PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Sosiale medium og Facebook: Eit etisk dilemma for læraren
Get PDFBruk av sosiale medium i skulen er hyppig diskutert i media. Nokon lærarar har kasta seg utpå Facebook-bølgja og integrert mediet i undervisninga med ynskje om å møte elevane på deira arena. Eit viktig spørsmål er om det er slik at lærar-elevkommunikasjonen bør, skal eller må skje via sosiale medium. Per i dag eksisterer det i svært liten grad retningslinjer for korleis lærarane skal bruka dette «utvida klasserommet».
Bedr
Review on police sniffer dogs
No full textPolice sniffer dogs are essential in preventing and also detecting drug crime.
However, the existing legal framework related to the use of police dogs is fragile and nebulous, as it is primarily based on searches carried out by police officers.
This report discusses the legal framework within this field. Particular emphasis is put on the difference between using sniffer dogs in searches requiring a formal search warrant, and searches that do not need any formal decision, due to their non-intrusive nature. This divide will be illustrated by examples of dog-assisted searches during routine police work such as beat patrols, in venues, schools and in traffic controls
Kompetansebehov hos nytilsatt politi
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.This study considers the competencies that newly employed police recruits consider
necessary for their work and compares them to the competencies actually
acquired in the course of their formal education. The study is based on an electronic
questionnaire which was sent to newly employed police officers two to four
years after they had finished their studies. The aim of the study is to shed light on
the Police’s understanding of its own profession by examining new recruits’ perceptions
of their competencies and education. The study examines which types of
competencies new recruits consider most important for their work and compares
this to the competencies acquired in connection with their education (Bachelor’s
degree). Competencies examined in the study include knowledge, skills, abilities,
properties, and other factors considered important for police work. The study also
has a comparative element as its concerns are compared with corresponding
issues in studies of teachers, nurses, and social workers
Section 16 in the Norwegian Police Act
No full textPoliti- og lensmannsetatens distriktsorganisasjon er regulert i pl. § 16. Bestemmelsen er detaljrikt utformet ved at den angir både struktur, subordinasjonsforhold og kompetanseforhold. Til tross for dette gir den ingen entydig og materielt dekkende presentasjon av de rettslige rammene for organisasjon og ledelse internt i politidistriktene. Dette har gitt opphav til usikkerhet, og videre bidratt til at fremdriften i politireformens fase II, der driftsenhetsstrukturen sto i fokus, ikke er blitt optimal.
Artikkelens hovedproblemstilling er om pl. § 16 første ledd representerer en rettslig skranke for valg av organisatoriske løsninger på driftsnivå i politidistriktene. Den videre drøftelsen er konsentrert om følgende tre sider ved bestemmelsen: ledelsesforholdet mellom politimester og lensmann/politistasjonssjef i tredje setning, distriktsinndelingskompetansen i sjette setning og angivelse av distriktsstrukturen i første og andre setning. Dernest vurderes om reguleringen i pl. § 16 første ledd er egnet til å fremme effektiv drift, ledelse og oppgaveløsning i politi- og lensmannsetaten. Som bakgrunn for disse drøftelsene er det redegjort kort for organisasjonsutviklingen i etaten, for forholdet mellom regulering i kraft av organisasjonsmyndigheten og lovregulering av internadministrative forhold og for lovgivningstradisjonen knyttet til lensmannens status som lokal politileder
Opptak til Politihøgskolen : utvikling av ny seleksjonsmetode
Get PDFSpesialistoppgave i organisasjonspsykologi.
Vedlegg er fjernet fra vedlagt pdf. Nederst i innholdsfortegnelsen vises hvilke vedlegg som er fjernet.Politihøgskolen (PHS)er den eneste utdanningsinstitusjon i Norge som kan utdanne fremtidige polititjenestepersoner, noe som medfører et stort samfunnsansvar rundt både utdanningen og seleksjon av godt kvalifiserte kandidater til bachelorutdanningen.
Politihøgskolens seleksjon av søkere har de siste 30 årene blant annet basert seg på intervjuer hos opptaksnemnder som vurderer søkerens «personlig egnethet» til tjeneste i politiyrket. Våren 2012 besluttet imidlertid PHS å endre denne praksisen, og fokus i denne oppgaven er å beskrive valg og utvikling av ny seleksjonsmetode som benytter ulike psykologiske verktøy. Fra en vurdering som baserte seg på et 20 minutters ustrukturert intervju, bruker PHS nå Assessment Center, der hver søker blir vurdert i nesten to timer ved hjelp av tre ulike metoder. Kompetanse- og jobbanalysen som ga prosjektet et felles begrepsapparat og definerer Politihøgskolens syn på «personlig egnethet» gir opptaksnemndene felles grunnlag for vurdering, noe man forventer vil sikre økt likhet og minske faren for diskriminering på bakgrunn av subjektivitet i vurderingen av søkere
Skjult etterforskning : rettssikkerhetsmessige utfordringer og tiltak ved politiets arbeid med kommunikasjonskontroll : en analyse av synspunkter innen justissektoren
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapDe siste ti årene har politiet fått økt tilgang til å benytte såkalte ”skjulte etterforskningsmetoder”. Dette har i særlig grad vært knyttet opp mot ønsket om effektiv bekjem pelse av alvorlig/organisert kriminalitet og terrorisme.
Skjult etterforskning reiser spørsmål av både juridisk og samfunnsmessig art. I skjæringspunktet mellom bekjempelse av alvorlig kriminalitet og hensynet til den enkelte borgers rettssikkerhet, er prosessuell kontroll et viktig tema. Fokus på rettssikkerhetsmessige utfordringer og kvalitetssikring av norsk politis arbeid relatert til kommunikasjonskontroll er tema i denne masteroppgaven.
Data fra Politihøgskolens undersøkelse (Myhrer & Thomassen, 2009) om erfaringer med kommunikasjonskontroll utgjør grunnlaget for en dybdeanalyse av synspunkter om rettssikkerhet fra fire ulike respondentgrupper i justissektoren.
Problemstillingen lyder: Hvilke rettssikkerhetsmessige utfordringer eksisterer i forbindelse med kommunikasjonskontroll som etterforskningsmetode? Og hvilke tiltak kan politiet implementere for å møte disse utfordringene?
Oppgaven viser at det knytter seg flere rettssikkerhetsmessige utfordringer til kommunikasjonskontroll som metode. Mangel på kontradiksjon i politiets arbeid med grunnlaget for kommunikasjonskontroll samt lavt kunnskapsnivå hos justisaktører om etterforskningsmetoder generelt utgjør to hovedfunn. Flere årsaksfaktorer knyttet til dette diskuteres i oppgaven. Forslag til tiltak for å kvalitetssikre politiets arbeid og bidra til kunnskapsøkning presenteres og diskuteres
Ex-pirates in Somalia : disengagement processes and reintegration programming
Get PDFThis study addresses how and why individuals in Somalia get involved in piracy activities, and how and why some of these individuals eventually disengage from such criminal groups. Based on qualitative interviews with 16 ex-pirates and pirate associates and a number of other locals and experts, the study provides first-hand insights into some of the conditions, circumstances and processes which may serve to discourage involvement and continued engagement in piracy. Furthermore, it analyzes factors and circumstances which may encourage and facilitate disengagement from these criminal activities and reintegration into non-criminal economic activities and social relationships. The lack of employment and livelihood motivated individuals to engage in piracy. However, disappointment about the lack of expected profit, coupled with the prospect of a licit income, influenced some to end their piracy involvement. Another important factor were the strong statements by local Muslim leaders that piracy was haram (forbidden). This was often reinforced by family and community objections to their involvement in piracy. Family members also played important roles in facilitating their disengagement. The study is assessing some aspects of the “Alternative Livelihood to Piracy” project and its role in facilitating disengagement from piracy
What do the police really do?
No full textI undersøkelsen har polititjenestepersoner som selv tjenestegjør, observert hvilke aktiviteter patruljen de er en del av utfører. Hensikten med studien er å beskrive og analysere uniformert politiarbeid der politiet kommer i kontakt med publikum. Undersøkelsen består av en hovedstudie og tre delstudier. I hovedstudien er observasjoner blitt gjennomført i ulike deler av Sverige. De 50 aktivitetene som legger beslag på mest tid er nærmere beskrevet og analysert i hovedstudien. At det brukes svært mye tid på en aktivitet sier imidlertid ikke mye om hvor viktig den er for politifunksjonen. Resultatene av tidsbruksstudien kan leses i rapporten som også inneholder et fyldig sammendrag
Å forebygge vold i folkemasser
Get PDFRapporten er redigert av Johannes Knutsson og Tamara D. MadensenPolitiet har som en viktig oppgave å garantere både ytringsfriheten og forsamlingsretten. Politiet skal også sikre at disse frihetene kan utøves på en trygg og sikker måte og forhindre at vold oppstår i folkemasser. I boken har internasjonalt fremragende forskere behandlet temaet om vold i folkemasser og hvordan politiet kan forebygge at vold oppstår. Forfatterne behandler en rekke temaer. Et viktig spørsmål er hvordan tidlige teorier om opptøyer preget politiets måte å håndtere folkemasser på, og som har økt konfliktene mellom politi og publikum. Andre spørsmål er hvilke prosesser som kan redusere konflikter og forebygge at voldssituasjoner oppstår. Boken formidler viktig kunnskaper både til praktikere og forskere, og særlig til de polititjenestepersonene som arbeider med slike oppgaver
Noen betraktninger om rettsprinsippers betydning i norsk rett
Get PDFDette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.I omtale av retten, og ved anvendelse av dens innhold, forekommer begrepene ‹prinsipp›
og ‹rettsprinsipp› ganske hyppig. Om det er den ene eller den andre betegnelsen som brukes, gir normalt ikke uttrykk for noen forskjell i meningsinnhold: Når det snakkes om prinsipper som del av det rettslige argumentasjonsmaterialet, vil det være rettsprinsipper det siktes til, selv om dette i en gitt sammenheng bare er underforstått. Prinsippets status som rettsprinsipp oppstår nettopp ved at prinsippet anses som et moment med relevans for rettens innhold. Prinsippterminologien brukes både i norsk og utenlandsk rettsteori, og den brukes i betydelig omfang i norske rettsavgjørelser, derunder avgjørelser fra Høyesterett.
Hovedsiktemålet med artikkelen er i første rekke av pedagogisk art, nemlig å gi en samlet oversikt over noen spørsmål som har vært behandlet i litteraturen, vedrørende rettsprinsippers betydning i norsk rett, samt å fremsette noen refleksjoner rundt disse