PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
"If it's not a case, it's not a problem" : a study of resource allocation within the Norwegian police
Get PDFMaster i politivitenskapThis thesis focuses on identifying the structural mechanisms within the Norwegian Police which determine how investigative and patrolling resources are being allocated. The research conducted in connection to this indicates that the police in Norway delivers work of high standards on a tactical, reactive level, but fails to work in a strategic manner. The resource allocation has been examined on the backgrounds of the strategies decided upon by the top-management within the Norwegian Police; intelligence-led and problem-oriented policing.
Findings suggest that converting this strategy into the daily work of the organization is obstructed by an autonomous inclination towards criminal procedure, leading to a consistently reactive activity pattern. The survey identified some elements of risk treatment, particularly in connection to patrol duty. However, these elements existed on a local and isolated level, not being integrated into a holistic risk management framework which could not be identified in the organization.
Also, there seem to be a lack of cost-benefit assessments as financial costs relating to individual criminal cases are not the focus of the organization. At the same time the survey indicated that costs relating to criminal procedure are accelerating, seemingly without management having the ability to affect this development
Pass opp: alvorlig organisert kriminalitet!
Get PDFArtikkelen er ikke publisert tidligere. Forfatteren ønsker på sikt å publisere den som aviskronikk.Denne våren har vært kjennetegnet av stor oppmerksomhet omkring hva som betegnes som alvorlig organisert kriminalitet. I noen tilfeller har ondet vært utpekt med navn, denne gangen har det vært MC-kriminelle, eller kriminelle MC bander eller østeuropeiske bander. Det er sjelden man får et klart inntrykk av riktig hva de holder på med eller hvilke skadevirkninger det har på samfunnet. Alle synes likevel at det de holder på med er alvorlig kriminalitet og må bekjempes med dertil egnede midler og metoder. Det skal settes hardt mot hardt, man drikker ikke kaffe eller snakker med kriminelle. Nye og utvidede metoder må tas i bruk for å stanse utbredelsene av disse ondene. Så langt har få stilt noen av de helt grunnleggende spørsmålene som: hva gjør de, er det et økende problem, hvor øker det, hvor mange er de, hva er skadene, og hvordan skal vi best forholde oss til problemet
[Anmeldelse av "Advokaters taushetsplikt under press?"]
No full textDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Anmeldelse av boka "Advokaters taushetsplikt under press?", redigert av Merete Smith og Øyvind Precht-Jensen
Kriminalitetens kostnader : en undersøkelse om tyverikriminalitetens kostnader og et ansalg over kriminalitetens kostnader
No full textHvor mye kriminalitet har vi, og hva koster den? Rapporten gir en grunnleggende redegjørelse for hva kriminaliteten i Norge kan vise seg å koste. Det gis antydning om hvor mange milliarder kroner vi snakker om – et tall som har vært etterlyst i Stortinget så vel som i samfunnsdebatten. Forfatteren gir rammen til en skisse – i form av et puslespill – hvor brikkene for hva kriminaliteten koster oss bør legges. Når vi har denne ”puslespillrammen” kan vi undersøke hvordan de enkelte brikkene ser ut, og til slutt summere kriminalitetens kostnader. Dette er viktig kunnskap for å kunne ta riktige avgjørelser i forhold til kriminalitetsbekjempelse. I denne rapporten går forfatteren i dybden på hva tyverikriminaliteten koster for de som har vært utsatt for den, og gir oss dermed innholdet i den ene puslespillbrikken
Straffutmålingsfrafall og påtaleunnlatelse for uaktsom forvoldelse av nærståendes død
Get PDFNår et menneske uaktsomt (altså uten å ville det) skader eller tar livet av en som står dette mennesket nær, settes straffens problem på spissen. I praksis har man i noen slike tilfeller valgt å gi påtaleunnlatelse eller betinget fengsel. I den nye straffeloven vil det komme en adgang for domstolene til å gi straffutmålingsfrafall. I artikkelen drøftes lov og praksis om slike tilfeller. Det pekes på at intensjonen er god, men at flere spørsmål ikke er avklart
Dreams and disillusionment: engagement in and disengagement from militant extremist groups
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher's pdf version.People engage in terrorism and similar forms of violent extremism for
a variety of reasons, political or non-political. The frequent failure to achieve
what they expected or dreamed about is also usually the source of their
disillusionment, and subsequently, a main reason to disengage from violent
extremism. Individuals involved in terrorism often come from a diversity of
social backgrounds and have undergone rather different processes of violent
radicalisation. Profiles of terrorists do not work as a tool to identify actual or
potential terrorists because such profiles fail to capture the diversity and how
people change when they become involved in militant extremism. This study
suggests a more dynamic typology of participants in militant groups, based on
dimensions which represent dynamic continuums rather than static positions.
During their extremist careers individuals may move from resembling one type
initially into acquiring more of the characteristics of other types at later stages.
When it comes to prevention and intervention measures, one size does not fit
them all. The typology may be used as an aid to develop more specific and
targeted strategies for preventing violent radicalisation and facilitating disengagement,
taking into account the diversity and specific drivers behind different
types of activists
Varsling : utfordring i skjæringspunktet mellom juss og psykologi
Get PDFKapittelet er hentet fra en rapport utgitt i etterkant av seminar avholdt på den internasjonale antikorrupsjonsdagen 9. desember 2011.De årene som har gått siden arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling trådte i kraft, har etter vår mening synliggjort særlig tre overordnede utfordringer som det må tas hensyn til ved vurderingen av hvorvidt gjeldende rett i tilstrekkelig grad beskytter arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold. Den første utfordringen er blitt synliggjort ved saker i media hvor tidligere varslere advarer andre arbeidstakere mot å gjøre det samme fordi de selv har opplevd ikke å bli hørt av arbeidsgiver, offentlige myndigheter eller av domstolen. Den andre utfordringen er at selve eksistensen av lovregulering av varslervern i noen tilfeller har blitt benyttet som et bevis for at varslervernet fungerer. Den tredje utfordringen er nødvendigheten av å nyansere de forskningsmessige funn som er gjort vedrørende forekomsten av represalier etter varsling
Arbeidsmetoder og metodearbeid i politiet: Forskningskonferansen 2010
No full textRapporten er redigert av Trond Myklebust og Gunnar ThomassenFormålet med årets konferanse er å rette et analytisk søkelys på de metodene politiet benytter for å løse de mangfoldige oppgavene og utfordringene de blir stilt overfor. Som tittelen på konferansen antyder ble det ikke bare fokusert på de arbeidsmetoder som benyttes i den konkrete oppgaveløsningen på saks- eller operativt nivå, men også på metodearbeid i politiet i et mer overordnet perspektiv. Med metodearbeid refereres her både til metodeutvikling i politiet og til det økte fokuset på bruk av samfunnsvitenskapelig metode, for eksempel ved strategisk analyse og forebyggende politiarbeid. Selv om politiets oppgaver og metoder for å løse disse på mange måter er preget av stor grad av kontinuitet, så har det også vært betydelige endringer - kanskje særlig de siste 10-15 årene. Politiet har fått tilgang til nye metoder, eller økt adgang til å anvende allerede eksisterende metoder, en utvikling som nok både kan tilskrives et endret kriminalitetsbilde og utvikling av ny teknologi. Endringene går imidlertid dypere enn bare det å gi politiet et økt arsenal av tekniske hjelpemidler og fullmakter til å anvende eksisterende metoder. I tillegg synes det å ha vært en betydelig faglig utvikling innenfor politiet i denne perioden med økt fokus på kunnskapsstyring og en tiltagende akademisering både ved Politihøgskolen og i politietaten for øvrig. Det økte fokuset på kunnskapsstyring er ikke unikt for politiet og må blant annet ses i sammenheng med en generell trend i samfunnet der kravet om at offentlige etater skal forankre sin virksomhet i kunnskap og strategiske planer har økt betydelig de siste 10-15 årene. At vi valgte å sette søkelys på arbeidsmetoder og metodearbeid i år er ikke helt tilfeldig. De senere år har det vært en betydelig tilvekst av forskningsbasert kunnskap på dette området. Dette gjelder i særlig grad arbeidsmetoder knyttet opp mot etterforskning, men også innen mer operativt rettet politiarbeid har vi fått ny verdifull kunnskap om politiets arbeidsmetoder
Silent gratitude : education among second-generation vietnamese in Norway
Get PDFSome minority groups manage well in the Western education system; others do not.
In this paper we investigate the role of parental education and family relations in
explaining the relatively-high school performance among youth of Vietnamese origin in
Norway. Differences in parental education and family relations can also help us to
understand the internal differences in school performance of these young people. We use
quantitative register data, qualitative data from in-depth interviews and survey data.
Our results indicate that parental education does not explain their offspring’s relatively
high educational performance, nor does parental education per se seem to impact as
much compared to pupils of majority background. The qualitative data suggest that
family relations can provide a more promising approach to understanding these
Vietnamese youths’ educational success and differences. This is partly supported by the
survey data, althoug the correlations are weaker than expected
"En for alle, alle for en?" : en studie av ledergruppen i Rogaland politidistrikt som en kunnskapsbasert virksomhet!
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapOppgaven er en studie av ledergruppen til Rogaland politidistrikt der forfatteren har sett på ledergruppen i politidistriktet som en kunnskapsbasert virksomhet, og stilt seg selv spørsmålet om ledergruppen jobber etter mottoet til politimesteren: ”En for alle, alle for en?”.
I kapittel 1 presenteres forhold som er spesielt utfordrende i politi- og lensmannsetaten i forhold til andre offentlige etater, og som har innvirkning på kompetanse- og endringsutviklingen, samt at det trekkes opp en tidslinje som viser utviklingen i politi- og lensmannsetaten siste 100 år.
Kapittel 2 er teoridelen som også inneholder begrepsavklaringer. Teoridelen delt opp i to hovedområder. Først behandles organisasjonskulturen, deretter kompetanseoverføringen knyttet opp mot både individuell og organisasjonsmessig læring.
I kapittel 3 presenteres den vitenskapelige metoden som er brukt under arbeidet. Her beskrives utfordringer knyttet til det å være forsker, og samtidig foreta studier av egen ledergruppe. Avslutningsvis vurderes validiteten og reliabiliteten i de ulike fasene i studiet.
Kapittel 4 dreier seg i sin helhet om bearbeiding av intervjuematerialet, mens drøftingen følger i kapittel 5 der teori og empiri kobles sammen.
Avslutningsvis, i kapittel 6, fremkommer konklusjonen: ledergruppen synes ikke pr i dag fullt ut å jobbe kunnskapsbasert, og de jobber heller ikke helt etter mottoet ”en for alle, alle for en”. Samtidig så virker det som det er stort potensial for å kunne nå dette målet i fremtiden. Det synes som om virkelighetsoppfatningen rundt utfordringer knyttet til samhandling, åpenhet og strategisk tilnærming, og utfordringer ledergruppen har med å gjøre hverandre gode, er meget samstemte. Når virkelighetsoppfatningen på disse områdene er lik, og det i tillegg er en vilje til nytenkning, vil det til syvende og sist være gjennomføringsevnen som blir avgjørende for om ledergruppen klarer å bli en kunnskapsbasert virksomhet som jobber sammen etter prinsippet ”en for alle, alle for en”