PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Police personnel cultures : a comparative study of counter terrorist and criminal investigation units
Get PDFThere seems to be no such thing as one single police culture. Depending on organization, structure, and task, culture in the police varies. In this research, counter terrorist police and criminal investigation police in Norway are compared. Although Norway has one police service, which is based on the principle of coherence, meaning that all functions are in one organization, significant cultural differences were found. The most significant difference in occupational culture was found on the scale from time firm vs. time floats. Police officers in the counter terrorist police find that time schedules, deadlines, and speed are important in their job. On the other hand, police officers in the criminal investigation police find sufficient time and not being run by the watch important in their job. The second most significant difference in occupational culture was found on the scale from legality vs. effectiveness. Police officers in the counter terrorist police find it more important to follow regulations and instructions than criminal investigators
[Anmeldelse av "Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene"]
No full textDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Anmeldelse av Johs. Andenæs' bok "Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene", samlet utgave ved Kjell V. Andorsen
[Anmeldelse av "Små ord for store spørsmål"]
No full textDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Anmeldelse av Nils Christies bok "Små ord for store spørsmål"
[Anmeldelse av "Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning"]
No full textDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Anmeldelse av Jon Petter Ruis bok "Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning"
Politiets håndhevelse av sexkjøpsloven
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapStudiens tema er politiets håndhevelse av sexkjøpsloven. Datagrunnlaget er kvalitative intervjuer med 15 personer, fordelt på 11 intervjuer. Informantene ble valgt ut fra en strategisk vurdering, og er polititjenestemenn, sosialarbeidere og kvinner med prostitusjonserfaring, fra Oslo og Göteborg.
Forfatteren har gjort rede for, systematisert og vurdert noen av de sentrale strategier og metoder politiet kan benytte seg av i håndhevelsen av sexkjøpsloven. Han har også drøftet enkelte erfaringer politiet har hatt med disse strategiene og metodene. Studien legger til grunn at lovgiver har fire mål med sexkjøpsloven. Målene innebærer at sexkjøpsloven skal være et virkemiddel for å bekjempe menneskehandel, redusere det totale prostitusjonsvolum, endre holdninger, samt at politiet i sin håndhevelse skal prioritere forebyggende innsats. Et viktig mål for politiet er også å ivareta kvinnene og deres rettsvern, men også gjerningsmennenes rettssikkerhet. Sentralt er det også å styre politiets virksomhet på en økonomisk og rasjonell måte. Politiets erfaringer med bruk av de ulike strategier og metoder i håndhevelsen av sexkjøpsloven er dermed vurdert og drøftet i forhold til: lovens ønskede samfunnsmessige effekt, rettssikkerhet for lovbryter, kostnadseffektivitet, målretting og dimensjonering, rettsvernet til- og psykososiale følger for kvinnene i prostitusjon. Studien antyder også enkelte nye metoder og tiltak som kan styrke håndhevelsen av sexkjøpsloven. Studien tar utgangspunkt i at politiet har to hovedspor i håndhevelsen av sexkjøpsloven; straffesaksarbeid og forebyggende arbeid. De to strategiene er i teorien ikke gjensidig utelukkende. I praksis fungerer de også ofte i samspill, gjerne med gjensidig utbytte. De almennpreventive potensialer ved straffesaksarbeid med sexkjøpsloven, er trolig bedre enn ved tilsvarende arbeid med andre lovbruddskategorier. En årsak til dette kan være en kombinasjon av en "normal" borger som begår et unormalt stigmatiserende lovbrudd. Politiet kan gjennom sin håndhevelse av sexkjøpsloven innføre, forsterke eller begrense negative konsekvenser for kvinner i prostitusjon. Det er når politiets handlinger medfører negative konsekvenser for kvinnene, og politiet har handlingsalternativer uten å komme i konflikt med sine pålagte oppgaver, at det har mest for seg å se på alternative handlingsmåter. Dette kan beskrives som "politipåvirkelige negativer". Kunnskapen denne studien har frembrakt, peker mot tre områder for å bedre mulige politipåvirkelige negativer. Disse er; politiets opptreden, politiets informasjon, samt politiets valg av metoder
Samarbeid og ryggdekning : politiråd i støpeskjeen
Get PDFMasteroppgave i politivitenskap.
Sammendraget er nytt og det er gjort språklige endringer på sidene 7, 9, 37 og 40 etter at oppgaven ble innlevert.I denne avhandlingen har forfatteren tatt sikte på å klargjøre og forstå hva som er politisk siktemål med politiråd, samt hvordan politiråd etableres og fungerer lokalt. To viktige forskningsspørsmål er; a) hva er bakgrunn for regjeringens beslutning om politiråd i 2007, og b) hvordan foregår politirådsamarbeid i praksis? Gjennom analyse av politiske dokumenter fremstår de fire begrepene samarbeid, forebygging, lokalsamfunn og trygghet som sentrale i myndighetenes argumentasjon for politiråd. Det trekkes paralleller til hvordan disse begrepene også internasjonalt er sentrale i kriminalpolitikken.
Videre i studien utforskes fem strategisk utvalgte politiråd i lys av de fire nøkkelbegreper nevnt ovenfor. Det fremgår at politiråd oppfattes som en ny form for samarbeid, formalisert på ledelsesnivå i politi og kommune med politirådmøtet som felles samhandlingsarena. Informasjonsutveksling, kartlegging, ansvarsfordeling, etablering av felles strategi og planarbeid er sentrale aktiviteter i møtene. Studien viser videre at formaliseringen av samarbeidet også har ført til en større grad av uformell kontakt mellom de sentrale deltagere, henholdsvis ordfører og lokal politileder. Politirådene fremstår som opptatt av forebygging av lokale problemer. Det fokuseres på ulike problemer og målgrupper, samtidig som sosiale og situasjonelle forebyggende perspektiv synes å leve side om side. Politirådene synes tuftet på en sosialdemokratisk forebyggingstradisjon, samtidig som en ansvarliggjørende tankegang, der det fokuseres på hvem som har ansvar for å forebygge lokale problemer, gjør seg gjeldende. Politirådene bringer frem og anvender kunnskap om lokalsamfunnet, og det siktes mot å ivareta ”alle” innbyggerne og derigjennom realisere bildet av ”den gode kommune”. Det legges her vekt på ulike hensyn, kommunens omdømme så vel som omsorg for innbyggerne, estetikk så vel som etikk. Deltagerne i politirådene oppfatter trygghet som en sentral målsetting. De synes å innta en pragmatisk holdning, der det å skape forutsigbarhet oppfattes som vesentlig. Samarbeidet anses derfor av deltagerne som trygghetsskapende i seg selv. For det ene ved at innbyggerne får visshet om at kommune og politi samarbeider, for det andre ved at samarbeidet rent praktisk fører til en bedre samordning. Politirådene synes å ha en bredere velferdstrygghet som referanse, snarere enn ”bare” kriminalitetsreduksjon.
Studien gir bilde av politiråd som en velfungerende og nærmest idyllisk samarbeidsarena, som fungerer i tråd med kriminalpolitiske målsettinger. Det fremstår som om de sentrale deltagerne i samarbeidet tar felles ansvar for lokale problemer, slik begrepet ryggdekning innebærer å dekke hverandres rygger og stå sammen om felles mål. Avslutningsvis spørres det om etableringen av mektige lokale politirådenheter kan ha implikasjoner som ikke er forutsatt. Dette ved at samarbeidet får preg av en fusjon og kommer i strid med viktige grunnprinsipper for politiutøvelsen i et demokratisk samfunn. Ovennevnte ryggdekning vil her kunne få ansvarsfraskrivelse som utilsiktet konsekvens
“Det er einskilde som ikkje skjøner kor viktig det er å ha ei sak”: misbruk av forvaltningen og rettsapparatet: hva bør gjøres?
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Både i forvaltningen og i domstolene opplever man enkelte borgere som igjen og igjen kommer tilbake til samme sak, eller gang på gang reiser nye saker. Forfatterne gjennomgår forskjellige sider av problemstillingen og drøfter hva som kan gjøres. De peker på at en løsning for rettspleien kunne være lovregler etter mønster av den engelske ordning med å kreve at enkelte plagsomme saksøkere ikke kan anlegge sak ved domstolene uten særskilt tillatelse
...ting må henge sammen : om å arbeide tverrfaglig og praksisnært i politiutdanningen
Get PDFArtikkelen presenterer pilotprosjektet «Anvendt
profesjonskunnskap» ved Bachelorutdanningen, Politihøgskolen, avdeling
Bodø. Pilotprosjektets hensikt var å knytte teori og praksis tettere sammen
gjennom læringsaktiviteter som case, basisgrupper og veiledning. Både
planlegging, gjennomføring og vurdering ble gjort i lærerteam bestående
av faglærere med ulik fagbakgrunn. Artikkelen presenterer de tre hovedfunnene.
Praksiscasene var ikke praksisnære nok, og dette fortrengte studentenes
egne erfaringer. En akilleshæl i pilotprosjektet var at casen krevde en
tverrfaglig tilnærming, men veiledningen formidlet en flerfaglig måte å
tenke på. Slik bidro fagene til å stenge ute studentenes erfaringskunnskap,
og teorien landet i erfaringstomt rom. Det tredje funnet knyttes til
studentenes store frustrasjon med undervisningsformen. Tverrfaglig og
praksisnær undervisning fordret samarbeid blant lærerne i langt større
grad enn tidligere. I artikkelen drøftes utfordringene ved dette samarbeidet.
Vi vil også vise hvordan man kan forske på praksis gjennom erfaring for
slik å knytte teori og praksis tettere sammen
[Anmeldelse av "I tryghedens navn: politiets rolle i det senmoderne samfund"]
No full textDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Anmeldelse av Mette Volquartzens bok "I tryghedens navn: Politiets rolle i det senmoderne samfund"
Adressesperring som hjelpetiltak for voldsofre
Get PDFThis article discusses results from an evaluation of confidential address tactics.
Confidential addresses can be assigned to women and children who have
been victims of domestic violence and cannot be protected in other ways. The
evaluation shows that the most severe consequence of having a confidential
address is social isolation since victims always have to be extremely cautious
in order not to reveal their home locations. This not only limits a victim’s
ability to keep contact with family and friends, but also her possibilities for
establishing new social contacts. Life as a ‘secret citizen’ invokes a series of
challenges because the use of public services and participation in the workforce
generally require openness about personal information such as name
and area of residence. The study further reveals great differences between
those who benefit from having a confidential address and those who don’t.
The former include women without children and women whose jobs provide
financial independence. Women who have children with the perpetrator benefit
less since they have to relate to the father through the children