USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Integrated approach for wastewater treatment with Microbial Fuel Cell
No full textMicrobial Fuel Cells (MFCs) offer an emerging technology for renewable wastewater treatment combined with electricity generation. This research aimed to examine the electrochemical performance of a single-chamber microbial fuel cell (SCMFC) system,and a basic SCMFC prototype was operated under a controlled laboratory setup. Still, the system lacked structural design and more precise control over operational parameters.
Laboratory-scale investigations were focused on monitoring open-circuit voltage (OCV),current density, pH change, and volatile fatty acid (VFA) concentration at different operational phases. OCV measurements indicated stepwise microbial adaptation and improved electrochemical activity upon subsequent additions of carbon source. Applied external potentials, namely +200 mV, led to higher current output, equivalent to higher bioelectrogenic activity. A close-to-neutral pH level was maintained in the reactor, and VFA variations were recorded. Regardless of limitations in system design, findings create the pathway to the optimisation of MFC operation and the basis for further research in
scalable integrated wastewater treatment technology
Flerspråklighet som ressurs i undervisningen
No full textI denne masteroppgaven har vi besvart problemstillingen "Hvordan bruker lærere flerspråklighet som en ressurs i undervisningen på 5.-10. trinn, og hvilke faktorer påvirker bruken av flerspråklighet?".
Bakgrunnen for prosjektet baserer seg på egne interesser for feltet, teori om flerspråklighet, og tidligere forskning. I tidligere forskning utrykker flere lærere mangel på konkrete undervisningsopplegg, og trekker frem at mangel på tid, samarbeid og ressurser er faktorer som påvirker bruken av flerspråklighet.
Denne masteroppgaven bygger på et kvantitativt spørreskjema, med noen kvalitative elementer. Det er 35 respondenter som jobber på 5.-10. trinn som har deltatt i undersøkelsen.
Bakgrunnen for valg av denne metoden kommer av at vi ønsket å tallfeste faktorer som påvirker bruken av flerspråklighet, og for å få et innblikk i respondentenes tanker og erfaringer knyttet til flerspråklighet.
Funnene viser at flertallet av våre respondenter ser på flerspråklighet som en ressurs, og oppgir konkrete arbeidsmetoder og ideer for hvordan de bruker flerspråklighet i undervisningen. Mange av de flerspråklige praksisene som respondentene våre beskriver, kan ses i lys av relevante teorier om flerspråklighet, som "isfjellmetaforen" av Cummins og transspråking. Teoriene til Vygotskij om "den proksimale utviklingssonen" og "stillasbygging" har vært sentrale i drøftingen av de didaktiske perspektivene på flerspråklighet. Forskningen viser at de fleste lærerne ser verdien av å bruke flerspråklighet, da de oppgir motivasjonsfaktorer som er til fordel for elevenes trivsel og læring. Videre har vi funnet ut at flere av våre respondenter har en felles forståelse om at flerspråklighet innebærer å kunne flere språk. Likevel fremtrer det ikke enighet om hva det innebærer å kunne flere språk, ettersom noen utrykker ulik grad av kompetanse i språkene, hvilke opphav språket har hos eleven, og når språket brukes.
Funnene viser en dobbelthet i hvordan respondentene utrykker seg positivt om flerspråklighet, sammenlignet med hvor mange som faktisk bruker det i undervisningen. At lærere bruker flerspråklighet i liten grad har vi funnet ut kan komme av flere faktorer, som blant annet lite kunnskap, få/ingen ressurser og lite erfaring. Disse faktorene oppleves som de største hindringene for å bruke flerspråklighet i undervisningen. I tillegg har vi funnet ut at undervisningserfaring er en viktig faktor for bruken av flerspråklighet. Blant våre respondenter, viser funnene at de med utdanning eller kurs rettet mot flerspråklighet, opplever ingen hindringer for å bruke flerspråklighet i undervisningen
Hvordan har endrede bruksformer i landbruket påvirket kulturminner og natur på utmarksgården Åmillan og i utmarksområdet Kvennin i Øverdalen i Rauma kommune i tidsrommet 1790 - 2020
Get PDFDenne masteroppgaven omhandler dybdeundersøkelser av to undersøkelsesområder i Øverdalen i dalføret Romsdalen. I grenseområdet mellom kommunene Rauma og Lesja. Studien er kulturminnefaglig. Den tar utgangspunkt i landbrukets historiske utmarksbruk i naturområder. To undersøkelsesområder og et utvalg av materielle kulturminner har blitt dybdeundersøkt ved hjelp av kildegranskning og feltbasert arbeid. Formålet med oppgaven
var å undersøke innholdet i oppgavens problemstilling.
Problemstillingen som besvares er:
Hvordan har endrede bruksformer i landbruket påvirket kulturminner og natur på utmarksgården Åmillan og i utmarksområdet Kvennin i Øverdalen i Rauma kommune i tidsrommet 1790 – 2020.
Ved å gjennomføre en rekke befaringer i de to undersøkelsesområdene fikk jeg muligheten til å granske problemstillingen på en mer direkte måte. Det lot seg gjøre ved hjelp av naturvitenskapelige dybdeundersøkelser. Feltarbeidet har omhandlet studier av noen utvalgte
materielle kulturminner. Dette er anonymiserte utmarksbygninger som i dag har mistet eller fått en mindre aktiv bruksfunksjon. Studier av bruksarv og økologiske prosesser i de to
naturbaserte undersøkelsesområdene inngår som et ledd i dybdeundersøkelsene
Exploring Automation Potential in Municipal Healthcare Casework: The Role of Technical and Social Factors
Get PDFThe public sector is facing challenges related to a growing demand, societal needs, and the delivery of services with limited resources. The Norwegian National Digitalization Strategy emphasizes that digitalization is a crucial element for addressing the public sector-related challenges. This study aims to contribute to increased efficiency in municipal healthcare casework by exploring the potential of enabling digital technologies and automation by providing a thorough mapping of current processes and routines. This was examined through qualitative research by studying a single case, utilizing triangulation with relevant documents, participant observation, and an open-ended survey. The findings suggest a generally positive view of increased digitalization and automation, and that several manually performed tasks, characterized by repetitiveness and redundant information, could be suitable for automation. Nonetheless, unstructured tasks such as the assessment process were revealed to be unsuitable due to the need for individuality, human values, and professional discretion. Overall, these findings serve as a foundation for future work in an ongoing project related to the potential of automation and digitalization for enhanced efficiency in this case
Narratives Beyond Norms: Fostering Inclusivity Through LGBTQ+ YA Literature in the EFL Classroom
Get PDFInclusivity is essential for young adults to feel accepted, develop their identity, and experience a sense of belonging. This thesis explores how LGBTQ+ Young Adult literature can be used in the English subject to promote inclusivity. It focuses on three novels: Loveless by Alice Oseman, Felix Ever After by Kacen Callender, and The Black Flamingo by Dean Atta – all of which explore multiple LGBTQ+ themes. The study investigates how the protagonists challenge normative conceptions of gender and sexuality, aiming to encourage a more nuanced thinking among students and teachers in the EFL classroom.
The research includes a discourse analysis of the three novels and a thematic content analysis of LK20. Excerpts from both the novels and the curriculum are examined through the lens of queer theory to highlight their relevance to the curriculum and to demonstrate how they can be used to foster inclusivity in the classroom
Bydyr - bevegelsesanalyse av urbane rådyr
No full textUrbanization is increasingly becoming a driver in global landscape transformation, reshaping ecosystems and creating novel challenges for wildlife. As natural habitats are fragmented and replaced by built environments, some species have demonstrated remarkable behavioral flexibility, enabling them to adapt and event thrive in urban areas. However, the increasing overlap between human and wildlife space gives rise to complex management challenges, particularly with large or mobile species such as ungulates. In Europe, the roe deer (Capreolus capreolus) is one such species that has adapted to urban life, raising questions about its spatial behavior, habitat use, and interactions with human infrastructure.
This study investigates the spatial ecology of urban roe deer in Moss, Østfold County, Norway. Fourteen GPS-collared adult and subadult roe deer were tracked from February through May 2024. I analyzed their home-ranges and area usage using aKDE, as well as potential seasonal shifts and spatio-temporal movement. Active nighttime- and resting daytime sites were assessed for vegetation cover density and proximity to houses.
Mean 95% home-range size was 66.1 ± 70.9 ha and the 50% core area was 15.7 ± 18.2 ha. No significant sex- or season-based differences in range size were detected, although a single outlier male substantially influenced overall estimates. Daily movement distances averaged ~1.75 km and followed a nonlinear pattern, peaking in late March. Males traveled farther than females and peaked later in activity. Roe deer showed a pronounced crepuscular pattern and were significantly more likely to occur near buildings and in less vegetated spaces at night than during the day.
Importantly, the study found no evidence of seasonal migration between urban and non-urban areas. The deer in Moss appear to form a resident urban population throughout late winter and spring. These findings illustrate how roe deer successfully navigate the urban landscape by adjusting their spatiotemporal behavior to human activity. The results have important implications for urban wildlife management, as traditional rural-based strategies may be ineffective in city environments. Future management must consider localized behavioral adaptations and tailor conservation strategies in order to mitigate human–wildlife conflict in urban areas
Kunstig Intelligens i Banktjenester: En studie av forbrukernes tillit og personvernsforventninger på tvers av kundesegmenter
Get PDFDenne masteravhandlingen utforsker hvordan bruken av KI-baserte verktøy i banktjenester påvirker forbrukernes tillit og personvernforventninger, samt hvordan ulike kundesegmenter forholder seg til slike tjenester. Problemstillingen baserer seg på utfordringene og mulighetene banksektoren står overfor i den digitale hverdagen, særlig knyttet til tillit og personvern. Studiens teoretiske rammeverk bygger på Social Exchange Theory (SET) for å analysere forbrukernes vurdering av risiko og tillit i banktjenester, og Privacy Paradox for å utforske gapet mellom personvernsholdninger og faktisk atferd. I tillegg anvendes kundesegmentering for å forstå variasjoner i disse forholdene.
Gjennom en kvalitativ forskningsmetode basert på dybdeintervjuer med åtte informanter, segmentert etter alder og teknologisk kompetanse, er det samlet inn data som er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Metoden søker en dypere forståelse av forbrukernes meninger, opplevelser og forventninger knyttet til KI i banken.
Funnene avdekker et nyansert bilde av forbrukernes respons på KI i banktjenester. Tilliten til KI er delt; noen ser potensial for økt effektivitet, mens andre uttrykker skepsis knyttet til usikkerhet, ansvarsfraskrivelse og tap av den personlige kontakten. Personvernets betydning i finansielle transaksjoner vurderes som svært høy, men funnene illustrerer også Privacy Paradox ved at kunder føler seg presset til å dele mer informasjon enn de ønsker i digitale prosesser. Videre finner vi bekymringer for fremtidige sikkerhetsutfordringer og etiske dilemmaer som diskriminering knyttet til KI sine beslutningsprosesser. En sentral innsikt er at disse oppfatningene varierer betydelig på tvers av kundesegmentene definert av alder og teknologisk kompetanse. Yngre og mer teknologisk kompetente segmenter er generelt mer komfortable med KI, mens eldre med lavere teknologisk kompetanse uttrykker større utrygghet og har en preferanse for menneskelig kontakt.
Diskusjonen analyserer funnene i lys av SET, Privacy Paradox og segmenteringsteori. Den viser hvordan KI endrer dynamikken i den sosiale utvekslingen ved å skape en asymmetrisk relasjon og ubalanse i makt, samt hvordan Privacy Paradox utspiller seg ulikt på tvers av segmenter basert på opplevd nytte, risiko og systemisk press. Studien bidrar til en mer nyansert teoretisk forståelse og har praktiske implikasjoner for banker. Dette innebærer å utvikle segmentspesifikke strategier for implementering av KI, kommunikasjon og tillitsbygging for å møte de ulike forventningene og behovene i kundebasen. Fremtidig forskning bør blant annet omfatte større kvantitative studier og utforske flere segmenteringsvariabler for å generalisere funnene.This masters thesis explores how the use of AI-based tools in banking services affects consumer trust and privacy expectations, as well as how different customer segments relate to such services. The research question is based on the challenges and opportunities the banking sector faces in the digital age, particularly concerning trust and privacy. The studys theoretical framework is built on Social Exchange Theory (SET) to analyze consumers assessment of risk and trust in banking services, and the Privacy Paradox to explore the gap between privacy attitudes and actual behavior. In addition, customer segmentation is used to understand variations in these relationships.
Through a qualitative research method based on in-depth interviews with eight informants, segmented by age and technological competence, data has been collected and analyzed using thematic analysis. The method seeks a deeper understanding of consumers opinions, experiences, and expectations related to AI in banking.
The findings reveal a nuanced picture of consumer response to AI in banking services. Trust in AI is divided; some see the potential for increased efficiency, while others express skepticism related to uncertainty, abdication of responsibility, and the loss of personal contact. The importance of privacy in financial transactions is considered very high, but the findings also illustrate the Privacy Paradox in that customers feel pressured to share more information than they want in digital processes. Furthermore, we find concerns about future security challenges and ethical dilemmas such as discrimination related to AI's decision-making processes. A central insight is that these perceptions vary significantly across the customer segments defined by age and technological competence. Younger and more technologically competent segments are generally more comfortable with AI, while older individuals with lower technological competence express greater insecurity and have a preference for human contact.
The discussion analyzes the findings in light of SET, the Privacy Paradox, and segmentation theory. It shows how AI changes the dynamic in social exchange by creating an asymmetrical relationship and imbalance of power, as well as how the Privacy Paradox plays out differently across segments based on perceived utility, risk, and systemic pressure. The study contributes to a more nuanced theoretical understanding and has practical implications for banks. This involves developing segment-specific strategies for AI implementation, communication, and trust-building to meet the varying expectations and needs of the customer base. Future research should, among other things, include larger quantitative studies and explore additional segmentation variables to generalize the findings
Internationalisation at Home: Critical Frameworks for Inclusive Global Learning
Get PDFIn this comprehensive exploration of Internationalisation at Home (IaH), Fristrup and Sonne (Eds.) assemble diverse scholarly perspectives that interrogate conventional paradigms of international education. Moving beyond mobility-centric approaches, this anthology examines how institutions can cultivate global consciousness through inclusive pedagogical strategies that recognise and respond to multidimensional identities, abilities, and socio-political contexts. The anthology’s contributions illuminate how IaH initiatives navigate complex tensions between global interconnectedness and local specificity, between institutional standardisation and cultural plurality, and between neoliberal instrumentalism and emancipatory pedagogies. Through case studies spanning multiple geographical contexts—from Glasgow’s award systems to Indonesia’s IISMA programme and Nordic heritage institutions—the volume demonstrates how IaH manifests in diverse institutional settings while responding to specific educational, cultural, and political realities. This anthology advances the theoretical understanding of IaH as a multidimensional phenomenon that necessitates engagement with complex questions of access, representation, and democratic participation. By foregrounding critical perspectives on inclusion, cultural heritage, and institutional transformation, the collection offers conceptual tools and practical strategies for developing more equitable approaches to global learning that transcend geographical, cultural, and ability-based boundaries.publishedVersio
Mediert Nærhet
Get PDFMed oppblomstringen av ulike sosiale medier har det også oppstått nye muligheter for politisk kommunikasjon. Den politiske debatten har flyttet seg fra å være på TV, radio og i aviser, til å nå befinne seg på ulike sosiale medier, hvor politikerne står fritt til å kunne kuratere og iscenesette sin fremtreden. Gjennom personifisering av politikken, ser man at det er større fokus på politikernes personlige egenskaper enn politikken de fører. Det å fremstå som autentisk handler ofte om en etablering av troverdigheten. Gjennom bruken av parasosiale aspekter ved sosiale medier, kan man skape en opplevelse av nærhet og da autentisitet.
I denne oppgaven går jeg gjennom to case fra lokalvalgkampen 2023. Henholdsvis kampen om ordførersetet i Stavanger, og kampen om byrådsledersetet i Oslo. Jeg undersøker hvilke tendensene man ser til imagebygging på Facebook på et lokalt nivå. Dette gjøres gjennom kvalitative intervju av kommunikasjonsrådgivere til ordførerkandidatene i Stavanger, samt innholdsanalyse av de faktiske Facebook-innleggene. Videre ser jeg på hvilke autentisitetsmarkører som er mest fremtredende, med et utgangspunkt i det som i forskningslitteraturen kalles den lange og den korte valgkampen.
I analysen beskrives de ulike autentisitetsmarkørene politikerne bruker i den politiske kommunikasjonen på Facebook (G. Enli, 2015), og ser hvilke tendenser som er mer fremtredende enn andre.
Jeg argumenterer her for at man ser tendenser til at den politiske kommunikasjonen endres fra den lange- til den korte valgkampen. Under den korte valgkampen ser man et større fokus på valgkamp og politikk. Autentisitetsmarkørene man finner hyppigere tatt i bruk i den lange valgkampen, hvor man har flere innlegg som oppleves personlig. er nærhet,spontanitet og alminnelighet. Forutsigbarhet og umiddelbarhet er fremtredende både i den lange og den korte valgkampen, men umiddelbarheten er noe annerledes portrettert i de to valgkampene. Et sentralt funn fra de kvalitative intervjuene er at informantene anser «drittslenging» som et nytt trekk ved valgkampen. Dette drøfter jeg som et mulig kontraktsbrudd med de øvrige autentisitetsmarkørene for politisk kommunikasjon i sosiale medier (G. Enli, 2015). Tross at det kommer frem fra intervju med kommunikasjonsrådgiverne at tonen politikerne imellom spisser seg litt til jo nærere valgdagen man kommer, ser jeg allikevel færre tendenser enn forventet i det innsamlede datamaterialet som faktisk underbygger dette.With the rise of different social media platforms there has also arose new opportunities for political communication. The public political debate has moved away from TV, radio and newspapers, to now being seen on various social media, where politicians are free to curate and stage their appearance as they see fit. Through the personification of politics, one observes that there is a greater focus on the personal characteristics of politicians than on the politics they pursue. The matter of appearing authentic is often about coming across as credible.
In this thesis I review two cases from the 2023 local election campaign. The campaign for the mayor’s seat in Stavanger and the campaign for the city councilor’s seat in Oslo. I examine which tendencies that can be observed regarding image building on Facebook at a local level. This is done through qualitative interviews with communication consultants and content analysis of the Facebook posts themselves. Furthermore, I look at which authenticity markers that are the most prominent, with a two-part division view of election campaigning, the long and the short term election campaign. The analysis describes the various authenticity markers politicians use in their political communication on Facebook and identifies which tendencies are more prominent.
I argue here that there are observable tendencies regarding the political communication that change from the long to the short election campaign. During the short election campaign; there is a larger focus on election campaigning and politics, with less authenticity markers (Enli, 2015) such as proximity, spontaneity and generality. These markers are much more evident in the long election campaign, where there are more posts that are perceived as personal. Predictability and immediacy are prominent both in the long and short election campaign, but the immediacy is somewhat differently portrayed in the two election campaigns. Although the interviews reveal that the tone between politicians sharpen, moving closer to the election day, I see less tendencies than expected in the collected data that actually support this
Sosial inkludering av elever med autismespekterforstyrrelser: En kvalitativ studie av spesialpedagogers erfaring med sosial inkludering i ordinær klasse av elever med autismespekterforstyrrelser som mottar sin opplæring på spesialavdeling
Get PDFI Meld. St. 6 (2019–2020) understrekes viktigheten av at alle elever, uavhengig av forutsetninger, skal oppleve inkludering i skolen. Inkludering handler om å være en del av et sosialt og faglig fellesskap der alle har like muligheter til å delta og bidra (Kunnskapsdepartementet, 2019). Elever som ikke mottar tilfredsstillende utbytte av opplæringen har rett på tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging (Nordrum, 2019, s. 95; Opplæringsloven, 2023). Omtrent 4800 elever, tilsvarende 9 % av alle elever som mottar spesialundervisning, får i dag sitt opplæringstilbud gjennom en spesialskole eller en spesialavdeling ved en ordinær skole (Udir, 2023). I de siste tiårene har antall personer som får diagnosen autismespekterforstyrrelser (ASF) økt kraftig. Flere studier fra ulike land hevder at rundt 1 prosent av befolkningen har ASF (Kaale & Nordahl-Hansen, 2019, s. 528). ASF er en kompleks nevrologisk utviklingsforstyrrelse hvor et av kjennetegnene er vansker med sosial interaksjon (Kaale & Nordahl-Hansen, 2019, s 524-525; Siracusano & Mazzone, 2024, s. 3–6). Hensikten med denne masteroppgaven er å belyse følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har spesialpedagoger med sosial inkludering i ordinær klasse av elever med autismespekterforstyrrelser som får hele sitt opplæringstilbud på skolens spesialavdeling? Masteroppgaven benytter en kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervjuer av fire spesialpedagoger ansatt ved spesialavdelinger i ordinære grunnskoler. Alle informantene har master i spesialpedagogikk. Analysen av datamaterialet er gjennomført ved bruk av tematisk analyse, slik den er beskrevet av Braun og Clarke (2006). Funnene presenteres i seks hovedtemaer: åpenhet og aksept, elevens behov, samarbeid og plassering, støtte fra spesialpedagog, ledelse og kollegaer, samt erfaringer fra situasjoner med sosial inkludering. Et sentralt funn i masteroppgaven er at åpenhet rundt elevens vansker og behov er en forutsetning for sosial inkludering og for å skape aksept for mangfold fra medelever. Videre viser funnene at tilpasset undervisning, undervisning i små grupper, og samarbeid mellom spesialpedagog og kontaktlærer bidrar til mulighet for sosial inkludering. Samlet indikerer funnene på at spesialpedagoger erfarer at elever med ASF som får sitt opplæringstilbud på spesialavdeling blir sosialt inkludert av sine medelever dersom de arbeider målrettet og legger til rette for det