på hvordan vi i dag kan bruke film som en rik læringsmetode i dannelsen av historisk empati.
Studien er foretatt gjennom et undervisningsopplegg bestående av film, filosofiske samtaler, håndskrevne brev og dybdeintervjuer med en klasse på 30 elever i tredje videregående. Da undervisningsmetoden er kjernen i undersøkelsen har oppgaven to metodiske nivåer der undersøkelsesmetoden er integrert inn i undervisningsmetoden. Valg av metode er gjort for å fange elevenes tolkninger av filmen og karakterenes handlinger. Siden de ulike metodene krever ulike ferdigheter og tilnærminger til de historiske aktørene, fikk elevene mulighet til å utforske flere perspektiver av fortiden.
Resultatene viser at spillefilm kan være et virkningsfullt verktøy for å utvikle historisk empati. Modellen til Endacott og Brooks kom tydelig til uttrykk i praksis, da elevene utviklet både kognitiv perspektivtaking og affektiv tilknytning til karakterene, der filmen gav gode muligheter for innlevelse av de historiske karakterenes liv. De filosofiske samtalene åpnet for flere perspektiver, dype refleksjoner og utfordring av egne forforståelser, mens brevskrivingen gav rom for å uttrykke karakterenes følelser og valg på en personlig måte. Undervisningsmetodene skapte flere innganger til historien og menneskene i den. Et viktig funn var at elevene lærte å skille mellom å forstå og å godta historiske handlinger. Samtidig avdekket studien svakheter som tidsbruk og sjansen for feilinformasjon ved filmens dramatiseringer eller språklige virkemidler. I dette området var det viktig med tett oppfølging av lærer. Likevel viser funnene at gjennomtenkt bruk av film og veiledet refleksjon kan styrke både den kognitive og emosjonelle dimensjonen i elevenes møte med historien, og dermed skape historisk empati
Navigating collaboration: Exploring the dynamics between civilian and military project managers in complex projects from the contractor’s perspective
Get PDFIt is no secret that there have been challenges regarding complex projects regarding time and resource use within the public sector. Military procurement is one of those. Often, it can be prescribed to leadership or challenges in planning. This thesis takes a look at the challenges around cooperation between the parties involved in defence procurement. This thesis aims to analyse how differences between actors impact the success of defence procurement projects.
It uses examples and data from various projects and militaries, most predominant in this thesis, the United States and Norway, to explain the challenges through a qualitative and inductive approach. Through a critical literature review to build up a framework of knowledge and challenges for this thesis, and semi-structured interviews of five respondents within a phenomenological methodology to get a perspective on a project manager's lived experiences within the defence sector in Norway.
By analysing these findings, a pattern emerged that there are challenges in cooperation between the two sides. Though the military is a highly regarded and respected leadership institution, it is regarded as a very good cornerstone for the background of leaders. From the private sector perspective, project managers (PM`s) suggest that their military counterparts have an insufficient background to take on such a complex responsibility when assigned this duty. And adding factors such as a too rigid and complex bureaucracy as a challenge. The surprise was that NATO military leadership training, such as in Norway, emphasises that dynamic and proactive leadership styles (Operational leadership) seem to be checked by bureaucracy and inexperience, making these leaders passive and rigid. This hinders progress compared to the private sector, which relies heavily on dynamic and experienced PM`s. Private sector rules and regulations are a challenge, but as a group, they have more formal experience in project work and are not similarly bound by these constraints. This, in turn, creates a misalignment in their experience level, organisation, and culture that presents a challenge when collaborating.
This research can be used as an argument to delve deeper into the theme of inter- organisational cooperation challenges between the public and private sectors in the defence sector. It does not provide an answer but contributes to a deeper exploration of inefficiencies and offers insights into possible challenges and solutions to mitigate waste through improved stakeholder collaboration
Samarbeidsnøkkelen - Utviklingen av en nettressurs for å styrke skole-hjem samarbeidet
Get PDFDenne masteroppgaven er en del av den entreprenørielle satsingen ved Universitetet i Sørøst-Norge, hvor studenter utvikler og utforsker pedagogiske produkter i tett dialog med praksisfeltet. Arbeidet er todelt: Del A består av Samarbeidsnøkkelen – en digital nettressurs for skole–hjem-samarbeid – mens del B er den akademiske avhandlingen som dokumenterer, begrunner og vurderer utviklingsprosessen i lys av teori, metode og empiri.
Utgangspunktet for prosjektet er et behov for lavterkskelverktøy som støtter tillitsbasert og byggende dialog mellom lærere og foresatte – også når det ikke foreligger en konkret utfordring. Behovet ble tydelig gjennom egne erfaringer som lærerstudent og i samtaler med lærere og foreldre, der det kom frem et savn til konkrete verktøy som kan styrke relasjonen før utfordringer oppstår. Samarbeidsnøkkelen er utformet for å styrke relasjonen mellom hjem og skole, og inneholder blant annet samtalestartere, forventningsavklaringer og tematiske veiledninger rettet mot utviklingssamtaler.
Utviklingsprosessen er forankret i pedagogisk designforskning og følger en iterativ modell med design, utprøving og revisjon i samarbeid med lærere og foresatte. Verktøyet ble testet i praksis, og erfaringene ble samlet inn gjennom kvalitative spørreskjema. Tilbakemeldingene viser at ressursen oppleves som relevant og brukervennlig, og at den kan bidra til å tydeliggjøre forventninger, styrke strukturen i dialogen og gjøre det lettere å møtes som likeverdige parter. Samtidig peker informantene på behov for videreutvikling, blant annet tilpasset ulike trinn, temaer og familiesituasjoner. På bakgrunn av dette ble det blant annet forbedret navigasjon og forenklet språk på nettsiden.
Oppgaven er faglig forankret i forskning på skole–hjem-partnerskap, relasjonskompetanse, dialogisk pedagogikk og barns livsverden – perspektiver som sammen peker på behovet for strukturer som fremmer tillit, medvirkning og refleksjon. Drøftingen viser at Samarbeidsnøkkelen kan fungere som en ramme for å styrke relasjonell kvalitet, gi rom for nyanserte samtaler og bidra til et mer gjensidig og inkluderende samarbeid mellom skole og hjem
Smartere sammen
Get PDFMålet med denne studien er å undersøke hvordan norske virksomheter kan bli bedre forberedt på å ta i bruk kunstig intelligens (KI), og hvordan dette henger sammen med digital transformasjon. Her forstås digital transformasjon som et resultat av hvordan KI tas i bruk i praksis og strategisk, heller enn som en forutsetning. Studien baserer seg på en kvalitativ casestudie av Power, en nordisk aktør i norsk detaljhandel, og bygger på dybdeintervjuer med ansatte fra ulike avdelinger og nivåer i organisasjonen.
Teoretisk bygger oppgaven på Holmströms (2021) rammeverk for KI-beredskap, sammen med perspektiver fra blant andre Vial (2019), Kotter (1995), Davis (1989) og Jaiswal et al., (2021). Analysen er gjennomført med Gioia-metoden, som gir strukturert innsikt i hvordan organisasjonen jobber med KI ut fra tre sentrale temaer: strategisk tilnærming, digital transformasjon i praksis og endringsledelse.
Funnene viser at Power bruker KI aktivt i flere deler av organisasjonen, gjennom eksperimentering, lokal tilpasning og samarbeid mellom mennesker og teknologi. KI bidrar både til effektivisering, læring og innovasjon. Samtidig finnes det interne barrierer som hindrer videre utvikling, som manglende samordning, ujevn kompetanseutvikling og fravær av en overordnet strategi. Til tross for høy teknologisk fleksibilitet, utnyttes ikke alltid det fulle potensialet på tvers av organisasjonen.
Oppgaven konkluderer med at vellykket KI-implementering krever mer enn teknologi alene, det handler også om kultur, ledelse og evne til å bygge tillit og kompetanse internt. For å gjøre funnene tydelige og nyttige, utvikles en praktisk roadmap som viser hvordan virksomheter kan jobbe med KI i praksis. På bakgrunn av dette utvikles en konseptuell roadmap som svarer på problemstillingen og viser hvordan virksomheter i praksis kan bruke KI som en drivkraft for digital transformasjon. Den gir konkrete innspill og retning til hvordan bedrifter kan komme i gang, ikke med store planer, men med små, taktiske grep
Å styre selv, men lære sammen: En kvalitativ studie av hvordan lærere fremmer selvregulering gjennom samarbeidslæring på 1.-4. trinn
Get PDFDenne masterstudien utforsker hvordan lærere på 1.–4. trinn arbeider for å fremme elevenes selvregulering gjennom samarbeidslæring. Selvregulering viser til elevenes evne til å ta ansvar for egen læring ved å sette mål, planlegge, gjennomføre og evaluere læringsprosesser. Samarbeidslæring er en strukturert arbeidsform som bygger på prinsipper som gjensidig avhengighet, individuell ansvarlighet og prosessvurdering. Tidligere forskning viser en nær sammenheng mellom disse områdene, men det finnes lite praksisnær kunnskap fra norsk småskole.
Studien har et kvalitativt design, og bygger på semi-strukturerte dybdeintervjuer med tre lærere med erfaring fra samarbeidslæring. Den er forankret i et konstruktivistisk og fenomenologisk vitenskapssyn, og analysen er gjennomført som tematisk analyse.
Funnene viser at læreren har en sentral rolle i å støtte elevenes selvregulering i samarbeidssituasjoner. Informantene fremhever viktigheten av struktur, trygghet og tydelige rammer, kombinert med emosjonell støtte og veiledning i strategibruk og refleksjon. Samarbeidslæring brukes som en arena der elevene kan trene på både faglige og sosiale ferdigheter, og der fellesskapet brukes aktivt i utviklingen av reguleringsferdigheter. Samtidig påpekes utfordringer som tidspress, variasjon i modenhet og behov for tett oppfølging.
Studien gir innsikt i hvordan lærere oppfatter og tilrettelegger for selvregulering i praksis, og peker på samarbeidslæring som en metode med potensial til å styrke elevenes eierskap til egen læring. Funnene har relevans for lærerutdanning, skoleledelse og videre forskning, og understreker behovet for mer støtte og bevissthet rundt utviklingen av selvregulering i tidlig skolealder
Revisors etterlevelse av hvitvaskingsdirektivet i praksis
No full textDenne mastergradsavhandlingen har undersøkt ulike faktorer som påvirker revisor og revisjonsteamets etterlevelse av hvitvaskingsdirektivet. Samtlige av de fem store revisjonsforetakene har fått kritikk fra Finanstilsynet under tilsyn på hvitvaskingsområdet.
I avhandlingen har vi benyttet kvalitativ metode og semi-strukturerte intervjuer. Totalt ble det gjennomført 17 intervjuer som ble fordelt på tre informantgrupper, herunder to tilsynsrådgivere, fem etterlevelsesansvarlige og 10 revisjonsmedarbeidere. Det ble valgt å inkludere tre informantgrupper i denne studien, for å identifisere forskjeller og likheter ved de ulike gruppene. Dette ga også mulighet til å triangulere data fra ulike perspektiver, som bidrar til å øke validiteten og funnenes pålitelighet.
Oppgaven har fokusert på syv ulike faktorer som kan påvirke revisors etterlevelse av hvitvaskingsdirektivet. Våre funn indikerer at lønnsomhet kunne ha en negativ effekt på etterlevelsen, men at det ble etablert tiltak i et forsøk på å redusere dette. Videre ser vi at kjennskap til kunden og positive tidligere erfaringer ble høyt vektlagt, og i noen grad går ut over revisors profesjonelle skepsis og uavhengighet.
Sentralisering så ut til å påvirke etterlevelsen i både positiv og negativ forstand. Det var også enighet mellom etterlevelsesansvarlige og tilsynsrådgivere at kompetansen blant revisorer var svak, men at det var et økende fokus og interesse blant dem for kompetanseheving. Våre funn antyder også at det manglet en rød tråd mellom identifisering av risikoer, oppfølging under revisjonen og konklusjon av risiko. Til slutt ser vi også at ytterligere veiledning fra Finanstilsynet ikke vil ha betydelig positiv effekt på revisors etterlevelse av regelverket.
Våre funn viser at det var krevende å etterleve hvitvaskingsdirektivet i praksis. Gjennom studien har vi identifisert at det er behov for videre forskning for å sikre en god etterlevelse av hvitvaskingsdirektivet. På sikt kan god og effektiv etterlevelse av hvitvaskingsdirektivet bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet i Norge og verden
Economic Evaluation Metrics for Energy Island Solutions, including wind and wave energy generation systems
No full textIn response to the global push for decarbonization and sustainable energy development, energy islands have emerged as a strategic concept for large-scale renewable electricity generation. While their technical potential is significant, the economic viability of such systems remains uncertain and requires a comprehensive assessment. This thesis investigates the economic evaluation of offshore energy island solutions utilizing wind, wave, and hybrid wind–wave configurations.
The main objective of this research is to use a comprehensive set of established and profitability metrics to evaluate and compare the techno-economic performance of different Energy Island configurations. Four distinct configurations were assessed: standalone wind, standalone wave, wind-dominant hybrid, and wave-dominant hybrid systems. The case study is based on an offshore site near Stavanger, Norway, and simulations were performed using HOMER software.
The methodology included device selection, Capital Expenditure and Operational Expenditure estimation, annual energy production (AEP) calculation, revenue forecasting, and the application of a wide range of economic evaluation metrics. These metrics are categorized as follows:
* Non-Comprehensive Metrics: Levelized Cost of Energy (LCOE), Levelized Value of Energy (LVOE), Value Factor (VF)
* Comprehensive Metrics: Net Value of Energy (NVOE), Net Value of Capacity (NVOC), System LCOE (SLCOE)
* Profitability Metrics: Benefit-Cost Ratio (BCR), Cost-Benefit Ratio (CBR), Return on Investment (ROI), Profit Margin (PM), and Profitability-adjusted LCOE (PLCOE)
In addition, sensitivity analyses were conducted to assess the impact of key financial variables, such as discount rate and wave energy CAPEX, on the economic feasibility of different energy island configurations, with the aim of identifying break-even conditions and informing investment decisions.
The results reveal that while wave-only systems remain economically challenging, hybrid wind–wave configurations, particularly those with cost optimization, can offer improved economic outcomes. The study concludes that applying a multi-metric evaluation approach provides a clearer picture of competitiveness, supporting better-informed decisions for future investments in offshore renewable infrastructure
Personlig økonomi i matematikkundervisningen: Fremmer lærebøker på 10. trinn kritisk tenkning og konseptuell forståelse? En komparativ lærebokanalyse av Matematikk 10 og Maximum 10
No full textI denne avhandlingen tar jeg for meg temaet personlig økonomi i norsk skole, nærmere bestemt 10. trinn. Etter fagfornyelsen kom, og de nye læreplanene tredde i kraft har fokuset på personlig økonomi blitt mye større i norsk skole. Denne avhandlingen har som formål å undersøke hvordan det økte fokuset tilrettelegger for at elevene blir rustet med kompetanse og ferdigheter som gjør de til selvstendige og økonomisk ansvarlige mennesker. Det stadig mer globaliserte og digitale økonomiske landskapet gjør at dagens unge trenger helt andre ferdigheter og kunnskap for å manøvrere de utfordringene de møter, og norsk skole har et uttalt ansvar for å tilrettelegge for nettopp denne kunnskapen. I denne oppgaven er det gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse med fokus på to lærebøker for å se hvordan disse legger til rette for at elevene får kunnskapen og erfaringen de trenger for å utvikle kritisk tenkning og forståelse for personlig økonomi.
Tidligere forskning viser at norske elever ligger under gjennomsnittet i økonomiforståelse sammenlignet med andre OECD land (OECD, 2024). Studien som er gjennomført har søkt å besvare hvordan lærebøkene fremmer kritisk tenkning og konseptuell forståelse for å gi elevene kunnskapen og dybdeforståelsen de trenger. I tillegg reflekteres det over hvilke utfordringer og mulige forbedringer som finnes. I studien er det benyttet et teoretisk grunnlag som avgrenser hva kritisk tenkning er og hvordan dette kan gjenkjennes og måles i skolesammenheng. For å kvantifisere kritisk tenkning har jeg benyttet faglitteratur og etablerte modeller for kognitive nivåer jf. (Cottrell, 2023; Pólya & Conway, 2014; Smith & Stein, 1998). For å studere det aktuelle fenomenet tar oppgaven utgangspunkt i et metodisk rammeverk utarbeidet av Charalambous et al. (2010) og fokuserer på horisontal og vertikal analyse av lærebøkene.
Resultatene fra min studie kan tyde på at lærebøkene har valgt to ulike didaktiske tilnærminger. Til tross for dette viser resultatene at begge legger til rette for kritisk tenkning og konseptuell forståelse. Felles for begge lærebøkene som var gjenstand for min analyse, var at ordinære nummererte oppgaver i mindre grad stilte høye kognitive krav, og plasserte økonomisk forståelse i en virkelighetsnær kontekst. De mest vanlige forekomstene, hvor disse kriteriene derimot var oppfylt var i muntlige oppgaver og repetisjonsoppgaver, samt tverrfaglige oppgaver
Når algoritmen blir kollega: generativ KI og ny dynamikk i arbeidslivet
No full textFremveksten av kunstig intelligens (KI) skaper et betydelig skifte i organisasjoners arbeidsprosesser. Oppgaver som tidligere var rutinepregede, krever nå i større grad problemløsning, kreativitet og komplekse vurderinger. Samtidig bidrar KI til å forsterke menneskelige evner ved å tilby en støtte som effektiviserer og høyner kvaliteten på arbeidsutførelsen. Denne utviklingen endrer ikke bare hvordan arbeid organiseres, men også hvilke ferdigheter som blir etterspurt hos medarbeidere. For å møte denne endringen er det derfor avgjørende å få en dypere forståelse av hvordan generativ KI påvirker medarbeidernes arbeidshverdag (Kolbjørnsrud, 2024; Bankins et al., 2024).
Denne masteroppgaven utforsker hvordan generativ KI påvirker medarbeiderne i en teknologisk organisasjon. Studien er eksplorativ og er gjennomført som en kvalitativ single-case, hvor tretten medarbeidere i en mellomstor teknologisk organisasjon er intervjuet. Intervjuene gir innsikt i hvordan medarbeidere anvender generativ KI i arbeidet sitt, samt hvordan teknologien påvirker det psykososiale miljøet, jobbtilfredsheten og de daglige arbeidsprosessene.
Som analytisk rammeverk benyttes aktør-nettverksteori (ANT), som muliggjør en forståelse av generativ KI som en aktiv aktør i et heterogent nettverk. ANT bidrar til innsikten rundt hvordan teknologien inngår i samspill med både menneskelige og ikke-menneskelige aktører, og hvordan dette samspillet endrer relasjoner, handlinger og praksiser i organisasjonen.
Funnene viser at medarbeiderne opplever generativ KI som en verdifull ressurs og støtte i arbeidshverdagen, der teknologien benyttes som en sparringspartner for å fremme refleksjon, læring og faglig utvikling. Ved at de tilpasser bruken til egne behov, preges bruken av motivasjon, trivsel og engasjement. Dette viser at generativ KI både styrker medarbeidernes psykososiale miljø, opplevelse av jobbtilfredshet og effektiviserer arbeidsprosesser. Samtidig peker funnene på at teknologien bidrar til en viss usikkerhet knyttet til fremtidige roller, særlig blant medarbeidere som utfører rutinepregede oppgaver.
Studien gir et viktig bidrag til forståelsen av hvordan generativ KI formes og tillegges mening gjennom medarbeidernes anvendelse. Teknologien bør ikke sees som et isolert verktøy i organisasjonen, men som en relasjonell aktør som påvirker, og påvirkes av konteksten den inngår i. Organisasjoner som skal ta i bruk generativ KI bør derfor være åpne for at medarbeidere får utforske og definere egne behov i møte med teknologien, samtidig som det kreves en bevissthet om at generativ KI ikke bare effektiviserer arbeidsprosesser, men også endrer dem.The emergence of artificial intelligence (AI) is causing a significant shift in organizational work processes. Tasks that were previously routine now increasingly require problem-solving, creativity, and complex decision-making. At the same time, AI enhances human capabilities by providing support that improves both the efficiency and quality of work performance. This development not only changes how work is organized but also alters the skills that are in demand among employees. To meet these changes, it is crucial to gain a deeper understanding of how generative AI impacts employees' everyday work experiences (Kolbjørnsrud, 2024; Bankins et al., 2024).
This master's thesis explores how generative AI affects employees in a technology-oriented organization. The study is based on a qualitative single-case study, in which thirteen employees in a medium-sized tech organization were interviewed. These interviews provide insights into how employees use generative AI in their work and how the technology impacts the psychosocial environment, job satisfaction, and daily work processes.
The analytical framework used is Actor-Network Theory (ANT), which allows for an understanding of generative AI as an active actor within a heterogeneous network. ANT contributes to the understanding of how technology interacts with both human and non-human actors, and how these interactions alter relationships, actions, and practices within the organization.
The findings show that employees experience generative AI as a valuable resource and support in their workday, using the technology as a sparring partner to encourage reflection, learning, and professional development. By tailoring their use of the technology to individual needs, employees demonstrate engagement, a sense of mastery, and meaningfulness. These results suggest that generative AI not only enhances the efficiency of work processes but also contributes positively to psychological safety and job satisfaction. The findings also highlight a degree of uncertainty regarding future roles, particularly among employees engaged in more routine-oriented tasks.
This study provides important contributions to the understanding of how generative AI is shaped and given meaning through employees’ use of it. Technology should not be viewed as an isolated tool in the organization, but rather as a relational actor that both influences and is influenced by the context in which it operates. Organizations seeking to implement generative AI should therefore allow employees the freedom to explore and define their own needs in relation to the technology, while also remaining aware that generative AI not only streamlines work processes but also transforms them
"Alt henger sammen"
No full textDenne masteroppgaven er forankret i et ønske om å belyse hvordan helsesykepleieres praksis i videregående skole kan ses i lys av visjonen i NOU (2016:7); «Karriereveiledning som hele skolens ansvar». Masteroppgaven har et kvalitativt forskningsdesign og utforsker hvordan tre helsesykepleiere i videregående skole opplever at deres helsefremmende arbeid har betydning for elevenes karriereutvikling.
Studien er basert på semistrukturerte intervjuer for innsamling av data, og som videre blir analysert ved hjelp av Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse.
Funnene viser at helsesykepleierne har en helhetlig tilnærming til elevenes behov, og tilfører et viktig perspektiv i elevenes karriereutvikling. Deres fokus på psykisk og fysisk helse, normalisering av følelser og støtte i hverdagen styrker elevenes forutsetninger for å ta valg, også knyttet til studie og karrierevalg.
En annen side ved funnene er at helsesykepleierne ikke knytter sitt arbeid direkte til karrierebegrepet, men beskriver hvordan deres arbeid med livsmestring bidrar til å styrke elevenes selvbilde, mestringstro og evne til å håndtere stress. I lys av teorier om mestring og salutogenese, samt utviklings- og konstruktivistiske karriereteorier viser det en tett kobling mellom livsmestring og karrierekompetansebegrepet.
Et annet sentralt funn i studien er hvordan helsesykepleierne opplever viktigheten av tverrfaglig samarbeid, og betydningen av å være i et tverrfaglig fellesskap for å støtte elevenes karriereutvikling med sine unike perspektiver og verktøy.
Studien avdekker et behov for å anerkjenne helsesykepleiernes helsefremmende arbeid som et viktig bidrag for elevenes karriereutvikling