NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Flatdal kyrkje, Seljord kommune: Tilstandsregistrering av kunst og inventar, 2023
Get PDFSom del av de nasjonale oppgavene tildelt av Klima- og miljødepartementet (KLD) gjennomfører NIKU i samarbeid med Riksantikvaren årlige tilstandsregistreringer av kunst og inventar i norske kirker. I 2023 ble metoden for tilstandsregistrering gjennomgått, og turen gikk til fire kirker i gamle Telemark fylke. En klimalogger ble sendt til hver kirke i forkant av tilstandsregistreringene for å registrere relativ luftfuktighet og temperatur i koret. I tillegg til å vurdere tilstanden på kunst og inventar, var det i 2023 et større fokus på inneklima og å vurdere mulige skadeårsaker og risiko for nye skader sammenlignet med tidligere registreringsår. Tilstandsregistreringen skal brukes til å planlegge sikring, konserveringsbehandling og forebyggende tiltak for kunst og inventar i kirkene. Tilstandsregistreringen av kunst og inventar i Flatdal kyrkje ble gjennomført i september 2023. Kalken ble vurdert å ha vesentlige symptomer og tilstandsgrad 2. Døpefonten, dåpsfatet, altertavlen, stavkirkeportalene og prekestolhimlingen hadde svake symptomer og fikk tilstandsgrad 1. Krusifikset var utilgjengelige på grunn av plassering og ble registrert med tilstandsgrad 9 (ukjent) har behov for tilstandsregistrering fra stillas.publishedVersio
A90 Konservering av soluret på Tjølling kirke. Larvik kommune
Get PDFSoluret fra Tjølling kirke var fra 2020-2023 til undersøkelse og konservering på NIKUs konserveringsatelier. I 2020 ble soluret tilstandsvurdert, materialbruken undersøkt og opprinnelig fargesetting kartlagt. Tilstandsvurderingen viste at konstruksjonen i tre er værslitt, men i forholdsvis stabil tilstand. Metalldelene på soluret var korroderte og trengte behandling, samtidig som malingen på forsiden skallet opp og hadde dårlig feste til underlaget. På baksiden av soluret var det også spor for vekst av muggsopp, og saltutslag. I 2023 fikk NIKU i oppdrag fra Riksantikvaren å konservere soluret. Forliggende rapport dokumenterer konserveringsarbeidet som omfattet sikring av konstruksjon, rensing for smuss, muggs-opp og salt, festing av maling og konservering av metalldeler. Behandling av metallet ble utført av metallkonservator ved Bevaringstjenestene, Museumssenteret i Hordaland.From 2020-2023 the sundial from the church of Tjølling was examined and treated at NIKUs conservations studio. In 2020 its condition was as sessed, the use of materials examined, and the original color scheme mapped. The condition assessment showed that the sundials construction was worn from weathering, but in more or less stable condition. The metal parts of the sundial were corroded and needed treatment, while the paint on the front was peeling off and had poor adhesion to the substrate. On the back of the sundial there were also traces of mold growth and salt deposits. In 2023 the Directorate for Cultural Heritage NIKU commissioned NIKU to conserve the sundial. The present report documents the conservation work executed. The work included stabilization of construction, cleaning of dirt, mold and salts, as well as the conservation of paint layers and the treatment of fastenings and mountings made of metal. The latter was carried out by a metal conservator employed at Bevar ingstjenestene, Museumssenteret iHordaland.publishedVersio
A369 Meråker kirke. Forprosjekt for konservering av altertavle. Meråker kommune, Trøndelag.
Get PDFAltertavlen er bygd i tre, og har malerier, bemalte skulpturer og relieffer fra 1600-tallet. Fordi store deler av altertavlens arkitektur var tapt, ble altertavla gjenoppbygd i årene 1980-82. Altertavlene i Oppdal og Meldal tjente som forbilder. NIKU utførte i mars 2023 et forprosjekt for konservering og restaurering av altertavle i Meråker kirke. I den forbindelse ble altertavlen tilstandsvurdert og forskjellige metoder for konsolidering og rensing testet i små områder på de ulike elementene på altertavlen. Rapporten dokumenterer dette arbeidet og skal tjene som grunnlag for utarbeidelse av et kostnadsestimat for behandling av hele altertavlen.publishedVersio
Wealth of nomads – an exploratory analysis of livestock inequality in the Saami reindeer husbandry
Get PDFThe evolution of political complexity is a perennial issue in humanities and social sciences. While social inequality is pervasive in contemporary human societies, there is a view that livestock, as the primary source of wealth, limits the development of inequalities, making pastoralism unable to support complex or hierarchical organisations. Thus, complex nomadic pastoral organisation is predominantly caused by external factors: historically, nomadic political organisations mirrored the neighbouring sedentary population’s sophistication. Using governmental statistics from 2001 to 2018 on reindeer herding in Norway, this study demonstrates that there is nothing apparent in pastoral adaptation with livestock as the main base of wealth that levels wealth inequalities and limits social differentiation. This study found that inequality generally decreased in terms of the Gini coefficient and cumulative wealth. For example, the proportion owned by the wealthy decreased from 2001 to 2018, whereas the proportion owned by the poor increased. Nevertheless, rank differences persisted over time with minor changes. In particular, being poor is stable; around 50% of households ranked as poor in 2001 continued to be so in 2018. In summary, the results of this study indicate that pastoral wealth inequality follows the same pattern as all forms of wealth. Wealth accumulates over time, and while the highest earners can save much of their income (i.e., newborn livestock), low earners cannot. Thus, high-earners can accumulate more wealth over time, leading to considerable wealth inequality.Wealth of nomads – an exploratory analysis of livestock inequality in the Saami reindeer husbandrypublishedVersio
NIKU Rapport 186. Fjerning av røtter og jordmasser i fobindelse med istandsetting av Bispeborgens nordfløy
Get PDFPå oppdrag fra Kulturetaten i Oslo kommune ble foretatt fjerning av moderne masser og røtter, samt opprensning av murer. Det ble ikke gravd i kulturlag, men prøvestikk avdekket bevarte kulturlag i rom C1. Dette trolig i form av kuppelsteinsgulv som er tidligere påvist langsmed murene i vest og sør. En sjakt i rom F avdekket at det var kulturlag i den sørlige delen av rommet. I den nordlige delen ble det ikke funnet noe kulturlag da dette trolig var en del av området som raste ut i 1917.publishedVersio
Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Krødsherad kommune.
Get PDFTemaplan for kulturminner og kulturmiljø i Krødsherad kommune er utarbeidet av NIKU i 2023 på oppdrag fra Krødsherad kommune. NIKU har hatt jevnlig kontakt med kommunen, fylkeskommunen og lokale ressurspersoner under arbeidet, og disse har bidratt med innspill og data. Dette er den første versjonen av temaplan for kulturminner og kulturmiljø i Krødsherad. Planen er utformet med utgangspunkt i mal og retningslinjer fra Riksantikvaren. Temaplanen har som mål å synliggjøre viktige kulturminner og kulturmiljø i kommunen, med en oversikt over eksisterende data, og hva det er spesielt viktig å verne om. Formålet er å øke kunnskapen om kulturminner og kulturmiljø i Krødsherad, og å gi et godt grunnlag for en helhetlig, framtidig kulturminneforvaltning. Planen skal styrke kunnskapen om hvordan hensyn til kulturminner og kulturmiljø kan og bør integreres i øvrig kommunal areal- og samfunnsplanlegging. Kulturminner og -miljø som er nevnt i planen representerer ulike sider ved historien til Krødsherad. De kan gi opplevelser og kunnskap og ha bruksverdi.publishedVersio
Drangedal kirke, Drangedal kommune: Tilstandsregistrering av kunst og inventar, 2023
Get PDFSom del av de nasjonale oppgavene tildelt av Klima- og miljødepartementet (KLD) gjennomfører NIKU i samarbeid med Riksantikvaren årlige tilstandsregistreringer av kunst og inventar i norske kirker. I 2023 ble metoden for tilstandsregistrering gjennomgått, og turen gikk til fire kirker i gamle Telemark fylke. En klimalogger ble sendt til hver kirke i forkant av tilstandsregistreringene for å registrere relativ luftfuktighet og temperatur i koret. I tillegg til å vurdere tilstanden på kunst og inventar, var det i 2023 et større fokus på inneklima og å vurdere mulige skadeårsaker og risiko for nye skader sammenlignet med tidligere registreringsår. Tilstandsregistreringen skal brukes til å planlegge sikring, konserveringsbehandling og forebyggende tiltak for kunst og inventar i kirkene. Tilstandsregistreringen av kunst og inventar i Drangedal kirke ble gjennomført i september 2023. Den seksarmede lysekronen fra 1700-tallet, prestetavlen, messehakelen, en eldre bibel (1633), kalken (1791) ble vurdert å ha vesentlige symptomer og tilstandsgrad 2. Epitafiet/minnetavlen, Baldakinen/dåpshimlingen, to portretter av A.C Krog og F.C. Krog, lysekronen fra 1708, en disk (1791/1841), en alterbok (1783), to portretter i ovale forgylte pynterammer, lysekronen fra middelalderen, skapet i sakristiet, og dåpsfatet ble vurdert å ha svake symptomer og tilstandsgrad 1. En lysestake og enkelte andre objekt ble ikke undersøkt på grunn av tidsbegrensninger.publishedVersio
Assemblage urbanism: the role of heritage in urban placemaking
Get PDFPurpose – The paper explores the potential value of urban assemblage theory as a conceptual framework for understanding the role heritage has in social sustainable urban placemaking. The authors conceptualise urban placemaking as a dynamic and complex social assemblage. Heritage is one of the many dimensions of such a complex and dynamic urban assembly. Based on the approach to urban assemblage theory, the authors aim to uncover how postindustrial city-making unfolds. When approaching the case studies, the authors ask the following: Whose city for which citizens are visible through the selected case studies? How is social sustainability achieved through heritage in urban placemaking? Design/methodology/approach – The main research material is derived from theoretical literature and the testing of an assemblage methodological approach through three Norwegian urban regeneration case studies where heritage partake in urban placemaking. The three case studies are the Tukthus wall (what is left of an 19th century old prison), the Vulkan neighbourhood (an 19th century industrial working area) and Sørengkaia (an 19th century industrial harbour area) in Oslo, Norway. The three case studies are representing urban regeneration projects which are common worldwide, and not at least in a European context. Findings – The paper reveals the dynamic factors and processes at play in urban placemaking, which has its own distinct character by the uses of heritage in each of the case study areas. Placemaking could produce “closed” systems which are stable in accordance with its original functions, or they could be “open” systems affected by the various drivers of change. The paper shows how these forces are depending on two sets of binary forces at play in urban placemaking: forces of “assemblages” co-creating a place versus destabilising forces of “disassembly” which is redefining the place as a process affected by reassembled placemaking. Research limitations/implications – For research, the authors focus on the implications this paper has for the field of urban heritage studies as it provides a useful framework to capture the dynamic complexity of urban heritage areas. Practical implications – For practice, the authors state that the paper can provide a useful platform for dialogue and critical thinking on strategies being planned.publishedVersio
TA 2023/4. Arkeologiske undersøkelser i Dronningens gate 10, Thomas Angells gate 7 (Borkeplassen).
Get PDFI forbindelse med etablering av en rampeforbindelse til Borkeplassen skulle det graves innenfor et område i passasjen mellom Dronningens gate 10 og Borkeplassen, sør for stående bygg i Thomas Angells gate 7. Et område på 13 m x 4 m, med en bredde av 5 m helt i øst ble utsjaktet ned til ca. 1,2 m dybde. I et område på ca. 2 m x 4 m midt i tiltaksområdet skulle det graves til en dybde av ca. 2,5 m (til kote + 5,26 moh.). Det nedre av disse kulturlagene er 14C-datert til AD 1520-1799 (lab nr. FTMC-FI28-1, 2 sigma). Det ble observert intakte etterreformatoriske kulturlag på ca. 1,2 m dybde, og disse hadde en samlet tykkelse på ca. 0,5─0,7 m. Det ble i tillegg observert to groper med ukjent funksjon under kulturlagene. Den ene av disse er 14C-datert til AD 1648-1921 (lab nr. FTMC-FI28-2, 2 sigma). Naturlig undergrunn ble påtruffet omkring kote + 5, 87 moh. (NN2000).publishedVersio
Graving for høyspentledning, Middelalderparken, Oslo kommune
Get PDFI april 2022 ble det gjennomført arkeologisk overvåkning og utgravning i forbindelse med omlegging av en høyspentledning. Det ble funnet kulturlag og strukturer fra 1000- og 1100-tallet som kan vise tomteinndelinger samt tyde på aktiviteter som bearbeiding av råvarer, ølbrygging og avfallshåndtering.An archaeological watching brief and excavation was undertaken in April 2022 in connection with the re-laying of an electricity cable. Archaeological deposits and structures from the 1000s and 1100s found show divisions between properties, and suggest activities such as working of raw materials, brewing beer, and waste management.publishedVersio