PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Are they all the same? : norwegian police officers' personality characteristics and tactics of conflict resolution
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher's pdf version.The issue of whether police officers possess certain personality characteristics that make them unique has been the subject of an extensive line of research. Several researchers have found evidence of a 'police personality', while other researchers have failed to detect personality differences between the police and the public. Making the picture even more complex, some researchers have found that officers differ from each other in terms of job performance, and that actual personality differences predict such variations. This study therefore examines personality differences between the police and the public by using the Big Five taxonomy of personality. It also explores differences in officers' job performance, using preferences for ways of resolving conflict situations as the job performance criterion. The study found support for the existence of a police personality. It also found differences in terms of preferences for conflict resolution tactics. Personality was only weakly related to such differences
Organiserad brottslighet i Norden
Get PDFOrganised crime in the Nordic context could best be characterized by two
extremes. On one hand, there are the ad hoc-groups that form to carry out
criminal enterprises such as smuggling operations. These ad hoc-groups
are flexible and collaborators can come and go depending on the projects.
The ad hoc-groups are quite discrete and profit is their primary goal. On
the other hand, there are the brotherhoods of visible and often provocative
gangs. Identity and brotherhood are often more important for these
outlaw bikers, street gangs and similar gangs than the criminal enterprise
itself. The ad hoc-groups are more common and thus more central to the
criminal markets than the brotherhoods, even though the latter get a lot
of media and political attention because of their characteristics. The nature
of Nordic organised crime grows out of broader societal traits. The
level of corruption is low, and people trust the political assemblies, the
authorities and the judicial system as a whole. Longstanding democratic
traditions, also on the local level, and relative economic equality help to
explain why organised crime is not a threat even if there are problems
Hvordan kan vi vite hvor effektive skjulte etterforskningsmetoder er?
Get PDFI denne artikkelen er målet å diskutere effektiviteten og nytten av kommunikasjonskontroll, samt å se på hvilken måte kommunikasjonskontroll konkret bidrar i etterforskning og straffeprosess. For å kunne si noe nærmere om dette er det innhentet data fra en spørreundersøkelse om erfaringer med kommunikasjonskontroll blant politijurister, statsadvokater, dommere og advokater.
Analyse av data viser gjennomgående høye om enn varierende anslag både i vurdering av effektivitet, nytteverdi og i vurderingen av konkrete resultater. Alt i alt synes det å være en utbredt oppfatning innen justissektoren om at kommunikasjonskontroll er et effektivt og viktig verktøy i politiets etterforskning, og da kanskje spesielt i forhold til narkotikakriminalitet (Thomassen og Myhrer 2009). Når det gjelder konkrete resultater er det styrking av mistanke som rapporteres hyppigst, mens frafall av mistanke er det som rapporteres sjeldnest. Kommunikasjonskontroll er slik sett - ikke overraskende - som oftest i disfavør av mistenkte. Videre er det heller ikke uvanlig, i følge respondentene, at saken blir utvidet til å inkludere flere mistenkte. Det er derimot mindre vanlig at det blir avdekket og innledet etterforskning opp mot andre straffbare forhold. Dette kan nok til en viss grad skyldes at strafferammene for det som avdekkes ofte ikke er tilstrekkelig høy til at opplysninger fra kommunikasjonskontroll kan benyttes.
Mens kommunikasjonskontroll, i følge respondentene, relativt ofte frembringer resultater i form av fellende bevis, så er det langt fra like ofte at denne informasjonen har vært viktig som bevis under iretteføringen. Den samme tendensen finner Albrecht m. fl. (2003) i den tyske undersøkelsen, noe som igjen kan tyde på at kommunikasjonskontroll ofte har en indirekte nyttefunksjon. Den primære nytten ligger slik sett snarere i å legge til rette for ytterligere etterforskningsskritt heller enn til å fremskaffe det endelige beviset
Evaluering av ekstraordinære hendelser i politiet, som grunnlag for utvikling av ny kunnskap
Get PDFMaster i politivitenskapBakgrunn for valg av problemstilling er først og fremst interessen for og utviklingen av det
politioperative faget. Det oppleves og høres stadig om ekstraordinære hendelser som blir
gjennomført og løst på en god måte. Men hvem er det som oppsummerer og sier at dette var
godt politiarbeid? Hvem er det som sørger for at det som læres, lever videre – ikke bare i
støvete mapper, men hos den enkelte tjenestemann og i politietaten for øvrig?
Det som synes å skje, er at en hendelse blir evaluert av rettssystemet og målt opp mot lover,
paragrafer, instrukser og rundskriv. Selv om det i rettssystemet avsies en ”positiv dom”, er det
ikke dermed sagt at noe ikke kunne vært gjort annerledes. En evaluering av hendelsen vil
være nyttig i slike tilfeller.
Problemstillingen for oppgaven er:
I hvilken grad og hvordan gjennomføres evaluering etter ekstraordinære hendelser i
politiet?
Ekstraordinære hendelser er hendelser som er så omfattende og alvorlige at politiet må
organisere, lede og benytte sine ressurser på en annen måte enn gjennom den ordinære
linjeledelsen for å kunne håndtere oppgaven. Evaluering er i denne sammenheng et viktig
hjelpemiddel for å få kunnskap om effektivitet, måloppnåelse og resultater.
Interessen for problemstillingen er forankret i forfatterens erfaringer som polititjenestemann.
Sentralt i oppgaven er materialet som ble samlet inn gjennom et spørreskjema til alle lederne i de lokale utrykningsenhetene (UEH) i politiet.
De viktigste funnene i undersøkelsen er: Ekstraordinære hendelser blir sjelden evaluert. Mangel på en felles forståelse for hva evaluering etter ekstraordinære hendelser i politiet innebærer: Tilfeldig hvem som leder evalueringen (har ansvar), og hvem som er til stede. Liten grad av systematikk i evalueringen. Det gjennomføres oftere taktisk debrief og gjennomganger enn evalueringer. Lite skriftlig formidling av erfaringer /Begrenset spredning av kunnskapen.
Svarene i undersøkelsen tyder på at mange politidistrikter har det formelle på plass først og
fremst i form av instrukser. Når spørsmålene blir mer konkrete i forhold til hva som faktisk
skjer av evaluering etter ekstraordinære hendelser, er svarene mer uklare og ikke minst
forskjellige. Hvordan evalueringen gjennomføres og av hvem, og på hvilken måte resultatene
formidles og brukes, virker tilfeldig og lite systematisert. På den annen side synes hendelsene
i noen grad å bli gjennomgått på treninger og utdanninger. Til tross for liten grad av
systematikk i gjennomgangene er inntrykket fra datamaterialet og personlig erfaring at
uformelle gjennomganger er med på å spre erfaringene, om enn noe tilfeldig. Inntrykket er
videre at det er ildsjeler som tar tak i hendelsene og eventuelt iverksetter en evaluering eller
en gjennomgang.
Konklusjonen er likevel at det i liten grad gjennomføres evaluering etter ekstraordinære
hendelser i politiet. Samtidig oppfattes evaluering etter ekstraordinære hendelser som viktig
og nødvendig for utvikling og læring i politiet. Politietaten har derfor et stykke igjen før den
når sine mål om at evaluering skal bidra til å få kunnskap om effektivitet, måloppnåelse og
resultater (PBS 1:110). Videre gir masteroppgaven, på bakgrunn av undersøkelsen, tre konkrete anbefalinger
Evaluering: Øvelse Tyr 2009
Get PDFØvelse Tyr gjennomføres hvert år i et politidistrikt. Høsten 2009 ble øvelsen gjennomført i Telemark politidistrikt. Politidirektoratet er ansvarlig for øvelsen som har til hensikt å øve kriseberedskapen i politidistriktet. Det deltok 32 samvirkepartnere, i alt ca. 400 personer.
Evalueringsrapporten er basert på innsamlete data fra dokumentanalyser, intervjuer, observasjoner og spørreundersøkelse. Politioverbetjent Ketil Jonassen, operativ seksjon, Etter- og videreutdanningsavdelingen, har hatt hovedansvaret for evalueringsarbeidet ved Politihøgskolen.
Utkast til rapport ble 12.01.10 sendt på høring til alle involverte parter. Kommentarer og innspill som kom frem i høringsuttalelsene er vurdert og i noen grad tatt hensyn til i rapporten.
Et gjennomgående trekk ved tilbakemeldingene fra alle aktører på alle nivå, er at øvelse Tyr 2009 har bidratt til læring både gjennom forberedelsene, i gjennomføringen og under evalueringsfasen. Imidlertid påpekte flere at større åpenhet omkring scenarioet kanskje kunne bidratt til et bedre læringsutbytte.
Det ble også gitt tilbakemeldinger om at øvelsen ble for kort i forhold til bruk av ressurser, og at det var uheldig at ikke alle fikk øvd på det som var planlagt.
Det må samtidig presiseres at øvelsen ble redusert til en dag og ett scenario på grunn av hendelser i distriktet. Dette var i forståelse med de involverte virksomheter og etter beslutning i styringsgruppen for øvelsen.
Det preget nok øvelsen at det skjedde mye på en gang, og ikke alle fikk verifisert og kvittert ut viktige meldinger. I noen tilfeller ble aktørene for opptatt av å løse hendelsen, noe som gikk på bekostning av informasjonsflyten og situasjonsrapporteringen. Det synes som om øvelsen ikke fikk ”satt” seg skikkelig før den var over.
Aktørene har allikevel fått oppleve hvilke utfordringer håndtering av hendelser av dette omfang kan medføre. Alle har gitt tilbakemeldinger på at hendelsen/scenarioet har vært realistisk og mulig å håndtere med de planer og rutiner som foreligger, men at det er behov for noen endringer og presiseringer.
En av de viktigste erfaringene fra evalueringsprosessen er å få en bredere og mer konsistent evaluering av og med alle aktører. Det er for fremtidige øvelser ønskelig med en sterkere og mer forpliktende involvering av evaluatorene fra starten av planprosessen
Politiets bruk av fysisk makt
Get PDFRapporten er en kartlegging og testing av politiets
kunnskaper og ferdigheter i pågripelses- og kontrollteknikker.
For å svare på problemstillingen ble det gjennomført en kvantitativ
spørreundersøkelse og en praktisk test av ferdigheter.
Som statens legitime maktutøver må politiet alltid være i stand til å bruke
makt på en måte som er hensynsfull, legitim og nødvendig. Resultatene
fra den praktiske testen viser blant annet at innsatspersonellets ferdigheter
i å utføre arrestasjonsteknikk er lavt. Rapporten har klare anbefalinger i
hvordan kunnskap- og ferdighetsnivået kan økes.
Som vedlegg til rapporten er det tre appendiks som går dypere i noen
fagspesifikke og tekniske problemstillinger knyttet til problemområdet.
I appendiks 1 presenteres en medisinsk evaluering av politiets
arrestasjonsteknikker. I appendiks 2 er det en nordisk sammenlikning av
fokuset helse- og skaderisiko i tilknytning til arrestasjonsteknikk. Det siste
appendikset belyser teknikkene halsgrep, mageleie og sideleie
Sunn fornuft og bedre vitende : om betydningen av politiets bruk av regelverket i møtet med publikum
Get PDFHvordan politi i ordenstjeneste oppfører seg, utøver sin autoritet og rettferdiggjør sine handlinger kan være avgjørende for hvordan publikum oppfatter politiet, samt hvilken tillit publikum får til politiet. I denne artikkelen klargjøres noen av de juridiske rammene politiet må forholde seg til i sitt arbeid med publikum. Artikkelen argumenterer for at politiet må kjenne regelverket og praktisere det godt for å oppnå et best mulig forhold til publikum. Det understrekes at politiets bruk av såkalt ”sunn fornuft” og intuisjon må være begrunnet ut fra lovens prinsipp. Videre vises det til hva som kan skje når politiarbeid ikke er tilstrekkelig fundamentert i lovverket, og hvordan dette kan påvirke effektiviteten av ordinært politiarbeid. Når politiet ikke kan grunngi tjenestehandlinger, kan det oppleves som mangel på respekt for dem tjenestehandlingen angår. Dette synes å øke sannsynligheten for konfrontasjoner. I konklusjonen drøftes politiets holdninger til loven som arbeidsredskap i deres omgang med publikum, og det pekes på en manglende evne til å lære av erfaringer og likedan en manglende kultur for utvikling av egen kunnskap på feltet
Vold og trusler mot "særskilt utsatte yrkesgrupper" i straffeloven av 2005: en sammenligning med reglene som verner offentlige tjenestemenn
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Etter straffeloven av 1902 vernes offentlige tjenestemenn mot vold og trusler ved
særskilte straffebud. Også hindring av offentlig tjenestemann i tjenesten rammes. I straffeloven av 2005, som ikke har trådt i kraft, har lovgiveren valgt å innsnevre gruppen av offentlige tjenestemenn. I stedet har man gitt regler som skal verne
«særskilt utsatte yrkesgrupper».
Artikkelen sammenligner de nye bestemmelsene med reglene om vern for offentlige
tjenestemenn og vurdere om de forskjellene som finnes, er velgrunnede.
Det stilles spørsmål om utvalget av «særskilt utsatte yrkesgrupper» er
heldig
Avsluttende studentevaluering i Bachelorutdanningen : avgangsstudenters vurdering av undervisning og utdanning ved Politihøgskolen, Kull 05–08
Get PDFDenne rapporten inneholder en oppsummering og enkle analyser av studenters evaluering av utdanningen ved slutten av studiet. Evalueringen bygger delvis på spørsmål hentet fra StudData, og en tilsvarende rapport fra HiO ( Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen: Avgangsstudenten – Studentenes vurdering av undervisning, praksis, studieforhold, tilegnet kompetanse, studieatferd og fremtidig utdanning. HiO-notat nr 2 -2009) hvor analyser av flere studentgruppers evalueringer er sammenstilt. Rapporten fra HiO gjør det mulig å sammenlikne funn fra våre studenter med disse studentgruppene
[Anmeldelse av "Criminal identities and consumer culture : crime, exclusion and the new culture of narcissism"]
No full textAnmeldelse av Steve Hall, Simon Winlow og Craig Ancrum sin bok "Criminal identities and consumer culture : crime, exclusion and the new culture of narcissism"