PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Hvordan oppleves praksisåret som læringsarena : kan man lære av- og i praksis?
Get PDFMasteroppgave i PedagogikkEt overordnet mål i oppgaven er å belyse studentenes læring i den praktiske delen av Politihøgskolens treårige bachelorutdanning. Oppgaven søker å utrede hvordan vi kan forstå læring som en sosial og ikke utelukkende kognitiv prosess. Det gjennomgående temaet vil være at all læring er integrert inn i en historisk og sosial kontekst som gir struktur og mening for våre handlinger. Læring knyttes til det å "handle" i forhold til en sosial praksis. Oppgaven utfordrer det tradisjonelle, skolastiske paradigmet og søker etter en farbar vei til læring ved å bruke og tolke et utvidet kunnskapsbegrep. Teoriene som brukes i oppgaven er bl.a. hentet ut fra en situert tilnærming til læring: Det er et pedagogisk landskap som viser at læring er et komplekst begrep og at læring krever deltakelse i aktiviteter som forankres i sosial praksis. Gjennom refleksjon og å forhandle om mening oppstår læring. Interaksjon med andre bygger på gjensidighetsforhold hvor både mester og novise utvikler noe som har betydning; for produksjonen som sådan, men også for deltakernes egenutvikling. På denne bakgrunn søker også oppgaven å belyse den komplekse sammenhengen mellom læring, mening og identitet
Evaluering av Konfliktrådsprosjektet og MIL : påtalekompetanse til lensmenn og nye meglingsarenaer
No full textNår straffesaker overføres til konfliktråd er det politijuristene som har den påtalemessige kompetansen. Å la lensmennene få den samme muligheten er blitt sett på som et mulig virkemiddel for å øke antall overførte saker. Justisdepartementet initierte derfor et prøveprosjekt (2003-2005/07) der utvalgte lensmenn fikk påtalekompetanse i konfliktrådssaker. Evalueringen gir ikke et entydig svar på om påtalekompetanse er et egnet virkemiddel for å øke antall saker som overføres til konfliktråd. Et flertall av lensmennene gir uttrykk for en positiv holdning både til konfliktråd og påtalekompetansen de har fått overført. Til tross for positiv tilslutning, har de ikke tatt i bruk ordningen i den grad de hadde mulighet til. Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike lensmannskontorene. Å forklare variasjonene og se på sentrale momenter ved en eventuell implementering, er rapportens hovedmål
Polisiær virksomhet : hva er det - hvem gjør det? : Forskningskonferansen 2007
No full textRapporten er redigert av Helene O. Gundhus, Paul Larsson og Tor-Geir MyhrerI denne forskningsrapporten foreslås det å oversette begrepet "policing" til polisiær virksomhet, og viser at det er langt mer enn et akademisk begrep. Det at kunnskap om polisiær virksomhet har betydning for praktikere i politiet, var en viktig grunn til valg av tema på årets forskningskonferanse. En annen grunn var behovet for å innarbeide dette begrepet i norsk politiforskning på linje med internasjonal politiforskning, for å utvide aktuelle problemstillinger innenfor politivitenskap. Spesielt i nordisk sammenheng har polisiær virksomhet blitt oppfattet som politiets domene. Konferanserapporten viser at det pågår en utvikling når det gjelder mangfoldet av polisiær virksomhet i Norge, som er av betydning for både praktikere og forskere. Politiet er ikke lenger i flertall blant yrkesgrupper som utfører polisiær virksomhet. Bidragene belyser polisiær virksomhet fra ulike vinkler og ståsteder, blant annet: Hva gjør det med politiet at det opererer innenfor et økende mangfold av polisiære aktører? Hva gjør det med generalistutdanningen? Hvordan varierer polisiær virksomhet i innhold og omfang i Europa? Hva kan disse utviklingstrekkene fortelle oss om utfordringer når det gjelder framtidig politiarbeid
To pluss to i bilen : de rettslige rammer for pressens deltakende observasjon i operativt politiarbeid
Get PDFStadig flere og mer omfattende produksjoner og presseoppslag basert på massemedias adgang til å følge politiet fra innsiden, har aktualisert behovet for en rettslig gjennomgang av rammene for en slik praksis. De siste årene har TV-serier som Politiet, Kripos og Krimvakta flyttet grenser i forhold til hvor nært politiets hverdag allmennheten slipper til. Målet med denne rapporten er å skape en større forståelse for hvordan en slik praksis må utøves for å ivareta kolliderende rettigheter og hensyn. Rapporten tar for seg hvilke grunnleggende hensyn som eksisterer i spenningsfeltet mellom personvern, offentlighet og kriminalitetsbekjempelse. Politiets taushetsplikt fortolkes med pressens deltakende observasjon for øyet, i tillegg til de øvrige regelsett med relevans for temaet. Videre studerer rapporten hvilken rettslig betydning avtaler mellom politiet og det deltakende medium kan tillegges, blant annet for politiets adgang til å betinge seg kontroll med i hvilket omfang sensitive opplysninger publiseres i etterkant av deltakelsen. For å bedre forstå spenningsforholdet som eksisterer mellom politiets og pressens syn på behovet for hemmelighold, vier rapporten mye plass til temaer av typisk pressefaglig karakter. Målet med å behandle juridiske og pressefaglige momenter fortløpende er å gi rapporten en praktisk tilnærming til temaet, slik at den kan være av interesse både for politiansatte, journalister og andre
Suksesskriterier for godt politiarbeid
Get PDFGodt politiarbeid kan forstås som at politiet vektlegger problemløsning, samarbeid og framtidsrettede strategier framfor straffende, reaktive og tilbakeskuende. I artikkelen argumenterer forfatteren for at hva som forstås som godt politiarbeid bør diskuteres i forhold til endringer i organisering av offentlig og privat polisiær virksomhet. Slike endringer har for det første ført til en fragmentering av politiarbeid, noe som kan bidra til både et urettferdig og ineffektivt polisiært arbeid. For det andre har det ført til en spredning av politiarbeid, noe som kan fremme et maksimalt sikkerhetssamfunn. For å unngå at offentlig politi griper inn i potensielle lovbrudd på en måte som reduserer borgernes frihet og rettigheter, argumenteres det for et politi som reflekterer over mulige negative og skadelige konsekvenser av proaktiv polisær virksomhet. Dersom tendenser som peker mot et maksimalt sikkerhetssamfunn ikke blir tatt på alvor, kan det oppstå to problemer. For det første kan en ubegrenset promotering av sikkerhet bidra til for sterk politikontroll. For det andre kan kravet om økt effektivitet tilrettelegge for et repressivt politiarbeid som undergraver offentlige friheter. Avslutningsvis argumenteres det for et optimalt politiarbeid som omfavner mangfoldet i politiet, og etterstreber en balanse mellom det å fremme sikkerhet og andre samfunnsmessige mål
Where`s the intelligence in the UK`s National Intelligence Model?
Get PDFEditorial Note: this article is a much reduced version of a Master’s level
dissertation submitted by the author as part of the course requirements
while reading for an MSc in International Police Science at the University
of Portsmouth, UK. The submitted dissertation was the winner of the 2006
Vathek Postgraduate Dissertation Prize.This article investigates the status of community
intelligence within The National Intelligence
Model (NIM) in the UK. The study included
focused interviews with 23 intelligence practitioners
across the UK police service, combined
with open-ended interviews with academics and
persons working to implement the NIM. The
results indicate that police officers and informants
are the most trusted and the most used sources of
intelligence, and that the use of community
intelligence is marginal. A combination of police
culture, lack of knowledge within management
and police officers, the absence of a general
definition of ‘intelligence’, a lack of guidance
around community intelligence and the secrecy
surrounding intelligence, stand out as factors that
may explain the low status and use of community
intelligence
Ledelsesutvikling gjennom deltakende observasjon og aksjonsforskning : erfaringer fra et FoU-prosjekt i Østfold politidistrikt
No full textLedelsesutvikling kan foregå på mange måter. Mest vanlig skjer dette gjennom utdanning, kurs eller ledertrening. Mindre vanlig er det å knytte ledelsesutviklingen direkte opp mot den daglige virksomheten. Det er en slik tilnærming som presenteres og drøftes i denne forskningsrapporten.
Forfatteren fikk anledning til å være til stede som observatør i ledergrupper i Østfold
politidistrikt over lengre perioder. På grunnlag av observasjonene ga han tilbakemelding i form av faglige refleksjonsnotater som dannet grunnlag for intern diskusjon og utvikling i ledergruppene.
Erfaringene med deltakende observasjon som metode i ledelsesutvikling i dette
prosjektet må betegnes som meget positive. Rapporten peker på flere forutsetninger for at en slik metode kan tas i bruk; bl.a. vektlegges observatørens faglige
forutsetninger, ledergruppenes åpenhet og gjensidig tillit.
Rapporten holder også fram viktige ledelsesutfordringer slik de framsto i dette
politidistriktet. Utfordringene er i utgangspunkt knyttet til denne spesielle konteksten, men vil antakelig også kunne være overførbar til andre politidistrikter
Police personality : and the relationship between personality and preferences for conflict resolution tactics
No full textThere has been an ongoing debate as to whether or not police officers possess a distinct police personality. The research is equivocal on this issue. Further complicating the matter, important personality differences have been detected between individual police officers, predicting differ-ences in officersʼ success at work.
This report describes further research on the police personality. Officersʼ job performance is also examined, measured in terms of preferences for different tactics in conflict situations. Finally, the relationship between personality and preferences for conflict resolution tactics is investigated. In the report it is described how police officers diverge from the public when it comes to personality characteristics, supporting the notion of a police personality. The research also reveals that officers differ from each other in terms of which strategies they believe to be effective in conflict situations. Personality is not strongly related to such differences in preferences for conflict resolution tactics
Kunnskapsutvikling i politiet : Forskningskonferansen 2006
Get PDFRapporten er redigert av Gunnar Thomassen og Tore BjørgoHvordan kan kunnskap om politiet og dets virke bidra til å bedre kvaliteten i politiets arbeid? Hvordan stimulerer man til økt kunnskapsutvikling i politiet? På hvilke måter kan slik kunnskap utvikles, og hvilke praktiske og etiske utfordringer står man overfor i den forbindelse? Dette var de grunnleggende problemstillingene for Politihøgskolens forskningskonferanse 2006. I denne rapporten presenteres en rekke prosjekter i og utenfor politiet som bidrar til å belyse disse problemstillingene på en konkret og informativ måte
Mobil voldsalarm : en friere hverdag?
Get PDFMobil voldsalarm har i perioder vært gjenstand for mye oppmerksomhet fra interesseorganisasjoner, politikere og media.
Rapporten belyser utfordringer politiet og
andre offentlige myndigheter stilles overfor når de må gjøre et utviklingsarbeid i medienes søkelys.
Først og fremst beskriver rapporten hvordan
trusselutsatte kvinner opplever tilværelsen med mobil voldsalarm. Undersøkelsen viser på den ene siden at voldsalarmen er viktig i kvinnenes liv. Den bidrar til økt trygghet, større bevegelsesfrihet og bedret livskvalitet. Samtidig kommer det fram at flere av kvinnene er blitt utsatt for trusler til tross for alarmen, og kanskje
det aller viktigste; at terskelen er høy for å utløse alarmen i en trusselsituasjon.
Det har vært mye oppmerksomhet knyttet til
de tekniske sidene ved alarmbruken. Denne
undersøkelsen viser at de menneskelige sidene
knyttet til bruken av alarmen er en vel så stor utfordring som de tekniske for at mobil voldsalarm skal fungere som et effektivt forebyggende virkemiddel