Norsk Folkemuseum: Brage

Pedersen, Ragnar

Jensen, Inger

Telste, Kari

Østby, Jon Birger

Fremveksten av kulturhistorisk forskning på Norsk folkemuseum

Sogner, Sølvi

Norwegian Bokmål

Ingrid Semmingsen på Norsk Folkemuseum

Skjelbred, Ann Helene Bolstad

Jensen, Kari

Norsk etnologisk granskings førstedame

Bjorli, Trond

Museumsforleggeren Hans Aall

Grønstad, Line

Norwegian Nynorsk

Eksempelet spørjelista minnemarkeringane etter 22. juli 2011

Damstuen, Lisa

NEG Julehilsen

Moe, Marianne

To intarsiamøbler på Norsk Folkemuseum og deres mestre

Kjus, Audun

Johansen, Niels Gerhard

Eva lot seg friste av slangen…  .... og slangen (insektlarven) lot seg friste av Eva. Foto: Niels Gerhard Johansen.
By og bygd 44.indb   1 14.12.2011   13:33:39
19
Frem til sommeren 2003 var Ola 
Hanssons rosemalte interiør en nesten 
skjult skatt i friluftsmuseet.  Riktignok 
sto døren alltid åpen slik at alle 
kunne titte inn og se rosemalingen 
på taket, veggene og møblene i den 
lille Cappelen stugu, men selv etter at 
øynene hadde vennet seg til mørket, 
var det ikke mulig å avlese motivene 
på veggene. Taket var så svartbrunt 
at man bare så vidt kunne se at det 
var rosemalt. I perioden 2003­2009 
gjennomgikk interiøret en omfattende 
konservering. Det er arbeidet med 
å løfte interiøret ut av mørket som 
beskrives i denne artikkel. 
INTERIØRETS TILSTAND 
Det er naturlig at taket er mørkere enn 
veggene når man tenker på at det i 
mange år har vært vedfyring og sotende 
stearinlys i stuen, men taket i stuen var 
OLA HANSSONS ROSEMALING HENTET UT AV MØRKET
Niels Gerhard Johansen
uvanlig mørkt. Det var mer enn bare sot 
og skitt, for limfargedekoren var påført 
et svartbrunt materiale som hadde 
endret limfargens matte overflate­
karakter, og selv den hvite bunnfargen 
var svartbrun. Forklaringen fantes i 
vedlikeholdsprotokollen, hvor det var 
notert at stuen i 1939 var blitt behand­
let med bernacré. Denne mineralske 
oljen har antakelig både festet overflate­
skitten og i seg selv blitt mye mørkere 
med tiden. Bernacré ble i første halvdel 
av 1900­tallet brukt til impregnering av 
tre for å verne mot råte og insekter, og 
det var sikkert derfor den ble brukt på 
takdekoren også. 
Stuen har da også en lang historie 
med insektangrep – noe som henger 
sammen med høy fuktighet. Det ble 
gjort store utbedringer da stuen ble 
gjenoppsatt på Folkemuseet i 1910, og 
det er tenkelig at huset hadde lidd under 
Det mørke interiøret 
i Cappelenstugu før 
konserveringsarbeidet 
ble igangsatt 
våren 2003.
Foto: 
Niels Gerhard Johansen.
By og bygd 44.indb   2 14.12.2011   13:33:46
20
Det har vært flere 
generasjoner av 
insektangrep i lafte-
stokkene. Det lysegrå 
pulveret som ses til 
venstre er rester av 
påsprøytet pesticid, 
men virkningen har 
vært begrenset, for
 litt lengre til høyre
 har neste generasjon
 insekter fortsatt å
 spise av treet.
Foto:
Niels Gerhard Johansen.
manglende vedlikehold (taklekkasjer) 
i årene før flyttingen. Som følge av 
høy fuktighet har det oppstått tørråte 
på oversiden av de malte takbordene, 
og laftestokkene har vært nedfuktet 
slik at de har blitt spiselige for ulike 
insekter (borebiller og antakelig også 
stokkmaur). Bruken av bernacré i 1939 
viser at problemene fortsatte på museet, 
og funn av insektgift rundt insekt­
angrepene indikerer at problemet også 
fantes på 1950­60­tallet, hvor bruk 
av pesticider var utbredt, og videre 
til 1970­tallet, da hele bygningen ble 
pakket inn og gasset for å ta knekken 
på insektene. Også frem til taket ble 
fullt renovert i 1984, er det funnet 
boremel på laftestokkene. 
Følgende av insektangrepene kunne 
ses på alle vegger som et nettverk av 
små ganger i det ytterste lag av treet. 
Verst har det gått ut over øverste 
laftestokk i sørveggen, som har vært så 
hardt angrepet at det nesten ikke er noe 
igjen av den opprinnelige overflaten. 
Selve overflaten med malingslaget er 
ikke spist av insektene, men ”under­
mineringen” har vært så omfattende 
at den malte overflaten likevel var 
falt bort. Dette gjaldt også områder 
på de øvrige laftestokkene, og mange 
steder sto overflaten igjen som løse 
flak med bare et lite feste igjen og med 
fare for å løsne helt. Utfordringen for 
konserveringsprosjektet besto derfor 
ikke bare i behandlingen av den malte 
overflaten, men også i behandling av 
det ustabile treverket, og ikke minst i 
å finne en mer permanent løsning mot 
insektangrepene.
ROSEMALINGENS MALETEKNISKE 
OPPBYGNING
En forståelse av maleteknikk og mate­
rialbruk er en forutsetning for enhver 
behandling av et maleri. Det malte 
interiøret i Cappelenstugu er utført på 
tradisjonelt vis med bruk av limfarge på 
tak og øvre del av lafteveggene, mens 
den nedre del av veggene som skulle 
By og bygd 44.indb   3 14.12.2011   13:33:46
21
tåle mer slitasje, er malt med linoljemal­
ing. Både limfargen og linoljemalingen 
er påført direkte på treunderlaget uten 
bruk av grunningslag. 
Pigmentbruken er begrenset til et lite 
antall pigmenter, som stort sett er brukt 
ublandet. Dette betyr at maleriet opprin­
nelig må ha vært meget farge sterkt med 
klare blå, røde, gule og grønne farger 
på en hvit bunn og med svarte konturer. 
Ettersom det er stor forskjell i både 
maleteknikk og problemstilling, er tak 
og vegger behandlet hver for seg slik det 
presenteres i det følgende. 
BEHANDLING AV TAKMALERIET
På tross av at taket var behandlet med 
bernacré mot insektangrep, var det ikke 
insektangrep som var hovedproblemet 
her. Faktisk var det nesten ikke insekt­
angrep på takbjelkene og takbordene. 
Ironisk nok var det største problemet 
den påførte bernacré­oljen, som var blitt 
så mørk at den nesten ikke var gjennom­
siktig lengre. I tillegg lå det en praktisk 
utfordring i å behandle taket, både fordi 
vi hadde tyngdekraften imot oss med 
tilhørende risiko for tap av materiale, 
og fordi arbeidsforholdene begrenset 
muligheten for optimal og sikker ren­
sing, for ikke å nevne ubehaget med 
ømme nakkemuskler for utøveren. 
Derfor ble alle takbord demontert og 
flyttet til konserverings atelieret, hvor de 
kunne behandles enkeltvis på en trygg 
og optimal måte, samtidig som behand­
lingen av de gjenværende takbjelker ble 
enklere å utføre.
Det viste seg at de fleste vanlige 
rensemidler ikke hadde  nevneverdig 
effekt på den mineralske oljen, 
 bernacré. Selv sterke løsemidler bet ikke 
på. Etter omfattende testing, var det 
bare ett middel som evnet å løse opp 
oljen, nemlig  triammoniumsitrat, som 
er en pH­neutral blanding av en syre 
og en base. Selv om den er pH­neutral, 
innebar den en stor risiko ettersom den 
er vannbasert, og limfarge i utgangs­
punktet er vannløselig og lett blir 
“Den sorte firkant” 
- et område av taket 
som ikke ble renset 
og som viser hvor 
vanskelig det var 
å se rosemalingen 
før prosjektet 
ble satt i gang.
Foto: 
Niels Gerhard Johansen.
By og bygd 44.indb   4 14.12.2011   13:33:49
22
skjoldet, selv av lite vann påvirkning. 
Den overliggende oljen hadde imidlertid 
trengt inn i den porøse limfargen og 
nærmest impregnert den med olje, slik 
at limfargen tålte mye mer vannpåvirk­
ning enn det som er vanlig. 
Inntrengningen av oljen anses som 
en uheldig forandring av malingens 
karakter, men i dette tilfelle må den 
også tilskrives en forsterkning av 
malings laget, for det var ikke tegn på 
løs maling på takbordene, i motsetning 
til takbjelkene, hvor det var flere 
områder med maling som holdt på å 
løsne. Løstsittende limfarge på bjelkene 
ble konsolidert med størlim som trengte 
godt inn i den nedbrutte limfargen og 
styrket fargens binding til treet. Størlim 
er et animalsk lim laget av størfiskens 
svømmeblære. Etter konsolideringen 
og rensingen var taket ”lesbart” og i så 
god helhetlig stand at retusjering ikke 
var nødvendig. 
BEHANDLING AV VEGGMALERIENE
I forhold til taket var behovet for 
å rense veggene lite. Den største 
utfordringen var isteden det omfattende 
insektangrepet som preget store deler 
av veggmaleriene. Insektangrepene 
hadde medført et stort tap av treverk 
og tilhørende malingslag, og fortsatt 
var store deler av treet ustabilt, enten 
fordi det var pulverisert eller sto igjen 
som tynne flak på overflaten fordi treet 
under var spist opp. Disse flakene hadde 
maling bevart på overflaten, og var 
viktige å sikre for å unngå ytterligere 
Fig. 1:
Måling av temperatur 
(T) og relativ luftfuk-
tighet (RF) i og uten-
for Cappelenstugu 
siste uke i september 
2006. Tilfeldigvis falt 
valget på en uke med 
uvanlig høy tempe-
ratur for årstiden. 
Malerikonservator 
Jin Ferrer 
konsoliderer 
fargelaget 
på takbjelkene med 
størlim etter at deler 
av taket er demontert.
Til høyre:
Prosessopptak. 
Halvparten av taket er 
ferdig renset og kon-
servert. 
Foto: 
Niels Gerhard Johansen.
By og bygd 44.indb   5 14.12.2011   13:33:56
23
fargetap og for å muliggjøre en rens­
ing av overflaten. Selve malingen hadde 
godt feste til treverket, og det var bare 
ett område, nær Samson­figuren, hvor 
malingslaget var løstsittende og trengte 
konsolidering.
For å sikre de mange underminerte 
flakene, måtte hulrommet fylles opp 
med en støttende masse. Samtidig var 
det viktig å finne en metode for utfylling 
som også fungerte estetisk. Metode­
utprøvingen foregikk i det skjulte 
området bak hjørneskapet, og konsent­
rerte seg om tre overordnede måter for 
utfylling av hulrommet (se illustrasjon). 
Metode 1 var en minimalistisk tilnærm­
ing, hvor minst mulig materiale ble 
påført. Tanken var at materialet skulle 
påføres bare under flakene og ut til kan­
tene av flakene hvor det ble av grenset 
vinkelrett inn mot treet. Metode 2 var 
et forsøk på å behand le problemet uten 
at det medførte forandringer i materia­
let. Ved å påføre balsatre, som lett kan 
fjernes etterpå, ville man få en  løsning 
som kunne reverseres i sin helhet. 
Metode 3 innebar fullt integrert utfylling 
med kitt som ble påført alle steder der 
treet var spist opp. 
Målet med metode 2 og 3 var også å 
gjenskape laftestokkenes opprinnelige 
form slik at veggene kunne oppleves mer 
helhetlig uten de visuelt domine rende 
insektangrepene. En integrert utfylling 
ga en penere vegg, men var problema­
tisk, først og fremst pga vans keligheten 
med overflatebehandlingen etter 
utfyllingen. Både nøytrale og fullt 
integrerte retusjer ble utprøvd. Nøytrale 
retusjer ble imidlertid dominerende i seg 
selv, og integrerte retusjer ble for omfat­
tende og ville basere seg for mye på 
diktning fordi Ola Hansson ikke bygde 
opp motivene sine symmetrisk eller med 
annen forutsigbar struktur, men med 
stadige variasjoner og en lekende og 
spontan penselføring. 
Metode 1 ble valgt fordi den ga den 
nødvendige støtte samtidig som den 
viste seg å bedre den estetiske opplevel ­
sen betydelig, fordi utfyllingen fjernet 
den sterke skyggedannelsen under flak­
ene og reduserte dermed omfanget av 
forstyrrende kontraster i veggmaleriene. 
Videre forsøk førte til utvikling av en 
innfarget kittblanding med en nøytral 
farge mot treet. Dette ga minimalt 
med kontrast og enda mindre fokus på 
Detalj fra østveggen
 - før og etter 
rensing.
Foto: 
Niels Gerhard Johansen.
Metodeutprøving for 
utfylling av insekt-
spist tre. 1: Minimal 
utfylling under bevart 
overflate. 2: Reversibel 
utfylling med balsatre. 
3: Utfylling med kitt. 
Fotografiet gir også et 
inntrykk av skadenes 
omfang.
Foto: 
Niels Gerhard Johansen.
By og bygd 44.indb   6 14.12.2011   13:34:00
24
de skadde områdene. Den minimale 
inngripen ved bruk av metode 1 var 
dessuten den løsningen som etterlot 
overflaten mest lesbar og autentisk i 
forhold til rosemalingen. 
Før kitting ble treet renset samt 
impregnert med et bindemiddel som 
styrket treets struktur, samtidig som det 
forbedret festeevnen for kittblandingen. 
Kittblandingen besto av marmornel, 
microlett (fyllstoffer), rå umbra og rå 
sienna (fargepigmenter) som ble blandet 
i mowilith (vannbasert bindemiddel). 
Blandingen utmerket seg ved at fyllstof­
fene ga blandingen substans uten at den 
gjorde kittet for tyktflytende til å kunne 
påføres med sprøyte. Første påføring 
med sprøyte ga optimal utfylling inn 
i vanskelig tilgjengelige ”kroker”. 
Deretter kunne andre påføring enkelt 
utføres med spatel. Den øvrige behand­
lingen av veggmaleriene besto i rensing 
av overflaten. Rensingen ble utført 
med først en oppløsning av triammo­
niumsitrat, etterfulgt av en rensing 
med en svak blanding av etanol og 
ammoniakkvann.
LØSNING AV INSEKTPROBLEMET
Som nevnt innledningsvis lyktes verken 
30­årenes bernacré, 60­årenes sprøyte­
gift eller 70­årenes gassing å stanse 
insektproblemet i Cappelenstugu. Det 
var på tide med en helt annen tilnær­
ming, nemlig å tenke forebyggende 
fremfor å fortsette med å behandle 
symptomer. Målinger av inneklimaet 
i 2003­2004 viste at det også etter 
utbedringen av taket i 1984 var for høy 
luftfuktighet i bygningen. I store deler 
av måleperioden lå luftfuktigheten over 
70 % RF (relativ luftfuktighet), som 
er den nedre grense for at treet kan 
være spiselig for insektene. Det betydde 
fortsatt fare for videre insektangrep, 
samt at en regulering av klimaet var 
nødvendig. 
Med hjelp fra konservatorkollega 
Jan Petter Brennsund ble det utarbeidet 
en løsning som i teorien skal kunne 
Glassburet 
er designet av 
Mogens With, 
arkitekt på 
Norsk Folkemuseum. 
Foto: 
Niels Gerhard Johansen.
By og bygd 44.indb   7 14.12.2011   13:34:04
25
holde treverket så tørt at insektangrep 
kan unngås helt. Rent konkret ble det 
installert en absorpsjonsavfukter i kjel­
leren. Denne styres av en hygrostat som 
aktiverer avfukteren når RF overstiger 
50 %. Avfukteren vil da tilføre et stadig 
overskudd av tørr luft og holde et 
gunstig klima inne selv når det blir høy 
luftfuktighet ute. Den tørre luften fra 
avfukteren finner selv vei opp gjennom 
stuegulvet, slik at det ikke var nødven­
dig med bygningsmessige inngrep ut 
over tetting av den sekundære grunn­
muren med leirmørtel.
Fig. 1 viser klimaforskjellene mellom 
de ulike etasjer i huset og luften ute. En 
bygning uten klimaregulering er prisgitt 
variasjonene i uteklimaet, men måling­
ene i Cappelenstugu viser at avfukteren 
klarer å motvirke disse og holde luftfuk­
tigheten på et jevnt og tilstrekkelig lavt 
nivå. Luftfuktigheten holdes mellom 40 
og 50 % RF i kjelleren hvor avfukteren 
er plassert, og selv om målingene er 
foretatt før glassburet ble bygget, er 
effekten i stuen tilstrekkelig til å holde 
RF mellom 50 og 60%, og selv loftrom­
met holdes under den kritiske grensen 
på 70% RF. Med gode måleresultater 
og uten tegn på ytterligere insektangrep 
siden avfukte ren ble installert i 2006, 
tyder alt på at insekt problemet nå er 
løst.
LYS I MØRKET
I tillegg til ønsket om bedre bevaring 
av Ola Hanssons rosemalte interiør, lå 
det fra starten av prosjektet et ønske 
om også å bedre formidlingen av denne 
perlen i Folkemuseets samling gjen­
nom bedre sikring, informasjon og 
tilgang for publikum. Bedre publikums­
tilgang kan av og til gå på bekostning 
av bevaring, men i dette tilfelle gikk 
alt opp i en høyere enhet med byg­
gingen av et “glassbur” som innfridde 
alle ønsker. Først og fremst ga dette 
publikum mulighet til å gå inn i stuen, 
og til forskjell fra tidligere, kunne de nå 
komme tettere på og se alle motivene. 
Lesbarheten ble ytterligere forbedret 
ved at glassburet fikk påmontert lys 
som aktiveres med bevegelsessensor. 
Sistnevnte sikrer at lyset kun er på når 
det er publikum tilstede, og dermed 
reduseres både strømforbruk og 
unødvendig lysnedbryting. Glassburet 
er en direkte gevinst for bevaringen av 
interiøret fordi det gir bedre sikring, 
men fremfor alt fordi det er tett og 
skaper en lukket klimasone, hvor det nå 
er mulig å få en effektiv klimastyring. 
Glassburet ble dessuten bygget inn i 
stuen på et eget gulv og uten inngrep i 
originalmaterialet.
Hele oppgraderingen av interi­
øret i Cappelenstugu ble avsluttet 
etter en femårsperiode våren 2008. 
Prosessen har vært lang fordi 
konserveringsarbeid et måtte utføres 
i sommerhalvåret, men resultatet har 
gitt positiv respons hos publikum. 
 Folkemuseet kan takke Anette og 
 Brynjulf Skaugens Gavefond for støtten 
som har gjort det mulig å gjennomføre 
dette prosjektet. 
By og bygd 44.indb   8 14.12.2011   13:34:04


Ola Hanssons rosemaling hentet ut av mørket

Galaaen, Tove Schmidt

Den tidlige kontakten mellom Norsk Folkemuseum og Nordiska museet

Not a member yet

Fremveksten av kulturhistorisk forskning på Norsk folkemuseum

Ingrid Semmingsen på Norsk Folkemuseum

Norsk etnologisk granskings førstedame

Museumsforleggeren Hans Aall

Eksempelet spørjelista minnemarkeringane etter 22. juli 2011

NEG Julehilsen

To intarsiamøbler på Norsk Folkemuseum og deres mestre

NEG Julehilsen

Ola Hanssons rosemaling hentet ut av mørket

Den tidlige kontakten mellom Norsk Folkemuseum og Nordiska museet

47

129