PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
"Å være mentalt forberedt" : en studie av erfaringer
Get PDFMasteroppgave i praktisk kunnskap skrevet ved Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen, Senter for praktisk kunnskapMasteroppgaven handler om kunnskap i handlinger knyttet til væpnede oppdrag. Den handler også om hvilken kunnskap som ligger til grunn for handlingene i møte med gjerningsmannen. Forfatter har ikke hatt til hensikt å gi noen løsninger på hvordan man best kan være mentalt forberedt. Hovedhensikten med forskningsarbeidet har vært å få frem forfatterens egne og andres erfaringer i møte med gjerningsmannen
Politiet og risikosupportere i Norge : de grunnleggende utfordringene
Get PDFMaster i politivitenskapOppgaven handler om politiets arbeid med fotballsupportere i Norge. De siste åra har man sett en rekke uønskede hendelser i tilknytning til fotballkamper her i landet, med fotballsupportere i sentrum av "begivenhetene". Ved bruk av eksisterende kunnskap, deltakende observasjon og strukturert utspørring av politibetjenter finner forfatteren svar på hva som er politiets mest grunnleggende utfordringer i arbeidet med fotballens risikosupportere - populært kalt "fotballpøbler" eller "casuals". Forfatteren peker på kjennetegn ved "den norske modellen". Hvordan organiserer politidistriktene seg i forbindelse med fotballkamper, og hvilken tilnærmingsmåte er mest fremtredende for norsk politi i arbeidet med risikosupportere? Og hvordan står tilnærmingen seg til funn i internasjonal forskning om hva som fungerer best når politiet skal håndtere fotballsupportere som utgjør en risiko? Det er ikke risikosupporterne som primært studeres i oppgaven. Det er politiet som er under lupen
Norges engasjement i Afghanistan - demokratibygging eller symbolpolitikk? : en studie av norsk bistand til den afghanske politireformen
Get PDFMasteroppgave ved Universitetet i Bergen, Institutt for sammenliknende politikkDenne erfaringsbaserte masteroppgaven er skrevet på bakgrunn av forfatterens egne felterfaringer fra Balkan, Midt-Østen og Afghanistan. Fokuset i oppgaven er Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk i Afghanistan og da spesielt rettet mot det norske politibidraget (NORAF) til reformen av det afghanske politiet (Taskhil). Norsk politi har deltatt i Peace Support Operations (PSO) siden 1989 i Namibia og gjør det fortsatt i en rekke forskjellige verdensdeler, uten at noen av disse spesifikke oppdragene er analysert i ettertid. Oppgaven er delt inn i tre hovedbolker. For det første: Hvordan har mandatene fra FNs sikkerhetsråd forandret seg siden 1989? For det andre: Hva har det internasjonale samfunnet og da særlig det norske politiet lært av denne utviklingen? For det tredje og hovedfokus i oppgaven: Hva er norsk politi sin rolle i den pågående politireformen i Afghanistan og hva har norsk politi tilegnet seg av erfaring etter nesten 20 år i internasjonal tjeneste
Hvilke utfordringer kan studenter med minoritetsbakgrunn møte i løpet av studietiden på Politihøgskolen?
Get PDFMasteroppgave i voksenpedagogikk,
Institutt for pedagogikk og lærerutdanning,
Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
Universitetet i TromsøMasterutgaven omhandler studenter med minoritetsbakgrunn på Politihøgskolen. Innledningsvis tas det utgangspunkt i en modell som viser vesentlige faktorer og sammenhenger for å forstå den lærendes møte med konteksten – Politihøgskolen. I voksenpedagogisk tenkning framheves livserfaring som en sentral faktor ved voksnes læring. Merriam og Caferalla (1999) viser f.eks til at det i et multikulturelt samfunn er vesentlig å kjenne til deltagernes bakgrunn og erfaring, fordi forhold som rase, kjønn, klasse og kulturelle forskjeller kan virke inn på læringsprosessen. Kan det å ha en annerledes bakgrunn enn majoriteten av studentmassen føre til at noen studenter møter utfordringer i løpet av studietiden? I oppgaven settes det fokus på forhold som synes spesielt sentrale; utfordringer knyttet til sosiale forventninger, usynliggjøring av kulturbakgrunn, læringsmiljø og språk. Disse fire hovedområdene belyses gjennom teori og gjennom empiriske undersøkelser og drøftinger. Intensjonen er å øke kunnskap og bevissthet om studenter med minoritetsbakgrunn, slik at dette kan føre til en bedre sosial og faglig tilrettelegging av studiesituasjonen. Målet er at studenter med minoritetsbakgrunn skal bli uteksaminert som gode polititjenestemenn – og kvinner, og spørsmålet er hvor vidt utdanningen setter studentene i stand til å nå dette målet. Avslutningsvis diskuteres pedagogiske implikasjoner ut fra de funnene som avdekkes
Å leve på sperret adresse : en forstudie av kvinner som lever på sperret adresse grunnet vold i nære relasjoner
No full textAdressesperring er et tiltak for trusselutsatte personer som kan iverksettes når andre virkemidler ikke har vist seg effektive nok som beskyttelse.
Rapporten viser hvilke konsekvenser adressesperring har hatt for kvinner utsatt for vold i nære relasjoner. Fokuset er satt på bruk av adressesperring kode 6, som innebærer at myndighetene gjør adressen utilgjengelig både for private personer og for offentlige instanser.
For at adressesperringen skal ha en betydning i praksis, må kvinnene flytte til ny bolig og skaffe seg nytt arbeid. Barna må skifte skole og barnehage. Fordi trusselutøver gjerne kjenner kvinnens private relasjoner, må kvinnene også bryte eller forandre kontakten med venner og øvrige familie. Konsekvensen er at kvinnene og barna mister sitt nettverk og flere av dem lever i en isolert tilværelse, i opp til flere år.
I rapporten kommer det frem at et viktig spørsmål som opptar kvinnene, er hvordan de kan komme seg ut av isolasjonen når ingenting skjer i forhold til trusselutøveren
Skjermet identitet : utredning og forslag til regler om skjerming av identiteten til polititjenestemenn som har deltatt i skarpe aksjoner mv.
No full textEtter skarpe oppdrag hvor politiet har løsnet skudd, mottar politiet ofte henvendelser med anmodning om å få tilgang på navnene til hvilke tjenestemenn som har deltatt i aksjonen. For politiet er det viktig å kunne skjerme tjenestemennenes identitet i situasjoner hvor de har utført oppdrag på vegne av politidistriktet, og hvor saken ligger slik an at offentliggjøring av navn kan ha negative konsekvenser for tjenestemann og hans/hennes familie, samt for polititjenesten som sådan. Oslo politidistrikt opplevde at gjeldende lovregulering gjorde slik skjerming vanskelig og ønsket å ta initiativ til lovendringer. For dette formål ba de om en utredning av: Hvilke rettsregler er det i dag som gjør det vanskelig å skjerme tjenestemennenes identitet? Kan reglene endres slik at de gir adgang til å skjerme tjenestemennenes identitet uten at dette kommer i konflikt med grunnleggende internasjonale (EMK) eller nasjonale prinsipper? Hvordan kan et regelverk som er egnet til å skjerme tjenestemennenes identitet utformes?
Gjennom en fremstilling og drøfting av reglene om blant annet offentlighet, dokumentinnsyn, taushetsplikt, protokolleringsplikt, vitneplikt, samt kravet i Den europeiske menneskerettskonvensjons art. 6 (1) om "access to court", forsøker utredningen å gi svar på politidistriktets spørsmål
[Anmeldelse av "Tatt for en annen"]
No full textAnmeldelse av Ragnhild A. Sollunds bok "Tatt for en annen: en feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet"
En evaluering av kollegastøtteordningen i politi- og lensmannsetaten
No full textPolititjenestemenn vil komme i situasjoner som kan gi stressbelastninger, følelsesmessige traumer og andre opplevelser med varige helsemessige konsekvenser. Kollegastøtteordningen (KSO), som ble formelt innført i 1992, er ett av flere virkemidler for å hindre stressbelastinger. KSO har aldri vært evaluert. Hensikten med rapporten er å måle bruken av og tilfredsheten av KSO blant ansatte og ledere i politi- og lensmannsetaten. Videre er hensikten med rapporten å evaluere KSO ved å spørre de som er valgt til å utøve KS. Det var også en målsetning å identifisere hvordan ledere med personalansvar innpasset KSO i vanlige ledelsesstrukturer. I rapporten skal man svare på følgende problemstillinger: kartlegge kjennskap til KSO i etaten, kartlegge bruk av KSO i etaten, undersøke holdninger til KSO blant ledere og ansatte, og kartlegge KSO-representantenes syn på ordningen. Rapporten bygger på en spørreskjemaundersøkelse med et utvalg på 1408 personer
Perspectives of police science in Europe : final report
Get PDFFinal report from the project group on a European Approach to Police Science (PGEAPS).In 2005, a project group on a European Approach to Police Science was established. The aim of the group was to obtain a common understanding of Police Science and Research. Six police experts from different backgrounds (law, social anthropology, psychology, political science, sociology and criminology) made-up the project group and the final report was completed in April 2007. The publication of this final report is intended to be a starting point for an intensive further
discussion of this topic in a much broader dimension and will include internal
and external experts from different research disciplines and all European
countries. It may support new initiatives for common and comparative
projects, programmes, conferences and other activities bringing researchers,
research institutes and trainers, training institutions and operational services
closer together
Rettslige problemstillinger knyttet til observasjon som metode i politiforskningen : gjeldende rett og forslag til ny regulering
No full textVed behandlingen av et konkret forskningsprosjekt kom Rådet for taushetsplikt og forskning til at det som hovedregel ikke kan gis samtykke til at forskere følger med politiet inn i private hjem med det formål å observere polititjenestemennenes tjenesteutøvelse, med mindre de som disponerer husværet samtykker til dette. Rådets avgjørelse hadde en umiddelbar negativ virkning for flere forskningsprosjekter ved Politihøgskolen og det er grunn til å frykte at Rådets standpunkt vil innebære at forskning på politiets opptreden i det private (skjulte) rom blir mindre attraktivt.
Politihøgskolens forskningsavdeling har funnet grunn til å se nærmere på det rettslige grunnlaget for Rådets standpunkt, samt å utrede hvilke lovgivningsmessige tiltak som kan bidra til at observasjon som forskningsmetode i private hjem igjen kan benyttes. Gjennom en behandling av taushetspliktreglene, politiets tvangshjemler, retten til privatliv forankret i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon art. 8, samt personopplysningslovens regler om bruk av personopplysninger, forsøker utredningen å gi svar på disse problemstillingene