NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
NIKU Report 97. Archaeological investigations at Søndre gate 7-11, Peter Egges Plass, Krambugata 2-4 et al., Trondheim, Trøndelag (TA 2016/21, TA 2017/03). Landscape development, early urban activity, and a medieval church site.
No full textNye dendrokronologiske prøver ble utført av NTNU Vitenskapsmuseet, Nasjonallaboratoriene for datering, i 2023. Avvik mellom prøver gjort i 2018 og i 2023 medfører at enkelte av tolkningene i NIKU Rapport 97, kapittel 3 om datering, er utdatert. Se vedlegg: 30.08.2023, Reanalysis of previous dated logs from Søndre Gt 7-11 in Trondheim.Den arkeologiske undersøkelsen på lokaliteten Søndre gate 7–11m. fl. utført 2016–2017 har avdekket variert og kompleks aktivitet som spenner over mer enn 800 år. Naturlig grunn lå på 5,9–5,1 moh., og topp terreng på 8, 8–9 moh. Tykkelsen på intakte kulturlag varierte fra ca. 0,75 til ca. 3 m. Bevaringsforholdene var varierende – dårligst i nord og best i sørvest, hvor det var tilnærmet anaerobe forhold. Den arkeologiske undersøkelsen har gitt mange interessante og unike resultater, særlig knyttet til lokal landskapsutvikling, tidligurban bosetning samt områdets rolle som kirkested med kirkegård i Trondheim gjennom middelalderen. Det etableres under 900-tallets siste del/tidlig 1000-tall en profan aktivitet i området med spor av to eiendommer med til sammen fire bebyggelsesfaser. Gjenstandsmaterialet fra disse fasene indikerer handel, vareomsetning og spesialisert metallhåndverk. Fra bygningssekvensen finnes også eksempler på bruk av både laft- og sleppverksteknikk. Den profane aktiviteten erstattes i løpet av 1000-tallet med et kirkested, og til sammen fem trekirker avløser hverandre på stedet. Det siste kirkebygget går trolig ut av bruk i løpet av den første halvdelen av 1300-tallet. Fire av kirkene er tolket som variasjoner av stavkirker fundamentert enten på steinsyll eller stabbefundament, og den eldste kirken er en stolpekirke. Til stolpekirken er det knyttet eksempler på symbolsk eller rituell håndtering av eldre liturgiske gjenstander, bl.a. er deler av en antatt døpefont i kleber deponert i kirkens stolpehull. Fra kirkegården er det er gravd ut 276 graver, med graver i opptil 7 nivåer. Etter reformasjonen blir området regulert til bebyggelse fordelt på tre eiendommer. Gjenstandsfunnene fra 1600- og 1700-tallet tyder på at husholdningene tilhørt Trondheims velsituerte borgerskap.The archaeological excavation at Søndre gate 7–11 was conducted in 2016–2017 and has revealed complex activity spanning more than 800 years. Top of natural subsoil sands lay at + 5,1 -5, 9 masl., and top of topsoil lay at +8, 8–9 masl. The preserved archaeological deposits varied in depth from app. 0, 75 m to app. 3 m. Preservation conditions where very variable throughout the site. The excavation has provided several interesting and unique results, especially regarding topographic conditions and landscape development in the 10th century, early- urban development in the 11th century, and the religious use of the area spanning from the 11th to the 14th century. In the 10th century there is evidence of activity within and around an old bay in the river, where in the 11th century there is later established two properties on a sand-filled platform stretching out into the bay. This early urban activity had four construction phases, and the find assemblages from these phases suggests activity connected to trade and specialized metalworking. In the mid-11th century the area was repurposed, and a timber church with an associated cemetery was built on the site. Four subsequent churches burnt down and were rebuilt on the same spot, of which the oldest was a so called post-built church and the remaining four have been interpreted as stave churches set on both stone- and wood foundations. Ritual or symbolic handling of liturgical objects have been registered in association with the churches, of note is the deposition of parts from a possible baptismal font in the postholes from the first church. The excavated parts of the cemetery yielded 276 graves that were buried in up to seven levels. In the post-medieval period the church-site is re-regulated into three properties. The artefacts from latrines belonging to these properties suggest that the households were placed in the upper parts of the social structure in contemporary Trondheim.publishedVersio
Arkeologisk overvåkning av drenering og VA-anlegg. Storhamargata 119, Hamarkaupangen, Hamar kommune, Innlandet
Get PDFI forbindelse med gravearbeider knyttet til utskifting av drenering og nytt VA-anlegg i Storhamargata 119 gnr.1/bnr.692, Hamarkaupangen, Hamar kommune, Innlandet, ble det utført en arkeologisk overvåkning i november 2020. Fire dreneringsgrøfter og grøft for VA-anlegg inkludert et lite utvidet område (grop) for kum og infiltrasjonsanlegg ble overvåket. Grunnet nyere tids nedgravninger, påførte masser og rester etter eldre dreneringssystemer var det ingen intakte lag i dreneringsgrøftene langs bolighuset, og følgelig ingen arkeologiske funn eller indikasjoner på slike. Overvåkningen av gravingen av grøft for nytt VA-anlegg inkludert område for kum og infiltrasjonsanlegg ga positive resultater i form av et markant, relativt kompakt og in situ bryggesteinslag. Grøfta startet i nord ved SV-hjørne av husveggen og strakk seg sørover i hagen til ca. 1,50–1,70 meter nord for hekken/gjerdet ved eiendomsgrensa mot Storhamargata. Gropa ble anlagt øst for grøftas søndre del, om lag 8 meter nord for hekken/gjerdet. I både grøft og grop var det bryggestein og bryggesteinslag som begynte rett under plenen. Kulturlaget var 35–70 cm tykt i grøfta og ca. 90 cm tykt i gropa. Laget ble generelt tykkere lenger sør, og et slakt hellende terreng er muligens en naturgitt årsak til dette. Det kan også hende at det i middelalderen ble deponert mer bryggestein i denne delen enn lenger nord. En annen mulighet er at det har skjedd forflytninger av masser i nyere tid. Med unntak av forstyrrelser og brudd grunnet diverse nyere tids nedgravninger i form av fiberkabel, overvannsledning, betongrør, søppelfylling etc., var bryggesteinslaget relativt godt bevart og dessuten intakt i profilveggene til grøft og grop. Det anses å være et høyt potensial for øvrige bryggesteinslag innenfor deler av eiendommen som ikke er undersøkt, spesielt sør i hagen. Dette gjaldt derimot ikke ved selve innkjørselen til huset, der det gravd et lite parti for sjekk av masser, grunnet planer om utbedring. Der var det kun nyere og omrotete masser. Det var generelt dårlige bevaringstilstand/-forhold på stedet, grunnet tørre jordmasser (umettet sone / over grunnvannstand), samt stedvis omroting ved nyere inngrep/fyllmasser. De skisserte kulturhistoriske problemstillingene kan til dels besvares. Det ble avdekket et
automatisk fredet kulturlag innenfor eiendommen, mest sannsynlig spor etter middelaldersk bosetning og aktiviteter. Kulturlaget besto av et tykt bryggesteinslag samt løse bryggestein som ble observert under gravingen. Laget var intakt og følgelig in situ i profilene, mens det var forstyrret grunnet nyere tids nedgravninger i selve grøfta; spesielt grunnet et gammelt betongrør og vannledning som var gravd ned i undergrunnen. Det ble ikke tatt ut materiale til 14C-datering fordi det kun ble observert spredte kullforekomster i laget. På Hamar og Hedmarken dateres bryggestein innenfor sen vikingtid og middelalder. Bryggesteinslaget var av lignende karakter som i en grøft i østre del av Kringskastingsjordet som ble undersøkt av NIKU i 2018. Samme type massive bryggesteinslag i Storhamargata 119 tilsier at spor etter middelaldersk virksomhet strekker seg lenger østover inn i dagens villahager. Tiltaket ble dokumentert i form av beskrivelser, foto og manuell innmåling.publishedVersio
Fire presteportretter. Konservering av lerretsmalerier. A 340 Tingvoll kirke.
Get PDFFire presteportretter fra Tingvoll ble tatt inn på NIKUs atelier for konserveringsbehandling. Behandlingen besto av smussrens, fernissfjerning, konsolidering av løs maling, kantdublering, refernissering, kitting og retusjering.publishedVersio
Strengthening Subjective Links to Nature: The Psychology of Heritage Places in an Era of Rising Environmental Awareness
Get PDFacceptedVersio
Exploring participatory heritage governance after the EU Faro Convention
Get PDFPurpose – This paper aims to analyse the key Faro notions of “heritage community” and “democratic participation” as defined in the Faro Convention, and how they challenge core notions of authority and expertise in the discipline and professional practice of cultural heritage. Design/methodology/approach – This paper examines notions of “heritage community” and “democratic participation” as they are framed in the Faro Convention, and it briefly introduces two cases (Finland and Marseille) to explore their application. It then focusses on the implications of these two notions for heritage administration (expertise) in terms of citizen agency, co-creation of knowledge and forms of decision-making processes. Findings – The Faro Convention favours an innovative approach to social, politic and economic problems using cultural heritage. To accomplish this, it empowers citizens as actors in developing heritage-based approaches. This model transforms heritage into a means for achieving socioeconomic goals and attributes to the public the ability to undertake heritage initiatives, leaving the administration and expert bodies as mediators in this process. To bring about this shift, Faro institutes the notion of “heritage communities” and fosters participative governance. However, how heritage communities practise participation may follow different paths and result in different experiences due to local and national political circumstances. Originality/value – The Faro Convention opens up a window by framing cultural heritage within the realm of social and democratic instrumentality, above and beyond the heritage per se. But it also poses some questions regarding the rationale of heritage management (authority in governability), at least as understood traditionally under official heritage management discourses.Exploring participatory heritage governance after the EU Faro ConventionacceptedVersionpublishedVersio
Arkeologiske undersøkelser ifm. konservering av middelalderruin
No full textI forbindelse med konserveringsarbeider på middelalderruinen på Avaldsnes prestegård, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser i perioden 2.3.2020–15.5.2020. Arbeidet omfattet utgravning i og rundt de to steinbygningene sør for Olavskirken, som var en del av kongsgården. Tiltaksområdet var innenfor det automatisk fredete kulturminnet Avaldsnes middelalderruin (id 34379-6). Ved NIKUs undersøkelse ble det gravd ned til 20 cm under sokkelfremspring rundt ruinen, og til 30 cm under sokkelfremspring inne i kjellerrommet i område 1 og i tårnet i område 2. I tårnet i område 2 ble restene av 30 graver avdekket, hvorav storparten hadde godt bevarte skjeletter. To skjeletter ble 14C-datert til slutten av
1200-/1300-tallet, og er dermed de første påviste middelaldergravene på Avaldsnes. Det har også fremkommet viktige, nye resultater knyttet til bygningsruinen. Flere steder ble det undersøkt strukturer og lag knyttet til byggeprosessen, i område 1 ble det påvist et stolpehull, et stolpefundament og et søylefundament. Flere detaljer ved dreneringskanalen i kjelleren i søndre del ble avklart, og en hugget forsenkning i berget i nordre del av ruinen ble undersøkt. I område 2 ble hele sørmuren avdekket, og en døråpning i muren ble dokumentert. Ved murene i område 2 ble det også dokumentert flere etterreformatoriske inngrep. Det ble samlet inn flere gjenstandsfunn, hovedsakelig fragmenter av
bygningsstein av hugget kleber, etterreformatorisk keramikk og daterende gjenstander i gravene.publishedVersio
Mikaelskirken, Tønsberg Arkeologisk undersøkelse i forbindelse med restaureringsarbeider
Get PDFI 2017 ble det gjennomført en mindre arkeologisk undersøkelse ved Mikaelskirken, etter at det var framkommet beinmateriale under graving for restaurering av ruinen. Det ble påtruffet to mulige kirkegårdslag, hvorav det eldste inneholdt en mulig ex situ grav. Det er innsamlet bein ved Mikaelskirken ved to tilfeller. Først ved gravearbeid i 2016, deretter ved en påfølgende utgravning gjennomført av NIKU i 2017. Funnene kommer fra ulike stratigrafiske kontekster. I 2017 ble det dokumentert bein i to forseglede lag, fra mellom midten av 1100-tallet til midten av 1200-tallet, og fra 1300-tallet. Funnet indikerer at det kan ha ligget en kirkegård i tilknytning til Mikaelskirken på denne tiden. Osteologisk analyse foreligger i NIKU oppdragsrapport 119/2021, se: https://niku.brage.unit.no/niku-xmlui/handle/11250/2985039publishedVersio
Skrift og språk som identitetsuttrykk i graffiti fra norske kirker i middelalderen
Get PDFpublishedVersio
Think globally; act locally. Supplementary checklist for safeguarding historic objects and interiors from extreme hazards.
Get PDFhttps://mok.scholasticahq.com/article/31731-think-globally-act-locally-supplementary-checklist-for-safeguarding-historic-objects-and-interiors-from-extreme-hazardspublishedVersio