PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Tro, håp og mulighet : evaluering av et kriminalitetsforebyggende ungdomsprosjekt i Skien
Rapporten bygger på en evaluering av et kriminalitetsforebyggende samarbeidsprosjekt som har inkludert 15 gutter fra Skiensområdet. Prosjektet som ble hetende "Gutteprosjektet", har hatt endring gjennom kvalifisering som en grunnleggende metode. Prosjektet har etablert en endringsarena bygget på to beslektede forutsetninger: å tro på vilje til endring og å skape mulighet for endring. De prosjektansatte har gjennom kontaktetablering og tett oppfølging omskapt guttenes motivasjon til handling og gitt dem reelle muligheter for å bli inkludert på arbeidsmarked, få utdanning og avslutte den kriminelle aktiviteten. Stikkord har vært relasjonsbygging, hverdagskvalifisering, lokal forankring, individualitet og frivillighet. I følge politiet har det vært en klar nedgang i kriminelle handlinger blant flertallet av guttene i prosjektet, og guttene har også langt på vei oppfylt målet knyttet til å være aktive i skole- og jobbsammenheng
Begjæring om varetekt med restriksjoner : en undersøkelse av praksis
Etter sitt besøk til Norge i 2007 anmodet FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling
(UN Working Group on Arbitrary Dentenion - WGAD) om at Norge gjennomførte
en oppfølger til undersøkelsen «Restriksjoner ved varetekt» som riksadvokaten
foretok i 2002. Etter anmodning fra Justisdepartmentet i mars 2008 påtok
Politihøgskolens forskningsavdeling seg dette oppdraget.
Undersøkelsen er gjennomført av politiinspektør Jostein Bakke under forskningsmessig
ledelse av professor Tor-Geir Myhrer. Politidistriktene ble bedt om å sende inn informasjon om materiale i forbindelse med alle
begjæringer om varetekt med restriksjonsbruk i perioden 1. oktober 2008 til 31.
mars 2009. I rapporten redegjøres det i del 2 for gjennomføringen av undersøkelsen
og for en del karakteristika ved fengslingsbegjæringene og i del 3 redegjøres
det mer detaljert for hvordan disse begjæringer forholder seg til de særskilte
krav som stilles til restriksjonsbegjæringer. Undersøkelsen viser at restriksjonsbruken generelt er adskillig mindre omfattende
nå enn i 2002, både i innhold og i omfang. Dessuten er periodene det begjæres for
fremdeles korte.
Riksadvokatens direktiv om særskilt begrunnelse for restriksjonskravet følges i liten
grad opp. Opplysninger fremkommet under undersøkelsen har også gitt grunnlag
for noen refleksjoner omkring hvor effektivt restriksjoner gjennomføres i fengslene
Bruk av veiledning i politiutdanningen : en undersøkelse av hvordan veiledning brukes i politistudentenes andre år av høyskoleutdanningen
Masteroppgave i pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Pedagogisk forskningsinstituttOppgaven handler om den veiledningen som foregår i politistudentenes andre år av høyskoleutdanningen. Det redegjøres for hvilket syn Politihøgskolen har på veiledning, og i hvilken grad slik veiledning foregår i politistudentenes praksisår. Det redegjøres også for hva studentene mener om slik veiledning.
Problemstillingen består av følgende fire spørsmål:
1. I hvilken grad mottok studentene som var under utdanning på grunnutdanningens trinn 2 på Politihøgskolen i 2007/ 2008 veiledning i samsvar med fagplanene?
2. I hvilken grad opplevde studentene at de mottok den veiledningen de hadde krav på?
3. Hvordan ser studentene på veiledning som læringsform?
4. Hvordan mener Politihøgskolen veiledning i GU2 bør bedrives?
Disse spørsmålene besvares gjennom et intervju, en spørreskjemaundersøkelse og litteraturstudier
Tallenes tale: bruk av statistikk i den kriminalpolitiske offentligheten
Temaet for artikkelen er tallenes overbevisningskraft. Artikkelen ser
nærmere på hvilke roller statistikk og kvantitativ samfunnsforskning spiller i
den kriminalpolitiske offentligheten. Det er gjennomført en analyse av medieoppslag
og offentlige dokumenter i tilknytning til to kriminalpolitiske tiltak,
videoovervåkning og DNA-reformen. Begge tiltak oppfattes som effektive
virkemidler i kriminalitetsbekjempelsen og har jevnt over stor oppslutning.
Samtidig kan det reises innvendinger mot tiltakene ut fra personvern- og rettssikkerhetshensyn.
For begge tiltakene viser analysen at overbevisende men feilaktige
tall som viser svært positive effekter av tiltakene, har hatt betydning på
et tidlig stadium. Når disse tallene senere har blitt utfordret eller erstattet av
mer nyanserte og korrekte tall, har dette i liten grad hatt effekt på tiltakenes
legitimitet. I stedet viser analysen at det opprinnelige fokus; kriminalitetsreduksjon
og/eller oppklaringsprosenter, erstattes av andre suksesskriterier,
som også lar seg tallfeste. Formålet med artikkelen er å bidra til forskningen
om statistikk som kunnskapsdisiplin med en analyse av hvordan tall anvendes
i den kriminalpolitiske offentligheten
Risky intelligence
The article concerns the use by police services of
the abstract idea of intelligence-led policing, often
embodied as it is in the United Kingdom in the
National Intelligence Model. We will argue that
while this is a central framing idea in policing, it
contains omissions which lead to faulty decisionmaking.
The article charts the rise of intelligenceled
policing in the United Kingdom and argues
that circumstances have led to the concept of
intelligence becoming equated to ‘information
which leads to a detection’; however, that this
construction leads to areas of omission which then
impact upon the business of the police service.
One outcome of this is that the members of the
community that the police service is charged with
protecting and serving pay the price of this
decision-making. The central argument of our
article is that an overconcentration on the detection
of offences has skewed the way the map has
been drawn up and how it is currently being
used. Our main contention is not that the concept
of intelligence-led policing should be abandoned,
but that it should be revisited and revised to take
greater notice of the changes in the landscape it is
designed to cover. The territory is changing but
the map is not being amended; it is time for some
major revisions
Savnet og ettersøkt : en studie om savnede personer på land i Norge og de søk som blir iverksatt for å finne dem
Rapporten er en masteroppgave i samfunnssikkerhet skrevet ved Universitetet i Stavanger, 2008.Undersøkelsen er en tverrsnittstudie av alle søk etter savnede personer under ledelse av Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS S-N) i 2006. Det betyr på land sør for 65°nord. Søk etter savnede personer er en omfattende del (67,5 %) av landredningsoperasjoner. Landredningsoperasjoner koordineres normalt gjennom en Lokal redningssentral (LRS) og utøves i et samvirke mellom offentlige etater, private foretak og frivillige organisasjoner. Redningstjenesten er en funksjon som trår i kraft når en ulykke har hendt eller, som ved ettersøkninger, at man er bekymret for noens liv og helse. Datamaterialet er innsamlet fra loggføringsverktøyene til HRS (SARA) og til politiet (PO). Undersøkelsen utforsker problemstillingene: Hva karakteriserer savnede personers bevegelsesmønster blant de som ble søkt etter på land sør for 65°nord i 2006? Er det hensiktsmessig å plassere de ettersøkte i aktuelle grupper med spesiell særtrekk? Er det spesielle karakteristikker som er viktige faktorer for deres atferd som savnede, og som de som søker kan benytte for å effektivisere søk etter slike grupper. Hva kjennetegner i så fall bevegelsene til den aktuelle gruppen
Politiattest for den som skal ha ansvar for barn og unge
Dette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Artikkelen gir en oversikt over de generelle reglene om politiattester og sammenligner forskjellige regler som gir hjemmel for
å kreve politiattest for den som skal ha ansvar for barn og unge. I et eget punkt behandles den forholdsvis nye regelen om at det kan kreves politiattest for den
som – lønnet eller ulønnet – skal arbeide for en organisasjon hvis han vil komme
i et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.
I august 2009 fremmet Regjeringen proposisjon om ny politiregisterlov.
Avslutningsvis gis det en oversikt over hvordan de nye reglene vil
atskille seg fra de gamle
Demokrati, kontroll og tillit : Forskningskonferansen 2009
Rapporten er redigert av Sverre Flaatten, Helene O.I. Gundhus og Maren E. KleivenTema på Politihøgskolens Forskningskonferanse i 2009 var
«Demokrati, kontroll og tillit». I konferanserapporten presenteres
tolv av konferansens innlegg. Hovedgrunnen til temavalget, var at
Finstad-utvalget overleverte evalueringen av politiets kontrollmekanismer
til justisminister Storberget 12. mai 2009. Det er sjeldent at
det gjennomføres så grundige og forskningsbaserte evalueringer av
kontroll med politiet, så konferansen ble en god anledning til
å presentere resultatene for politietaten og politiforskere.
I alt fire av bidragene i konferanserapporten er delundersøkelser fra
Finstad-utvalgets evaluering. Samlet diskuteres demokratisk politi,
kontroll med politiet og tillit til politiet på et bredt grunnlag.
Både forskere og praktikere problematiserer temaene fra sine ståsteder
og synsvinkler
Når volden dokumenteres : en kvalitativ studie av ungdommers holdninger til filming av reelle voldshandlinger
Masteroppgave i politivitenskapFormålet med undersøkelsen er å skaffe til veie kunnskap om hvilke holdninger
ungdom har til fenomenet "filming av reelle voldshandlinger": mer spesifikt et ønske om å innhente kunnskap om ungdoms egne holdninger til å se på filmopptak av reelle
voldshandlinger, holdninger til at reelle voldshandlinger filmes, og holdninger til at slike filmopptak distribueres og publiseres. Utgangspunktet var en forventning om at
kunnskap om holdningene til fenomenet kan bidra til å forstå hva dette er, og hvorfor
fenomenet har fått så stor oppmerksomhet. Fenomen ”filming av reelle voldshandlinger” synes å være lite vitenskapelig belagt i et politifaglig perspektiv. I denne avhandlingen er det valgt en kvalitativ tilnærming i form av dybdeintervjuer, og metoden ”Grounded theory” som analytisk rammeverk for å belyse problemstillingen. Resultatene av analysen viste at det foreligger en aksept for fenomenet – en aksept som må sees i sammenheng med hvilket perspektiv aksepten ble tolket i lys av. I aktørperspektivet var aksepten betinget av om handlingen involverte personer de selv kjente, eller i hvilken grad de selv kunne lastes for at de så på slike filmopptak. I observatørperspektivet var aksepten betinget av aktørens intensjon med handlingen. En aksept eller ikke til at voldshandlinger filmes, og at slike filmopptak distribueres og publiseres, var betinget av handlingens pragmatiske nytteverdi.
Det forventes at utfordringene knyttet til dette fenomenet, og liknende fenomen, vil bli flere og mer komplekse. Oppgaven er et bidrag til lettere å forstå hvorfor fenomenet nå tematiseres langt oftere enn tidligere. Denne kunnskapen er viktig i arbeidet for å forebygge og redusere en uheldig eskalering av fenomenet, samtidig som oppgaven er et viktig bidrag til kunnskapsheving i politiet
"Å være mentalt forberedt" : en studie av erfaringer
Rapporten er en masteroppgave i praktisk kunnskap skrevet ved Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen, Senter for praktisk kunnskap, 2008.Rapporten handler om kunnskap i handlinger knyttet til væpnede oppdrag. Den handler også om hvilken kunnskap som ligger til grunn for handlingene i møte med gjerningsmannen. Forfatter har ikke hatt til hensikt å gi noen løsninger på hvordan man best kan være mentalt forberedt. Hovedhensikten med forskningsarbeidet har vært å få frem forfatterens egne og andres erfaringer i møte med gjerningsmannen