USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Modellering og Regulering av en Ammoniakkfordamper som brukes til produksjon av mineralgjødsel
No full textAmmoniakkfordamperen ved Fullgjødselfabrikk 4 i Porsgrunn opplever driftsutfordringer på grunn av spor av vann i den flytende ammoniakkstrømmen og temperaturvariasjoner i varmemediet. Vann har en tendens til å samle seg på skallsiden av fordamperen, ettersom bare en liten mengde blir fordampet. Denne vannansamlingen øker kokepunkttemperaturen og reduserer fordamperens effektivitet. Temperaturvariasjonene fører imidlertid til svingninger som kan spre seg nedstrøms. Hovedmålet med denne oppgaven er å finne en mer passende reguleringsstruktur for ammoniakkfordamperen slik at disse problemene kan håndteres effektivt.
En dynamisk prosessmodell av ammoniakkfordamperen er blitt utviklet ved hjelp av Aspen HYSYS. Modellen ble validert med historiske måledata fra styresystemet for å sikre at den fanget opp fordamperens dynamikk. Etter validering ble modellen brukt til å evaluere flere foreslåtte reguleringsstrukturer. Regulering av vanninnhold ble til slutt oppnådd ved bruk av en «soft sensor» som utnyttet tilgjengelig damp-væskelikevektsdata. Temperaturvariasjonene ble derimot håndtert ved hjelp av en kombinasjon av tilbakekobling og foroverkobling.The ammonia evaporator at the NPK4 plant in Porsgrunn is experiencing operational challenges due to trace amounts of water in the liquid ammonia feed stream and inconsistent heat duty caused by temperature fluctuations. Water tends to accumulate on the shell-side of the evaporator, as only a small amount gets vaporized. This water accumulation raises the boiling point temperature and reduces the evaporator's efficiency. Temperature fluctuations, however, cause oscillations that propagate downstream and disrupt plant performance. The main objective of this thesis is to find a more suitable control structure for the ammonia evaporator in order to tackle these issues.
A dynamic process model of the ammonia evaporator has been developed using Aspen HYSYS. The model was validated with historical measurement data from the distributed control system to ensure it captured the evaporator’s dynamics. After validation, the model was used to evaluate several proposed control structures. Water content control was ultimately achieved using a soft sensor that utilized available vapor-liquid equilibrium data. Temperature fluctuations, however, were managed using a combination of feedback and feedforward control
Hvordan opplever jenter med ADHD møtet med utdanningssystemet?
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven er å belyse hvordan jenter med ADHD opplever møtet med utdanningssystemet. ADHD hos jenter blir ofte oversett, noe som fører til at mange går udiagnostisert lenge og ikke får diagnosen før i voksen alder. På tross av at ADHD er den mest anvendte nevrodiagnosen blant barn og unge i Norge i dag, ser vi likevel at det er forskjeller når det kommer til spørsmål om hvem som får diagnosen (Bang et al., 2023).
Denne masteroppgaven bygger på intervju med fem kvinnelige informanter med ADHD som har delt sine erfaringer, tanker og opplevelser. Funnene viser at kvinnene ofte blir møtt med manglende kompetanse og forståelse fra lærere, noe som kanskje forklarer hvorfor de ikke får den individuelle tilretteleggingen de har rett på. Det er verdt å merke seg at dette er uavhengig av om de fikk diagnosen tidlig eller sent. Når det gjelder de som ble diagnostisert i voksen alder, er lav selvtillit, redusert mestringstillit og usikkerhet tema alle berører. Felles for informantene er at de har blitt møtt med kjønnsstereotypisk kunnskap når det gjelder diagnosekriterier, noe flere mener er årsaken til at de ikke fikk diagnosen i tidlig alder. Kvinnene sier at det var vanskelig å få diagnosen, og begrunner dette med at diagnosemanualene beskriver et annet symptombilde enn hva de selv kunne kjenne seg selv i. Viktigheten av god relasjon til lærer, medbestemmelse, et godt foreldresamarbeid, kunnskap om diagnosen, og behovet for anerkjennelse fremheves av informantene.The purpose of this master's thesis is to shed light on how girls with ADHD experience their encounter with the education system. Girls with ADHD is often overlooked, which leads to many going undiagnosed for a long time and not receiving the diagnosis until adulthood. Despite the fact that ADHD is the most commonly used neurodiagnosis among children and adolescents in Norway today, we still see that there are differences when it comes to questions about who receives the diagnosis (Bang et al., 2023).
This master's thesis is based on interviews with five female informants with ADHD who have shared their experiences, thoughts and experiences. The findings show that the women are often met with inadequate competence and understanding from teachers, which may explain why they do not receive the individual adaptation to which they are entitled. It is worth noting that this is independent of whether they were diagnosed early or late. When it comes to those who were diagnosed in adulthood, low self-esteem, reduced coping confidence and uncertainty are topics that affect everyone. What the informants have in common is that they have been met with gender stereotypical knowledge when it comes to diagnostic criteria, which several believe is the reason why they did not receive the diagnosis at an early age. The women say that it was difficult to receive the diagnosis, and justify this by saying that the diagnostic manuals describe a different symptom picture than what they themselves could recognize themselves in. The importance of a good relationship with the teacher, co-determination, good parental cooperation, knowledge of the diagnosis, and the need for recognition are emphasized by the informants
Movement-Centred Pedagogy: Conceptualising physically active learning in Norwegian education
Get PDFBackground: Advancements in the field of physically active learning (PAL) during the
past two decades have set the stage for this thesis. From an initial focus on physical
activity levels and health outcomes, some parts of the PAL field have become oriented
towards educational outcomes, such as pupils' cognitive performance and academic
achievement (Norris et al., 2018; Watson et al., 2017). However, the field continues to
be led by researchers with predefined parameters of interest, which can limit teachers'
perspectives, pedagogy, and educational contexts (Donnelly et al., 2016; Vazou, 2019;
Vazou et al., 2020). Against this background, this thesis was positioned in the
educational part of the PAL field and aims to explore what forms PAL in primary schools
in Norway. Furthermore, the thesis also aims to conceptualise a pedagogy with
opportunities and purposes for integrating PAL into teaching.
Conclusion: This thesis proposes that PAL is not a set of rigid rules that can be followed
but one teaching method that centres pupils' education on physical activity and
movement and can reprioritise the broader purposes of education. Moreover, the thesis
also proposes that PAL is constantly renegotiated in the interface between policy,
research and practice and is constituted for various purposes and processes. As such,
the thesis concludes that there is a need to move beyond the previously predefined
parameters of interests in health and the narrow vision of learning. Indeed, this
conclusion supports that PAL could be renewed with the term “movement-centred
pedagogy” to reflect better the broader perspectives of education and foreground
teachers' pedagogical practices (Chalkley et al., 2023). To continue conceptualising PAL
in the future, this thesis serves as a benchmark for foregrounding education and
pedagogy as part of the PAL field and understanding PAL in the nexus between theory
and practice and between researchers and teachers. Future research should continue
to explore the pedagogical aspects of PAL and give more attention to pupils'
perspectives of PAL as pedagogy.publishedVersio
Returemigrasjon fra Amerika
No full textDenne teksten krever ingen forkunnskaper om historie. Om du er interessert i de personlige opplevelsene til norske emigranter i Amerika kan du lese om dem gjennom hele analysen. Er du mer opptatt av funnene forskningsmessig, kan du hoppe rett til avslutningen.
Emigranter som returnerer til hjemlandet sitt er et like gammelt fenomen som emigrasjon i seg selv. I denne oppgaven dokumenterer jeg reisen til seks slike emigranter som reiste til Amerika i første del av 1900-tallet, som senere valgte å komme tilbake til Norge. Hovedkilden har vært intervjuer med emigrantene. Det sentrale forskningsspørsmålet i oppgaven er; hvordan opplevdes migrasjonsprosessene for nordmenn som reiste til og fra Amerika?
Stort sett kan opplevelsene deres konfirmere den eksisterende forskningslitteraturen. Jobb og økonomi var den viktigste grunnen for utvandring, men valget var ofte mye mer komplekst og mange faktorer spilte inn. De mannlige informantene slet ofte mer med integrering enn kvinnene, mye på grunn av valget av hvilke jobber de tok. Emigrantene opplevde etter hvert en økning i levestandard i Amerika, men de beskriver at den gikk noe ned etter returen til Norge. Ikke mye ble tatt med tilbake til Norge, selv etter mange tiår i Amerika. Det gjelder både immaterielle ting som ideer og fysiske ting som biler. Valget å returnere til Norge var ofte enda mer komplisert.. Hva vi kan si var at årsakene var svært personlige.
Studien har to interessante funn. Den første er at halvparten av informantene i studien opplever stigmatisering når de forteller om Amerika. Alle unntatt en informant sier at de nesten aldri forteller om tiden i Amerika. Gjør de det blir de bedt om å stoppe, eller rakket ned på av andre. Det andre funnet er at velferdsstaten var den største grunnen for å komme tilbake til Norge. Halvparten av informantene sier ulike norske trygdeordninger var det som veide mest blant grunnene for å komme tilbake
Designing a fishway for sea trout (Salmo trutta) in a small river in South-Eastern Norway using an adaptive strategy approach
No full textThis Master's thesis investigated the main challenges to sea trout migration in the small river system of Unnebergsbekken, Norway, focusing specifically on a semi-natural river barrier impacting river continuity and sea trout reproductive potential. The main objective was to evaluate the impact of the barrier and potential benefits of passability restoration through the construction of a close-to-nature fishway. This measure additionally aimed to support improvement of the overall ecological status according to the European Water Framework Directive. Mapping of potential river barriers identified one main obstacle as a total barrier to upstream sea trout migration. Further assessment indicated that this barrier, initially a natural bedrock formation with presumed partial passability, was historically modified by human usage as a dam. Although the main facility was removed, the remaining alterations assumed to have reduced the barrier’s passability compared to the original state. As a result, the main river barrier restricts access to approximately half of the river’s suitable spawning habitat. Restoration of passability at this site is estimated to increase potential smolt production by 62–75%, depending on the model applied. A close-to-nature step-pool fishway was designed, constructed, and preliminarily evaluated through structural assessments and first biological monitoring data. Early results indicated improved passability for upstream migrating sea trout, confirming structural functionality and preliminary ecological effectiveness. However, the observed spawning activities during the first post-restoration spawning season suggest an undersaturation of the reaches upstream of the fishway, suggesting expected ecological time lags and highlighting the importance of long-term monitoring. Recognizing the complexities inherent in restoration ecology, this study developed a systematic Monitoring and Evaluation program aligned with Strategic Adaptive Management principles. The program framework integrates structural monitoring of the long-term physical fishway integrity and ecological responses. Despite several acknowledged uncertainties, including limited temporal scope, simplified methods, lack of direct hydraulic measurements, and the exclusive focus on sea trout, this structured approach provides a robust foundation for ongoing assessment and adaptive management. While full ecological recovery and accurate evaluation of restoration effectiveness will require sustained, long-term monitoring, the preliminary outcomes of this study support the river barrier restoration as an effective measure for reducing river fragmentation, thereby enhancing sea trout population connectivity. The methodological framework, stakeholder integration, and strategic adaptive management practices established in this thesis may offer a replicable model for similar small-stream river barrier restoration across Norwegian or even European rivers
Et lag å leve for?
No full textDenne masteravhandlinger undersøker hvordan gatelagsjenter opplever å være en del av et gatelagsmiljø. Den belyser og hvordan gatelagsfotball kan oppleves som inkluderende og ekskluderende. Problemstillingen tar utgangspunkt i erfaringer og opplevelser fra trenere, ruskonsulenter og gatelagsspillere.
Jeg har gjennomført semistrukturerte intervjuer med trenere, ruskonsulenter og gatelagsjenter for å samle inn data. I tillegg har jeg observert treninger, måltider og en kamp. Mine funn i studien viser at gatelagsfotballen har vært et viktig aktivitetstilbud for å mestre hverdagene uten rus. Gatelagsfotballen beskrives som en tygg arena som skaper sterke sosiale kontakter, fellesskap og tilhørighet for spillere og trenere. Spillerne i lagene omtaler miljøet som unikt, «familie» og omsorgsfullt. Samtidig belyser mine funn at det er utfordringer med å rekruttere flere gatelagsjenter. Informantene nevner at det eksisterer barrierer knyttet til deltakelse, som tidligere erfaringer med menn fra rusmiljøet som oppfattes som negativt. I tillegg oppleves det en skam og stigmatisering rundt rus utfordringer for kvinner.
Trenere og ruskonsulenter har en sentral rolle i arbeidet med å skape inkluderende og trygge miljøer i lagene, tilrettelegging med egne jentedager og andre sosiale tilpasninger har vist gode effekter. Resultatene viser at det sosiale aspektet ved deltakelse i gatelagsfotballen er like viktig, om ikke viktigere enn fotballferdigheter, og at rekruttering av jenter kan styrkes gjennom en bevissthet rundt dette. Alt i alt indikerer mine funn at aktivitetstilbudet er en viktig inkluderingsarena for mennesker med rusutfordringer, så lenge trygghet, fellesskap, likestilling og samhold står sterkt i lagene
Ulike briller - Felles fokus, Tverrfaglig samarbeid om karrierefaglig utviklingsarbeid
No full textDette masterarbeidet utforsker tverrfaglig samarbeid om karrierefaglige problemstillinger. Gjennom praktisk utprøving søker vi kunnskap om muligheter og utfordringer som kommer til syne når tverrfaglig samarbeid brukes som arbeidsform i karrierfaglig utviklingsarbeid.
I retningsgivende policydokumenter og karrierfaglig diskurs løftes tverrfaglig samarbeid fram som en anbefaling. I Kvalitetsrammeverkets kompetansestandarder setter område 7 fokus på karriereveilederens ferdigheter til å drive utviklingsarbeid og samarbeide med andre fagfelt i og utenfor egen organisasjon. I vårt arbeid ser vi nærmere på de tverrfaglige prosessene knyttet til to heldags arbeidsseminar, der reelle karrierefaglige problemstillinger er gjenstand for samarbeid i tverrfaglige grupper gjennom en hel dag. Utviklingsarbeidet i gruppene knyttes til karrierveiledning av ungdom i system- og individperspektiv.
Vi har brukt et forskningsdesign inspirert av aksjonsforskning, med deltakende observasjon og fokusgruppeintervju som metodiske innganger. For å strukturere og understøtte det tverrfaglige arbeidet i gruppene, utviklet vi et prosessverktøy inspirert av Design Thinking (Brattli et al., 2023). Vitenskapsteoretisk er arbeidet forankret i et sosialkonstruksjonistisk perspektiv. Som teoretisk rammeverk brukes kulturhistorisk aktivitetsteori (Engeström, 2001), konseptet «relational agency» (Edwards, 2005) og Modell for tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning (Holm-Nordhagen, 2024).
Noe av det vi har blitt oppmerksomme på i arbeidet er:
* Betydningen av prosessledelse og gode prosessverktøy
* Verdien av å bygge gode relasjonelle forhandlingsrom som utgangspunkt for felles forståelse og samarbeid
* Perspektivrikdom som utgangspunkt for refleksjon om egen fagutøvelse og som redskap for karrierfaglig utviklingsarbeid
* Karriereveiledningsfeltets kompleksitet og betydningen av samhandling på tvers av fag og roller
Å bruke tverrfaglig samarbeid som arbeidsform, har stort lærings- og utviklingspotensiale i karrierefaglig utviklingsarbeid, men krever en bevissthet om formål og tilnærming til arbeidet.This master’s thesis explores interdisciplinary collaboration on career-related questions. Through empirical exploration, we seek to gain knowledge about the opportunities and challenges that arise when interdisciplinary collaboration is used as a method in developmental work within the field of career guidance
In policy documents and the career guidance discourse, interdisciplinary collaboration is often recommended. In the competence standards in the National Quality Framework for Career Guidance, Area 7 emphasizes the career guidance practitioner’s ability to carry out development work and collaborate with other professional fields both in their own organization and with others. In our master’s thesis, we examine interdisciplinary processes in two seminars, where real career-related issues form the basis for collaboration in interdisciplinary groups throughout the day. The development work carried out in the groups is related to career guidance for youth, viewed from both systemic and individual perspectives.
We have employed a research design inspired by action research, using participant observation and focus group interviews as methodological approaches. To structure and support the interdisciplinary work within the groups, we developed a process tool inspired by Design Thinking (Brattli et al., 2023). The study is epistemologically grounded in a social constructionist perspective. The theoretical framework includes Cultural-Historical Activity Theory (Engeström, 2001), the concept of “relational agency” (Edwards, 2005), and the Model for Interdisciplinary Collaboration in Career Guidance (Holm-Nordhagen, 2024).
Some of the key insights we have gained through this work include:
* The importance of process facilitation and effective process tools
* The value of building strong relational negotiation spaces as a foundation for shared understanding and collaboration
* Multiple perspectives as a basis for reflection on one's own professional practice and as a tool for developmental work within the field of career guidance
* The complexity of the career guidance field and the significance of collaboration across disciplines and roles
Using interdisciplinary collaboration as a working method holds great potential for learning and development within the field of career guidance, but requires an awareness of purpose and approach
"Det føles ut som det er opp til meg å finne ut av alt"
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan lærere i norsk grunnskole arbeider med integrering av nyankomne elever, særlig med vekt på balansen mellom anerkjennelse av elevens kulturelle bakgrunn og tilrettelegging for tilhørighet i skolehverdagen. Bakgrunnen for studien er et økende kulturelt og språklig mangfold i norske klasserom, og behovet for inkluderende praksiser som fremmer både sosial og faglig deltakelse.
Problemstillingen som belyses i denne oppgaven er: Hvordan kan lærere både anerkjenne nyankomne elevers kulturelle bakgrunn, og samtidig legge til rette for inkludering og tilhørighet? Studien er forankret i en kvalitativ metodologi og bygger på semistrukturerte intervjuer med fire lærere fra ulike deler av landet. En fenomenologisk tilnærming ligger til grunn for analysen, med fokus på informantenes egne erfaringer, refleksjoner og verdier.
Det teoretiske rammeverket kombinerer Abraham Maslows behovsteori, Lev Vygotskys sosiokulturelle læringsteori og Gert Biestas teori om demokratisk danning og medborgerskap. Analysen viser at trygghet, relasjonsbygging og tilhørighet er avgjørende for læring og deltakelse blant nyankomne elever. Lærernes profesjonelle dømmekraft og personlige engasjement fremstår som sentrale faktorer i dette arbeidet, men det avdekkes også utfordringer knyttet til tidspress, manglende ressurser og fravær av systematisk støtte fra skoleledelse, kommune og staten.
Oppgaven konkluderer med at integrering ikke kan reduseres til enkeltlærerens innsats, men krever strukturell støtte, tydelig ledelse og et skolemiljø som verdsetter mangfold som ressurs. Skolen bør forstås som en arena for medborgerskapsdannelse, hvor også nyankomne elever får reell mulighet til å delta, påvirke og utvikle seg i fellesskap med andre
Revisors skjønnsutøvelse i skatt og avgift - En studie av fastsettelse og vurdering av skattevesentlighet i tråd med SA 3801
No full textDenne masteroppgave undersøker hvordan revisors profesjonelle skjønn påvirker fastsettelsen av skattevesentlighet og vurderingen av feil ved revisjon på skatteområdet. Studien tar utgangspunkt attestasjonsstandarden SA 3801, en særnorsk standard som ble revidert i desember 2023, og som stiller tydeligere krav til revisors vurdering av både kvantitative og kvalitative forhold. Sammen med øvrige ISA standarder, lover og forskrifter, inngår denne i hvordan revisorer planlegger, utfører og konkluderer på revisjonsoppdrag. Endringene aktualiserer spørsmål om hvordan revisorer forstår, anvender og praktiserer standarden i møte med profesjonelle vurderingssituasjoner. Som allmennhetens tillitsperson har revisor en sentral rolle i å sikre korrekt og pålitelig skatte- og avgiftsrapportering, og skjønnsutøvelsen står derfor sentralt i revisjonsfagets samfunnsrolle.
Studien bygger på tidligere forskning som har vist at individuelle faktorer påvirker revisors vurderingsevne, men det finnes lite empiri om hvordan slike faktorer konkret virker inn i skatteområdet og i lys av SA 3801. For å bidra til dette kunnskapsfeltet har vi gjennomført en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse blant norske revisorer. Spørreskjemaet ble distribuert digitalt og besvart av 87 respondenter med ulik bakgrunn når det gjelder alder, kjønn, erfaring, autorisasjon, arbeidsgiver og kjennskap til SA 3801.
Analysene viser at skjønnsutøvelsen varierer systematisk mellom grupper. Kvinnelige revisorer vektlegger i større grad kvalitative vurderingselementer. Revisorer i mindre selskaper benytter oftere en særskilt skattevesentlighetsgrense, mens de største revisjonsselskapene preges av mer standardiserte metoder. Erfaring spiller også en viktig rolle, hvor revisorer med mellomlang erfaring benytter flere vurderingstiltak enn både nyutdannede og svært erfarne, noe som kan tyde på at skjønnsutøvelsen utvikles i ulike faser gjennom karrieren. Funnene indikerer at både personlige egenskaper og organisatoriske rammer påvirker hvordan skjønnsmessige vurderinger anvendes i praksis.
Studien bidrar med ny kunnskap om variasjoner i skjønnsutøvelse i revisjon av skatt og avgift, og peker på behovet for fortsatt faglig refleksjon og veiledning knyttet til anvendelsen av SA 3801
Estetiske læringsprosesser i begynneropplæringen som faktor for motivasjon
No full textDette er en utviklingsorientert masteroppgave bestående av to deler: A og B. Jeg har undersøkt hvordan estetiske læringsprosesser i begynneropplæringen, kan bidra til økt motivasjon i matematikkundervisningen. Det er blitt brukt et kvalitativt design, hvor studien tar utgangspunkt i et egenutviklet undervisningsopplegg gjeldene av fire økter. Jeg har tatt i bruk aksjonsforskning i en kjent 2. klasse, og brukt både observasjoner og fokusgruppeintervju for å innhente datamateriale.
Bakgrunnen for dette prosjektet er at tidligere erfaring har vist meg at det er for lite variasjon, for mye stillesitting og minimalt med elevdeltakelse i matematikkundervisningen. Noe som ofte fører til svekket motivasjon og deltakelse. Ved å anvende estetiske læringsprosesser legges fokuset på sanser, variasjon og nettopp aktiv deltakelse. Derfor vil jeg undersøke om slike metoder og tilnærming kan være med på å skape økt motivasjon og engasjement hos hver enkelt elev, og dermed forbedre kvaliteten og utbyttet av undervisningen.
Gjennom forskning har jeg kommet frem til tydelige funn som viser at elevene opplever engasjement, motivasjon og glede ved å kunne bruke kroppen aktivt, involvere de ulike sansene og uttrykke seg kreativitet i undervisning. Elevene ga selv uttrykk for ved intervju at de hadde mer konsentrasjon, tydeligere forståelse og mer glede og engasjement i matematikkundervisningen. På lik linje med gode funn, ble det også avdekket utfordringer, knyttet til høyt støynivå og venting. Disse utfordringene ble tatt hånd om og forbedret, da ved justering knyttet til organisering og tilgang på mer og annen type materiell.
Teoretisk forankring knyttet til Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori, Gardners multiple intelligenser og Ryan & Decis motivasjonsteori, hjelper meg å vise hvordan estetiske læringsprosesser kan bidra til motivasjon, engasjement og inkludering i matematikkundervisningen. De viser alle til et behov for ulik og varierende tilnærming i undervisningen til matematikkfaget, slik at elevenes egne forutsetninger kan bidra til å stimulere deres sanser og kognitive evner.
Studien og forskningen konkluderer med at estetiske læringsprosesser har et potensial for å kunne fremme motivasjon, inkludering og engasjement i matematikkundervisningen