PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Ytring : forskuttering av reglene i straffeloven av 2005 - bare i skjerpende retning?
Get PDFKronikkNår Stortinget endrer straffeloven stykkevis og delt, går endringene ofte i strengere
retning. Det er få stemmer å hente på å kjempe for en balansert straffelov,
og enkeltendringer gjøres som oftest for å løse et problem som har fått økt oppmerksomhet..
Alderen som objektivt straffbarhetsvilkår: dit og tilbake igjen?
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Etter ordlyden i straffeloven § 195 tredje ledd om seksuell omgang med barn under 14 år fritar ikke villfarelse om barnets alder fra straff. I 2005 kom Høyesterett til at denne regelen var i strid med uskyldspresumsjonen etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6. I England har man siden 2003 hatt en lignende regel som den norske lovbestemmelsen. I en avgjørelse av 30. august 2011 kom Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) til at den engelske regelen ikke var i strid med artikkel 6. Forfatterne argumenterer for at EMDs avgjørelse medfører at norske rettsanvendere bør følge ordlyden i loven slik at alderen igjen blir et objektivt straffbarhetsvilkår
Højreekstreme voldsideologier og terroristisk rationalitet: hvordan kan man forstå Behring Breiviks udsagn og handlinger?
No full textHovedspørgsmålet under retssagen efter terrorangrebene i Oslo og
på Utøya den 22. juli 2011 var ikke, om Anders Behring Breivik var skyldig
i at have udført bombeaktionen og massakren, som kostede 77
mennesker livet, men hvorvidt han kan holdes juridisk ansvarlig for
sine handlinger. Handlede han under indflydelse af psykose og paranoid
skizofreni og var derfor utilregnelig, som de to første psykiatriske
sagkyndige konkluderede? Eller handlede han primært ud fra en
højreekstrem og terroristisk ideologi og var dermed tilregnelig, sådan
som de to næste retspsykiatere mente? Professor Tore Bjørgo blev
indkaldt som ekspertvidne for at belyse det ideologiske og terroristiske
perspektiv. Denne artikel er en udvidet version af hans vidneforklaring i retten
Identifikasjonsvisitasjon etter politiloven § 10 første ledd første punktum : noen betraktninger i tilknytning til Høyesteretts kjennelse i Rt. 2007 s. 940
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.I en kjennelse inntatt i Rt. 2007 s. 940 tok Høyesterett stilling til hva som menes med at en identifikasjonsvisitasjon etter politiloven § 10 første ledd må være «etterfølgende», jf. paragrafens overskrift. Høyesterett la, ut fra sin forståelse av politilovens forarbeider, til grunn at primærinngrepet som utløser visitasjonsrett, må være hjemlet i politiloven. I denne artikkelen argumenteres det for at Høyesterett har bygget på et for snevert rettskildemessig grunnlag når domstolen kom til at manglende oppfyllelse av et pålegg etter straffeloven § 333, ikke i seg selv var tilstrekkelig til å utløse adgangen til identifikasjonsvisitasjon. Det fremholdes at lovforarbeidene kan forstås på en annen måte enn det Høyesterett har gjort, særlig når de leses i lys av andre forarbeider enn de Høyesterett la avgjørende vekt på, og ikke minst når reelle hensyn trekkes inn
Bevæpnet med kunnskap : en studie av politiets praktiske kunnskap og profesjonelle skjønn
Get PDFMasteroppgave ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Det juridiske fakultet.Gjennom en kvalitativ studie bestående av observasjoner og intervjuer, har forfatteren sett på hva politiet selv opplever som relevant kunnskap, eller kompetanse, for å møte publikum på en god måte. ’Møtet’ med mennesker og ulike situasjoner er det sentrale i det publikumsnære politiarbeidet, og skiller seg fra andre profesjoner ved at politiet ofte møter på mennesker som ønsker at møtet ikke fant sted. Utfordringene i politiarbeidet vil, slik forfatteren tolker det, i stor grad ligge i de mellommenneskelige relasjonene og hvordan politiet velger å bruke sin kompetanse for å dempe konfliktnivået i samhandlingen. Liv Finstad viste med det analytiske begrepet ”politiblikket”, i boka med samme navn, hvordan politiet leser den sosiale virkeligheten på. Hun beskriver hvordan publikumsnært politiarbeid i stor grad preges av unge menns arbeidsstil, med synet på at ordentlig politiarbeidet er ”å fange tyver”. Et hovedfokus i dette studiet har derfor vært å undersøke i hvilken grad dette politiblikket fortsatt er rådende. Forfatteren fulgte en mindre politienhets operative arbeid opp mot målgruppen barn og unge. Politienheten har til hensikt å avdekke og synliggjøre ungdommers problemer på et tidlig stadium. Mye tyder på at politiet hadde et langsiktig perspektiv på politiarbeidet som påvirket prioriteringene opp mot sin målgruppe. Målsettingen om å gripe inn på et tidlig tidspunkt for å avdekke et problem, var legitimert ut fra en langsiktig samfunnsmessig gevinst. Det medførte at politiet i mindre grad var ute etter store beslag eller saker med høy strafferamme. Politiets blikk var derfor like mye fokusert på bekymringsverdige forhold og beskyttende tiltak for ungdommene
Politiet : når endring møter kultur, en krevende lederutfordring
Get PDF22. julikommisjonens rapport har skapt et kraftig eksternt og internt endringstrykk mot politiet. Rapporten anbefaler særlig å arbeide systematisk med utviklingen av grunnleggende holdninger og kultur i politiet opp mot bla. risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling og resultatorientert lederskap. I artikkelen diskuterer forfatterne begrepet politikultur og hvordan forskning kan forklare og øke forståelse av hva som kan hemme og fremme kulturendring innenfor politiprofesjonen- og organisasjonen. Særlig vektlegger artikkelen ledernes betydning for utviklingen av politikulturen. Det trekkes også fram konkrete erfaringer fra et systematisk utviklingsarbeid for kulturell endring i politiet i Lausanne i Sveits. Hovedbudskapet er at kulturendring må forankres i toppledelsen, spille på faglig ekspertise og at en reell kulturendring tar lang tid og må sees i et tidsspenn på 10 – 15 år. Avslutningsvis kommer artikkelforfatterne med tre anbefalinger for videreutviklingen av norsk politi bl.a. for å møte en del av forventingene etter Gjørv-kommisjonens rapport. Det bør gjennomføres en større politistudie for å avklare hvilken rolle og hvilke oppgaver politiet skal ha i lys av samfunnsutviklingen. Videre må en spille på faglig ekspertise og relevante forskningsresultater i utviklingsarbeidet. I tillegg bør det satses ytterligere på ledelses- og kulturforskning i politiet
"Den som har begge bena på jorda, står stille" : en studie av hvorfor politiet viderefører det straffeforfølgende paradigmet for å redusere distribusjonen av narkotika i Norges tre største byer og hvordan videreføringen påvirker det forebyggende paradigmet
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapI masteroppgaven utforskes politiets mottakelighet for en kunnskapsintensiv og vitenskapeliggjort praksis. Temaet operasjonaliseres gjennom å undersøke hvorfor politiet viderefører straffeforfølgningsparadigmet for å redusere distribusjonen av narkotika i Norges tre største byer, selv om det ikke gir de resultatene man ønsker på bruker og samfunn. Oppgaven undersøker også hvordan straffeforfølgningsparadigmet påvirker utviklingen av et kunnskapsintensivt og vitenskapeliggjort forebyggende paradigme.
Sentrale funn i oppgaven er at en praksis forankret i straffeforfølgningsparadigmet og straffens avskrekkende effekt tas for gitt. Det er derfor ikke vanlig å stille spørsmål om hvorfor straffeforfølgningsparadigmet ikke gir de resultatene man ønsker, og hvorfor politiet viderefører dagens praksis. Politiets oppgaver innebærer å håndtere ulike og ofte uavklarte krav fra omgivelsene. Dermed oppstår det en usikkerhet i politiorganisasjonen som skaper et ubehag som må håndteres. Forfatteren prøver å forstå den sosiale usikkerhetens betydning for politiets praksis gjennom et bredt begrepsapparat og teorier. Han undersøker også politiets mottakelighet for en kunnskapsintensiv og vitenskapeliggjort praksis gjennom relasjonen mellom politikk, struktur og kultur, sett gjennom politiets øyne
Police as a possible future career
No full textThis report will present some results from a Norwegian survey conducted by a group of researchers from various professions led by the Norwegian Police
University College. The survey had originally a focus on the use of doping among young Norwegians. However, within the survey there were questions about police as a career choice, more specifically: What do you think can hinder you in becoming a police officer; what are the most important tasks for the police; background like education; and some value preferences.
This consequently led to a study around the question: What characterizes a group (n= 645) of Norwegian youth (19 years of age) that sees the police as a possible future career?
The report will also look into some gender differences, and differences
between immigrants and majority youth
... men er det rett? : om politiet og menneskerettighetene : Forskningskonferansen 2011
No full textRapporten er redigert av Bjørn Barland, Marit Egge og Tor-Geir MyhrerMenneskerettighetsproblematikk knyttet til politiets arbeid blir ofte redusert til en historisk gjennomgang av forhold vi i dag tar klar avstand fra, eller kulturer og land vi helst ikke vil sammenlikne oss med når det kommer til politifaglig standard og rettssikkerhet. Siktemålet med Forskningskonferansen 2011 er å belyse både de historiske, de internasjonale og de «dagligdagse» aspektene ved temaet politiet og menneskerettigheter. Denne rapporten har med bidrag fra de fleste innlederne på konferansen, og er tematisk organisert i tre områder: menneskerettigheter som del av det daglige politiarbeidet, menneskerettigheter i en politihistorisk kontekst, og menneskerettigheter knyttet til internasjonalt politiarbeid. Hvert av disse temaområdene knyttes sammen av en innledning der det enkelte bidraget blir presentert
Public confidence in the police : the impact of verbal encounters
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.The main part of ordinary police work consists of patrolling and answering calls, which means that most police officers are in a daily and direct contact with members of the public. During such encounters, especially if they take place by means of a telephone, language not only provides an important means to solve problems and exert social control, but it also helps to build relations, as well as to inspire confidence and trust. In this way, the communication process between police and the public provides the basis for police legitimacy and consequently, for successful police work. This article examines the impact of verbal communication between police officers and members of the public during day-to-day encounters, and shows how the linguistic and interactional choices of the police, e.g. when formulating a rejection or answering a request, may affect their relationship with the public in general, in positive as well as negative ways