PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Organized crime the Nordic way
Get PDFOrganized crime in the Nordic countries shares some common traits and usually takes the form of small and flexible networks. There are very few, if any, Mafia-like groups. The level of corruption of officials is low and the level of violence between groups is, with some exceptions, quite low. Organized crime reflects the societies, the economy, and the historic and cultural background of the Nordic countries. Organized crime can not be said to be strongly integrated in the central trade and industry. Criminal networks are not a new feature. There have been well-established groups of smugglers and illegal makers of alcohol since the early twentieth century. Organized crime as a topic, problem, and social phenomenon was not focused on before the early 1990s
Sentervekternes polisiære fullmakter : grunnlag og grenser
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Policing in semi-private space such as shopping malls and railway stations
etc. is to a large extent carried out by private security companies and
not by the police, even though the areas are open to the public. The conduct
and discretion of the security officers are regulated by the wish to offer
visitors a pleasant environment, in particular conducive to shopping.
This creates a risk for discrimination and violation of the fundamental
right to liberty of movement for less desirable group of visitors.
Except from the provision in The Criminal Procedure Act Section 176 on
civil arrest and the right to use necessary force, laid down in the Civil
Penal Code Section 48, there are no statutory regulations of the security
officer’s policing powers. The general freedom of action provides the security
officer a right to observe, and within limits also to follow individuals.
The Personal Information Act, however, will to a large extent prohibit
the security company recording their observations and actions. It may
also be argued that the patrolling of public areas in shopping malls and
railway stations etc by security officers is a “private activity whose purpose
it is to maintain public peace and order” and as such is in breach of
The Police Act Section 26. Actions such as arrests, seizures and turning
people away may be based on consent from the person concerned, but it
must be required that the consent is informed and free, and if possible also
considered. The ability of under aged individuals to give a valid consent
may also be a problem. Even though the shopping mall is privately owned
and on private ground, the permission to establish it has been based on
the idea that it shall be accessible and open to the public. It might therefore
be argued that owners’ right to regulate access to the area should be
restricted by “an urban right of way” in analogy with the statutory public
right of rural way in Norway and Sweden. Only persons showing improper
behaviour causing disturbance and danger, should be expelled or for
a period of time denied access
Nordisk politiforskning 2004-2009 : en kommentert oversikt
Get PDFFra forordet: Om de tre begrepene «politivitenskap», «polisiær virksomhet» og «politiforskning», er det en ganske omforent oppfatning av hva som utgjør deres kjerne, mens det er ulike oppfatninger om hvordan de skal avgrenses. De to første begrepene har vi tidligere behandlet i konferanserapporten Polisiær virksomhet – Hva er det – Hvem gjør det?( PHS Forskning 2007:7) og essaysamlingen Politivitenskapen på egne ben?(PHS Forskning 2010:1). Ved publiseringen av Tatanya Claudine Ducran Vallands kommenterte oversikt over Nordisk politiforskning 2004-2009 er turen nå kommet til det tredje.
I første kapittel «Om å lese denne boken» har forfatteren selv gjort rede for hvorfor og på hvilket grunnlag hun har avgrenset det som er tatt med i boken. Ikke alle vil være enig i hennes valg. Noen vil mene at visse temaer og bidrag ikke skulle vært med, mens andre vil være av den oppfatning at noe mangler. Slik vi ser det ved Politihøgskolens forskningsavdeling, er dette ingen svakhet ved publikasjonen – snarere tvert imot. Som egne disipliner er politiforskningen og politivitenskapen forholdsvis ferske, og arbeidet med å finne deres plass i det vitenskapelige landskap er langt fra avsluttet. Skal vi komme videre må noen våge å mene noe om avgrensningen. Også på vårt felt har Ferdinan Finnes utsang om at «veien blir til mens du går», gyldighet. Blir alle stående stille å vente på fullstendig konsensus, kommer vi ikke videre. Og uansett mulige ulike oppfatninger om avgrensning og utvalg, kan det ikke være noen uenighet og tvil om at forfatteren gjennom oversikten Nordisk politiforskning 2004-2009 at gitt et meget verdifullt bidrag til og hjelpemiddel i den fremtidige politiforskning
En sammenligning av metoder for kartlegging av fysisk aktivitet : egenrapportering av fysisk aktivitet gjennom den korte utgaven av International Physical Activity Questionnaire sammenlignet med objektiv registrering av aktivitet med akselerometer
Get PDFMasteroppgave i idrett, Universitetet i Nordland.Det er en rekke utfordringer med metodene som benyttes for å kartlegge fysisk aktivitet i
befolkningen. Det mangler standardiserte spørreskjemaer som gir grunnlag for å kartlegge
utvikling over tid og sammenligne undersøkelser. Kan-undersøkelsen har for første gang i
Norge brukt akselerometer som et objektivt mål på fysisk aktivitet, i tillegg til spørreskjema. Masteravhandlingen sammenligner egenrapportert fysisk aktivitetsnivå gjennom den korte
versjonen av IPAQ-spørreskjemaet med objektivt målt fysisk aktivitet med akselerometer.
Problemstillingen; Er det signifikante sammenhenger mellom egenrapportert fysisk aktivitetsnivå
gjennom spørreskjemaet og objektivt målt aktivitetsnivå med akselerometer i Kan-undersøkelsen blant
voksne i Nordland?
For å prøve å få et bedre innblikk i metodene ønsker forfatteren å sammenligne egenrapportert og
objektivt registrert fysisk aktivitet opp i mot resultatet på en test av maksimalt oksygenopptak
og en test av en repetisjon maksimum i beinpress. Underproblemstillingen er; Er det
signifikante sammenhenger mellom kartlagt fysisk aktivitet med middels intensitet gjennom
egenrapportert aktivitetsnivå, eller objektivt målt aktivitetsnivå ved bruk av akselerometer, og
resultatet på et utvalg fysiske tester i Kan-undersøkelsen
Terrorism, democracy, and the apocalyptic narrative
Get PDFMaster i politivitenskapThe ‘war on terror’ that President George W. Bush declared following the attacks on the United States on 11 September 2001 is conducted on many levels, one of which is the debate concerning the need to ‘balance’ security and human rights. His early announcement that ‘you’re either with us or against us’ reinforces dualistic construction and leaves little room for a diversity of opinions and, consequently, for a comprehensive and clear-headed assessment of the means with which the war is being fought. Indicative of the fundamental human rights principles at stake is the question of whether the terrorist threat justifies the use of torture. Despite recent speculation that the war on terror might have been over with the killing of Osama bin Laden the open-ended process of ‘securitizing’ societies in order to minimize threat is likely to continue.
The numerous textual and anecdotal glimpses included in this thesis aim to shed some light on how the articulation of threat among politicians and security professionals in particular creates more lay anxiety than necessary, and how everything from the focus on binary opposites to myths surrounding policing, media coverage of terrorist acts, the disciplinary power of the state, the voices of academia, and everyday conversations about surveillance can deeply affect democracy, perceptions of risk, terrorism and ‘the Other’
Politiinnsats mot voldelig radikalisering og islamistisk ekstremisme : en sammenlignende studie av utvalgte danske, nederlandske og norske politiavdelinger
Get PDFMaster i politivitenskap. I denne elektroniske utgaven er forfatterens arbeidssted og "vedlegg 1" tatt ut.I dag utgjør islamistisk ekstremisme fra miljøer rotfestet i Europa en terrortrussel. Dette kalles ofte ”hjemmeavlet terrorisme”. Gjennom en voldelig radikalisering har det grodd frem ekstreme islamistiske miljøer i europeiske land, også nordiske. Denne studiens overordnede mål var å undersøke hvordan noen utvalgte politiavdelinger arbeidet for å forebygge og motvirke voldelig radikalisering primært knyttet til islamistisk ekstremisme, og å fremme en helhetlig forståelse av denne innsats.
I studien presenteres likheter og forskjeller i politiavdelingenes innsats innen for noen spesielt utvalgte temaer. Temaene er i hovedsak valgt fra relevant teori knyttet til politiets forebyggende innsats og fra voldelig radikalisering spesielt knyttet til islamistisk ekstremisme. Studien har et deskriptivt utgangspunkt, men analysen innholder likevel vurderinger av mulige årsaker til forskjellene som fremkom. Det er også gjort noen vurderinger av forholdet mellom empirien og teorien, samt hvilke potensial som ligger der.
Et av de første hovedfunnene var at den forebyggende innsatsen varierte like mye internt i landene som mellom dem. Sammenligningen måtte derfor gjøres mellom hver enkelt politiavdeling, altså på avdelingsnivå.
Selv om bevisstheten og årvåkenheten i forhold til voldelig radikalisering og islamistisk ekstremisme varierte, var disse utfordringene en liten del av politiavdelingenes daglige utfordringer. Nasjonale forebyggende handlingsplaner, målrettet ledelse eller erfaring fra terrorsaker relatert til islamistisk ekstremisme, betød noe for politiavdelingenes innsats. Det var imidlertid ikke gitt at dette gjenspeilet seg i den aktive forebyggende innsatsen på utøvende plan.
Behovet for informasjon og etterretning om mulige voldelige radikale personer eller miljøer dominerte politiavdelingenes innsats. Nærpoliti ble derfor fremmet som en viktig strategi. Politiavdelingenes aktive nettverksbygging underbygget også dette.
Grovt oppsummert viser studien at politiavdelingenes innsats i stor grad var styrt av behovet for etterretning, i stedet for at etterretningen styrte innsatsen. Hva som etterfulgte etterretningen var mer uklart og sprikte i to hovedretninger. På den ene siden var innsatsen dominert av konstruktive oppbyggende strategier og metoder der andre forebyggende aktører ble ansett å ha en viktig rolle. På den andre siden var den en del av den avvergende kontraterrorinnsatsen hovedsakelig utført av spesialavdelinger eller sikkerhetstjenesten. Mellom disse ytterpunktene fremkom det få forebyggende strategier eller metoder. Dette er kanskje en av de største utfordringene for politiavdelingenes forebyggende innsats
Kunnskapsstyrt politiarbeid : kulturelle og strukturelle barrierer i bekjempelsen av organisert kriminalitet
Get PDFMaster i politivitenskap. Merknad: Et par setninger er korrigert i kap. 6 etter eksaminasjon av oppgaven.Formålet med denne avhandlingen er å peke på årsaksforhold som kan forklare at implementering av kunnskapsstyring i politiet har vist seg å være utfordrende. Forfatterens utgangspunkt støttes av forskning på politiet i Norge og internasjonalt og han har på bakgrunn av dette kommet frem til følgende hovedproblemstilling:
Hvilke kulturelle og/eller strukturelle barrierer hindrer implementering av et mer kunnskapsstyrt politiarbeid i bekjempelsen av organisert kriminalitet ved spesialenheten i Oslo?
Avhandlingen består av en teoridel, en metodedel og en analysedel. Forfatteren innleder med teoridelen fordi den gir en viktig innføring i sentrale begreper som kunnskap, kunnskapsstyring, kultur og struktur. I tillegg blir leseren kjent med bakgrunnen for et økt fokus på kunnskapsstyring i politiet. Funnene i undersøkelsen viser hvordan kultur og struktur henger sammen og at utfordringer når det gjelder implementering av kunnskapsstyring vanskelig kan forklares ut i fra kultur eller struktur alene
Straffutmåling for brudd på et opphevet, men gjeldende straffebud : noen tanker om Høyesteretts dom i Rt. 2011 s. 83 A
Get PDFStraffeloven av 2005 ble endelig vedtatt i 2009, men det er fortsatt uvisst når loven
vil tre i kraft og erstatte straffeloven av 1902. Det har vist seg at det tar lengre tid
enn ventet å oppgradere politiets datasystemer, som er nødvendig for at den nye
straffeloven kan tre i kraft.
Den nye loven innebærer en skjerpelse av straffansvaret på noen områder, men
innskrenker det på andre. Emnet for denne artikkelen er hvilken betydning det bør
ha at lovgiveren allerede har vedtatt en lovendring som fjerner eller letter straffansvaret,
men loven ikke er trådt i kraft ved pådømmelsen – konkret straffeloven
av 1902 § 237 om uaktsom legemsbeskadigelse. Som bakgrunn døfter forfatteren kort spørsmålet om rettens legitimitet
Dobbeltstraff er ikke enkelt : gjentatt straffeforfølgning etter Den europeiske menneskerettskonvensjons protokoll 7 artikkel 4 : en oppdatering
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.I protokoll 7 artikkel 4 til Den europeiske menneskerettskonvensjon er det fastsatt et forbud mot gjentatt
straffeforfølgning – ofte kalt ”dobbeltstraff”. Siden årtusenskiftet har Høyesterett behandlet en rekke saker om dette
temaet. Det er flere vilkår som må være oppfylt for at en sak skal avvises, og bestemmelsen reiser vanskelige spørsmål.
Denne artikkelen gir en oversikt over regelen slik den er tolket i Menneskerettsdomstolens og Høyesteretts praksis, og
gjennomgår tidligere høyesterettspraksis i lys av EMDs storkammerdom i Zolotukhin-saken
Politivitenskap på egne ben? : en essaysamling
Get PDFRapporten er redigert av Helene O.I. Gundhus, Kristin Hellesø-Knutsen og Kristin T. WathnePå Politihøgskolen tilbys utdannelsen mastergrad i politivitenskap, og Politihøgskolens forskningsavdeling skal utvikle politivitenskap som vitensdisiplin. Likevel er ikke politivitenskap et veldefinert fenomen. Politivitenskap og politiforskning blir ofte, både muntlig og i litteraturen, behandlet som entydige begreper, til tross for at de har ulikt innhold.
Rapporten er et forsøk på å stille spørsmål ved definisjonsmakten enkelte fag, institusjoner og personer har hatt i utviklingen av politivitenskap. Formålet er å løfte debatten om politivitenskapens og politiforskningens bidragsytere og gjenstandsområde, men tar ikke sikte på å definere hva denne vitenskapen skal være. Rapporten ønsker heller å bidra med ulike forståelser inn i en debatt som frem til nå har hatt overraskende få deltakere. Det diskuteres hvem som deltar i utviklingen av politivitenskapen og bedriver politiforskning, og hvilke temaer som dominerer feltet. Noen av forfatterne i rapporten har ulikt syn på hva som bør falle inn under politivitenskapen, samt om definisjonen av politiforskning bør være smal eller bred. Sammen med andre sentrale begreper innenfor politifeltet, som kriminalitet og risikoanalyser, drøftes og problematiseres politivitenskap og politiforskning ut fra ulike faglig vinklinger. Flere av essayene relaterer begreper og ikke minst begrepsbruk, til underliggende maktstrukturer og maktkamper. Målet er å åpne opp for en mangfoldig forståelse av politivitenskap, hvor denne relativt nye vitenskapen forstås som underveis og i en prosess. Å betrakte deltakerne i utviklingen av politivitenskapen som komplementære, er avgjørende for å bringe kunnskapen og vitenskapen videre