NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
The Sami cooperative herding group: the siida system from past to present
Get PDFThe Sami siida has been described as an organizational institution tailored to meet the dynamic demands of reindeer herding. Historically, it has been characterized as a relatively small group based on kinship. It was formed around a core sibling group and distinguished by a norm of equality where herding partners were equals regardless of social status. Moreover, it was informally led by a wealthy and skilfull person whose authority was primarily related to herding. One of the critical aspects of the siida was flexibility: composition and size changed according to the season, and members were free to join and leave the groups as they saw fit. This comparative study of the current status of the siida system in the Northern and Southern parts of Norway shows that the main difference between the historical representation of the siida system and today concerns a loss of flexibility. Only two herders reported to have changed summer and winter siida since 2000. Furthermore, while the siida continues to be family-based, leadership is becoming more formal. Nevertheless, decision-making continues to be influenced by concerns of equality.publishedVersio
NIKU Oppdragsrapport 19/2021
Get PDFNorsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) utførte i løpet av perioden 17.04.2019–21.04.2019, samt deler av november og desember 2019, arkeologisk overvåking av gravearbeider i forbindelse med etablering av et føringsrør under sporene på Loenga, Oslo. Tiltaket innebar graving av en grøft på tvers av sporområdet til OPI-kanal/føringsrør for en ny høyspentledning i forbindelse med utbyggingen av den nye Follobanen. Ved gravingene av grøften ble det på to steder påvist det som trolig var kutt til Alnaelva sitt gamle løp. Terrenget helte her ned mot nord, og var fylt opp med lagvis sjikt med oppfyllingsmasser. Gravingene berørte likevel kun moderne påførte og omrotete masser. Ingen automatisk fredet kulturminner ble avdekket i forbindelse med arbeidet.publishedVersio
Osteologisk analyse av skjeletter fra Avaldsnes Middelalderruin
Get PDFI forbindelse med konserveringsarbeider på middelalderruinen på Avaldsnes prestegård, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser i perioden 2.3.2020–15.5.2020. Arbeidet omfattet utgravning i og rundt de to steinbygningene sør for Olavskirken, som var en del av kongsgården. Tiltaksområdet var innenfor det automatisk fredete kulturminnet Avaldsnes middelalderruin (id 34379-6). Resultatene fra undersøkelsen dekkes fullstendig i NIKU Oppdragsrapport 17/2021. Inneværende rapport tar for seg resultatene av den osteologiske analysen av innsamlede skjeletter. I tårnet i område 2 ble restene av 30 graver avdekket, hvorav storparten hadde godt bevarte skjeletter. Fire individer ble analysert. Ett skjelett uten hodeskalle (SZ1189), en hodeskalle (SZ1381), samt føtter fra to individer (SZ1731 og SZ1734). Både SZ1189 og SZ1381 ble kjønnsbedømt til mulige menn, de to føttene var det ikke mulig å kjønnsbedømme. Det var tre voksne i materialet (SZ1189, SZ1381 og SZ1731), og bare den ene foten ble aldersbedømt til å være mulig juvenil på grunn av overflaten på fotrotsknoklene. SZ1189 hadde en leget skade i både humerus og i et costae. SZ1189 hadde også et hulrom (osteomyelites) på et costae. På to av nakkevirvlene til SZ1189 ble det registrert økt porøsitet som muligens kan knyttes til tuberkulose. SZ1381 hadde emaljehypoplasi og en kraftig pitting på innsiden av hodeskallen.publishedVersio
A complex conservation challenge. Consolidation of Norwegian distemper paint decorations.
No full textpublishedVersio
Conradis gate 17, Tønsberg: Arkeologisk etterkontroll av graving for reparasjon av vannledning
No full textTønsberg kommune hadde påvist en vannlekkasje på en privat stikkledning til eiendommen Conradis gate 17, og eier var pålagt reparasjon. Den oppgravde grøften målte ca. 5 m x 1,8 m. Dybden på grøften var ned til 1,2 m. I oppgravd grøft ble det observert etterreformatorisk kulturlag i nordvestre sjaktvegg, inn under gatelegemet i Conradis gate. Dette laget hadde en utstrekning på 1,14 m i lengderetning og en maksimal tykkelse på 0,22 m. Laget ble påtruffet 0,52 m under markoverflate. I grøften var det ellers fyllmasser og omrørte masser. Det ble ikke gjort funn av insitu middelalderske kulturlag.publishedVersio
TA 2019/27 Arkeologisk overvåking av boresøyler i forbindelse med miljøprøver, Marinen, Trondheim.
Get PDFI forbindelse med boring for å foreta miljøprøver på Marinen, Trondheim kommune, ble det utført en arkeologisk overvåking av boresøyler. 13 av totalt 48 borepunkter i området ved øvre del av Hadrians plass, ved trappen opp mot Grenaderen, øvre del av stien ned fra Kongsgårdens bastion, samt i området nærmest Kjøpmannsgata 1c ble overvåket og dokumentert av arkeolog. Det ble ikke påvist sikre automatisk fredete kulturlag i boresøylene. Det ble gjort observasjoner av rasleire i fem av prøvehullene på mellom ca. 1 og 1,20 m under dagens overflate. Naturlig undergrunn ble påvist i to av hullene nærmest Kjøpmannsgata 1c på 30-85 cm under dagens overflate.publishedVersio
ANDEBU SENTRUM SØR. Georadarundersøkelser på gnr/bnr 216/124. Sandefjord kommune, Vestfold og Telemark fylke.
Get PDFI forbindelse med reguleringsplanlegging av Andebu sentrum gjennomførte NIKU i oktober 2021 en georadarundersøkelse på gnr/bnr 216/124. Undersøkelsen var del av de arkeologiske registreringsarbeidene og ble utført på oppdrag fra Vestfold og Telemark fylkeskommune, Kulturarv. Georadarundersøkelsen på gnr/bnr 216/124 i Andebu sentrum påviste flere anomalier som var anbefalt å undersøke videre med sjakting. Disse var i hovedsak gropliknende anomalier som ikke kunne utelukkes å være av arkeologisk interesse. Flere av disse var små eller enkeltliggende anomalier som også kan representere steiner eller mindre endringer i den naturlige undergrunnen, mens i vestre del av området ble det påvist en samling med gropliknende anomalier som har større potensiale for å være av arkeologisk interesse. Det ble også påvist to parallelle grøfter som er tolket som eldre rørgrøfter, men som har en form som også kan minne om hulveier. Disse anomaliene kan imidlertid ikke tolkes med sikkerhet ut fra georadardataene alene, og må dermed avklares nærmere ved hjelp av sjakting.publishedVersio
Brannbeskyttende tekstiler for å minimere skader på kulturhistoriske gjenstander. Forprosjekt.
Get PDFNIKU har i samarbeid med RISE Fire Research utført en første kartlegging av hvordan brannbeskyttende tekstiler inngår i et samlet sikkerhetsbilde, hvordan tekstilene kan brukes, hvem som bruker dem og i hvilken grad tiltakene kan være automatisert eller er avhengig av manuell innsats. En kartlegging av bruken i Norge, Sverige, Danmark, England og Skottland viser at svært få benytter brannbeskyttende tekstiler som en del av forebyggende rutiner ved deres historiske bygg eller til bruk i en verdibergingsinnsats. Ett museum har automatiske gardiner, mens flere historisk hus har presenninger eller brannbeskyttende tekstiler for å unngå vann- og brannskader. Det finnes lite informasjon om temaet i litteraturen. Dersom man skal anbefale innkjøp av brann- og/eller vannbeskyttende tekstiler må det inngå i en samlet vurdering av bygningen, bygningens risiki og et helhetlig sikkerhetsbilde. Mange av dem vi har vært i kontakt med ser verdien av å ha brannbeskyttende tekstiler for å minimere skader fra brann og vann, og mange ønsker økt fokus og kunnskap på området. Videre arbeid med dette bør innebære tester av tekstiler som kan gi noen svar på varmeisolerende og vannavstøtende egenskaper, samt håndteringsegenskaper og materialstabilitet. Videre bør det gjøres mulighetsstudier som omfatter en helhetlig vurdering av tiltak for å minimere skader på kulturhistoriske gjenstander ved brann. Det bør også utføres en vurdering av inngripen i historiske bygg ved installasjon av seksjoneringstekstiler.publishedVersio