USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Fair Play bygg og den norske arbeidslivsmodellen
No full textSiden 2014 har flere lokale prosjekter under navnet Fair Play bygg dukket opp i Norge. Prosjektet omfatter i dag syv regionale avdelinger forent under paraplyorganisasjonen Fair Play Norge der alle arbeider under samme visjon; bidra i arbeidet mot en seriøs byggenæring med like konkurransevilkår og bekjempelse av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. En ekspanderende organisasjon med store ambisjoner reiser flere spørsmål som frem til nå har vært lite forsket på eller dokumentert. Hva er Fair Play bygg? hvem er de og hvorfor har det blitt etablert?, Ikke minst reiser det spørsmål om hvilken rolle de har i det norske arbeidslivet som ellers har vært kjent for å være svært organisert med etablerte parter, etater og aktører?
Dette er en studie av organisasjonen Fair Play bygg med fokus på å finne ut hvorfor de har fått etablere seg i det organiserte arbeidslivet. Avhandlingen går nærmere inn på utvikling innenfor den norske modellen og organisering i det offentlige i forhold til organisatoriske perspektiver og årsaksmekanismer som ligger til grunn for at en organisasjon som Fair Play bygg har fått fotfeste. Hovedfunn fra studien viser at bakgrunn for etablering av Fair Play bygg er sammensatt av flere komponenter og problemstillinger som både omhandler håndtering av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, men også samhandling og samarbeid med offentlige etater og aktører. Avhandlingen er et bidrag inn i et forskningshjørne som frem til nå har blitt viet lite oppmerksomhet, og skal forsøke å besvare noe essensielle spørsmål rundt fenomenet Fair Play bygg og den norske arbeidslivsmodellen
A Voice in the Silence. Storytelling, Empathy, and Ethical Awakening in The Hate U Give and To Kill a Mockingbird
No full textThis thesis presents a comparative literary analysis of To Kill a Mockingbird by Harper Lee and The Hate U Give by Angie Thomas, exploring how both novels use narrative techniques to address the themes of silence and speaking out. The central research question investigates how elements such as point of view, characterization, dialogue, and symbolism are employed to foster empathy and provoke ethical reflection in readers.
Grounded in cognitive narratology, narrative ethics, Theory of Mind, and transportation theory, the study uses close reading to examine how narrative form shapes emotional engagement and moral insight. The analysis reveals that first-person narration, inner monologue, and symbolic motifs serve as ethical tools that deepen readers’ understanding of racial injustice and personal responsibility.
The thesis concludes that while both novels encourage critical reflection, The Hate U Give offers a counter-narrative that more directly challenges dominant cultural perspectives. Finally, the study discusses the didactic implications of these works, emphasizing their relevance for promoting empathy and ethical awareness in the Norwegian school context
"Det blir en fin pakke med bevegelse, læring og moro!"
No full textGjennom de siste årene har fokuset på fysisk aktivitet i skolen blitt større, og elevene som møter opp i førsteklasse er i stor fysisk vekst (Bjerke & Johansen, 2020, s. 18). Formålet med denne studien var å undersøke hvordan førstetrinnslærere bruker fysisk aktiv læring i norskfaget, og deres begrunnelser for dette. Vår studie tar utgangspunkt i et helhetlig- og sosiokulturelt læringsperspektiv, som forklarer læring som noe større enn kun det faglige (Vingdal, 2014; Vygotskji, 1978). Problemstillingen vi ønsket å undersøke var «Hvordan tar lærere på 1. trinn i bruk fysisk aktiv læring i norskfaget og hvordan begrunner de bruk av fysisk aktiv læring?». Datamaterialet vårt består av intervjuer og observasjoner av lærere som har ulik erfaring med fysisk aktiv læring som undervisningsmetode. Resultatene i studien er analysert, tolket og drøftet.
Et av hovedfunnene viser til hvordan lærerne opplever at FAL bidrar til å ivareta barnets behov for å bevege seg. Dette kan gjenspeile et holistisk eller helhetlig læringssyn, der kropp og sjel henger sammen, og elevenes kropp er med i all læring. Videre peker funnene på hvordan fysisk aktivitet påvirker de kognitive funksjonene i hjernen, noe som kan bidra til et økt læringsutbytte for de minste elevene. Informantene begrunner sin bruk av FAL ved at det kan gi ulike innganger til det faglige stoffet, det skaper variasjon og det gir mulighet for å tilpasse til elevenes nivå, samt følge deres progresjon tett på. Funnene tyder på at FAL bør ses på som en integrert del av norskfaget, så det ikke blir en aktivitet uten mål og mening.
I arbeid med FAL påvirker lærernes tilnærming til leseopplæring, hvilke aktiviteter som blir brukt. Samtidig fremhever våre funn hvordan FAL kan bidra til å ivareta motivasjonen førsteklassingene kommer med, gjennom lekpregede aktiviteter. Funnene tyder på at lærerne opplever motiverte og engasjerte elever når de bruker fysisk aktivitet i den første leseopplæringen, noe som kan bidra til å skape leseglede. Funnene antyder også at fysisk aktiv læring kan bidra til økt trivsel og utvikling av gode relasjoner mellom lærer-elev og elevene. Et fremtredende funn i studien er hvor betydningsfullt lærerens rolle er, før og i aktivitetene. Dette gjenspeiler at læreren innehar kompetanser slik som didaktisk-, relasjons- og regelledelses kompetanse, i tillegg til god klasseledelse
Fremmer lærebøker egentlig leseforståelse?
No full textHensikten med denne masteroppgaven er å få større innsikt i hvordan ulike lærebøker legger opp til at elevene skal arbeide for å utvikle sin leseforståelse. For å finne ut av dette tar jeg for meg følgende problemstilling: Hvordan legger to utvalgte læremidler i norsk opp til å utvikle leseforståelsen til elever på mellomtrinnet?
Bakgrunnen for problemstillingen baserer seg på lesingen sin sentrale plass i dagens samfunn. Ferdigheten må arbeides med gjennom hele skolegangen for å gi elevene best mulig grunnlag til å mestre deltakelse i vårt tekstbaserte samfunn. Likevel viser resultater fra PISA-undersøkelsene at mer enn en av fire norske elever ikke oppnår de resultatene innenfor lesing som er ønskelig (Jensen et al., 2023, s. 12). Det brukes mange ulike læremidler i skolen i dag, men den tradisjonelle læreboka har fortsatt en sentral plass i planlegging og gjennomføring av undervisning. Av denne grunn har det vært interessant å undersøke hva læreboka gjør for å utvikle elevenes leseforståelse.
For å kunne gi svar på problemstillingen har jeg brukt kvalitativ innholdsanalyse som metode. Jeg har undersøkt lærebøkene Salto 7A og 7B, og Fabel 7 og jeg valgte disse da de er skrevet av to av Norges dominerende lærebokforlag. Målet med avhandlingen har vært å undersøke hvordan ulike lærebøker legger opp til å utvikle elevenes leseforståelse, og jeg kan derfor ikke si noe om hvordan de brukes i praksis.
Resultatene fra analysen viser at lærebøkene på flere måter legger opp til at elevene skal få utviklet sin leseforståelse. Elevene får lese flere ulike tekster og sjangre gjennom arbeid med lærebøkene, og blir på denne måten forberedt på tekstsjangre de kan møte utenfor skolen. Gjennom oppgaveløsning må elevene jobbe for å få en dypere forståelse av ulike tekster for å kunne gi svar på spørsmålene de blir stilt. Lærebøkene legger også flere ganger opp til at elevene skal bruke ulike lesestrategier gjennom læreboka, men det ser ut som at det ligger en forventning til elevene om at de skal kunne bruke flere av strategiene uten videre innføring, da lærebøkene ikke alltid gir en presentasjon av strategiene de legger opp til at elevene skal bruke
Utviklingssamtalen som læringsarena
No full textI denne masteroppgaven har jeg gjennomført en kvalitativ tematisk analyse av læringsressursen Utviklingssamtalen, med mål om å besvare problemstillingen: Hvordan bidrar de multimodale elementene i læringsressursen Utviklingssamtalen til læring og trening på utfordringer i utviklingssamtalen? Læringsressursen består av kortfilmer som viser simulerte utviklingssamtaler mellom lærer, elev og foresatte. Analysen tar for seg tre slike utviklingssamtaler og undersøker hvordan læringsressursens oppbygning gir innsikt i profesjonelle kommunikasjonssituasjoner som lærerstudenter kan møte i praksis
Brasilianske foreldres erfaringer med PPT og spesialpedagogisk tilrettelegging i barnehage og grunnskole
No full textDenne studien undersøker hvordan brasilianske foreldre opplever møtet med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) når barnet har behov for spesialpedagogisk støtte i barnehage eller skole. Med utgangspunkt i seks kvalitative intervjuer, analysert med refleksiv tematisk metode, belyses hvordan retten til medvirkning realiseres i praksis – og hvilke strukturelle og relasjonelle forhold som påvirker dette.
Studien er forankret i et fenomenologisk-hermeneutisk og konstruktivistisk paradigme og benytter et flerperspektivisk rammeverk: Bronfenbrenners utviklingsøkologi, Bourdieus teori om habitus og symbolsk makt, empowerment-teori, epistemisk urettferdighet, street-level bureaucracy og sense of coherence.
Funnene viser at medvirkning ofte blir symbolsk. Foreldre rapporterer brudd i relasjoner, manglende informasjon og ansvar for koordinering mellom instanser. Vurderingsprosesser oppleves som lukkede, og foreldrestemmer gis lav epistemisk status når de avviker fra profesjonelle normer. Barnehagen beskrives som mer støttende enn skolen, og foreldre bruker egne fortellinger som mestringsstrategi – en form for narrativt empowerment.
Strukturelle barrierer knyttet til språk og økonomiske forhold begrenser tilgangen til informasjon og klageprosedyrer, noe som utfordrer idealet om likeverdig deltakelse. Studien fremhever behovet for institusjonelle tiltak i barnehager og skoler som styrker anerkjennelse, kontinuitet og rettssikkerhet i vurderingsprosesser, og som muliggjør reell pedagogisk deltakelse og tillitsbasert samarbeid med foreldre.This study explores how Brazilian parents experience encounters with the Educational and Psychological Counselling Service (PPT) when their child requires special educational support in kindergarten or school. Based on six qualitative interviews, analysed using reflexive thematic analysis, the study examines how the right to participation is realised in practice—and the structural and relational factors that shape these processes.
The study is grounded in a phenomenological-hermeneutic and constructivist paradigm and applies a multi-perspective theoretical framework, including Bronfenbrenner’s ecological systems theory, Bourdieu’s concepts of habitus and symbolic power, empowerment theory, epistemic injustice, street-level bureaucracy, and sense of coherence.
Findings indicate that participation often becomes symbolic. Parents report relationship breakdowns, lack of information, and responsibility for coordinating between services. Assessment processes appear closed, and parental perspectives are given low epistemic status when they deviate from professional norms. Kindergartens are described as more supportive than schools, and many parents use personal narratives and lived experience as coping strategies—interpreted here as a form of narrative empowerment.
Structural barriers related to language and economic conditions limit access to information and complaints procedures, challenging the ideal of equitable participation. The study highlights the need for institutional measures in kindergartens and schools that strengthen recognition, continuity, and legal safeguards in assessment processes, and that enable genuine educational participation and trust-based collaboration with parents
«Du kan ikke si til legen at du er dealer» : En kvalitativ studie av rolleforståelse og erfaringer med helsevesenet blant personer som selger illegale rusmidler
No full textBakgrunn: Personer som selger illegale rusmidler er en marginalisert gruppe som sjeldent omfattes av forskning, helsepolitiske strategier eller helsefremmende tiltak. Selv om mange lever i sårbare livssituasjoner, er deres erfaringer med helsevesenet lite belyst. Deres rolle innebærer ofte en dobbel identitet som både hjelpesøker og lovbryter, og løfter frem behovet for refleksjon rundt spørsmål om tilgang til tjenester, tillit og verdighet i møte med helsevesenet.
Formål: Studien har hatt som mål å undersøke hvordan personer som selger illegale rusmidler opplever møtet med helsevesenet, hvordan de forstår sin egen rolle, og hva de opplever som støtte. Studien har som ønske å løfte frem erfaringene til en gruppe som ofte faller utenfor forskning og helsefremmende praksis.
Metode: Studien er forankret i en hermeneutisk forskningstradisjon og benytter et kvalitativt forskningsdesign. Det ble gjennomført fire semistrukturerte intervjuer med personer med erfaring med salg av illegale rusmidler. Datamaterialet ble analysert gjennom tematisk analyse basert på Johannesen et al. (2018), med inspirasjon fra Braun og Clarke (2006, 2022). Analysen har en deduktiv forankring i Axel Honneths anerkjennelsesteori, som også danner grunnlaget for den teoretiske drøftingen.
Funn: Deltakerne beskrev opplevelser av mistenkeliggjøring og manglende anerkjennelse i møte med helsevesenet. Dette førte til utvikling av ulike overlevelsesstrategier, som å tilbakeholde informasjon eller skjule egen identitet. Dealerrollen beskrives samtidig som en kilde til sosial verdi, tilhørighet og mestring. Relasjonell kontakt fremstår som avgjørende for opplevelsen av støtte – særlig når helsepersonellet har egenerfaring.
Konklusjon: Studien viser at helse og marginalisering må ses i lys av anerkjennelse, stigma og sosial posisjon. Det er behov for mer tillitsskapende og nyanserte praksiser i helse- og sosialtjenestene, samt en bredere diskusjon om hvem som anses som legitime hjelpemottakere. Tjenestene bør tilpasses ulike livssituasjoner uten å redusere individet til én rolle. Fremtidig forskning burde videreutvikle tematikken med et bredere utvalg, samtidig som helsepersonells perspektiver kan undersøkes for å belyse tematikken fra flere ståsteder.
Nøkkelord: anerkjennelse, stigma, møte med helsevesenet, dealerrolle, kvalitativ metode, illegale rusmidler, rolleforståelse, rus og marginalisering.Background: Individuals who sell illegal drugs are a marginalized group who are rarely included in research, health policy strategies, or health promotion initiatives. Although many live in vulnerable situations, their experience with the healthcare system remains largely unexplored. Their role often entails a dual identity as both care seekers and lawbreakers, highlighting the need for reflection on issues regarding access to health services, trust, and dignity in interactions with the healthcare system.
Purpose: The aim of this study has been to explore how people who sell illegal drugs experience the healthcare system, how they understand their role, and what they perceive as support. The study seeks to bring forward the voices and experiences of a group often excluded from both research and health-promoting practices.
Method: The study is grounded in a hermeneutic research tradition and uses a qualitative research design. Four semi-structured interviews were conducted with individuals with experience selling illegal drugs. The data were analyzed using thematic analysis based on Johannesen et al. (2018), inspired by Braun and Clarke (2006, 2022). The analysis followed a deductive approach, guided by Axel Honneth’s theory of recognition, which also served as the theoretical framework for the discussion.
Findings: The participants described experiences of mistrust and lack of recognition in their encounters with the healthcare system. These experiences led to the development of various coping strategies, such as withholding information or concealing their identity. At the same time, the dealer role was described as a source of social value, belonging, and a sense of mastery. Relational contact was crucial to the experience of support, particularly when healthcare professionals had lived experiences themselves.
Conclusion: The study demonstrates that health and marginalization must be understood in relation to recognition, stigma, and social position. There is a need for more trust-building and nuanced practices within health and social services, as well as a broader discussion about who is considered a legitimate recipient of care. Services should adapt to diverse life situations without reducing individuals to a single role. Future research should continue to explore this topic with a broader sample, while also investigating the perspectives of healthcare professionals to explore the issue from multiple angles.
Key words: recognition, stigma, dealer role, role understanding, illegal drugs, encounters with the healthcare system, qualitative method, drug use and marginalizatio
Bruk av barnelitteratur som utgangspunkt for tilpassa norskundervisning i fådelte klassar
No full textRundt om i Noreg finst det fleire fådelte og udelte skular. Desse skulane har aldersblanda klassar, og i desse klassane ligg det eit potensiale som læraren må lære seg å nytte. Utdanningsdirektoratet legg vekt på at dagens klasseromsfellesskap skal vere inkluderande. Det vil seie at skulen skal utvikle fellesskap som fremjar helse, trivsel og læring for alle, gjennom eit arbeid som fremjar fellesskap mellom elevane. Dette kan vere ei utfordring å få til i alle klasserom, men i denne oppgåva har fokuset vore på strategiar i den fådelte skulen, der klassane er aldersblanda og det er stort sprik mellom nivået på elevane. Særleg kan utfordringa vere stor i eit klasserom som kvart år får inn skulestartarar som startar skuleåret med eit heilt anna utgangspunkt enn dei som har gått 1-3 år på skulen allereie. Denne studien ser på korleis ein kan tilpasse begynnaropplæringa, utan å gå på kostnad av dei eldre elevane. Målet har vore å svare på følgjande problemstilling:
Korleis kan barnelitteratur brukast som eit utgangspunkt for tilpassa norskundervisning i ein fådelt klasse med elevar fordelt på 1.-4. trinn?
Denne masteroppgåva har teke i bruk aksjonsforsking, inspirert av lesson study som metode for å hente inn datamateriale. Gjennom arbeid med denne studien har eg observert, reflektert og konkludert. Dette har resultert i erfaringar som er nyttige å ta med seg i vidare arbeid i fådelte skular. Ein av erfaringane er at fokuset på kva type litteratur som er eigna for dei yngre og eldre elevane var lite relevant, så lenge læraren hadde fokus på begrepsavklaring og samtale anten i forkant, undervegs eller etter lesinga. Eg har også sett at korleis læraren vel å introdusere litteraturen har innverknad på korleis elevane forstår teksten, i tillegg til fordelar og ulemper ved å tilpasse skriveoppgåver på ulike måtar. Andre erfaringar frå prosjektet er korleis eksempelvis leik kan bli brukt med utgangspunkt i litteraturen.
Dette prosjektet kunne gjerne gått føre seg over lengre tid, og gått djupare inn i problematikken. Likevel har eg fått moglegheit til å svare ut problemstillinga og sett på korleis barnelitteraturen kan brukast som utgangspunkt for tilpassa opplæring, sjølv om potensialet truleg er endå større enn det som kjem fram i denne studien.
Nøkkelord: aksjonsforsking, lesson study, fådelt skule, aldersblanding, barnelitteratur, norskfaget, sosiokulturell lærin
Skrøpelighet hos eldre i akuttmottak
No full textBakgrunn: Økende andel eldre i samfunnet medfører flere innleggelser i sykehus. Utvikling av skrøpelighet gir ytterligere risiko for sykehusinnleggelse. Kartlegging av grad av skrøpelighet kan gi verdifull kunnskap som bør innvirke på valg av behandlingsnivå, rehabiliteringsnivå og behov for videre oppfølging.
Hensikt: Kartlegge grad av skrøpelighet hos pasienter 75 år og eldre innlagt på akuttmottak ved Sykehuset i Vestfold, samt å se på sammenhengen mellom skrøpelighet og alder, kjønn, bruk av legemidler, 4AT-screening, hjemmesykepleie og fall.
Metode og materiale: Kvantitativ metode med et retrospektivt tverrsnittsdesign ble benyttet. Data var hentet fra kvalitetsregisteret «kartlegging av skrøpelige eldre i akuttsenter SiV». Deskriptive analyser og frekvensanalyser ble utført for å beskrive variablene. Bivariate analyser undersøkte retning og korrelasjon mellom den avhengige og hver enkelt uavhengig variabel. I tillegg ble det utført binær logistisk regresjon mellom den avhengige variabelen og fire uavhengige variabler.
Resultater: Utvalget besto av 54 prosent kvinner og 46 prosent menn, med størst andel pasienter i aldersgruppene fra og med 75 til og med 84 år. Pasientene brukte i snitt 8,3 legemidler, og 4AT skår viste at 20 prosent av utvalget hadde demens, og 21 prosent delirium. Av pasienter kartlagt for fall, hadde halvparten falt siste fjorten dager før innleggelse. Av utvalget mottok 47 prosent av pasientene hjemmesykepleie. Størst andel av utvalget tilhørte kategoriene CFS skår tre til og med seks. Pasienter kategorisert som skrøpelige med CFS skår fem til og med ni, utgjorde 49 prosent av utvalget.
Konklusjon: En stor andel eldre innlagt i akuttmottak på sykehuset hadde en grad av skrøpelighet. Sammenheng mellom skrøpelighet og alder, bruk av legemidler, 4AT-screening, hjemmesykepleie og fall ble påvist i studien, men det ble ikke påvist sammenheng mellom skrøpelighet og kjønn. Skrøpelige pasienter trenger spesiell oppmerksomhet ved sykehusinnleggelse for å unngå undertriagering i akuttmottaket samt over- eller underbehandling.
Nøkkelord: Eldre, skrøpelighet, Clinical Frailty Scale, akuttmottakBackground: The increasing proportion of elderly individuals in society leads to a higher number of hospital admissions. The development of frailty further increases the risk of hospitalization. Assessing the degree of frailty can provide valuable knowledge that should influence decisions regarding treatment level, rehabilitation level, and the need for further follow-up.
Objective: To assess the degree of frailty in patients aged 75 and older admitted to the emergency department at Sykehuset i Vestfold, as well as examine the correlation between frailty and age, gender, medication use, 4AT screening, home care services, and falls.
Methods and Materials: A quantitative approach with a retrospective cross-sectional design was used. Data were extracted from the quality register "Assessment of Frail Elderly Patients in the Emergency Center SiV." Descriptive and frequency analyses were conducted to describe the variables. Bivariate analyses examined the direction and correlation between the dependent and independent variables. Additionally, binary logistic regression was performed between the dependent variable and four independent variables.
Results: The sample consisted of 54 percent women and 46 percent men. The highest proportion of patients was in the age group of 75 to 84 years. On average, patients used eight medications, and the 4AT score indicated that 20 percent of the sample had dementia and 21 percent had delirium. Among patients assessed for falls, half had fallen within the last fourteen days before hospitalization. Of the sample, 47 percent of patients received home care services. The majority of the sample fell within Clinical Frailty Scale (CFS) scores of three to six. Patients categorized as frail with CFS scores of five to nine comprised 49 percent of the sample.
Conclusion: A large proportion of elderly patients admitted to the hospital's emergency department had a degree of frailty. The study demonstrated a connection between frailty and age, medication use, 4AT screening, home care, and falls, but no correlation was found between frailty and gender. Frail patients require special attention upon hospital admission to avoid under-triaging in the emergency department as well as over- or under-treatment.
Keywords: Elderly, frailty, Clinical Frailty Scale, emergency department
Læreres erfaringer med digital teknologi i grunnskolen
No full textIntroduksjon: Norsk skole har vært gjenstand for en omfattende digitalisering de siste tiårene. Flere studier indikerer et behov for å arbeide systematisk med utvikling av læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse for å sørge for at norske elever får en hensiktsmessig opplæring i digitale ferdigheter.
Hensikt: Hensikten med denne studien er å utforske og beskrive noen norske grunnskolelæreres erfaringer med digital teknologi i skolen, og drøfte hvordan deres utfordringer og behov kan møtes gjennom et fokus på profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK).
Metode: Dette er en kvalitativ studie. Studien har et utforskende deskriptivt design. Det ble gjort et bekvemmelighetsutvalg av deltakere, som hadde erfaringer med bruk av digital teknologi i norsk grunnskole. Det ble gjennomført seks semi-strukturerte individuelle intervjuer hvor det ble gjort lydopptak. Lydopptakene av intervjuene ble senere transkribert. Dette datamaterialet ble analysert basert på refleksiv tematisk analyse etter Braun og Clarke, med en induktiv tilnærming.
Resultater: Analysen frambrakte tre hovedtemaer som spilte inn i lærernes erfaringer med digital teknologi: 1) Rammefaktorer for digital teknologi i skolen, 2) Hvordan digital teknologi påvirker elevers læring, og 3) Hvordan digital teknologi påvirker læreres hverdag.
Konklusjon: Gjennom å utforske og beskrive lærernes erfaringer, viser studien at lærerne ønsker mer systematisk opplæring og kompetanseheving av deres PfDK. Studien viser også at digital teknologi utfordrer klasseledelse og hvordan læringsprosesser foregår i klasserommet. Ved å bruke systematisk kollegaveiledning kan behovene som skapes når digital teknologi brukes i skolen møtes på en hensiktsmessig måte som ivaretar og styrker lærernes PfDK.
Nøkkelord: Grunnskolelærere, kvalitativ forskning, kollegaveiledning, profesjonsfaglig digital kompetanse, refleksiv tematisk analyseIntroduction: The Norwegian school system has undergone a process of digitalisation during the past few decades. Studies indicate a need for a systematic approach to development of teachers’ professional digital competence (PDC), in order to ensure an adequate and comprehensive education in digital competence for Norwegian pupils.
Aim: The aim of this study is to describe and explore some Norwegian elementary school teachers’ experiences with digital technology, and discuss how their challenges and needs can be met through employing PDC.
Methods: This is a qualitative study. The study has an exploratory, descriptive design. A convenience sample of participants was recruited, the participants being experienced with using digital technology in Norwegian elementary school. Six semi-structured individual interviews were conducted. Audio recordings of the interviews were made. These recordings were then transcribed. The data from these transcriptions were analysed based on reflexive thematic analysis by Braun and Clarke, with an inductive approach.
Results: Analysis resulted in three themes which play a part in participants’ experiences with digital technology: 1) External conditions for digital technology in schools, 2) How digital technology affects pupils’ learnning, and 3) How digital technology affects teachers.
Conclusion: Through exploring and describing teachers’ experiences, this study shows that teachers want a greater focus on systematic development of their professional digital competence. The study also shows that digital technology challenges traditional views on class leadership and how learning processes occur in classrooms. By systematically employing colleague-driven professional development, the needs and challenges that arise from integrating digital technology in schools can be met in an appropriate manner.
Keywords: Elementary school teachers, qualitative research, professional development, professional digital competence, reflexive thematic analysi