NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Konservering av "Høyfjellslandskap med opptrekkende uvær". Del av samlingen tilhørende Aust-Agder museum og arkiv IKS
No full textNIKU tilstandsvurderte i 2022 to malerier av Hans Gude som er i samlingen tilhørende Aust-Agder museum og arkiv IKS. Målet med arbeidet var å vurdere om maleriene kunne stilles ut, og eventuelt hva som måtte gjøres av konserveringsarbeid. Det største maleriet, aam.b.1384 kalt «Høyfjellslandskap med opptrekkende uvær», ble registrert med endel løs maling. Januar 2023 var NIKU på konserveringsatelieret på KUBEN for å konsolidere løs maling. Rapporten beskriver metode og materialbruk, og dokumenterer utført arbeid med bilder.publishedVersio
Inneklima og tilstand på kirkeinventar: En vurdering av fremgangsmåter for registrering av klimarelatert informasjon i tidligere tilstandsregistreringer
Full text linkDenne rapporten beskriver innledede konklusjoner fra en gjennomgang av inneklima-relatert informasjon fra et utvalg av materiale fra over 20 år med tilstandsregistreringer av kirkekunst, -interiør og -inventar utført av NIKU og Riksantikvaren. Formålet med gjennomgangen har vært å hente ut og systematisere data om hvordan tilstanden på kirkekunst påvirkes av inneklima basert på registreringer av tilstand og klimarelatert informasjon. Sammenstilling og vurdering av registrert informasjon fra fylkene (fylkesinndeling før 2020) Hordaland (2010) Vest-Agder (2012), Nord-Trøndelag (2016), Sogn og Fjordane (2016) viste ingen tydelig sammenheng mellom oppvarming og tilstandsgrad. Arbeidet pekte mot behovet for en gjennomgang av fremgangsmåter for å vurdere og registrere mulig(e) skadeårsak(er) og risikoer forbundet med ugunstig inneklima og andre nedbrytningsfaktorer. Rapporten foreslår en fremgangsmåte for videre arbeid der tilstandsregistreringer kombineres med risikovurderinger og/eller mer systematiske registreringer av informasjon relatert til inneklima. Rapporten anbefaler også at inneklima bør logges og overvåkes der dette er mulig, og at det bør komme på plass bedre rutiner for å oppdatere tilstandsgrad og annen informasjon i Riksantikvarens database, Askeladden.publishedVersio
Gård – kongsgård – bispegård: spor etter bosetning og makt på domkirkeplatået i Trondheim i jernalder og tidlig middelalder
Full text linkFarm – royal residence – bishop’s palace: traces of settlement and power on the cathedral plateau in Trondheim during the Iron Age and medieval period This article describes and discusses archaeological traces of a ‘landscape of power’ on the cathedral plateau in Trondheim; in particular, traces of the saga-mentioned Viking-Age farm and structures from the early medieval period linked to emerging institutions of royal and ecclesiastical power. Remains of the first bishop’s palace have been identified near the site of King Olav the Gentle’s Christ Church, as well as traces of the medieval royal residence that King Harald Hardrada reputedly established in the same area in the mid-11th century. Adopting a long-term perspective, the article describes the materialities of elite power networks and practices which formed this important place on the Nidarnes peninsula during the Norwegian Iron Age and the early medieval period and discusses them in the context of changes and developments in topography and social organisation.publishedVersio
Vinje Kyrkjestad, Vestfold og Telemark fylkeskommune. Arkeologisk utgravning på den vestre delen av kirkegården
Full text linkDen arkeologiske utgravningen ble utført på den vestre delen av kirkegården, og det ble avdekket ti graver hvorav to graver ble avskrevet etter nærmere undersøkelser. Det var imidlertid kun to av gravene hvor det ble observert levninger in situ. I det nordvestre hjørnet av utgravningsfeltet ble det observert to sjikt med graver. Alle gravene hadde enten middels til dårlig bevaring eller en dårlig til svært dårlig bevaringsgrad. Det ble observert kisterester i fire graver. Det var ingen trekk ved gravene som kunne belyse ¹⁴C-dateringene som ble utført i forbindelse med den avklarende arkeologiske undersøkelsen, og det var ingen tidstypiske trekk ved de ikke-daterte gravene. I de fem gravene hvor det var identifiserbare knokler, var det kun levninger etter voksne individer. I to graver kan levningene ha tilhørt kvinner.The archaeological excavations were carried out in the western part of the graveyard. 10 graves were uncovered, but two of these were later found not to be graves. Only two of the remaining 8 graves contained in situ human remains. The northwestern corner of the excavated area contained two levels of burials. All the graves were poorly preserved, and remnants of wooden caskets were only found in 4 of them. No artifacts or features were found, which could support or illuminate the C14 dating results. The results indicate that the graves may date back to the medieval period. Five graves contained adult skeletal remains, two of which may have been female.publishedVersio
TA 2020/15 og TA 2021/5 - Nærøy kirke - Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med restaurering av tårnet på Nærøy kirke, Nærøysund kommune, Trøndelag
No full textHøsten 2020 ble det foretatt en arkeologisk utgravning ved Nærøy kirke, i forbindelse med restaureringsarbeid etter at deler av tårnet raste ut i 2016. Formålet for gravinga var todelt: Å undersøke fundamentet, og å undersøke de arkeologiske forholdene og registrere eventuelle kulturlag, strukturer og graver. Utgravningsområdet befant seg på vestsiden av kirka, ved tårnets nordvestre hjørne. Det ble gravd en sjakt på 2 x 1 meter i toppen, og ned på 0,9 – 1,2 m dybde. Massene besto av flere lag med ras- og oppføringsmasser. Nederst i sjakta ble det registrert flere kulturlag som inneholdt menneskebein og keramikk fra middelalder. Topp på kulturlag ble målt til 15,8 moh. Naturlig undergrunn ble ikke nådd. Flere store steinblokker ble renset fram og avdekket. Fundamentet ble vurdert av NDR til å være i god stand, det var ikke spor etter utglidninger. Undersøkelsen viste at den middelalderske kirkegården trolig strakk seg helt inntil tårnet, da det ble funnet omrotede menneskebein og omrisset av en mulig grav. Den arkeologiske undersøkelsen fortsatte høsten 2021. Det ble da gravd en to meter bred sjakt langs vestsiden av tårnet – en forlengelse av sjakta fra 2020, samt rundt det sørvestre hjørnet. Det ble gravd med maskin ned til ca. 70 cm dybde under dagens overflate, under overvåking av arkeolog. De resterende massene ble håndgravd. Tårnfundamentet ble renset fram og dokumentert. Utgravningen viste at de tykke rivningslagene under torva fortsatte hele veien rundt tårnet. I øvre del av rivningslagene ble det avdekket steinlegginger foran inngangen i vest. Disse antas å ha vært brukt som fundament for trapp eller lignende under renovasjonsarbeidet i kirka i nyere tid. Under rivningsmassene, på omtrent 80 cm dybde, var andre sammenrotede lag som blant annet inneholdt mye kull, smelteklumper av kobberlegering, og etterreformatoriske funn. Disse lagene er tolket til å blant annet være rester etter de kjente kirkebrannene fra 17- og 1800-tallet. Muligens har smelteklumpene blåst ned fra en smeltende kirkeklokke. Dette var det siste laget som ble fjernet, mens en grøft og stolpehull som var gravd ned i laget under ble tømt. Disse strukturene, fylt av masse fra rivnings- og brannlagene over, kan sannsynligvis knyttes til vedlikehold og reparasjon av tårnet i etterreformatorisk tid. Gjennom tømmingen av disse strukturene, og to prøvehull ved tårnfundamentet i nord og i sør, ble det påvist enda et kulturlag under hele utgravningsområdet. Kullprøver fra topp og bunn av dette er datert til ca. 1000- og 1100-tallet. Det ble også påvist flere sikre og noen mulige graver, samt mange omrotede menneskebein i alle lagene. I det søndre prøvehullet, gravd inntil tårnfundamentet, ble det gravd ned til berget. Her var det nederste laget mellom tårnfundamentet og berg ca. 40 cm tykt. I dette ble det påvist en tilsynelatende intakt grav under tårnfundamentet, liggende orientert øst-vest omtrent rett på berget. Mikromorfanalyser tyder på at laget var sammensatt av torvbiter fra eldre åkermark redeponert opp-ned. Det tyder på at i hvert fall deler av utgravningsområdet ble bygd opp for å forlenge platået tårnet ble bygget på, enten i direkte sammenheng med tårnbyggingen eller for å forlenge kirkegården på et tidligere tidspunkt. I samme område kunne det også observeres en utglidning av en stor hjørnestein i tårnets sørvestre hjørne. Det påfølgende hulrommet i fundamentet ser ut til å ha vært provisorisk fylt med mindre stein og mørtel, men kan likevel ha forårsaket ustabiliteten høyere opp i konstruksjonen. Øystein Ekroll fra NDR har deltatt på deler av utgravningen, og vurdert fundamentet og framdrift sammen med NIKU.This report deals with two archaeological excavations that were carried out at Nærøy church in 2020 and 2021. The purpose of the excavation was twofold: To investigate the foundation, and to investigate the archaeological conditions and record any cultural layers, structures and graves. The excavation area was on the west side of the church, at the north-west corner of the tower. The masses consisted of several layers of building materials. At the bottom of the shaft, several cultural layers containing human bones and pottery from the Middle Ages were recorded. The archaeological investigation continued in autumn 2021. A two-metre wide shaft was then dug along the west side of the tower – an extension of the shaft from 2020, as well as around the south-west corner. It was excavated by machine down to approx. 70 cm depth below the current surface, under the supervision of an archaeologist. The remaining masses were dug by hand. The tower foundation was cleaned and documented. The excavation showed that the thick demolition layers under the turf continued all the way around the tower. In the upper part of the demolition layers, stone laying was uncovered in front of the entrance to the west. These are believed to have been used as a foundation for stairs or similar during renovation work in the church in recent times. Beneath the demolition masses, at a depth of approximately 80 cm, were other disintegrated layers which, among other things, contained a lot of coal, molten lumps of copper alloy, and post-reformation finds. These layers are interpreted to be, among other things, remains from church fires in the 18th and 19th centuries. Possibly the molten lumps have blown down from a melting church bell. This was the last layer to be removed, while a ditch and post hole that had been dug into the layer below was emptied. These structures, filled with mass from the demolition and fire layers above, can probably be linked to the maintenance and repair of the tower in post-Reformation times. Through the emptying of these structures, and two test holes at the tower foundation in the north and in the south, another cultural layer was revealed under the entire excavation area. Charcoal samples from the top and bottom of this have been dated to around the 11th and 12th centuries. Several safe and some possible graves were also detected, as well as many uprooted human bones in all layers. In the southern test hole, dug next to the tower foundation, it was dug down to the bedrock. Here, the bottom layer between the tower foundation and rock was about 40 cm thick. In this, an apparently intact grave was discovered under the tower foundation, lying oriented east west approximately directly on the rock. Micromorph analyzes indicate that the layer was composed of pieces of peat from older arable land redeposited upside down. It suggests that at least parts of the excavation area were built up to extend the plateau on which the tower was built, either in direct connection with the construction of the tower or to extend the cemetery at an earlier time. In the same area, a slippage of a large corner stone in the tower's south-west corner could also be observed. The subsequent cavity in the foundation appears to have been provisionally filled with less stone and mortar but may still have caused the instability higher up in the structure. Øystein Ekroll from NDR has participated in parts of the excavation and assessed the foundations and progress together with NIKU.publishedVersio
Understanding climate resilience in Scandinavia during the Neolithic and Early Bronze Age
Full text linkMid and late-Holocene climate shifts are considered to have profoundly shaped demographic developments and adaptive responses of communities globally. Yet their onset, duration, and impact on Neolithic and Early Nordic Bronze Age communities in the high-latitude ranges of southern and north-western Scandinavia remain a major research gap. Here, we built on an emerging body of archaeological and paleoclimate data, encompassing 20,908 anthropogenic 14C dates and 49 climate records from the Holocene. Additionally, we gathered and correlated a new archaeological dataset of 3649 houses from southern Scandinavia and southern Norway. In this study, we utilised 6268 reliable 14C dates and 2519 dwellings to generate time series and socio-economic trends from ∼4100 to 1100 BCE. Our study revealed three key findings: (1) A distinct lateral zonation, with variations in the duration and timing of the Holocene Thermal Maximum (∼7050–2050 BCE). In Southern Scandinavia, a warmer climate may have facilitated the spread of crop cultivation (3820–3790 BCE), coinciding with significant population growth. Neolithic communities settled in permanent two-aisled houses 90–160 years later (3700–3660 BCE). (2) The 2250 BCE (4.2 ka BP) cooling trend marked the beginning of a climate regime shift with varying duration and timing (∼3450–1450 BCE). This period coincided with demographic growth, migration, crop cultivation diversity, and the development of houses with crop storage facilities (2290–2215 BCE). (3) Severe abrupt cooling periods (∼1850–1450 BCE) corresponded to short-term demographic decline including disruptions in trade networks with continental Europe. However, repopulation and redistribution of wealth (∼1450 BCE), along with the development of stable three-aisled houses (1475–1450 BCE), underscore the resilience of food-producing economies in mitigating environmental disturbances.Understanding climate resilience in Scandinavia during the Neolithic and Early Bronze AgepublishedVersio
Arkeologisk undersøkelse i forbindelse med realisering av deler av reguleringsplan for nytt museumsbygg på domkirkeodden. Hamarkaupangen, Hamar kommune
Full text linkI forbindelse med realisering av noen av tiltakene i henhold til vedtatt reguleringsplan for Domkirkeodden, ble det i 2022 gjennomført en arkeologisk undersøkelse i området for det nye formidlingsbygget. Målet var å undersøke hvorvidt det fantes kulturlag eller konstruksjoner fra middelalderen innenfor fotavtrykket til den nye bygningen, og å dokumentere eventuelle levninger. Det ble gravd en rekke grøfter rundt storparten av det aktuelle området. Det ble funnet en struktur og kulturlag i tilknytning til denne sør for kafebygningen. Dateringen av kulturlaget tolkes å være fra første halvdel av 1900-tallet, basert på en del moderne søppel i massene. Det kan derimot ikke utelukkes at det var middelalderske komponenter i de omrotede massene (slagg, dyrebein, mindre metallbiter), enten fra samme sted eller tilført fra et annet sted. Muren som ble avdekket var svært grov og ga inntrykk av å mest sannsynlig være fra etterreformatorisk tid, selv om datering var uklar underveis i feltarbeidet. Først i etterarbeidet ble det klart ut fra historiske flyfoto at muren etter all sannsynlighet var del av et hageanlegg tilhørende et nå revet hus som stod like ved dagens kafebygning. Dermed kan muren trolig tidligst dateres til 1800- eller tidlig 1900-tallet. Det ble ikke funnet noe som klart kan defineres som et kalksteinsbrudd innenfor tiltaksområdet, men helt i nord ble det observert et sted langs bergryggen hvor man nok har tatt ut noe stein. Denne plassen er imidlertid ikke å regne som et egentlig steinbrudd brukt over lang tid eller tilbake til middelalderen. Teorien om at det kunne finnes et kalksteinsbrudd innenfor området ble derfor avvist ved denne undersøkelsen. Undersøkelsene i 2022 har dermed ikke resultert i noen ny kunnskap om bruken av plassen på Domkirkeodden i middelalderen, men har gitt informasjon om hvordan området har brukt og endret i moderne tid.publishedVersio
Miljøovervåking av kulturlag 2015-2010. Sluttrapport. Munkhaugveita 5-7, Trondheim, Trøndelag. TA 2015/17
Full text linkRapporten presenterer resultater fra overvåking av arkeologiske kulturlager i jordlagsprofiler på eiendommen Munkhaugveita 5-7 i Trondheim 2015-2020. Miljøovervåkingen er utført i trå med Norsk Standard 9451:2009. Bakgrunn for prosjektet var oppføring av nytt leilighetskompleks på eiendommen som tidligere rommet en bensinstasjon med nedgravde tanker for olje og drivstoff. Det er gjort flere arkeologiske undersøkelser på stedet, sist i 2002 da tanker og pumpestasjoner ble fjernet (TA 2002/06). Miljøovervåkingsprosjektet har hatt til hensikt å kartlegge tilstand og overvåke forhold for bevaring forut for, under og etter nybygg stod ferdig. To hull (hull 1 og 4) fra tidligere fjerning av tanker ble gjenåpnet i forbindelse med arkeologisk feltarbeid i 2015. Kulturlagsprofiler i sjaktveggene til begge hull ble arkeologisk undersøkt med tilstandsvurdering og uttak av jordprøver for analyser (S2). NIKUs underleverandør NIBIO (tidligere Bioforsk) installerte overvåking av utvalgte parametere i de samme profiler, og logging har pågått uten avbrudd under fem år (2015-2020). Kulturlag i området ligger over grunnvann. Den arkeologfaglig tilstandsvurdering resulterte i verdier under middels tilstand(A2-A3) utfra mengden organisk materiale i kulturlagene, tilstand til bevart tre og metall. Forhold for bevaring vurdert av NIBIO av de samme kulturlag viste overlag gode forhold for organisk materiale og middels gode for uorganisk materiale. NIBIO konkluderer med at resultater fra overvåking 2015-2020 ikke synes å ha forverret forhold for bevaring. Variasjoner i temperatur og fuktighet var størst under og etter bygging, men forholdene er stabilisert etter at leilighetskomplekset er tatt i bruk. Redokspotensialet har sunket i de øvre lag og viser gode reduserende forhold for kulturlag under ca. 9,10 m.o.h. i profil 1:1, og fra ca. 8,34 m.o.h. i profil 4:1.The report presents results from the monitoring of archaeological deposits in soil sections on the property Munkhaugveita 5-7 in Trondheim 2015- 2020. Environmental monitoring has been carried out in accordance with Norwegian Standard 9451:2009. The background for the project was the construction of a new apartment complex on the property that previously housed a gas station with buried tanks for oil and fuel. Several archaeological investigations have been carried out at the site, most recently in 2002 when tanks and pumping stations were removed (TA 2002/06). The purpose of the environmental monitoring project has been to document the deposits’ state of preservation and to monitor preservation conditions prior to, during and after completion of the new building. Two holes (holes 1 and 4) from previous tank removal were reopened in connection with archaeological fieldwork in 2015. The deposits exposed in the sides of both holes were archaeologically investigated, including assessment of the state of preservation, and soil samples for geochemical analysis (S2-package) were extracted. NIKU's partner NIBIO (formerly Bioforsk) installed sensors for monitoring of selected parameters in the same soil sections, and logging has been ongoing without interruption since august 2015 and to the end of 2020. Cultural deposits in the area are located above the water table. The archaeological state of preservation assessment resulted in values below medium condition (A2-A3) based on the amount of organic material in the deposits, and the condition of preserved wood and metal. Preservation conditions assessed by NIBIO of the same deposits showed good conditions for organic material and medium conditions for inorganic material. NIBIO concludes that results from the monitoring 2015-2020 do not indicate that preservation conditions have worsened. Variations in temperature and humidity were greatest during and after construction, but conditions have stabilized after the apartment complex was occupied. The redox potential has decreased in the upper layers and shows good reducing conditions for deposits situated below approx. 9.10 metres above sea level in profile 1:1, and below approx. 8.34 m.a.s.l. in profile 4:1.publishedVersio
“Not a Major or Complicated Task”: Activating Dugnad under COVID-19 and the Imagination of Equality in the Norwegian Welfare State
Full text linkIn Norway, the institution of the welfare state and trust in the government defined the country’s approach to tackling the pandemic. In particular, the government’s strategy to activate the cultural concept of dugnad(voluntary, reciprocal communal work), which relies on an equal standing of all participants, plays into the national imaginary of an egalitarian and just society. However, like in other countries, COVID-19 has put the spotlight on inequalities in access to healthcare, information, adequate housing, and more. Investigating infection measures and their indirect consequences can clarify which values and people are given priority in a crisis and who is seen as belonging to Norwegian society. This article points to the pandemic as a magnifying glass revealing the lack of enough emergency care nurses, physicians, equipment, hospital and psychiatry beds, adequate health literacy efforts and more. Moreover, it magnifies heteronormative and Eurocentric ideas of who makes up a family, compounded by nationalistic notions of who is Norwegian enough to belong.By activating dugnad, politicians transferred their responsibilities as elected leaders to individual citizens, leading to the growth of socioeconomic inequalities and health disparities during the pandemic while also resulting in the poor communication of the long-term and indirect costs of pandemic measures.publishedVersio
Russia was ‘Doomed to Expand [its] Aggression’ Against Ukraine: Cultural Property Criminals’ Responses to the Invasion and Occupation of the Donbas Since 20th February 2014
Full text linkThis study explores how Russia’s invasion and occupation of Ukraine has affected cultural property crime and how cultural property criminals have responded to those practical, social, political and economic changes. To do so, this online ethnography draws on netnographic data from 184 artefact-hunters across Ukraine, Russia, Belarus, Greece, Germany, Belgium, the United Kingdom, the United States and Canada, two artefact-dealers and one violent political operator, whose discussions spanned 19 online communities. It examines the legal fictions and legal nihilism of antiquities looters; the criminal operations of antiquities looters and antiquities traffickers in the occupied territories of Ukraine; the international networks of artefact-hunters that facilitate the trading of equipment and antiquities, plus the movement of the artefact-hunters themselves and the conduct of their criminal operations. Thereby, it documents the pollution of Western markets with tainted cultural goods from the occupied territories of Ukraine and elsewhere in Eastern Europe and the contribution of Western consumers to the conflict economy.publishedVersio