Norsk Folkemuseum: Brage

Gjerdi, Trond Juul

Jensen, Inger

Telste, Kari

Kurbits-ranken i svensk og norsk folkekunst

5
FORORD
Norsk folkekunst utgjør en viktig del av Norsk Folkemuseums 
samlinger. Siden Harry Fett fra 1901 startet å ordne  samlingen 
og gjøre sine første undersøkelser, har folkekunst vært gjenstand 
for forskning ved museet. Folkekunstsamlingen er en uutøm­
melig kilde til kunnskap om fortida. En hver tid aktuali serer 
denne samlingen ved å stille nye spørsmål, noe artiklene vi 
presenterer i denne utgaven av By og bygd viser. 
Det er nå tolv år siden sist By og bygd hadde folkekunst som 
hovedtema. Forskningsinnsatsen til tidligere medarbeidere så vel 
som yngre forskere viser at samlingene stadig inspirer til å stille 
nye spørsmål og søke utfordringer. 
Artiklene i dette nummeret spenner over et vidt felt, fra 
hvordan nyere metoder innen bevaring og datering bokstavelig 
talt bringer objektene fram i nytt lys til å følge folkekunst­
gjenstandenes mange liv også innenfor museets faste rammer. 
Overføringen av den norske samlingen fra Nordiska museet til 
Norsk Folkemuseum har pågått over mange år og blir endelig 
avsluttet i år. Dette har inspirert til en tilbakeskuende artikkel 
som tar for seg hvordan forholdet mellom disse to museene var i 
deres barndom.
En av museets mangeårige medarbeidere som har bidratt til dette 
nummeret, er konservator Janike Sverdrup Ugelstad. Gjennom 
sin interesse for og arbeid med museets samlinger har hun tilført 
oss ny kunnskap og gjort museets rike  samling av folkekunst 
kjent for allmennheten. I anledning hennes 70­ årsdag tidligere 
i år er dette nummeret av By og bygd tilegnet henne som en 
takk for hennes store innsats for museet og arbeidet med norsk 
folkekunst. 
Bygdøy, oktober 2011
Inger Jensen   Kari Telste
By og bygd 44.indb   2 14.12.2011   13:32:52


Norwegian Bokmål

Forord

Christie, Inger Lise

Radiologisk tidfesting av et utvalg tregjenstander fra Norsk Folkemuseums samlinger

Ugelstad, Janike Sverdrup

Ola Hansson i nytt lys

Moe, Anne Kristin

Norwegian Nynorsk

Rosesaumens historiske tråd

Seim, Marie Fongaard

Dåpshuset fra Rinsaker kirke. Én gjenstand - Mange fortellinger. Fra kirkeinventar til museumsobjekt

Johansen, Niels Gerhard

118 FORSTENET TID
Fargetrapp på kjøk-
kenet i leiligheten 
«Ein norsk heim i ei 
ny tid - 1905». 
Foto: 
Niels G. Johansen 
Norsk Folkemuseum
119FARGER OG DEKOR
Takket være tradisjonen med å male og tapetsere over gamle veggfarger og 
tapeter, ligger fargehistorikken til gamle leiligheter ofte gjemt lag på lag 
bak den nåværende overflate. Som kulturlagene i en arkeologisk utgraving 
kan hvert lag av historiske farger avdekkes og gi verdifull informasjon om 
skiftende tiders fargebruk. 
UNDERSØKELSER I RIVNINGSGÅRDEN
Da Wessels gate 15 var bestemt revet/demontert, fikk undertegnede i opp-
drag å utføre undersøkelser og dokumentasjon av bygårdens malte og tapet-
serte veggflater. Fargeundersøkelsene skulle utføres sideløpende med museets 
øvrige dokumentasjon og nedtakelse av bygningselementene. Å undersøke en 
bygning i en rivningsfase er helt klart det mest optimale fordi man da også 
har mulighet for å få med seg alle skjulte spor bak listverk og lignende, og 
fordi det går an å gå hardt til verks uten hensyn til de eksisterende interiører. 
Begrensningen lå imidlertid i den korte tiden vi hadde til rådighet før huset 
skulle rives, og i at det falt sammen med de to kaldeste vintermånedene.
Selv om museet har lang erfaring i å flytte hus, overgikk dette alle tidli-
gere prosjekter, og den knappe tiden tillot oss ikke å lage detaljerte visjoner 
av hvordan bygningen skulle fremstå og formidles i siste ende. Det betydde 
også at undersøkelsen ikke kunne begrenses til utvalgte elementer når vi ikke 
visste hvilke elementer som ville bli trukket frem i sluttresultatet. Utgangs-
punktet var derfor at alle muligheter måtte holdes åpne, og at vi skulle samle 
og bevare mest mulig informasjon for å sikre det best mulige formidlingspo-
tensiale. Ambisjonen med fargeundersøkelsene ble uttrykt med ønsket om at 
vi etter hvert kunne skape et digitalt «fargehistorisk atlas» med kartlegging 
av alle overflatene i de enkelte leiligheter. Et atlas som ikke bare gjorde det 
mulig å bla fra rom til rom, men også fra periode til periode i hvert rom.
Den beste måte å undersøke en malt flate på, er å jobbe på stedet og lage 
lagvise avdekninger – også kalt fargetrapper (se foto 1). Da avdekkes alle 
overflater slik at de kan dokumenteres og sammenlignes med øvrige overfla-
ter i samme rom. Med flere hundre ulike overflater var det imidlertid klart at 
dyptgående undersøkelser på stedet ville være umulig på den tid som var til 
rådighet. Selv om vi risikerte å miste noe informasjon, måtte vi gå pragma-
tisk til verks og basere oss på filosofien: samle inn materialprøver først, un-
dersøke siden. Rent praktisk betydde det at vi tok med oss materialprøver av 
alle malte og tapetserte overflater. I de fleste rommene hang det fortsatt strie 
FARGER OG DEKOR NIELS GERHARD JOHANSEN
120 FORSTENET TID
innerst på veggene av rupanel, og dermed var det en enkel jobb å kutte opp 
deler av strien med alle eksisterende lag av tapet og maling og deretter rulle 
disse remser sammen og merke med dem med romnummer osv. (se foto 2). I 
noen tilfeller var tapet- og malingslagene veggfaste slik at vi måtte skjære ut 
deler av veggen for å få med oss alle fargelagene (se foto 3) til museet, hvor 
prøvene ble lagret med informasjonen liggende latent i påvente av senere 
undersøkelser. 
Fargearkeologiske funn i leilighetene
Som nevnt, var de fleste vegger kledd med strie, og å dømme etter spikerhul-
lene var en stor del av strien fra husets oppførelse. Det betyr ikke nødvendig-
vis at det eldste lag med tapet eller maling på papir fortsatt fantes på strien. 
Det var vel heller regelen enn unntaket at de eldste lag var fjernet. Antakelig 
har revnene i papiret etter hvert blitt for store, eller det har blitt for mange 
lag med tapet som har gjort overflaten ujevn og man har fjernet tapetlagene, 
men gjenbrukt strien. 
I noen tilfeller er det funnet limfargetapet som 1. lag på strien, og i to av 
tilfellene vurderes disse som å være fra husets oppførelse. I begge tilfeller er 
Øverst:
Eksempel på 
fargetrapp. 
Fra speilfrisen i kjøk-
kendøren i «Bonytt-
hjemmet – 1979». 
Venstre: 
Rull med tapet fra 
hjørneleiligheten i 
1. etasje. 
Høyre:
Ulike lag tapet og 
farger på dørgerikt 
og brannmurslist i 
hjørneleiligheten i 2. 
etasje. Disse lagene 
lå bare på den lille 
veggstripen mellom 
dørgerikten og 
brannmurslisten. De 
var fjernet i resten 
av rommet. 
Alle foto: 
Niels G. Johansen 
Norsk Folkemuseum
121FARGER OG DEKOR
det tale om kassettmønstre i ulike gråtoner med rene blå felter. Slikt tapet 
var utbredt i 1860-årene, og siden de to funn er gjort i to ulike leiligheter, 
kan det tale for at byggherren satte opp denne type tapet som standard ved 
bygårdens oppførelse. Det ene funn er utrolig nok bevart med opprinnelig 
overflate og bevart på en hel veggflate. Det skyldes at tapetet ble dekket av 
et lag ullpapp påført med spiker, og dermed ble neste lag tapet ikke klistret 
direkte opp på det første. Siden vi hadde hele veggfeltet bevart, tok vi det like 
gjerne med oss (se foto 4).
Et funn som også er bemerkelsesverdig, og fra bygårdens tidligste år, er 
funnet av en malt strekdekor i hjørneleiligheten i 3. etasje. Strekdekoren ble 
funnet bak dørgerikt/fotlist, og den kan derfor være fra husets oppførelse et-
tersom strie og papir som regel ble oppspent før listverket ble festet. Samtidig 
er den et eksempel på hvordan man har fjernet tapetlagene fra selve vegg-
flaten, men latt strien være sammen med restene bak listverket. Strekdekor 
Øverst venstre:
Henriette Heyn 
Olsen avdekker en 
hel vegg med tapet 
fra da gården ble 
oppført. Hjørnelei-
ligheten i 1. etasje. 
Øverst høyre: 
Rest av strekdekor 
fra den tidligste fase 
av bygårdens historie 
funnet bak en dør-
gerikt. 
Nederst venstre 
og høyre:
Henriette Heyn 
Olsen avdekker nyere 
tapeter fra perioden 
1950 – 1970. Stue i 
leiligheten i 1. etasje 
ved portrommet. 
Alle foto:
Niels G. Johansen 
Norsk Folkemuseum
122 FORSTENET TID
var meget utbredt i siste halvdel av 1800-tallet og brukt både på tak, vegger, 
brannmur og gulv. 
Selv om tapetprøvene som nevnt ble samlet inn uten å bli undersøkt, ble 
det likevel blottlagt en del interessante tapettyper underveis. Ofte ble de syn-
lige fordi dekkende plater måtte fjernes. Nedenstående eksempler viser nyere 
tapeter som dateres til 1950- og 1970-tallet, og de gir en idé om at det ligger 
mange interessante tapettyper gjemt i prøvematerialet.
Funn i trapperommene
Som leilighetene fremsto også trapperommene meget nedslitte og utiltalende, 
men selv om lite tydet på at vi skulle finne interessante fargespor, dukket 
det likevel opp viktige spor fra bygningens glansperiode – da bygården var 
nybygget. Bak det profilerte takpanel i inngangspartiet før hovedtrappen ble 
det avdekket en meget elegant takdekor i limfarge. Fordi den ble dekket av 
panel, og ikke bare overmalt, trådte den frem med sin opprinnelige overflate 
og klare farger, om enn litt plettet av enkelte vannskjolder. På veggene var 
det langt vanskeligere å avdekke det innerste lag på grunn av overmalingene, 
men det ble funnet en malt kvaderdekor som hørte til takdekoren. Selv om 
denne kvaderdekoren var forholdsvis enkel i sin konstruksjon, med rødbrune 
streker på rosa bunn, er det klart at hele dekoren var et løft for trapperom-
met og passende for bygårdens sosiale status.
Eksteriøret
Fargene på eksteriøret ble dokumentert ved en kombinasjon av enkle punkt-
avdekninger på pussen, samt materialprøver av pusslagene som ble undersøkt 
under mikroskop. Generelt er det knyttet mye større usikkerhet til fargeun-
dersøkelser på utvendige flater fordi vær og vind både medfører større tap av 
Original takdekor i 
himlingen i trappe-
rommet i hovedopp-
gangen. 
Foto: 
Niels G. Johansen 
Norsk Folkemuseum
123FARGER OG DEKOR
materiale, men også medfører større nedbryting slik at fargene som avdek-
kes, ofte er en blass skygge av seg selv. Dermed er det i større grad nødvendig 
å tolke resultatene, samtidig som muligheten for feiltolkning selvfølgelig også 
er større. På pusslaget på Wessels gate 15 viste avdekningene en lys gulbrun 
kulør, mens fargesnittene tydelig viste overvekt av gule pigmentkorn (oker). 
Det ga et stort tolkningsrom i forhold til fargenyansen, men ved å basere 
rekonstruksjonen av fasadefargen på det tradisjonelle pigmentet gul oker, har 
vi tolket fargen innenfor rammene av det historisk sannsynlige. Fasadens de-
korative elementer er malt med et annet tradisjonelt jordpigment: rå umbra.
Drømmen om et fargeatlas over Wessels gate 15 
Det er opplagt at en bygård som har vært bebodd i mer enn 130 år har 
mistet en del av det historiske materiale ved de skiftende beboeres oppussin-
ger. Mange rom hadde ikke en tråd igjen av strietekkingen på veggene – og 
dermed var mange lag tapet og maling også borte. Noen steder var dører, list-
verk eller stukkatur fjernet, og bidro til å skape hull i bygårdens historiske 
kildemateriale. Muligheten for å lage et fargeatlas er derfor begrenset til det 
materiale som ble tatt ut under rivningen, men det er fortsatt så omfangsrikt 
at et fargeatlas basert på det uttatte materiale kan gi en fyldig informasjon 
om leilighetenes skiftende interiører. Imidlertid er dette arbeid svært tidkre-
vende og så langt fortoner det seg som en drøm å få til. Siden rivningen har 
fargeundersøkelsene begrenset seg til de elementer som har vært ønsket kart-
lagt i forbindelse med konkrete rekonstruksjoner i de enkelte leilighetene, og 
det er ikke noe som tyder på mer intensive undersøkelser i fremtiden. Likevel 
er det godt å vite at kildematerialet er lagret og at vi til stadighet har mulig-
het for trekke ut mer informasjon etter behov.
Fargearkeologiske funn anvendt i utstillingene
Kildematerialet fra rivningen er først og fremst brukt ved rekonstruksjonen 
av «Bonytt-hjemmet – 1979», ved oppbyggingen av «Et dukkehjem – 1879» 
og «Ein norsk heim i ei ny tid – 1905». «Bonytt-hjemmet – 1979» var rike-
lig dokumentert med fargefotografier og med beboerne som førstehånds 
kilder, slik at det kun var få elementer som trengte fargeundersøkelse. Det 
gjaldt f.eks. speilfrisen på kjøkkendøren og skapdørene på kjøkkenbenken. 
«Et dukkehjem – 1879» og «Ein norsk heim i ei ny tid - 1905» er begge frie 
konstruksjoner, hvor vi i utgangspunktet sto fritt i forhold til de faktiske 
funn. Vi gikk likevel meget langt i forhold til å inkorporere funnene fordi 
vi dermed opprettholdt forbindelsen til bygårdens historie, samtidig som vi 
underbygget de valgte tidsbilder med best mulig historisk dokumentasjon. 
I «Et dukkehjem – 1879» ble tapetet i hjørnestuen rekonstruert ut fra det 
tidligste lag funnet i dette rommet. Fragmentet er av bomullspapir, hvor det er 
påført en lys grå limfarge som bunnfarge for motivet, som er en spydornamen-
tikk i gulltrykk. I samme stue er fargesettingen av den store takrosett basert 
på de sparsomme rester av rosa og gråbrunt som ble funnet på den originale 
rosetten. Generelt er det sjelden at de eldste lag med limfarge er bevart på 
124 FORSTENET TID
Oppsetting av 
rekonstruert tapet i 
Noras salong. 
Foto: 
Niels G. Johansen 
Norsk Folkemuseum
125FARGER OG DEKOR
gipsstukkaturen ettersom de ofte er vasket bort ved senere oppussinger. Men 
vi vet at det var regelen at stukkatur var fargelagt i tiden frem til begynnelsen 
av 1900-tallet, hvor det ble mer og mer vanlig å male stukkaturen hvit.
Det ble også avdekket at dørene i leiligheten opprinnelig var malt med 
en lys eiketreimitasjon – noe vi selvfølgelig rekonstruerte i «Et dukkehjem 
– 1879». Som første lag på veggpanelet på kjøkkenet kunne det avdekkes en 
meget delikat rosa kulør. Det er en utbredt forestilling at kjøkkener i «gamle 
dager» var malt «kjøkkenblå». Fargeundersøkelser som faktisk er gjort i kjøk-
keninteriører, viser imidlertid at blå kjøkkener ikke ble vanlige før ca. 1915. I 
siste halvdel av 1800-tallet var rosa eller guloker de vanlige kjøkkenfarger. 
I 1905-leiligheten ble kjøkkenfargen også valgt på grunnlag av farger fun-
net på veggpanelet, og på samme måte som i «Et dukkehjem – 1879» ble det 
Øverst venstre: 
Fragment av tapet 
med gulltrykk fra 
hjørnerommet i 3. 
etasje. Kopi av dette 
tapetet er benyttet 
i Noras salong i «Et 
dukkehjem – 1879». 
Øverst høyre:
Fargetrapp på 
kjøkkenpanel som 
viser den rosa kulør 
som første lag. «Ein 
norsk heim i ei ny tid 
– 1905». 
Nederst venstre: 
Avdekning av den 
opprinnelige eike-
treimitasjonen på 
dørene i 3. etasje. 
Nederst høyre:
Rekonstruksjon av 
malt eiketreimitasjon 
i «Et dukkehjem 
– 1879» ved 
dekorasjonsmaler 
Axel Dahlgren. 
Alle foto: 
Niels G. Johansen
Norsk Folkemuseum
126 FORSTENET TID
Original strekdekor 
på dør i «Ein norsk 
heim i ei ny tid 
– 1905». 
Foto:
Niels G. Johansen 
Norsk Folkemuseum
Trappemegler fra 
trappa i sidefløyen. 
Foto: 
Niels G. Johansen 
Norsk Folkemuseum
127
ikke funnet «kjøkkenblå» blant de eldste fargelag. De første åtte lagene var 
holdt i gule eller rosa kulører. Av de 16 lagene som ble funnet, var det ikke 
blå farge før det tiende laget. Fordelt på perioden 1865 – 1999, får man et 
overmalingsintervall på ca. 8 år, og en beregnet datering av den tidligste 
«kjøkkenblå» blir ca. 1937. I entreen ble det funnet flere ulike grønne kulører 
i de lag som må stamme fra perioden omkring 1905. Av øvrige funn skal 
nevnes den originale strekdekor som ble funnet på døren mellom entré og 
soverom. Ved et lykketreff var døren plateslått på et tidlig tidspunkt slik 
at strekdekoren var bevart med original overflate. Strekdekor på dører var 
meget utbredt på slutten av 1800-tallet. 
Ved innredningen av de øvrige leiligheter i bygården har vi ikke brukt 
funnene til konkrete rekonstruksjoner. Kildematerialet har likevel gjort 
nytte som referansemateriale for de ulike historiske perioder. Arbeidet med 
interiørene i bygården har også medført at museet har samlet inn tapeter 
og annet viktig kildemateriale som setter lys på de siste 150 års bomiljø. Et 
eksempel er en veggdekor fra Langes gate 11, donert av «Aprilfilm AS», (som 
har dokumentert Wessels gate-prosjektet fra rivningen til gjenoppstandel-
sen). Langes gate 11 er samtidig med Wessels gate 15, og en del av strekde-
koren minner om den som ble funnet i hjørneleiligheten i 3. etasje og som jo 
bare var et fragment. Det var derfor opplagt å ta med denne komplette og 
samtidige dekor da «Et Dukkehjem – 1879» skulle innredes.
Som et avsluttende kuriosum viser jeg et foto av trappemegleren slik 
den fremsto rett før demonteringen i 1999. Umiddelbart skulle man tro at 
megleren hadde vært utsatt for en slags hærverk i form av tilgrising med hvit 
maling. Imidlertid var den hvite maling påført konsekvent på hele hånd-
løperen og øverste del av meglerne, og selv om den var påført meget røft, 
var det opplagt at det var en mening bak. Forklaringen er at bygården i sin 
siste levetid var bebodd selv om den sto rivningsklar. Uten strøm og nett-
opp mangelen på lys i trappen, fant man ut å bøte på dette ved å påføre hvit 
maling, som man i det minste kunne skimte i mørket. Et kuriøst eksempel på 
hvordan fargespor kan fortelle en historie … 
FARGER OG DEKOR
Over:
Fargetrapp fra 
gangen i «Ein norsk 
heim i ei ny tid 
– 1905». 
Venstre:
Veggdekor fra 
Langes gate 11. 
Begge foto: 
Niels G. Johansen 
Norsk Folkemuseum.
128 FORSTENET TID


Not a member yet

Kurbits-ranken i svensk og norsk folkekunst

Forord

Radiologisk tidfesting av et utvalg tregjenstander fra Norsk Folkemuseums samlinger

Ola Hansson i nytt lys

Rosesaumens historiske tråd

Dåpshuset fra Rinsaker kirke. Én gjenstand - Mange fortellinger. Fra kirkeinventar til museumsobjekt

Farger og dekor

Spor av idear - spor i ting

Vann, vask og volt

Hvor skal TV'n stå?

47

129