PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Hvorfor slutter kvinner i ordenstjenesten i politiet?
Master i politivitenskapUndersøkelsen ser på årsaker til at kvinner forlater ordenstjenesten, og om det er forskjell mellom kvinner og menn. Med bakgrunn i en kvalitativ forundersøkelse, samt teori og tidligere forskning, ble det utviklet et kvantitativt måleinstrument. Dette bestod av bakgrunnsspørsmål, og spørsmål om årsaker og problematiske faktorer. Utvalget var polititjenestemenn/kvinner som hadde sluttet, i tillegg til de som fortsatt jobbet på orden. Undersøkelsen bestod av to ulike spørreskjemaer hvor de som hadde sluttet på orden ble spurt om årsaker til at de sluttet, og de som jobbet på orden ble spurt om problematiske områder i arbeidshverdagen. Utvalget var 400 polititjenestemenn/kvinner fra tre politidistrikt i Norge som er ulike i forhold til størrelse og geografisk beliggenhet. Svarprosenten var på 58 %. Resultatene viser at turnus kombinert med omsorg for barn er den viktigste årsaken til at kvinner forlater ordenstjenesten. Videre viser resultatene en signifikant forskjell mellom kvinner og menn. Kvinner mener at kombinasjonen turnus og omsorg for barn er en langt viktigere årsak til at de sluttet enn menn, og bekrefter derfor teoriene om at kvinner i større grad enn menn velger familie fremfor jobb. Resultatene viser imidlertid at det ikke er turnus generelt som utpeker seg som den viktigste årsaken, men deler av turnusen. Dag- og kveldsvakter synes i vår undersøkelse som en mindre viktig årsak til at kvinner slutter, mens særlig nattvakter peker seg ut som en viktig årsak.
Våre resultater viser at ønske om videreutvikling også kan være en medvirkende årsak til at kvinner forlater ordenstjenesten. Dette synes ikke å handle om manglende muligheter på orden, men at de mulighetene som finnes på orden ikke er de kvinnene er ute etter. Resultatene viser imidlertid at de som jobber på orden stort sett er motiverte, og trives i ordenstjenesten
Declining to help : rejections in service requests to the police
This is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.A major part of police work consists in providing services and information to the general public. A stated goal of such police work is to be service-minded and contribute to a positive encounter. This article analyses service requests in calls to the duty desk of a large police station and focuses on how officers deal with requests that have to be rejected. It reveals a general pattern in which officers produce the rejection in a dispreferred format and include displays of empathy, accounts for the rejection and suggestions for alternative solutions. However, in certain types of requests the rejections are not infrequently produced in a direct and unmitigated fashion, without accounts or explanations. This is especially notable in requests that touch upon institutional constraints, such as professional secrecy. And in certain cases the rejections are even delivered in an aggravated form, involving an explicit or implicit challenge to the legitimacy of the request. These rejections cast the caller in an oppositional role, infringing the professional constraints of the police. However, the constraints in question may not be accessible to the callers. The officers will consequently be experienced as hostile and will subvert their own objectives of showing service-mindedness
Samlokalisering av nødmeldesentraler i Norge : en studie av faktorer som påvirker prosessene
Masteroppgave i samfunnssikkerhetNødmeldetjenesten er en del av den offentlige beredskapen som skal håndtere nødssituasjoner. Hovedoppgaven til tjenesten er å sikre publikum rask og riktig bistand i nødssituasjoner. Tjenesten er tredelt, med separate nødnummer for de ulike nødetatene: 110 (brannvesenet) 112 (politiet) 113 (helsevesenet). Siden 1960-tallet har det vært igangsatt en rekke utredninger og initiativer om nødmeldetjenestens oppbygning og organisering. Alle disse utredningene om initiativene har kommet fra overordnede myndigheter. Det har med andre ord vært ”top-down”-prosesser. Resultatene av disse utredningene og initiativene har vært svært begrensede. I de senere årene har det også kommet flere lokale/regionale initiativ for utvikling av nødmeldetjenesten (såkalte ”bottom-up”-prosesser eller ”grasrotprosjekter”): Sogn og Fjordane (Florø) Nord-Trøndelag (Namsos) Søndre Buskerud (Drammen) Vestfold (Tønsberg). De tre sistnevnte initiativene/prosjektene er utgangspunkt for denne studien. De har hatt helt eller delvis samlokalisering av nødmeldesentralene som målsetting. Grunnen til utelatelsen av Sogn og Fjordane er at helsevesenet ikke var deltager i dette samarbeidet. Av de tre analyseobjektene i studien er det kun prosjektet i Søndre Buskerud (SAMLOK) som er realisert. Studien er ikke ment å være en evaluering av de nevnte prosjektene. Den er heller ikke ment å være et partsinnlegg i debattene rundt felles nødmeldesentraler og felles nødnummer (som har klare og tette kontaktflater opp mot samlokalisering av nødmeldesentraler). Målsettingen er å se på de faktorene som påvirker samlokalisering av nødmeldesentraler, og søke å finne suksesskriterier og fallgruver i disse prosessene. Gjennom sin målsetting kan studien bidra til å være en del av beslutningsgrunnlaget for både lokale/regionale myndigheter som ønsker tettere samhandling og samarbeid nødmeldesentralene imellom, og for sentrale myndigheter som ønsker å utrede og vurdere samlokalisering som virkemiddel/strategi for utvikling av nødmeldetjenesten. Forfatteren har valgt følgende problemstilling for denne studien: Hvilke faktorer fremmer og hemmer samlokalisering av nødmeldesentraler i Norge? Forfatteren har relatert disse faktorene til fire teoretiske perspektiver: Målperspektivet Perspektivet om planleggingsrasjonalitet Perspektivet om motstand mot endring (endringsvegring) Et etisk perspektiv Disse perspektivene er presentert nærmere i kapittel 2. I tillegg til å se på de nevnte tre initiativene/prosjektene i Nord-Trøndelag, Søndre Buskerud og Vestfold har forfatteren også snakket med overordnede myndigheter (berørte departementer og direktorater) og fått vite om de deltok/deltar i de aktuelle prosjektene og deres holdninger til samlokalisering av nødmeldesentraler som et virkemiddel/en strategi for utvikling av nødmeldetjenesten. Funnene i studien (kapittel 4) er analysert og drøftet (kapittel 5) opp mot de nevnte fire teoretiske perspektivene. Forfatteren har i denne studien valgt en kvalitativ strategi. Utfordringen med kvalitative undersøkelser er den manglende anledningen til å generalisere funnene. Funnene i denne studien kan med andre ord ikke generaliseres og direkte overføres til andre prosjekter og initiativ enn de som er behandlet. Når det gjelder holdningene og meningene til departementene og direktoratene, forventes det disse er generelle og gyldig også for andre fremtidige regionale/lokale prosjekter under de politiske føringene som til enhver tid er rådende
Trygghet i det offentlige rom : i åtte norske kommuner og bydeler
I hvilken grad er folk trygge i lokalsamfunnet sitt, og hva er det som fører til utrygghet? Rapporten behandler disse, og flere andre sider av temaet trygghet i lokalsamfunnet. Forfatterne har et særlig fokus på trygghet i forbindelse med kriminalitet i det offentlige rom.
Rapporten er tredelt og bygger på en gjennomgang av eksisterende forskning om befolkningens (u)trygghetsopplevelse, en spørreundersøkelse blant innbyggerne i åtte norske kommuner/bydeler samt intervjuer med kommuneansatte, politi og innbyggere på fire av stedene. Undersøkelsen forteller at det er et klart mindretall av de spurte som oppfatter kriminalitet som et stort problem i sin kommune, og utrygghet ved ferdsel ute om kvelden er noe de færreste opplever. Det er imidlertid kjønns- og aldersforskjeller i opplevelse av trygghet, og likeledes ser det også ut som om befolkningstetthet og urbanitet spiller en rolle for opplevd trygghet i lokalsamfunnene
En god dag på jobben: evaluering av prosjektet "Trygghet og tillit"
Politiets tillit i befolkningen varierer noe i ulike grupper – og
ungdom med minoritetsbakgrunn er av dem som har lavest tillit
til politiet. Denne utfordringen ønsket man å gjøre noe med,
og i 2008 iverksatte POD prosjektet «Trygghet og tillit». Denne
rapporten omhandler evaluering av hovedprosjektet som består
av 18 gjennomførte tiltak i fire politidistrikter og et særorgan.
Tiltakene er valgt ut og gjennomført lokalt og varierer i innhold,
omfang, metode og plassering i organisasjonen. Alle tiltakene har
en felles målsetting: Å øke tilliten mellom politi og ungdom med
minoritetsbakgrunn. I prosjektet har man ikke vært opptatt av at
de enkelte tiltakene nødvendigvis skal videreføres i eget distrikt,
eventuelt overføres til andre. Men de arbeidsmetodene som er
utviklet i løpet av prosjektperioden er det stor enighet om at
fortjener å leve videre i etaten etter at prosjektet er avsluttet
Tegn, tillit og troverdighet: om rettssikkerhet for døve og hørselshemmede
Studien omhandler sentrale aspekter ved rettssituasjonen for døve og hørselshemmede innen dagens strafferettspleie. Fokuset er rettet mot omfang av kontakten med strafferettsapparatet, organisering og praktisering av tolking ved politiavhør og i retten, bruken av lyd- og bildeopptak ved politiavhør, og generelle rettssikkerhetshensyn. Studien bygger på intervjuer med et utvalg rutinerte tegnspråktolker og et utvalg erfarne aktører i ulike deler av strafferettspleien, samt en gjennomgang av et antall straffesaker i de senere år hvor døve/hørselshemmede har vært involvert
Organisert kriminalitet: en kunnskapsstatus
Much of our knowledge about organized crime is based on data from
official sources. The police, courts and public officials are central contributors
of information used in the media discourse and in research on
organized crime. We raise the questions of what consequences this has
and how we as researchers can deal with the fact that our data come from
these sources
”Hvor ble det av kvinnene?” : en evaluering av satsing på kvinnelige ledere ved deltakelse på LOU 1
Rapporten presenterer funn fra en evaluering gjennomført ved Polithøgskolen i 2010. Undersøkelsen rettet seg mot 11 kull kvinnelige studenter som har deltatt på studiet ” Ledelse- og organisasjonsutvikling 1 (LOU 1)”, i perioden 2004 til 2010. Siktemålet med evalueringen har vært å kartlegge kvinnenes karriereløp; om de som ikke var ledere er blitt ledere, og om de som var ledere har avansert i ledelseshierarkiet. Evalueringen baserer seg på både kvantitative og kvalitative data hentet inn fra en elektronisk spørreundersøkelse (svarprosent 93), gruppeintervjuer med kvinnelige studenter fra ulike kull, samt individuelle intervjuer av et mindre utvalg ledere. Resultatene viser at kvinnene har opplevd LOU 1 som svært nyttig, og at de anvender mye av det de lærte i praksis. Informantene oppgir at LOU 1 har betydd mest i forhold til å gi dem større trygghet. De som har gjennomført LOU 1 var motiverte for å søke lederstillinger da de begynte, og denne motivasjonen ble for de fleste styrket under studiet. Til tross for dette har det vært en svært liten økning i antall ledere blant disse kvinnene. Halvparten av de som ikke var ledere da de gikk ut av LOU 1, har søkt ledige stillinger i ettertid. Barrierene for å søke lederstillinger finner vi dels i manglende selvtillit og private forhold, men også i manglende støtte fra arbeidsmiljø og leder. Det er svært få som har fått støtte og oppfølging fra egen leder i forbindelse med deltakelsen på LOU1, og enkelte forteller om negative kommentarer og til dels mobbing fra mannlige kollegaer. Dette er faktorer som har stor betydning i forhold til om ny kompetanse kommer til anvendelse. Hvis vi ønsker å bedre effekten av utdanningen, er dette forhold som det er nødvendig å se nærmere på
[Anmeldelse av "For sikkerhets skyld"]
Anmeldelse av Helene I. Gundhus sin bok "For sikkerhets skyld : IKT, yrkeskulturer og kunnskapsarbeid i politiet"
Tillit til politiet
Runhovde er har redigert rapporten.Tillit til politiet er et sentralt tema både i samfunnsdebatter og internt i politietaten. Ulike målinger viser at den norske befolkningen har høy tillit til politiet. Vår kunnskap om hvorfor tilliten er høy er imidlertid mangelfull. Denne antologien er først og fremst en diskusjon av tillitsbegrepet; hva tilliten til politiet bygger på og hva den kan hevdes å være et uttrykk for. Blant spørsmålene som stilles er i hvilken grad tilliten kan tilskrives sosiale og politiske forhold ved det norske samfunnet eller om det er politiets egen innsats som avgjør tilliten i befolkningen. I tillegg behandles tillitsdimensjonen i forhold til enkelte grupper, og hvorvidt det å vise tillit til politiet kan kalles et reelt valg eller ikke