USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Lærere sin bruk av chatboter i skolen. Holdninger, muligheter og utfordringer
No full textDenne masteravhandlingen utforsker lærernes holdninger til bruk av chatboter i skolen. Videre hvordan de opplevde egen kompetanse i bruk av chatboter, og hvilke muligheter og utfordringer de opplevde ved bruken av verktøyet i skolen. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvilke muligheter og utfordringer opplever lærerne ved bruk av chatboter i forberedelse og gjennomføring av undervisningen?
Studien er basert på nasjonal og internasjonal forskning på temaet, og rammeverk og modeller som beskriver lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. I oppgaven er det brukt kvalitativ analyse med semistrukturerte intervju for innsamling av data. Dataene er analysert ved hjelp av tematisk analyse, og det er foretatt metodekritikk av analysen.
Hovedfunn viser at lærerne har begrenset erfaring i bruken av chatboter i undervisningen og til eget arbeid. Dette kommer av manglende kompetanse og mangel på rammeverk og tydelige retningslinjer for bruken av verktøyet. På tross av dette ser lærerne store muligheten i bruk av chatboter, og de har et sterkt ønske om å lære trygg, nyttig og etisk bruk av verktøyet. Samtidig ser de store utfordringer for egen del og for elevenes del ved å bruke chatboter til skolearbeid. Gjennom kompetanseheving og opprettingen av tydelige rammeverk på nasjonalt og lokalt nivå kan innføringen av chatboter i skolen gjøres tryggere og enklere.This master thesis explores teachers' attitudes towards the use of chatbots in school. Furthermore, how they experienced their own competence when using chatbots and what opportunities and challenges they experienced when using the tool in school. The thesis is based on the following question:
What opportunities and challenges do teachers experience when using chatbots in lesson planning and while teaching?
The study is based on national and international research of the topic, and by researching frameworks and models that describe teachers' professional digital competence. To collect data the thesis uses qualitative analysis with semi-structured interviews. The data is analysed by using a thematic analysis and a methodological critique of the analysis.
The main findings indicate that teachers have limited experience using chatbots for teaching but also daily work. This originates from a lack of competence and a lack of frameworks and clear guidelines for the use of the tool. Despite this, teachers see great potential in the use of chatbots, and they have a strong desire to learn a safe, useful and ethical use of the tool. However, at the same time, they find it as a great challenge for themselves but also for the students when using chatbots for schoolwork. Through capacity building and the creation of clear frameworks at a national and local levels, the introduction of chatbots in schools can be safer and easier
CFD-Simulations of Hydrogen Gas Explosion using the PDRFoam solver in OpenFOAM
No full textHydrogen is an alternative energy source for fossil fuels, and it has a unique property that can store renewable energy. However, hydrogen is very flammable due to its low minimum ignition energy and high flame speed. These characteristics make hydrogen more popular over time, but safety measurements must be considered to prevent catastrophic gas explosions. Therefore, computational fluid dynamics (CFD) is crucial to analyzing gas explosions and assessing possible safety precautions.
In addition, the combustion theory chapter focused on properties of hydrogen, combustion, ignition and premixed flames to understand nature of gas explosions. Furthermore, previous studies about CFD analysis of gas explosions with PDRFoam are presented.
In this study, seven cases developed in OpenFoam to assess the PDRFoam capabilities to simulate pre-mixed hydrogen-air gas explosions. Simulation cases can be divided into two parts which are ignition location cases with one congestion rig and determination of critical separating distance with two congestion rigs. Results of the comparison of ignition location cases reveal that PDRFoam provides good agreement between experimental and simulation data. Moreover, comprehensive analysis of CSD determination cases and comparison with experimental data revealed that lower peak overpressure values were obtained while increasing SD. However, the CSD value determined with the simulation data is slightly greater than the CSD value obtained in the ERGOS program
Barnehagestyreres opplevelse med pedagogiske konsepter - en kvalitativ studie
No full textNorske barnehager preges stadig av økt detaljstyring av det pedagogiske innholdet. Dette kan eksempelvis omfatte pedagogiske konsepter som blir pålagt av barnehageeier (Kunnskapsdepartementet, 2018). I denne studien har jeg derfor ønsket å undersøke hvordan styrerne i barnehagen opplever dette. Både hvordan de opplever bruken av pedagogiske konsepter, men også hvordan de opplever styring i barnehagen og hva det medfører for styrerne.
Metodologisk har jeg tatt utgangspunkt i sosialkonstruksjonismen som vitenskapelig ståsted. Kort fortalt handler dette om hvordan mennesker skaper virkeligheten gjennom språk, relasjoner og hvordan vi kommuniserer med hverandre. Jeg har derfor gjennomført fokusgruppeintervju med styrere og assisterende styrere i barnehagen for å få deres opplevelser og erfaringer omkring tematikken.
Studien synliggjør hvordan styrere i utgangspunktet er positive til bruk av pedagogiske konsepter. Samtidig understreker de viktigheten av å jobbe godt med konseptene før de blir implementert i barnehagen. Derfor ønsker også styrerne å delta i prosessen med å beslutte hvilke pedagogiske konsepter barnehagene skal bruke. Denne studien kan derfor gi et godt innblikk i viktigheten av å ta styrerne med i prosessene omkring barnehagens utvikling.Norwegian kindergartens are increasingly characterized by detailed control over the pedagogical content. This may, for example, include educational concepts mandated by the municipality as kindergarten owner (Ministry of Education, 2018). In this study, I have therefore sought to explore how kindergarten leaders experience this. Both how they perceive the use of pedagogical concepts, and how they experience governance in the kindergarten and what it entails for them as leaders.
Methodologically, I have taken social constructionism as my scientific standpoint. In short, this perspective focuses on how people create reality through language, relationships, and communication. I have therefore conducted focus groups interviews with kindergarten directors and assistant directors to gather their experiences and perspective on this topic.
The study reveals that kindergarten directors are generally positive towards the use of pedagogical concepts. At the same time, they emphasize the importance of thoroughly working with these concepts before they are implemented in the kindergarten. Therefore, the directors also wish to be involved in the decision-making process regarding which pedagogical concepts should be used. This study can thus provide valuable insight into the importance of involving kindergarten directors in the processes related to the development of kindergartens
Spesialpedagogers erfaringer med veiledning og samarbeid med foreldre med barn på forsterket avdeling
No full textDenne masteroppgaven undersøker spesialpedagogers tanker og erfaringer knyttet til veiledning og samarbeid med foreldre til barn med særskilt tilrettelagt opplæringstilbud i grunnskolen, og hva som motiverer veiledere i veiledningsmøte med foreldre? Studien inneholder kvalitative intervjuer med spesialpedagoger, og analysen er tematisk forankret i et hermeneutisk perspektiv og knyttes til teoretiske rammer som Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell (Kvello, 2012), Gregory Batesons systemteori (Jensen & Ulleberg, 2016), Carl Rogers’ klientsentrerte tilnærming (Johannesen et al., 2010) og Aaron Antonovskys salutogenetiske tenkning (Johannesen et al., 2010).
Mine funn viser at relasjonen mellom spesialpedagog og foreldre er avgjørende for en god veiledningsprosess. Funnene peker på at tillit, respekt og emosjonell tilstedeværelse danner grunnlaget for samarbeid, men også at asymmetri i roller og makt kan utfordre likeverdig dialog. Spesialpedagogene motiveres av ønsket om å ivareta barnets beste, og deres praksis preges av relasjonell bevissthet, fleksibilitet og kontinuerlig refleksjon. Samtidig framstår veiledning som et komplekst profesjonelt handlingsrom der faglig trygghet og menneskelig nærvær må forenes. Studien understreker behovet for videre forskning som inkluderer foreldrenes perspektiv og utforsker hvordan maktbalanse og medvirkning håndteres i praksis.This master's thesis explores how special education teachers thoughts and experiences related to guidance and collaboration with parents of children recieving special education support in primary school. It also investigates what motivates special educators in their guidance encounters with parents. The study is based on qualitative interviews with special educators, and the analysis is thematically rooted in the hermeneutic perspective. It is connected to theoretical frameworks such as Bronfenbrenner’s ecological systems theory (Kvello, 2012), Gregory Bateson’s systems theory (Jensen & Ulleberg, 2016), Carl Rogers’ client-centered approach (Johannesen et al., 2010), and Aaron Antonovsky’s salutogenic model (Johannesen et al., 2010).
The findings indicate that the relationship between the special educator and the parents is crucial for a successful guidance process. Trust, respect, and emotional presence form the foundation for collaboration, but role asymmetry and power dynamics may challenge equitable dialogue. The special educators are motivated by a strong desire to support the best interests of the child, and their practice is characterized by relational awareness, flexibility, and ongoing reflection. At the same time, guidance appears as a complex professional arena where professional confidence and human presence must be combined. The study highlights the need for further research that includes parents’ perspectives and explores how power balance and participation are managed in practice
Matematisk modellering og tidsforståelse - En kvalitativ studie av elevers arbeid med matematisk modellering knyttet til tidsforståelse
No full textFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan elever på mellomtrinnet arbeider med matematisk modellering, og hvordan forståelse av tid kommer til syne i dette arbeidet. Matematisk modellering defineres i denne oppgaven som en prosess der en problemstilling fra virkeligheten beskrives med matematisk språk gjennom en toveisprosess mellom virkelighet og matematikk. Tidsforståelse defineres som fire sammenhengende faktorer: tidsbevissthet, suksesjon, varighet og måling av tid.
Studien ble gjennomført i en 6. klasse, der 15 elever arbeidet med en modelleringsoppgave knyttet til tidsforståelse. Elevene skulle lage en oversikt over hvor lenge de var i fysisk aktivitet i løpet av en valgfri skoledag, fra de dro hjemmefra til de kom hjem igjen. Opplegget ble gjennomført av klassens lærer, samtidig som jeg observerte, og to grupper ble filmet.
For å analysere elevenes arbeid med modellering ble Blum og Leiß (2007) modelleringssyklus brukt som analyseverktøy. De fire faktorene i tidsforståelse dannet grunnlaget for analysen av hvordan tidsforståelse kom til syne i elevenes arbeid (Thomas et al., 2022).
Funnene viser at elevene gjennomfører alle modelleringsprosessene, men møter utfordringer særlig i delprosessene strukturering, matematisk arbeid og validering. Når det gjelder tidsforståelse, har elevene utfordringer med å regne med tid, men viser god forståelse for elementer ved tidsbevissthet og varighet.
Diskusjonen tar for seg blant annet hvordan elever kan utvikle modelleringskompetanse, lærerens rolle i modelleringsoppgaver, og hvordan man kan bevege seg videre fra blokkeringer i overgangen mellom modelleringsprosessene. Den belyser også hvorfor regning med tid er krevende, og om det er en styrke eller svakhet ved modelleringsoppgaven at elevene mestrer enkelte aspekter bedre enn andre
Hoderegning i de fire grunnleggende regneartene: En mixed methods-studie av ungdomsskoleelevers utvikling i strategibruk og nøyaktighet
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan ungdomsskoleelevers hoderegning utvikler, med fokus på elevenes nøyaktighet og strategibruk i de fire grunnleggende regneartene. Bakgrunnen for studien er hoderegningens plass i den nåværende læreplanen, LK20.
Studien bygger på et mixed methods-forskningsdesign, der kvantitative data ble samlet inn gjennom en todelt skriftlig hoderegningstest bestående av 16 oppgaver – fire til hver regneart. Kvalitative data ble samlet inn gjennom intervjuer med et utvalg elever som deltok på hoderegningstesten. Totalt deltok 29 elever fra 8. og 10. trinn på den skriftlige hoderegningstesten– 14 elever fra 8. trinn og 15 elever fra 10. trinn. Utvalget til intervjuene besto av tre elever fra 8. trinn og fire elever fra 10. trinn.
Resultatene om elevenes nøyaktighet i hoderegning fra Del 1 av hoderegningstesten viste små forskjeller mellom trinnene, men med antydning til jevnere prestasjoner blant elevene på 10. trinn. Analysen av elevenes strategibruk viste en relativ lik strategibruk på trinnene, men indikerte også at utviklingen gikk i retning av å etablere foretrukne strategier. Det var også små forskjeller i antall unike strategier mellom trinnene i Del 1. Resultatene fra Del 2 av hoderegningstesten bidro til noen økte forskjeller mellom trinnene og nyanserte resultatene fra Del 1. De samlede resultatene fra Del 1 og Del 2 viste at elevene på 10. trinn i en noe større grad anvendte flere forskjellige hoderegningsstrategier i de fleste regneartene, mens elevene på 8. trinn i gjennomsnitt besvarte noen flere oppgaver korrekt i multiplikasjon og divisjon
Språklig tilrettelegging for nyankomne elever på 1. og 2. trinn i ordinær undervisning
No full textHvert år møter lærere på 1. og 2. trinn elever som nylig har ankommet Norge og som har et annet førstespråk enn norsk. Disse elevene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, samtidig som de utvikler forståelse for og evne til å uttrykke seg på norsk. For mange av dem representerer både språket og skolehverdagen noe nytt og ukjent.
Overgangen til norsk skole skjer ofte uten forutgående språklig forberedelse, noe som stiller store krav til både elevene og lærerne i den ordinære undervisningen.
Hvordan skolene møter disse elevene, varierer. Mange kommuner i Norge har opprettet innføringstilbud for nyankomne, men disse gjelder som regel fra 3. til 7. trinn. De yngste på 1. og 2. trinn plasseres dermed direkte i ordinære klasser uten systematisk språklig forberedelse. Her møter de ikke bare et nytt språk, men også ukjente faglige begreper og sosiale koder. Når læreren samtidig skal ivareta mange ulike behov, og undervisningen foregår utelukkende på majoritetsspråket, er det en reell fare for at disse elevene blir usynlige. Risikoen er at den språkstøtten de har rett på, blir både tilfeldig og utilstrekkelig.
Studien tar utgangspunkt i kvalitativ metode med intervjuer av tre lærere som underviser nyankomne elever i ordinære klasser. Det overordnede målet er å få innsikt i hvilke erfaringer og strategier lærerne benytter for å støtte elevenes språklige og faglige utvikling. Teorikapittelet bygger på sentrale perspektiver innen andrespråksopplæring, særlig Richard Ruiz’ modell om språk som problem, rettighet og ressurs, samt Jim Cummins’ kvadrantmodell, BICS og CALP, og isfjellmodellen. Disse teoriene danner hovedgrunnlaget for analysen og drøftingen av lærernes praksis.
Funnene viser at lærerne i ulik grad forholder seg til elevenes flerspråklige bakgrunn. En av lærerne forsøker å støtte elevene gjennom eksplisitt språkutvikling, en annen uttrykker skepsis til morsmål og bruker det nesten ikke i undervisningen, mens den siste er relativt ny i jobben og er usikker på hvordan man tilrettelegger for disse elevene og lar dem ofte gjøre det resten av klassen gjør. Oppgaven viser at det er behov for mer kompetanse, tydeligere struktur og økt bevissthet rundt språklig tilrettelegging i ordinær undervisning. Den løfter fram behovet for at nyankomne elevers språklige og kulturelle ressurser i større grad må integreres i undervisningen, ikke bare anerkjennes i overordnede verdier
"Da tok vi de ti skrittene og gikk over veien - så var vi jo i naturen" Nærnaturen som læringsarena
No full textSammendrag
Undervisning ute i naturen har lange tradisjoner i norsk skole. Naturen som en sentral læringsarena og praktisk arbeid i skolen, har fått fornyet fokus. Det fremheves i teori og forskning at bruk av naturen kan bidra til å gi elevene mulighet til å koble teoretisk kunnskap med konkrete opplevelser og virkelighetsnære erfaringer. I tillegg fremkommer flere positive effekter som kan bidra til å styrke elevenes faglige, personlige og sosiale utvikling ved undervisning ute i naturen.
I studien bruker vi nærnatur som en betegnelse for naturen i skolegården og naturområder i nærmiljøet. Formålet med studien har vært å gå i dybden på hvordan man som barneskolelærer kan bruke nærnaturen som læringsarena i naturfag og hvilke utbytter dette kan gi elevene. For å undersøke dette har vi valgt følgende forskningsspørsmål:
• Hvordan opplever lærere at naturfagundervisning ute i nærnaturen påvirker elevene?
• Hvordan kan nærnaturen brukes som læringsarena i naturfag?
Vi har valgt å benytte kvalitative metoder, for å få innsikt i lærernes refleksjoner og erfaringer med naturfagundervisning ute i naturen. Datainnsamling ble gjennomført med semistrukturerte intervjuer av tre lærere med kompetanse i naturfag og interesse for å bruke naturen som læringsarena. Resultatene endte opp i tre hovedtemaer. Første temaet er: Læringsopplevelser ute i nærnaturen, der funnene for eksempel viser at nærnaturen kan gi virkelighetsnære erfaringer, nysgjerrighet og positive effekter på elevenes helse og livsmestring. Andre temaet er: Lærernes tilnærming til å bruke nærnaturen, der funn kan knyttes til valg av sted, samt planlegging og gjennomføring av undervisning ute. Tredje
temaet er: Skolens organisering ved bruk av nærnaturen, der fremkommer viktigheten av en støttende skolekultur og ressurser som bemanning, sikkerhet og utstyr. Avslutningsvis indikerer studien at nærnaturen som læringsarena kan bidra til økt faglig, sosial og
helsemessig utvikling hos elevene. Ved å sette søkelys på lærernes erfaringer og perspektiver ved bruk av nærnaturen i undervisningen, håper vi å bidra til at denne undervisningsformen blir benyttet i enda større grad og at det inspirerer til videre forskning
Children’s acquisition of the pragmatics of intonation
No full textWhen we communicate, we rely on a variety of linguistic cues to convey our intended meaning or to understand the communicative intentions of others. One such cue is intonation, that is, the tonal movement of utterances. Intonation signals an utterance’s information structure and contributes to making some contextual implications more salient than others. This thesis investigates preschool children’s acquisition of this communicative function of intonation (what I call ‘the pragmatics of intonation’). Little is known about intonational development in the preschool years and how this competence interacts with developing pragmatic competence. Furthermore, what constitutes children’s early pragmatic abilities is debated in the literature. This thesis addresses these gaps through three subprojects, guided by the following overarching research question: How does children’s ability to master intonation as a communicative device develop?
The first subproject is a production study investigating Norwegian two- to five-year-olds’ use of polarity focus, an intonation pattern that enables the speaker to signal whether she believes a contextually given thought to be true or false. Using a semi-structured elicitation task, we found that from the age of two years children are proficient users of polarity focus suggesting that they have the capacity to mentally represent thoughts, to take the perspective of others, and to be attentive to and express their attitude towards the truth-conditional content of utterances. This study also explores productions of two jo particles, which frequently cooccurred with polarity focus productions in our data and share some of the pragmatic features of polarity focus.
The second subproject investigates Norwegian three- to five-year-olds’ sensitivity to intonational cues when interpreting utterances containing the additive focus particle også in a postverbal position. The use of også signals that an additional subject or object, depending on the intonational realization of the utterance, is to be included in the context. We used a combined eye-tracking and picture selection design. Results showed that sensitivity to intonational cues can be detected as early as the age of three. While the three-year-olds performed as well as the five-year-olds in their picture selections, the four-year-olds performed poorly overall. An unexpected finding was that the adult control group did not show sensitivity to the intonational cues. We discuss possible explanations for these results, highlighting how experimental investigations into subtle linguistic-pragmatic cues may pose challenges for participants, and that the development of other cognitive abilities such as a growing metalinguistic awareness may mask participants’ competence.
The third subproject is a contribution to the theoretical debate on the productioncomprehension asymmetry in children’s acquisition of the pragmatics of intonation. Contrary to the expected asymmetry where comprehension precedes production, experimental evidence suggests that children can produce some intonational-pragmatic phenomena before they comprehend them. To better understand and explain the developmental asymmetry, I argue that production data may provide valuable insights into linguistic-pragmatic development, and that comprehension data may not provide a reliable source of evidence for intonational-pragmatic competence. Furthermore, I show that an interdisciplinary approach which combines theoretical insights from cognitive pragmatics, intonational phonology, and developmental pragmatics, is needed to capture differences in intonational and pragmatic requirements of phenomena to avoid conflating them in experiments.
Overall, this thesis shows that children master intonation as a communicative device from early on in development, and that intonation provides young children with a linguistic device that enables them to signal and draw inferences about quite complex communicative content without relying on complex verbal abilities. This suggests that intonational competence can be used as a window into children’s early pragmatic competence.publishedVersio
Kroppsøvingsplanleggeren En nettressurs for lærere som underviser i kroppsøving på 1.-7. trinn
No full textI denne utviklingsorienterte masteroppgaven har jeg utviklet en nettressurs for lærere som underviser i kroppsøvingsfaget på 1.-7. trinn. Denne ressursen er utformet som en nettside, med hovedmål om å tilby undervisningspakker for en målrettet og læreplanforankret undervisning. Den første undervisningspakken som nå er tilgjengelig på siden, er for 5.-7. trinn og tar utgangspunkt i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.
Problemstillingen er:
Hvordan kan en nettressurs fungere som en didaktisk ressurs for kroppsøvingslærere som skal jobbe med de tverrfaglige temaene i kroppsøvingsundervisningen?
For å sikre kvaliteten i de ulike aspektene ved nettressursen ble det utformet to forskningsspørsmål:
* Hvordan vurderer kroppsøvingslærere nettsidens brukervennlighet og funksjonalitet som didaktisk verktøy i undervisningsplanleggingen?».
* Hvordan vurderer kroppsøvingslærere at undervisningspakken «Jakten på kjeglene», for 5.-7. trinn fra nettressursen, støtter arbeidet med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap i kroppsøving?
Prosjektet er forankret i aksjonsforskning og har bestått av tre ulike datainnsamlinger. Den første var en behovskartlegging gjennom en digital spørreundersøkelse, hvor 94 respondenter delte sine erfaringer og refleksjoner rundt utfordringer i kroppsøvingsfaget. De to øvrige spørreundersøkelsene undersøkte nettsidens brukervennlighet og vurderte undervisningspakken knyttet til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Det er benyttet en mixed methods-tilnærming.
Lærerne adresserte blant annet utfordringer knyttet til planlegging og mangel på kompetanse hos seg selv, og hos kollegaer. Som en av respondentene sier «Mange av mine kollegaer tror at faget er bare stiv heks, nappe hale, kanonball og hjørnefotball på barnetrinnet.».
Funnene fra utviklingsarbeidet av nettsiden og undervisningspakken bidro til justeringer som styrket både brukervennlighet og faglig kvalitet.
Nøkkelord: Kroppsøving, nettressurs, tverrfaglige temaer, aksjonsforskning, skolekultur, profesjonsutvikling, demokrati og medborgerskap, lærepla