NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Osteologisk rapport: TA 2019/20 Kjøpmannsgata 36-38, Trondheim
Get PDFVed arkeologiske utgravninger i Kjøpmannsgata 36-38 i 2019 og 2020 ble det avdekket den nordlige enden av en intakt middelalderkirkegård. 36 graver ble avdekket i kirkegården, og av disse inneholdt 33 graver bevarte menneskelige levninger. Denne rapporten er en osteologisk analyse både av in situ-graver og de omrotede humanosteologiske levningene som ble funnet i tilknytning til utgravningen. Det meste av skjelettmaterialet hadde en svært dårlig bevaring, det var derfor kun mulig å gjøre en kjønnsvurdering av seks individer, mens aldersvurdering kunne gjøres på til sammen 21 individer. Det ble ikke registrert skjelettraumer, men fem individer hadde sykdomstrekk i bein eller tenner. Emneord grav, skjelett, middelalderkirkegård, osteologi, Kjøpmannsgata, middelalderbyen trondheim Avdelingsleder Lise-MariepublishedVersio
TA 2021/18: Elgeseter bru: Arkeologisk etterkontroll i forbindelse med akutt fjernvarmelekkasje ved Elgeseter bru, Trondheim
Get PDFI forbindelse med fjernvarmelekkasje ved Elgeseter bru ble det den 02.09.2021 utført en arkeologisk etterkontroll etter at Statkraft varme AS hadde gravd et hull på ca. 6,5 x 3 meter i en dybde av 1,5-2,0 m for utbedring av lekkasjen. Kontrollen viste at det kun var gravd i moderne fyllmasser.publishedVersio
TANUM KIRKE, BÆRUM. Georadarundersøkelse på Tanum kirkegård, Bærum kommune, Viken fylke.
Get PDFI forbindelse med utarbeiding av en bevaringsplan for Tanum kirkegård i Bærum kommune, Viken fylke, har NIKU gjennomført en georadarundersøkelse av kirkegårdens nordøstre del. Undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Bærum kommune, gravplassavdelingen. Hovedmålsetningen for undersøkelsen var å forsøke å kartlegge denne delen av kirkegården for å se om det befinner seg strukturer i grunnen som kan gi svar flere uløste spørsmål omkring bruken av kirkegårdens nordøstre del. Blant hovedmålene var å forsøke å finne beliggenheten til en «fellesgrav» som skal ha vært etablert i forbindelse med rydding av krypten i 1807. Det var også ønskelig å finne ut om det har vært gravlegginger øst og nordøst for kirkebygget, eller hva som eventuelt kan være årsaken til at det ikke har vært graver i disse områdene i manns minne. Grusganger, rammegraver og andre elementer som kan gi ny innsikt i den gamle kirkegårdens historie var også av interesse. Feltarbeidet ble utført den 17.06.2022, og det ble undersøkt et areal på totalt 0,48 dekar (mål). Det var Den omtalte «fellesgraven» ble ikke påvist i georadar datene, og det er dermed sannsynlig at denne fellesgraven befinner seg et annet sted på kirkegården. Det er ikke registrert gravlegginger øst for kirkebygget, men er imidlertid påvist anomalier som indikerer grunnfjell i nordøstre del av kirkegården som ligger kun 1-1,5 under overflaten. På nordsiden av kirken er det påvist mulige gravlegginger, men disse er svært usikre. Sørmuren lot seg ikke påvise i georadardataene. I kirkegårdens nordøstre del ble det imidlertid påvist en struktur som kan være en tidligere vei inn til kirken, eventuelt rester av en eldre mur.In June 2022 archaeologists from NIKU, department of Digital Archaeology, conducted an archaeological GPR prospection at the grounds of Tanum church, Bærum municipality, Viken county. The aim of the prospection was to record structures in the ground that could shed light on the historic use of the northeastern part of the churchyard. In 1807 29 coffins were removed from the crypt and buried in a common grave somewhere on the churchyard. The location of the common grave is unknown. There are no burials in the northeastern part of the churchyard, and the GPR survey was set out to record structures or other anomalies that may explain the absence of graves in this area. Other structures, such as remains of the southern churchyard wall (torn down in 1842), paths and unmarked graves were also of interest. The common grave was not found in the prospection data, neither were the remains of the wall once surrounding the medieval churchyard. There are possible grave-like structures north of the church, but no indications of burials in the northeast. In this area there are indications of bedrock only 1-1,5 m below the surface, which may explain the lack of burials in this part of the churchyard. However, a rectangular, reflective anomaly has been recorded in this area, interpreted as a pathway or possibly remains of an old wall crossing the churchyard towards the northeast.publishedVersio
SKANSEN, SØNDRE TOLLBODGATE 6B OG 11A, TROMSØ, TROMS OG FINNMARK Arkeologisk overvåking og etterkontroll i sammenheng med diverse tiltak ved Skansen i Søndre Tollbodgate, Tromsø, Troms og Finnmark
Get PDFOppdraget gjaldt arkeologisk overvåkning og etterkontroll i forbindelse med gravearbeid for diverse tiltak ved kulturminnet Skansen i Søndre Tollbodgate i Tromsø. Tiltakene omfatter arbeid i forbindelse med trapp til Søndre Tollbodgate 6B, sluttføre dreneringsarbeid omkring Søndre Tollbodgate 6B og trekkrør mellom Søndre Tollbodgate 11B og lysstolpe. Tiltakene ligger innenfor det automatisk fredede kulturminnet forsvarsanlegget Skansen, kulturminne id. 63222 og dette kulturminnets vernesone. Det ble ikke observert kulturlag eller spor av kulturlag som kunne settes i sammenheng med det automatisk fredete kulturminnet Skansen id. 63222 i forbindelse med noen av gravingeneThe assignment encompassed archaeological monitoring in connection with digging and construction work close to the cultural monument Skansen in Søndre Tollbodgate in Tromsø. This included work in connection with the stairs to Søndre Tollbodgate 6B, finalizing drainage work around Søndre Tollbodgate 6B and ductwork between Søndre Tollbodgate 11B and a light pole. The measures are located within the automatically protected cultural heritage defense facility Skansen, cultural heritage id. 63222 and the protection zone of this site. No cultural layers or traces of cultural layers were observed that could be linked to the automatically protected cultural heritage Skansen id. 63222.publishedVersio
NIKU Oppdragsrapport 10-2021 Rådhusgaten nedre del - overvannsprosjektet
No full textDet ble i 2020 utført en større arkeologisk overvåkning, samt en mindre utgravning, i strekningen krysset Storgaten/Rådhusgaten og ned til bryggeområdet i Tønsberg sentrum. Det ble i krysset avdekket tre-fire sikre bygninger fra middelalderen og muligens etterreformatorisk tid. Bygningene var sterkt forstyrret av moderne nedgravninger, og det var vanskelig å bestemme bygningenes funksjoner, men nærheten til havnen og sjøen kan indikere relasjon til havneaktiviteten. I krysset ble det i tillegg avdekket middelalderske kulturlag, der lagene var enten avfallslag, brannlag eller utfyllingsmasser til havnen. Nedenfor krysset ble det hovedsakelig gravd ned til etterreformatoriske lag som ble tolket å være utfyllingsmasser til havnen. I lagene ble det avdekket flere stokker med hovedsakelig orientering SV-NØ, og en prøve fra en av stokkene kunne dateres til middelalderen. Den øvre delen av bryggeområdet kan ha tilhørt den senere delen av middelalderen, og at flere av stokkene tilhørte en trebrolegning som gikk ned til havnen, men dette er usikkert. I den nedre delen av bryggeområdet ble stokkene tolket å være etterreformatorisk bolverk eller strukturer tilhørende havnen.publishedVersio
GEORADARUNDERSØKELSE I OSLO LADEGÅRD
Get PDFNIKU gjennomførte i August i 2021 en georadarundersøkelse ved Ladegården i Oslo. Ladegården er bygget på toppen av fundamentet til Bispeborgen fra middelalderen. I forbindelse med restaureringen av middelalderparken, og konstruksjonen av tak og bro på nordre side av Ladegården, var det ønske om å kartlegge mulige kulturminner under bakken. Ved hjelp av georadar har flere mulige rester fra anlegget blitt avdekt, deriblant et rom i nord-øst, mulige bygningsrester ved Ladegårdens inngangsparti, og mulige spor etter Bispeborgens sørfløy i barokkhagen. Denne rapporten beskriver arbeidet som ble gjennomført i felt, utstyret som ble benyttet, resultatene fra undersøkelsen, og inneholder også en diskusjon rundt tolkningene av de geofysikke datasettene.publishedVersio
Frame Alignment Between Environmentalists and the Sámi in the Forest Dispute in Inari, Finland Until the 2000s—Competing Conservation Needs and Obstacles for Co-Living With the Non-Human
Get PDFpublishedVersio
Vinje kyrkje, Vinje Arkeologisk avklarende undersøkelse i forbindelse med søknad om å etablere universell tilgang og ny hovedinngang
Get PDF6. september 2021 ble det gjennomført en avklarende arkeologisk undersøkelse ved Vinje kirke. Det ble åpnet to grøfter; en i sikringssonen, og en ved kirken. Det ble ikke påtruffet kulturminner i området i sikringssonen. I området inn mot kirkeveggen ble det påtruffet 7 graver fra middelalder eller tidlig etterreformatorisk periode, ved dybde 0,9-1,1 m. Undersøkelser med jordbor indikerte at det kun er 30-35 cm løsmasser under bunn av grøft. De påtrufne gravene har elendig bevaringstilstand.publishedVersio
TA 2020/17. Munkegata mellom Torget og Bispegata. Arkeologisk overvaking i samband med utskifting av flaggstenger i Munkegata mellom Torget og Bispegata, Trondheim kommune
Get PDFI samband med utskifting av flaggstenger i Munkegata mellom torget og Bispegata vart det i perioden 22. – 27.07.2020 gjennomført ei arkeologisk overvaking og etterkontroll av 18 gravehol. Dei 18 hola var i gjennomsnitt 0,7 x 1,0 meter i toppen, og 0,9 meter djupe. To gravehol hadde påvising av mellomaldersk kulturlag datert til sein mellomalder, AD 1409-1473 og AD 1445-1628. Elleve gravehol hadde påvising av antatt etterreformatorisk kulturlag, med både omrota og uforstyrra stratigrafi. Fem gravehol hadde utelukkande moderne fyllmassar.publishedVersio
Implications of norms and knowledge in customary reindeer herding units for resource governance
Get PDFPastoralist societies have developed customary institutions to respond to an unpredictable environment and fluctuation in grazing resources for their livestock. This chapter describes how reindeer herders’ customary institutions, including laws, norms and rights embedded in social networks, as well as traditional knowledge, structure these responses. Furthermore, it analyses how reindeer herders’ customary institutions are integrated into state governance of natural resources or recognized in national legislation. Central to the chapter is the Sámi siida and the corresponding Finnish tokkakunta – both represent customary herding groups that seek to balance the relationship between human–reindeer units to the spatial and temporal availability of grazing resources. The need for revitalization and a better understanding of reindeer herders’ customary institutions is identified, as well as an increased recognition of their traditional knowledge in resource management and land use planning to increase the resilience of reindeer husbandry to the cumulative challenges of climate change and resource extraction.Implications of norms and knowledge in customary reindeer herding units for resource governancepublishedVersio