PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Politiets bruk av fysisk makt
Forfatteren ønsker å få fram hvor ofte politiet utøver fysisk makt, når det blir brukt fysisk makt, hvorfor de utøver fysisk makt og hvordan maktbruken blir utøvd. Artikkelen belyser også hva politibetjenter og politistudenter opplever som problematisk med pågripelsesteknikkene, og hva de mener skal til for at den fysiske maktbruken skal kunne fungere ute i gata. Avslutningsvis drøftes politiets bruk av fysisk makt i et bredere perspektiv
Characteristics of effective SIOs : a content analysis for management in police investigations
The Senior Investigating Officer (SIO) is in charge of a criminal investigation in law enforcement. As the leader of a crime solving project, it has been argued that the SIO need investigative ability, crime knowledge as well as management skills. An empirical study in Norway was conducted, indicating that management skills are more important than crime knowledge and investigative ability. Furthermore, among management roles, the motivating role of personnel leader was found to be most important for effective SIO
Ny straffelov
Dette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Siktemålet med denne artikkel er å gi en oversikt over bakgrunnen for, arbeidet med og innholdet i den nye alminnelige straffelov. Alle detaljer og nyanser blir det ikke plass til.
Den formelle betegnelsen på den nye loven er ”Lov om straff (straffeloven) 20.05.2005 nr. 28”. Datoen angir når lovvedtaket om den nye straffelovens alminnelig del ble sanksjonert. Lovens spesielle del vil bli vedtatt som tillegg til loven fra 2005. Forslag om fem av lovens kapitler er fremmet i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008). En proposisjon innholdende de resterende kapitler vil trolig være klar høsten 2008, slik at en ny fullstendig straffelov kan være vedtatt og sanksjonert i løpet av første halvår 2009. Avhengig av hvor omfattende tilpasningsarbeid i annen lovgivning som deretter må gjennomføres og hvordan dette organiseres, er 1. januar 2010 en mulig ikrafttredelsesdato for den nye ”lov om straff”
Informantbehandling i politiet : en kartlegging av konsekvenser og faktorer, som påvirker effektiviteten ved politiets bruk av informanter
Master i politivitenskapPolitiet er avhengig av informasjon fra forskjellige kilder for å kunne iverksette etterforskning eller tiltak av mer forebyggende karakter. En viktig kilde for denne informasjonen er de kriminelle selv, som gjennom samarbeid med politiet blir kalt for informanter. Informantbehandling er en metode som hører inn under feltet etterretning. Metoden kan beskrives som skjult og bedragersk, fordi personene den rettes mot ikke er klar over at de har politiets søkelys på seg, og informanten som brukes naturlig nok ikke tilkjennegir sin egentlige hensikt. I politiet måles som regel effektivitet ut ifra antall produserte saker og behandlingstid, og andre konsekvenser blir sjelden evaluert. I denne oppgaven blir effektiviteten sett på ved å belyse både ønskede og uønskede konsekvenser ved bruk av informanter. I tillegg gir oppgaven en beskrivelse av hvordan informantbehandling praktiseres ved å se på forhold rundt informanten, informantbehandleren og de forskjellige fasene av etterretningsprosessen. Hovedundersøkelsen er en kvantitativ spørreundersøkelse, hvor utvalget består av 60 informantbehandlere fra ni forskjellige politidistrikter. I tillegg til den kvantitative spørreundersøkelsen er det foretatt analyse av saker med alvorlig narkotikakriminalitet. Det er gjennomgått 344 saker for å se på i hvilken grad informanter har vært involvert. Sakene som er gjennomgått er anmeldelser begått i 2007, og tilsvarer 23% av alle saker med alvorlig narkotikakriminalitet på landsbasis. Undersøkelsene viser at bruk av informanter kan gi gode resultater i kriminalitetsbekjempelsen. Resultater sier imidlertid lite om effektiviteten totalt sett, fordi de øvrige konsekvensene ikke er tatt med i vurderingen. Det er utvilsomt mange uønskede konsekvenser forbundet med bruken av informanter, og politiet godtar til en viss grad disse for å oppnå resultater. Som eksempler på slike uønskede, men tilsiktede konsekvenser er bruk av manipulasjon for å få informanter til å samarbeide, informantbelønning, oppfordring til svik og lisensering av kriminalitet. Det som gir politiet størst utfordringer er saker hvor det både er mulighet for gode resultater, men samtidig finnes uønskede konsekvenser. Dette er en "etisk gråsone", hvor det må vurderes nøye hva som kan aksepteres i streben etter resultater. Politiets kontroll med informantene og med metoden generelt er viktig med tanke på å redusere graden av uønskede konsekvenser. I tillegg er selvfølgelig bruken av informasjonen som samles inn avgjørende. Resultatene tyder på at ressursene politidistriktene bruker til både informantbehandling, analyse og bruk av informasjon kunne vært bedre utnyttet. Politidistriktenes kontroll og kompetanse med informantbehandling synes også å være mangelfull, og kan føre til flere uønskede konsekvenser enn det som er nødvendig. Selv om oppgaven trekker fram mange negative sider ved hvordan informantbehandling praktiseres, er det viktig å understreke at det er mye bra informantarbeid som utføres i de forskjellige politidistriktene. Tjenestemenn som driver med informantbehandling utsetter seg for mye ekstra belastninger, og bruker mye av fritiden sin på å være tilgjengelig for informantene. Informantbehandling er utvilsomt et krevende arbeidsfelt, og konsekvenser av uheldig praksis er noe politidistriktene bør ta alvorlig
Individuelle arbeidsprestasjoner i uniformert politiarbeid
Begrepet kvalitet og politiarbeid kan i seg selv være vanskelig og kontroversielt å beskrive. I denne rapporten beskrives generelle standarder for god tjenesteutførelse, rapporten bør i så måte være et viktig bidrag i debatten om å utnytte de ressursene som finnes i politiet på en best mulig måte. Rapporten bygger på en empirisk undersøkelse om arbeidsprestasjonene til uniformert politipersonale i Sverige. Drøyt hundre politifolk som har tjenestegjort i utrykningsenheter eller som lokalt politi, er studert ved hjelp av deltakende observasjon og intervjuer. Dessuten er det innhentet data fra registre om ulike typer tjenestehandlinger som politifolkene har tatt initiativ til. For å strukturere den kvantitative dimensjonen i prestasjonen er forskjeller i produksjonen av egeninitierte tjenestehandlinger analysert. Resultatet viser at aktivitetsnivået varierer kraftig, og at en liten gruppe av svært høytytende politifolk står for en vesentlig del av det samlede antallet tjenestehandlinger.
Motsatt finnes det grupper av passive politifolk som har lav produksjon.
Politifolk med kortere tjenestetid utfører generelt flere egeninitierte tjenestehandlinger enn de med lang tjenestetid
A norwegian perspective
This is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.The Norwegian Minister of Justice and the Police, Knut Storberget, predicts a DNA revolution in Norway (Dagsavisen 24.07.2007). He claims that DNA analysis is one of the most important tools available in the battle against criminality all over the world (Storberget 23.10.2007). A press release from his Department notes that no method can outperform DNA analysis, neither when it comes to efficiency nor credibility, and that it is necessary for the Norwegian police to have similarly efficient tools to police elsewhere. Repeatedly, DNA advocates predict that DNA will contribute to increased detection of a variety of crimes: from volume crime, through serious crime, organised crime and national crime, to international crime. The increase in detection will lead to decreased crime. Consequently increased use of DNA will free up police resources. Increased efforts to detect more crime will also contribute to increased security (Storberget 23.10.2007 and Ministry of Justice and Police). It was on this basis that the Norwegian government granted 64 million Norwegian kroner (approximately GBP 5 million) to Storberget’s “DNA revolution” last autumn
Hvitt eller bredt? : rekruttering av minoritetsstudenter til Politihøgskolen
Mangfold i politiet handler om deltakelse og legitimitet, men også om verdiskaping og ressursutnyttelse. Det er et mål at politietaten har ansatte med ulik bakgrunn, slik at etaten i større grad reflekterer det samfunnet den opererer i. Politihøgskolens rekruttering av etniske minoriteter er økende; både i 2007 og 2008 ble i underkant av 30 studenter med minoritetsbakgrunn tatt opp. Det er imidlertid ved flere anledninger reist spørsmål om dagens kvalifikasjonskrav er de best egnede for å rekruttere de politimenn/kvinner etaten etterspør, og om opptaket i stor nok grad vektlegger alternativ kompetanse knyttet til oppvekst og kulturell bakgrunn. Rapporten har som intensjon å utfordre begreper som identitet, tillit, motivasjon og kompetanse for å klargjøre deres betydning for mangfoldrekruttering, og reflekterer over hvilke innsatsområder PHS bør prioritere i det videre rekrutteringsarbeide
Modell for forebygging av kriminalitet? : evaluering av Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)
Det er snart 20 år siden ideen om Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) ble lansert i Norge av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). SLT-modellen ble i hovedsak utviklet på 1990-tallet, og har tre nivåer: styringsnivå, arbeidsutvalg og utførende nivå. Modellen forutsetter ansettelse av en SLT-koordinator som både har et administrativt og faglig ansvar. Dette er den første generelle evalueringen av SLT-modellen slik den anbefales av KRÅD. Evalueringen viser at SLT er godt forankret i kommunens planer, og at politiledelsen er sterkt inne som støttespillere for SLT. Men til tross for at SLT skal samordne kriminalitetsforebyggende tiltak, vektlegger SLT-arbeidet i like stor grad den byggende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende arena. SLT-arbeid er fundert på en sosialfaglig ramme, og verken politiets forebyggingsstrategier eller alternativ konfliktløsning preger SLT-arbeidet i særlig grad. Rapporten konkluderer med at SLT-arbeidet står ved et veiskille. Begge «veier» finnes innenfor systemet i dag, og representerer derfor ikke noe revolusjonerende nytt. Det handler mer om å tydeliggjøre og utvikle modellen slik at SLT kan bli mer målrettet og gjenkjennelig. En viktig målgruppe for denne evalueringen er deltakere i SLT-arbeidet. Håpet er at resultatene kan brukes til å vurdere praksis og som grunnlag for utvikling av evalueringsverktøy til bruk i egen virksomhet
Mangfold i politiet : Forskningskonferansen 2008
Rapporten er redigert av Marit EggePolitihøgskolens forskningskonferanse i 2008 hadde mangfold i politiet som tema. Mangfoldbegrepet inkluderer kjønn, alder, etnisk tilhørighet, fysiske evner og seksuell orientering. Konferansen hadde avgrenset temaet til etnisk mangfold. Konferanserapporten spenner vidt - fra en historisk gjennomgang av pressens omtale av minoriteter til statistikk og faktakunnskap om befolkningssammensetningen i Norge i dag. Fra beskrivelse av minoritetsungdom til dels konfliktfylte møte med politiet til eksempler på løsningsorienterte intervensjoner i forhold til ungdom. Fra overordnede strategiske mål for mangfoldsarbeid i politiet til hverdagseksempler på mangfoldsledelse. Samlet gir rapporten både bakgrunnskunnskap og "nyttekunnskap", forfatternes håp er at den kan være med på å gi ny innsikt og inspirere til fortsatt innsat
Radicalisation processes leading to acts of terrorism
A concise report prepared by the European Comission`s Expert Group on Violent Radicalisation, submitted to the European Commission on 15 May 2008.
The members of the Group are, in alphabetical order:
Dr. Rogelio ALONSO (Universidad Rey Juan Carlos - Spain), Prof. Tore BJØRGO (Norwegian Police University College and Norwegian Institute of International Affairs), Prof. Donatella DELLA PORTA (European University Institute - Italy), Prof. Rik COOLSAET (Ghent University - Belgium), Prof. Farhad KHOSROKHAVAR (Ecole des Hautes Etudes en Sciences Sociales - France), Prof. Rüdiger LOHLKER ( Department for Near Eastern Studies, University of Vienna - Austria), Dr. Magnus RANSTORP (Centre for Asymmetric Threat Studies at the Swedish National Defence College - Sweden),
Prof. Fernando REINARES (Chairman)(Real Instituto Elcano and Universidad Rey Juan Carlos - Spain), Prof. Alex P. SCHMID
(Centre for the Study of Terrorism and Political Violence, University of St Andrews - UK), Prof. Andrew SILKE (University of East London - UK), Michael TAARNBY (Danish Institute for International Studies - Denmark), Gijs DE VRIES(Netherlands Institute of International Relations 'Clingendael' - Netherlands)The Expert Group on Violent Radicalisation was set up by a European Commission Decision
of 19 April 2006 to provide policy-advice to the European Commission on fighting violent
radicalisation. The members of the Group and its Chairman were subsequently appointed by
the Director General for DG Justice, Freedom and Security in accordance with article 3 of the same Decision.
This Report has been drawn up in response to one of the tasks assigned to the Group and
outlined in the Decision, namely that of preparing a concise report on the current state of academic research on violent radicalisation