PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Automatisert rettshåndhevelse på nettet
Get PDFWhat is the meaning of the proposition that the law applies to the Internet? The current article examines this proposition in relation to criminal law and to the widespread problems of malware and sexual abuse material of children (child pornography). These problems bear the marks of perpetuity and gross worldwide accumulation due to the computer’s capacity for making duplicate files. There is a gap between the aims of the proposition and its current enforcement. If judicial enforcement of criminal law is limited to personal sanctions, e.g., imprisonment or a fine, then digital contraband falls outside the enforceable scope of the law. Given that criminal law already allows the application of sanctions to objects, for instance by confiscation of assets and contraband, one may envisage the application of these confiscation rules to illegal computer files, thus treating them as objects within the meaning of the law. The rules of confiscation thereby provide a legal basis for the filtering of illegal content on the Internet. This means that the criminal law can be enforced with practical effect to digital contraband within the ordinary framework of judicial review and fair trial. The filters required for enforcement can be implemented by national internet service providers. Furthermore, records containing the identity of each confiscated duplicate file can be swiftly shared between law enforcement agencies internationally, and deployed in national filters based on harmonized rules of criminal law. The end result is an enhanced and internationally concerted effort to discontinue gross violations of the privacy of victims displayed on sexually illicit material. This enforcement approach would be less effective against malware, however, due to the extensive time required for investigation and prosecution. In conclusion, application of the rules of confiscation with a view to subsequent international cooperation against digital contraband exploits the benefits of a harmonized criminal law without jeopardizing the fundamental rights of the individual
”Fysisk styrke eller bare prat”: om kjønn, fysisk trening og ordenstjeneste i politiet
Get PDFDoktorgrad ved Norges idrettshøgskoleDet overordnede målet med avhandlingen er å se nærmere på hvordan kjønn kommer til uttrykk i politistudenters fysiske trening og utøvelse av ordenstjeneste i politiet. Dette målet er operasjonalisert i tre problemstillinger:
Problemstilling 1: Hva kjennetegner henholdsvis kvinnelige og mannlige politistudenters fysiske trening ved oppstart og ved slutten av politiutdanningen?
Problemstilling 2: I hvilken grad handler ordenstjeneste om utøvelse av fysiske ferdigheter og verbal kommunikasjon, og hvordan kommer kjønn til uttrykk på disse to områdene ved oppstart og ved slutten av politiutdanningen?
Problemstilling 3: Hvilken fremferd er av betydning når det gjelder politiets møte med publikum i ordenstjeneste, og hvordan kommer kjønn til uttrykk i denne fremferden? I studien ble det benyttet spørreskjemaundersøkelser blant et kull på 360 politistudenter ved oppstart og avslutning av politiutdanningen. 12 politistudenter (seks kvinner og seks menn) ble observert i et feltarbeid i politiet sammen med politibetjenter de patruljerte med. Her ble det også foretatt uformelle samtaler. De samme 12 respondentene ble intervjuet i slutten av politiutdanningen
Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet
Get PDFRapporten består av to deler. Del I: "Strategier for forebygging av terrorisme" av Tore Bjørgo. Del II: "Mulige forebyggende virkninger av straffen - generelt og overfor terrorhandlinger spesielt" av Tor-Geir Myhrer.Rapporten setter samfunnets bekjempelse av terrorisme inn i et helhetlig kriminalitetsforebyggende perspektiv. Den klargjør hvilke grunnleggende strategier som kan brukes for å forebygge at terrorhandlinger gjennomføres. Her tenkes det på forebygging i en bred betydning av ordet: å hindre at (nye) terrorhandlinger skjer i fremtiden, eller å redusere antallet og alvorligheten av slike handlinger. For å oppnå dette, er det nødvendig å få de positive forebyggende virkemidlene og de mer repressive strafferettslige virkemidlene til å virke i samme retning, uten å undergrave hverandre.
Rapporten består av to selvstendige studier som tematisk og analytisk har en indre sammenheng.
Tore Bjørgos bidrag etablerer en helhetlig modell for kriminalitetsforebygging, anvendelig for de fleste kriminalitetstyper, men som her anvendes på kriminalitetsformen terrorisme. Studien identifiserer ni forebyggende mekanismer: Bygge normative barrierer, avskrekking, avverging, uskadeliggjøring, beskytte sårbare mål, redusere gevinster, redusere skade, redusere rekruttering, og rehabilitering. For hver av disse forebyggingsmekanismene spesifiseres det hvem som er målgruppen, hvilke virkemidler som kan brukes for å utløse mekanismen, hvilke aktører som har ansvar for implementering, samt styrkene og de utilsiktede bivirkningene ved de ulike virkemidlene.
Tor-Geir Myhrers bidrag tar – fra en juridisk synsvinkel – for seg straffens mulige forebyggende virkninger generelt og overfor terrorisme spesielt. Dette analyseres innenfor det samme rammeverk som benyttes i mer tradisjonelle forebyggende teori. De mulige forebyggende effekter av straffen deles derfor i tre hovedgrupper som igjen deles i tre: Tre virkninger som retter seg mot befolkningen som helhet, tre som primært er myntet på risikogrupper og tre som har mindre problemgrupper som mål. Analysen viser at det ikke noen prinsipiell motsetning mellom mer tradisjonell forebygging og straffeforfølgning, men at det er ulike strategier for å nå det samme mål: Bekjempe eller redusere kriminaliteten
Konfliktråd som vilkår for betinget dom : en glemt mulighet?
Get PDFPåtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som anses som for alvorlige til å avgjøres på denne måten, og som derfor i stedet fremmes for domstolen, kan retten fastsette vilkår om megling i konfliktråd i en betinget dom.
Megling etter domsavsigelsen kan gi gjerningsmannen og fornærmede en anledning til å snakke ut om det som har skjedd. Det kan gjøre at gjerningsmannen skjønner alvoret i hva han har gjort, og gjøre det lettere for fornærmede å legge saken bak seg.
Et viktig spørsmål er derfor: Brukes adgangen til å fastsette konfliktrådsmegling som vilkår i praksis? Med andre ord: Er ordningen Law in Action, eller bare Law in Books
Ung i Tønsberg 2011 : en rapport basert på tall fra Ungdata
Get PDFArbeidet med rapporten er finansiert av FoU-midler fra Politihøgskolen.Ung i Tønsberg er en Ungdata-undersøkelse. Ungdata er et resultat av faglig samarbeid mellom NOVA, fire regionale kompetansesentre innen rusfeltet, Kommunesektorens organisasjon, Helsedirektoratet, Justis- og politidepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Dette er lokale ungdomsundersøkelser hvor ungdom fra hele landet svarer på spørsmål om ulike sider ved sine liv og sin livssituasjon. Det er kommunene selv som tar initiativ til undersøkelsen, mens kompetansesentrene bistår med gjennomføringen, samt oppfølgingsarbeidet. Hver enkelt kommune må inngå en avtale om samarbeid, enten med et av ruskompetansesenterne eller med NOVA. Tønsberg kommune har i denne undersøkelsen inngått avtale med KoRus Sør.
Kvantitativt empiriske undersøkelser er en enkel og god metode for å få fram nødvendig og systematisert kunnskap om ungdommenes situasjon i kommunen. Også på et mer overordnet nasjonalt nivå er denne typen data av stor verdi da det gir muligheter til å følge endringer over tid, og til å trekke mer generelle slutninger om ungdoms levekår og oppvekstsituasjon
Preventing and dealing with retaliation against whistleblowers
Get PDFIn this chapter we shown how whistleblowing has the potential to alert and stop
detrimental activities that often harm a third party. We first outlined the background for our
research before we explained the term retaliation and described some types of such
behaviour. We then presented some of the most typical symptoms reported by employees
that have reported wrongdoing at work and been exposed to retaliation and workplace
bullying afterwards, before we delineated the link between whistleblowing, retaliation,
workplace bullying and health. Studies have shown that there is a link between
whistleblowing, retaliation and workplace bullying. Future studies should also investigate the
link between health and later employment status. In the subsequent section we portrayed
different ways in which to prevent and deal with retaliation against whistleblowers in practice.
In individual, group or societal tertiary interventions, therapists and practitioners are
encouraged to listen. Through listening, they can gain insight into how one can understand
and be of help to employees that attempt or have tried to improve the situation for a third
party without excluding the impact of the organisation or society in question
Manageability of police patrol work in Norway : the problem of implementing community policing
Get PDFThe paper presents findings from a comparative study exploring police patrol work
in Europe. The study is about every day police patrol work, both emergency patrol and
community beat policing. We have systematically observed what police officers do
when they are out on patrol, and explored how contextual factors can explain ‘why’
police officers do what they do. Moreover we focus on policing in Norway. The main
question discussed is in what way police management can lead the patrols towards the
practicing of police strategies. After we have presented the methodological framework,
we introduce some findings from Norway. These lead us to the conclusion that in Norway
community beat policing is not successfully implemented. The study points to the
need for professional leadership in preference to management oriented to resource allocation.
The study indicates that if the police want to move from an old fashioned reactive
style of policing towards community policing or problem oriented policing, they have
to do more than just ask emergency patrol officers to also fulfil the role of
community beat officer. However, it is not enough to appoint some officers as community
beat officers. If one really wants to get off the ground this different style of policing,
one should appoint community beat police officers with managerial powers
Terrorisme og politisk vald i Noreg : seks hendingar i lys av to terrorismedefinisjonar
No full textMaster i politivitenskap. Merknad: Masteroppgåva vart vurdert i november 2011, og ho ligg no føre med nokre justeringar.Studien tek for seg terrorisme og politisk vald i Noreg i tidsrommet 1988 til 2011.
Hovudtemaet er problematikken kring omgrepsforståinga av terrorisme og politisk vald, både
i straffelova av 2005 og i forskingslitteratur kring desse samfunnsfenomena, særleg
definisjonen av terrorisme til Tore Bjørgo og Daniel Heradstveit (1993, s. 30). Definisjonen i
straffelova er ein juridisk definisjon, medan den andre er ein samfunnsvitskapleg definisjon.
Samfunnsfenomenet terrorisme blir diskutert som eit gråsonefenomen med ulike sektorar av
former for politisk vald. Det er valt ut seks hendingar der ein drøftar i kva grad dei fell inn
under terrorismedefinisjonen i straffelova av 2005 og definisjonen til Bjørgo og Heradstveit.
Dette illustrerer at hendingane kan forståast ulikt når dei blir tolka i lys av ei juridisk forståing
og ei samfunnsvitskapeleg forståing av samfunnsfenomenet terrorisme. Ein diskuterer også
om hendingane som ikkje blir rekna som terrorisme, kjem inn under det breiare omgrepet
politisk vald.
Eit forskingsspørsmål er korleis fenomenet terrorisme blir tolka i kapittel 18 i
straffelova av 2005, som gjeld terrorhandlingar og terrorrelaterte handlingar. Det blir også
peika på nokre faktorar som har vore med og påverka utforminga av definisjonen i straffelova
av 2005. Dei seks hendingane som er valt ut er: sprengladningen mot Bandidos-hovudkvarteret (1997), brannen ved pelsdyrfôrprodusenten Jakob Tveit AS (2003), brannen i ein einebustad i Mathopen (1997), kapringa av eit Kato Airline-fly (2004), skota mot forlagsdirektør William Nygaard (1993) og eksplosjonen i regjeringskvartalet og massakren på Utøya 22. juli (2011)
Evalueringsrapport: Øvelse Tyr 2010
Get PDFØvelse Tyr 2010 var en samvirke- og innsatsøvelse hvor taktisk, operativt og strategisk nivå i krisehåndteringen skulle øves. Øvelsen ble gjennomført i Midtre Hålogaland politidistrikt med hovedhendelse på Bjørnfjell og Narvik.
Politidirektoratet har det overordnede ansvaret for planlegging og gjennomføring av øvelse Tyr; dette innebærer også at de er koordinator, rådgiver og økonomiansvarlig. Midtre Hålogaland politidistrikt koordinerte og ledet planprosessen, og var ansvarlig for at øvelse Tyr 2010 ble gjennomført som planlagt, og at målsettingen med øvelsen ble oppnådd. Planprosessen omfattet mange organisasjoner og grupper.
Øvelse Tyr 2010 bestod av to scenarioer: Hovedscenario var redning etter jernbaneulykke ved Bjørnfjell stasjon, Ofotbanen. Det andre scenarioet hadde Schengen-utfordringer som tema. Politihøgskolen har fått i oppdrag fra Politidirektoratet å evaluere øvelsen i samarbeid med de deltakende virksomheter. Mandatet innebærer at Politihøgskolen på en systematisk og strukturert måte skal gjennomføre evalueringen. De erfaringene som gjøres før, under øvelsen, og i forbindelse med førsteinntrykkssamlingen, skal innhentes og systematiseres. Politihøgskolens klare intensjon er å få til et samspill mellom teori og praksis og godt skjønn. Hensikten er at teorien skal gjøre praksis bedre, og at erfaringene fra øvelsen skal implementeres hos samvirkepartnerne i Midtre Hålogaland, samt implementeres i de relevante etter- og videreutdanningene ved Politihøgskolen for videre gjenbruk i politietaten.
Evalueringen av øvelse Tyr 2010 bygger på øvingsmomentene for øvelsen. Med utgangspunkt i disse vil fokus være på: planleggingsfasen, planverk, ledelse og koordinering, krisekommunikasjon, og situasjonsrapportering. Beslutningene under øvelse Tyr 2010 ble tatt under krevende forhold og med tidspress. Det som besluttes under øvelsen, må ikke bli gjenstand for etterpåklokskap uten tilstrekkelig forståelse for rammer og utfordringer i situasjonen. Læringsprosessen handler slik sett ikke om hva som kunne ha vært gjort annerledes, men hva som skal gjøres neste gang.
Generelt sett oppfatter Politihøgskolen at målene for øvelse Tyr 2010 er oppfylt, og at aktørene i meget stor grad har dratt lærdom av planleggingen og gjennomføringen og gjennom dette videreutviklet sitt samarbeid og samvirke
Å gjenopprette orden : en studie av politibetjentens praktiske kunnskap - i et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv
Get PDFPh.D i studier av profesjonspraksis, Senter for praktisk kunnskap, Universitetet i Nordland, Bodø, 2011.Avhandlingen utforsker den erfarne politibetjentens praktiske kunnskap. Studien er en fenomenologisk-hermeneutisk undersøkelse og tar sikte på å vise frem det operative politiarbeidet, samt reflektere over hva dette politiarbeidet handler om. Politibetjentens praktiske kunnskap er en levende kunnskap, og lar seg vanskelig fanges med ord. I denne studien fortelles den frem gjennom eksempler fra praksis, og fortolkes for å avdekke hva den rommer og handler om.
Når politibetjenten forteller om hva som er viktig i politiarbeid, viser han til møtet mellom politi og den andre. Politibetjentens praktiske kunnskap knyttes an til hvordan han forholder seg til andre mennesker. Avhandlingen viser at politiarbeid i stor grad handler om å møte sårbare mennesker, mennesker som er i vanskelige situasjoner. Politibetjenten kan oppleve disse situasjonene som fastlåste og vanskelige å håndtere på en slik måte at fysisk makt unngås. Studien viser at den praktiske kunnskap som kommer til uttrykk i handlingen, er en normativ rettesnor for hvordan betjenten bør håndtere oppdraget. Relasjonen er kjernen i politiets arbeid. Kommunikasjon er ikke bare er et middel, men et mål i seg selv. Fordi det er viktig å løse oppdraget slik at fysisk makt unngås. Dette er imidlertid viktig også for politibetjenten selv, for hans forståelse av seg selv som politi.
I møtet med den andre, trenger betjenten både et profesjonelt faglig skjønn, men også et skjønn som baserer seg på hans erfaringer. Studien avdekker at politibetjenten håndhever loven med utgangspunkt i et subjektivt skjønn, som handler om å kunne se det allmenne i det konkrete. Dette skjønnet forutsetter at betjenten lar seg bevege og at følelsene er med. Det subjektive skjønnet er vesentlig for å kunne være en politibetjent som befester og ivaretar den andres menneskeverd. God politipraksis forutsetter at politiet har et blikk for hva som er rett og galt, godt og vondt for mennesker