PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Effektivitet i operasjonelle team
No full textMasteroppgave i arbeids- og organisasjonspsykologi, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.Arbeide i grupper eller team er en mye benyttet arbeidsform. Effektiv arbeidsutførelse kan være avgjørende, spesielt i møte med krevende arbeidsoppgaver. Studiet tar utgangspunkt i operasjonelle team i en statlig organisasjon. De ansatte arbeider i klart definerte team og kan møte krevende konflikt og krisesituasjoner. Som grunnlag for studiet benyttes intervjuer med 40 medarbeidere og team-ledere. Ved analyse implementeres et helhetlig strategisk rammeverk. Det fokuseres her på alle aktuelle organisasjonsnivå. Det benyttes et proaktivt perspektiv, med fokus på styrker, svakheter, muligheter og trusler. Utvalgte kjennetegn på effektive team vektlegger sentrale faktorer ved norsk arbeidsliv. Studiet er av interesse for organisasjoner som håndterer krevende oppgaver ved bruk av team, operativt eller strategisk (omarbeidet abstract, originaltittel: ”Analyse av McGregors (1960) kjennetegn på effektive team : En Swot-basert tilnærming”)
Kroppspresentasjon og andre prestasjoner : en omfangsundersøkelse om bruk av doping
No full textRapporten er første del av et større forskningsprosjekt på tema "Doping et samfunnsproblem". Den bygger på en surveyundersøkelse med 5331 respondenter hvor det sentrale var å finne et tall for omfang på dopingmisbruk. Rapporten viser også til mulige sammenhenger mellom bruk av doping, problematferd og bruk av andre rusmidler. Rapporten vektlegger også dette med oppfatning av egen kropp og hva en fin kropp i vårt samfunn er og hva den symboliserer. Rapporten går videre inn i å finne svar på hva som motiverer for et eventuelt dopingbruk og kunnskap og holdning til det samme dopingmisbruket. Rapporten har et avslutningskapittel hvor den diskuterer spørsmål som; Kan vi forstå doping som noe mer enn praksis knyttet til organisert idrett? Kan bruk av doping framstå som noe som rører med dypere prosesser i unge menneskers liv? Kan doping forstås som et middel til å forme en kropp, men like mye å konstruere en identitet? Dersom det er sammenhenger mellom bruk av doping og bruk av ulike narkotika og annen rus, er da doping en del av eller et annet uttrykk for marginalitet
Fortellinger, småprat og kunnskapsdeling i politiet
Get PDFPolitiet er en kunnskapsorganisasjon. Kunnskap er en viktig innsatsfaktor for å analysere kriminalitet, vurdere aktuelle tiltak og evaluere sammenhenger mellom oppgaver og tiltak samt resultater og effekter av tiltak politiet iverksetter. Koordinering, samhandling, utvikling og deling av kunnskap blir derfor sentralt i politiet. Det finnes ulike typer kunnskap, og læring skjer på ulike måter. Erfaringslæring er en læringsform som er viktig i politiet. Småpraten i politiets kollegafellesskap bestående av historier og fortellinger skaper både yrkesnormer, identitet og læring. Disse uformelle samtalene fungerer også som filtre for tolkning av tekster, prioriteringer og beslutninger i organisasjonen
Politisamtaler med publikum : språkbruk som hemmer eller fremmer god kommunikasjon
Get PDFDr. philos.-avhandling innlevert ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo, mai 2008Avhandlingen er en undersøkelse av telefonoppringninger til Publikumsvakten ved Sentrum politistasjon i Oslo. Datamaterialet består av 900 lydopptak, med et utvalg på 190 telefonsamtaler – eller deler av samtaler – som er analysert for å undersøke hvordan politiets språkbruk overfor det vanlige publikum kan påvirke samtalens forløp og resultat.
Et første funn er at mulige konflikter mellom politi og publikum ikke bare handler om hva politiet sier og gjør, men like mye om hvordan det sies og gjøres. Slik kan et høflig og respektfullt språk både bygge relasjoner og forhindre misstemning og konflikt, ikke minst ved avslag. Samtidig viser eksemplene at misstemning og konflikt ikke bare kan utløses av hva som faktisk sies, men like mye av hva som ikke sies, som når spørsmål ikke får svar eller når forklaringer ikke gis. I samtaler der noe skurrer eller der samtalen blir konfliktfylt, er det nettopp fraværet av forklaringer som er et påfallende trekk. Analysen viser også at der samtalen tilspisser seg og ender som konfrontasjon, kan en utløsende faktor være den profesjonelles mangel på empati og uttrykt forståelse overfor den andres situasjon
Hjemmesoning, foreldreansvar og barnerett
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.En domfelt som skal sone fengselsstraff, kan søke om å få sone inntil fire måneder av straffen hjemme med elektronisk kontroll. Soning i et hjem har stor praktisk betydning for de andre som bor der – ikke minst for barna. Mange barn har foreldre som ikke bor sammen, men har felles foreldreansvar. For den forelderen som ikke bor i husstanden, kan det skape uro at barnets hjem skal brukes til soning av frihetsstraff. Reglene om hjemmesoning sier imidlertid intet om denne forelderens rett til å bli hørt eller til å nekte samtykke til hjemmesoning av hensyn til barnet
“It all happened so slowly”: on controlling function creep in forensic DNA databases
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Forensic DNA databases are implemented worldwide and used increasingly. Part of this increasing usage is arguably a matter of function creep. Function creep refers to changes in, and especially additions to, the use of a technology. In this article we explore the notion of function creep as we discuss why and how it has taken place on forensic DNA databases. We also consider what future function creep it is possible to envisage. As even security enhancing technologies may contribute to insecurities, what safeguards should be in place to render function creep governable? We use the Norwegian DNA database, expanded considerably as recently as September 2008, as our primary case for discussion. Additionally we use examples from the English and Welsh DNA database which, considered world leading, may be an indication of where other DNA databases are heading. The article isn‘t data-driven but draws on a wide spectrum of data: governmental documents, public and Parliamentary debates, and interviews
Politiinngrep i familiekonflikter: en studie av ordenspolitiets arbeid med familiekonflikter/familievoldssaker i Oslo
Get PDFPhD-avhandling innlevert ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, august 2009Avhandlingen er en studie av politiets arbeid med familievold, da vold mellom kjærester, samlevere og/eller ektefeller. Den dreier seg i all hovedsak om menns vold mot kvinner.
Hovedproblemstillingen forfatteren søker å besvare er: Hvordan forstår og håndterer ordenspolitiet sine arbeidsoppgaver i familiekonflikter og familievoldsoppdrag? Hovedformålet for avhandlingen er å frembringe ny kunnskap om hvordan politiet tenker, hva politiet gjør, og hvorfor politiet arbeider som de gjør i oppdrag som omhandler familiekonflikter og vold i familier.
Grunnet langvarig kritikk av politiets rolle i denne type saker, har det vært iverksatt handlingsplaner i politiet og kommet NOU’er som ”Retten til et liv uten vold” (2003). Forfatteren finner likevel at det til tross for fokus på politiets behandling av familievold fortsatt er et betydelig gap mellom straffelov og politiets retningslinjer og hva som er politiets faktiske praksis. Dette henger sammen med at politiarbeidet hviler på skjønnsmessige vurderinger. Politiet kan føle en konflikt mellom hva loven eller politiinstruksen sier, og hva som synes formålstjenelig. At lovgivningen på feltet er uklar og at arbeidet foregår på en privat arena er også viktige faktorer. Politibetjenters frustrasjon over at offer for familievold yter motstand mot politiarbeidet og at de selv ikke gjør mer for for å bedre sin situasjon, aldersforskjeller og ulik kulturell bakgrunn spiller også inn – og vanskeliggjør politiarbeidet.
Det stilles spørsmålstegn med hensiktsmessigheten av et strafferettslig fokus i debatten om familievold. Forfatteren viser til de gode erfaringene fra Storbritannia med Killingbeckprosjektet - og oppfordrer om at politiet må etablere en alternativ handlingsplan
Elektronisk merking som kontrolltiltak : implikasjoner for volds- og trusselutøvere
Get PDFMasteravhandling i kriminologi, Det juridiske fakultet, Institutt for kriminologi og rettssosiologiHovedproblemstillingen i avhandlingen er hvilke implikasjoner innføring av elektronisk merking som kontrolltiltak rettet mot trusselutøvere i saker om vold i nære relasjoner kan ha. Hovedvekten er lagt på å belyse implikasjoner for utøverne. For å belyse problemstillingen fra ulike sider, har jeg gjennomført halvstrukturerte intervjuer med ulike informantgrupper: personer som utøver vold, personer som behandler voldsutøvere, personer som jobber opp mot voldsutsatte, og personer som har vært med på å utvikle ordningen fra systemets side.
Den elektroniske merkingen er tenkt å bestå av to mobile enheter som kommuniserer med hverandre – den ene er offerets alarm, den andre enheten kobles på utøver. Når utøver beveger seg for nært, utløses en alarm hos politiet. Den uttalte målsettingen med elektronisk merking, er at man ønsker å gi ofre for vold i nære relasjoner bedre beskyttelse, og at man ønsker å forskyve belastningen ved å bære alarm fra offer til utøver og gjennom dette ansvarliggjøre den som utøver trusselen.
Elektronisk merking er et tiltak som pr. i dag ikke er satt i verk. I og med at tiltaket ennå ikke er ferdig utviklet eller prøvd ut, er et sentralt spørsmål innledningsvis hva slags tiltak elektronisk merking er ment å være. Vil det være en form for straff, eller et forebyggende tiltak? At tiltaket er nytt reiser også spørsmål om hvem man skal merke. I avhandlingen foretas det en drøfting av hvem som er egnet for elektronisk merking, om egnethet skal vurderes, og hvem som eventuelt skal foreta en slik egnethetsvurdering. Empirien viser at det er ulike synspunkter på hva slags tiltak elektronisk merking er, men de fleste er enige om at elektronisk merking vil være en straff eller ”en form for straff”. Det er også ulike syn på hvorvidt alle som bryter kontaktforbud automatisk skal merkes eller ikke, og hvem som eventuelt har den nødvendige kompetanse til å foreta en slik egnethetsvurdering
"Narkotikaen er fattig manns arbeidsgiver": organisert kriminalitet som økonomisk aktivitet
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Analysis of organized crime has had a tendency to focus too much on the economic gain as motive. Using perspectives and terminology from economic theory organized crime has been depicted as economic activity sharing basic similarities with legal enterprise. Such a perspective has given us knowledge and insights of great value. It makes us sensitive to the value of roles, markets and how the economy is different illegal markets are structured and provides us with useful concepts.
Nevertheless this article argues that economic theory (economics) has limitations when it comes to explain the motivation behind organized crime. The different illegal markets have distinctions that exceed what traditional economics can explain. To understand the push and pull mechanisms and the peculiarities of organized crime and illegal markets we have to go elsewhere. Network theory and the sociology of economics can give us perspectives and help us better understand organized crime. There are quite a few non-economic pull factors that are important. This should make us aware of the limitations of the official view of organized criminals as simply profit seeking actors and the shortcomings of the widely adopted “follow the money” strategy
Capturing knowledge of police investigations : towards a research agenda
Get PDFThe purpose of this paper is to articulate a set of interlinked research propositions about knowledge management systems in relation to police investigations and in particular the possibilities of capturing the investigative knowledge inherent in how experienced police understand the investigative process. Moreover, the paper adresses missing links in the litterature between "know-what" and "know-how" relationships between knowledge management systems and police investigations. A series of policy recommendations are also outlined in relation to this research agenda