PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Doping : muskler, mestring og mening : en kvalitativ studie av unge menns bruk av muskelbyggende medikamenter
No full textRapporten bygger på dybdeintervjuer av menn i alderen 18-29 år tatt i perioden mars-mai i 2010. Informantene er rekruttert fra ulike miljøer, dels via hjemmesider på internett hvor doping er tema, dels gjennom aktører i felten, og dels gjennom et masterprosjekt. Rapporten kan leses som en selvstendig rapport, men den er også en oppfølging av rapporten og omfangsundersøkelsen; Kroppspresentasjoner og andre prestasjoner (Barland og Tangen, 2009). Denne rapporten bekrefter noen av de funnene som omfangsundersøkelsen ga, men den har også gitt nye nyanser og ny innsikt i noen prosesser rundt dette med trening, kropp og doping. Spesielt har forholdet til annen rusproblematikk blitt nyansert gjennom de kvalitative intervjuene. Flere av informantene har hatt et rusproblem av til dels alvorlig karakter. For noen av disse informantene har livet tatt en ny og ”positiv” retning ved at de har fått strukturert seg i praksiser som handler om trening og kosthold og om doping. For noen av informantene har dette vært et alternativ til et liv med annen rus og med oppløsning av nære relasjoner, kriminalitet, osv. Et gjennomgående trekk i intervjuene er hvor seriøst dette med kropp, trening og utseende er for de som blir intervjuet
Fra armesterke bondesønner til akademikerbarn : om rekrutteringen til politiyrket
Get PDFArtikkelen omhandler endringer i rekrutteringen til politiyrket de siste 40 år. Det hevdes ofte å ha skjedd en ”akademisering” av norsk politi. En bevegelse fra ”armesterke bondesønner” på slutten av 60-tallet til i dag hvor politistudenter i større grad kommer fra små og mellomstore byer hvor så mange som 70 % har foreldre med universitets eller høyskoleutdannelse. Artikkelen beskriver når denne endringen oppsto, undersøker hvorvidt den resulterte i et mer akademisk politi og hvordan utviklingen kan forklares.
Det kan ikke bevises at vi har fått et mer akademisk interessert politi, selv om de nå rekrutteres fra en bakgrunn hvor man skulle anta at de hadde en akademisk ”legning”. Det kanskje mest overraskende funnet er at motivasjonen for å velge en karriere i politiet ikke har endret seg vesentlig de siste 40 årene. Den mest vanlige grunnen for å ville bli politibetjent er at det er et yrke med sammensatte og varierte oppgaver, som gjør det mulig å jobbe med mennesker og at det fremstår som en stabil, sikker jobb.
Forklaringer for endringen finnes hovedsakelig utenfor etaten. En er den gradvise økningen i utdanningsnivå i den norske befolkning, en annen er økt sosial status og profesjonaliseringen av det norske politi. I lang tid var det mulig å komme inn i politiet og lensmannsetaten uten noe særlig utdanning, den muligheten finnes ikke i dag. De armsterke bondesønnene må søke seg andre praktiske yrker hvor fortsatt deres kvaliteter i større grad er verdsatt
Automatisert inndragning
Get PDFAvhandling (ph.d.) - Det juridiske fakultetet, Universitetet i Oslo, 2010Kan politiet sette opp et filter på internett og inndra alle barnepornobilder som fanges opp av filteret? Dette er et av spørsmålene som behandles i Inger Marie Sundes doktoravhandling.
Avhandlingen analyserer gjeldende rett for inndragning av datafiler. Hovedspørsmålet er om reglene åpner for filtrering av ulovlig innhold på internett. Dette er praktisk for eksempel for datafiler med overgrepsbilder av barn (også kalt ”barnepornografi”) og datafiler med skadelig dataprogram som ”datavirus”, ”orm” og ”trojaner”.
Inndragning er en strafferettslig reaksjon som både kan idømmes alene og ved siden av straff som fengsel og bot. Straffeloven gir adgang til å inndra ”ting”. Inndragning innebærer at tingen fratas lovbryteren med varig virkning. Inndragning kan rettes både mot fysiske og immaterielle objekter som narkotika, pengesedler, datautstyr, rett til fast eiendom og pengekrav.
Avhandlingen konsentrerer seg om to hovedtema. Først drøftes om datafiler som er tatt i beslag av politiet kan inndras. I praksis er det tale om datafiler som er lagret på beslaglagt datautstyr m.v.. Spørsmålet er altså om politiet kan inndra barnepornobilder m.v., som de finner på en PC som er beslaglagt hos en mistenkt. Behandlingen involverer en bredere drøftelse av de strafferettslige begrepene ”ting” og ”gjenstand” i forhold til informasjonsteknologi. Videre vurderes betydningen av teknologinøytralitet som reelt hensyn ved fortolkning av straffeloven. Konklusjonen er at inndragningsreglene gir adgang til å inndra datafilene. Inndragningsbeslutningen kan spesifisere de filer som omfattes ved henvisning til filenes unike tekniske identitet (sjekksummen).
Det andre hovedtemaet er om inndragningsbeslutningen kan anses å omfatte identiske datafiler som er andre steder enn i beslaget, typisk på internett. Dersom et barnepornografisk bilde er besluttet inndratt, kan man da også inndra kopier av dette bildet som er spredt på internett? Det oppstår spørsmål om å gi inndragningsbeslutningen virkning for ukjent eier eller besitter. Identiske datafiler er ”dubletter” og har identisk sjekksum. Identiteten fastslås av datasystemene og kan brukes som grunnlag for filtrering. Videre oppstår det spørsmål om det rettslige grunnlaget for at dublettene skulle anses å være inndratt. Her har avhandlingen to innfallsvinkler: Den ene baserer seg på en parallell til inndragning av bøker, og betydningen av den teknologinøytrale utformingen av inndragningsreglene i straffeloven av 2005. Den andre tar utgangspunkt i at elektroniske data grunnleggende sett har andre egenskaper enn fysiske objekter. Spørsmålet er om det rettslige begrepet ”ting” omfatter alle dublettene fordi tid og sted ikke har samme mening på nettet som i den fysiske verden. I så fall kan inndragning av dubletter ved filtrering skje når inndragningsbeslutning er avsagt for en av dem. Avhandlingen konkluderer med at den sistnevnte tilnærmingen har best rettskildemessig forankring, særlig på grunn av sammenhengen med den rettstilstand som er kartlagt under første hovedtema.
Til sist vurderes inndragning i nettet ved filtrering av datafiler i forhold til personvern og ytringsfrihet, jf. EMK art. 8 og 10. Konklusjonen er at disse rettighetene ikke er til hinder for inndragning i nettet. Analysen indikerer også at det foreligger en positiv forpliktelse til å inndra overgrepsbilder i nettet
Prester, taushetsplikt og avverging av overgrep
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Den nylige oppmerksomheten om seksuelle overgrep mot barn innen Den katolske kirke har ført til en debatt om taushetspliktens og taushetsrettens grenser. Fra noen kanter hevdes det at kirkens arkiver må åpnes, mens kirken selv sier at en prest aldri kan røpe noe som er betrodd ham i skriftemål
Analysis of field investigative interviews of children conducted by specially trained police investigators
Get PDFDissertation submitted for the degree of PhD, Department of Psychology, Faculty of Social Sciences, University of OsloIn most child sexual abuse (CSA) cases field investigative interviews of children (FIIC) plays a crucial role in these investigations and are considered to be the evidence in chief, primarily because other evidence is typically unavailable. Whether or not an FIIC results in free narrative from the interviewed child says a great deal about the conversation, and in the cause of that it is the interviewer’s responsibility to make sure that the communication with the interviewed child goes well. The interviewer is the one who ultimately determines whether the FIIC is going to be an effective information gathering exercise. In the analysis of the most prominent variables in FIIC the conclusion of this PhD thesis could be summarised around three main findings.
Firstly, the interviewers’ use of open questions was demonstrated to be the quality measurement in FIIC, eliciting the longest answers compared to any of the other variables. The ratio of open and closed questions in study two and three was 1:10. Obviously police officers who conduct FIIC need to use more open questions in their interviews. And the only way to do that is for the interviewers to plan, practice, evaluate and continue to evaluate their interview practices.
Secondly, interviewing skills are not static. Even if the interviewers do have the knowledge and the research-based recommendations are endorsed, they are not implemented in the interviewers’ way of conducting FIIC in practice. The studies demonstrate that the interviewers, however skilful, get rusty and the interviewers with most practical competence are less effectively getting the shortest responses from the interviewed children. In the suggested improvement of the interviewers` FIIC, two models are presented. The first, at the individual interviewers’ level, suggests improvement in the training programmes by including supervision of the interviewers with the interviews conducted similar to the real FIIC, at the local police stations. The second suggested model is at the organisational level, by organising teams of investigators working together with dedicated peer consulting co-interviewers, monitoring and focusing on the interviewer`s performance coming up with alternative questions during the FIIC.
Thirdly, there is a verbal competence effect in court. The results indicate that the courts decisions are affected by the length of the children's responses in their testimonies. The children's responses to open questions was found to be 1.9 and 2.3 times longer in the convicted cases compared to acquittals or cases with insufficient evidence to proceed to court. This emphasises the importance of open questions in the interviews, and for both the interviewers and members of court to implement content analysis of the interviews and improve their evaluation procedures of FIIC.
Contrary to the popular myth, children do respond when they are questioned. The key point the author would like to emphasise is:
Whether or not children give a long response depends, not only on their limitation, but also on the interviewers` limitations and the interviewers` ability to, in a sense, take advantage of the children's strength and get them to function at the best of their abilities. Whereas, what he often saw in the analysis for this thesis were children functioning below their best effort. Interviewers, teaching institutions, academia and research environments, legislative authorities, and the court of law, are all responsible for improving the quality of procedures in connection with FIIC. The results show that there is a need for improvemen
Hvitvaskingsreguleringens kostnader
Get PDFThe aim of this study is to estimate the costs of implementing anti-money
laundering regulations in Norway and Sweden. The banks are the central
institutions in this respect and the study shows that the annual costs of these
regulations are approximately 400 million SEK in Sweden and 200 million NOK
in Norway. It is difficult to estimate the effects of anti-money laundering
regulations upon the magnitude of money laundering itself. There is little
evidence that these regulations have had any noteworthy preventive effect
upon either the original criminality that gives rise to illegal earnings or the
illegal endeavours, e.g., terrorism, to which these earnings are sometimes
applied. It is, however, possible that the regulations strengthen the security
and integrity of the financial institutions themselves. The use of intelligence
in connection with investigations of financial crimes and other types of
criminality can be seen as another positive outcome. There are also nonfinancial
costs associated with these anti-money laundering regulations.
The loss of secrecy in the banks and the increase of supervision within one
more area of private life can be seen as the most serious. The regulations
can also have unintended costs by contributing to the marginalization of
vulnerable groups of bank customers. The article ends with some suggestions
for reforms that may be helpful as a basis for a more precise cost/benefit
evaluation of anti-money laundering regulation
Gjerningsmannsprofilering : mellom samfunnsvitenskap og politiarbeid
Get PDFGjerningsmannsprofilering er et hjelpemiddel i politietterforskning. Basert på analyser av en forbrytelse og et åsted, utarbeides beskrivelser av en sannsynlig gjerningsperson. At handling gjenspeiler personlighet er en grunnleggende forutsetning for gjerningsmannsprofilering. Psykisk sykdom forstås ofte som både en forklarende og en identifiserende faktor. Norsk kriminologi har derimot en sosiologisk forklaring og tendensen har vært sterk til å se bort fra patologiske forklaringsmodeller som knytter kriminell atferd til sykdom hos gjerningspersonen. Årsakene til kriminalitet anses først og fremst å ligge i fristelser og muligheter, og i interaksjonen mellom individ og miljø.
Gjerningsmannsprofilering som et etterforskningsverktøy er kontroversielt. Et gjennomgående tema i rapporten er metodens vitenskapelige forankring i lys av kriminologiske avviksperspektiver. Flere sentrale problemstillinger som preger feltet behandles, samt metodens posisjon i Norge
Utdanning : et rasjonelt valg?
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjonRasjonell aktør-teori fremstår i dag som den dominerende teorien for å forklare sosial ulikhet i utdanningsvalg. Men har vi egentlig tilstrekkelig empirisk grunnlag for denne teorien? Denne artikkelen gir en oversikt over tilgjengelige studier fra de ti siste årene som søker å teste rasjonell aktør-teori anvendt på sosiale forskjeller i utdanningsvalg. Oversikten viser at vi finner et betydelig antall slike studier internasjonalt, samt enkelte norske studier. Konklusjonen er at de foreliggende studiene gir empirisk grunnlag å hevde at kostnader, belønninger og sjanse for å lykkes er viktige for aktørenes utdanningsvalg, og at ønske om å unngå sosial degradering kan være en motivasjon for utdanningsvalg (relativ risikoaversjon). Dette er i samsvar med rasjonell aktør-teori. Det er imidlertid lite dekning for å utelukke at andre teorier, som kulturteori, også kan bidra til å skape sosiale utdanningsforskjeller
Money laundering in the norwegian securities market: on the conditions of money laundering
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher's pdf version.Norwegian authorities often claim that the financial sector, and especially the securities market, is particularly vulnerable to activities of money laundering. Money laundering is a recurrent theme in the Norwegian media. Usually the media tend to present the forms and extent of money laundering in simple and rather vague terms. The numbers circulating in the media are based upon the assumption that all proceeds are laundered, an assumption which makes the black economy virtually equal to money laundering. Our starting point is that every discussion on the forms and extent of money laundering must be based upon concrete empirical analyses of the conditions of money laundering and on a precise definition of this concept. For this reasons it is relevant to analyse two conditions: who has the possibility and the need to launder money. Control is of major importance in this connection. Money laundering is a crime without a specific victim. Money laundering per se does not create new victims apart from those connected to the predicate offences. There is no prejudiced party that will have an interest to report the offence of money laundering to the police. Prevention and uncovering of laundering or rather, conveying suspicions thereof, are completely left to the regulating system of banks, financial institutions and all other entities obliged to report unusual or suspicious transactions. Furthermore, there are many economic sectors which offer opportunities for laundering: restaurants and pubs, real estate, or gambling. There is also concern about crime-money being laundered in the higher financial echelons: the securities markets. If that concern is correct we have to ask who really has the opportunity to launder money in the securities market, is this a way of laundering which is available to everybody